Holmsbu II. (In Norwegian).

Og på Holmsbu, så bodde tre-fire av onklene til fattern vel.

Jeg var der vel en 4-5 ganger, eller noe, men jeg ble ikke så kjent med dem.

Jeg husker ikke navna dems eller noe.

Runar dro dit hele tida med familien, og jeg var med Runar dit noen ganger og fattern dit noen ganger.

Pia og jeg, var der i begravelse, for en av onkla, i 2002 kanskje.

Noe sånt.

I kirken i Holmsbu da.

Dem sier kanskje kjerka der, det sa dem i hvertfall på Berger.

Og da dro vi ned til huset dems, like nedenfor kirka der da, etter begravelsen.

Jeg skulle egentlig bære kista.

Men det var litt lengre å kjøre, enn jeg hadde regna med, det var ikke så bra veier utover der, og det var noe problemer med å finne fram osv.

Så jeg bare kjøre langs fjorden jeg, for da viste jeg at jeg kom fra til slutt, for Holmsbu ligger jo ved fjorden.

Men vi kom dit akkurat når de klokkene i kirka ringte, så vi var vel de siste som kom dit.

Og jeg var vel overarbeida, som vanlig, og hadde ikke så mye tid og penger da, så jeg fikk ikke vaska bilen heller.

Så jeg parkerte et stykke unna kirka, fordi jeg var ikke så stolt av bilen.

Og når dem skulle bære båra til graven, så sa fattern, at jeg skulle gå bak båra.

Fordi i begravelsen til bestemuttern, så fikk jeg vite at jeg skulle bære båra, når vi skulle gå til graven.

Og her i Holmsbu, så hadde Pia sagt på forhånd, at jeg skulle bære båra, fordi dem hadde for få folk, dem trengte hjelp til å bære båra.

Men når vi skulle gå til graven, så sier fattern at jeg skulle gå bak båra.

Så det var ikke så bra kommunikasjon.

Så dro vi ned til huset til Holmsbu der da.

Etter begravelsen.

Og da sa kusina mi, Susanne, at dem prater alltid veldig høyt, fattern og onkel Runar og onkel Håkon.

Og jeg viste en gammel platespiller til onkel Håkon.

Og sa noe sånn, at den liker vel du Håkon, du som er så glad i gamle radioer.

Fordi det hadde bestemuttern sagt, på begynnelsen av 80-tallet vel, at radioene i kjellern på huset på Sand.

En 8-10 gamle radioer, fra 50-tallet, eller noe sånt vel, som lå i kjellern der.

Sånne svære radioer, som trenger radiorør.

Men da ble Håkon sinna i blikket.

Gikk inn i det andre rommet, og fattern og Runar måtte roe han ned.

Jeg gikk inn i det andre rommet etterpå, når Håkon og dem hadde kommet tilbake, og vært i det første rommet en stund.

Og da prata jeg med onkelen til fattern som satt der.

Det var en eldre kar.

Som fikk kaffekjellen til å koke over.

Men broren hans hadde jo nettopp blitt begravet så.

Og utsikten til Drammensfjorden var helt utrolig fra vinduet i det rommet.

Det var kanskje 40-50 meter til fjorden eller noe, og stort vindu.

Så du fikk nesten hele fjorden inn i vindu.

Det var ganske bra utsikt.

Så det sa jeg til han eldre karen da, at det var bra utsikt til fjorden.

Men han hadde jo bodd der i hvertfall siden krigen vel, så han visste vel det fra før.

Han tenkte sikkert ikke på det lenger.

Jeg husker dem pleide å ha kamferdrops der, så det gikk det ann å rappe eller spørre om der, når man var snørris.

Men han andre onkelen, han var det alle prata med.

Og han var ikke sånn at han kokte over kaffen.

Han var velkledd og med bra manerer osv.

Han fortalte at de pleide å spille masse fotball tidligere om sommeren.

Og viste noe bilder av noe slektninger osv.

Dem andre flokka seg rundt han da, og kikka på bildene osv.

Jeg lurer på om det var han som kokte over kaffen, som jeg arva fra, når jeg bodde i Mandeville St.

Eller om det var han andre.

Hm.

Jeg burde vel ha lært navna, men jeg var ikke så oppe i åra de gangene vi var der.

Og det var noe sånn som tre eller fire onkler som bodde der, så det var ikke så lett å huske forskjell.

Men dem var vel brødrene til Øivind de her tror jeg.

Dem var vel ikke brødrene til Ågot.

Jeg har alltid tenkt at dem var brødrene til Øivind, men jeg kan ikke huske at han var der.

Men hva dem jobba med og sånn, det veit jeg ikke om jeg fikk med meg.

Det var litt rart kanskje, at jeg ikke fikk med meg det.

Og at det bodde tre-fire onkler der da, og at dem ikke hadde kone og barn osv.

Og at han ene sa sånn at, da spilte vi fotball osv.

Han sa det på en litt rar måte.

Som om det var noe som var organisert eller noe.

Jeg skal ikke si det helt sikkert.

Men litt rart synes jeg det virka, måten han sa det på.

Det var kanskje bare tonen han hadde.

Han hadde helt annen tone enn han andre onkelen vel.

Og alle skulle prate med han ene virka det som.

Mens andre han kokte over kaffen, og han skulle ingen prate med.

Og han var deppa, virka det som, han var litt fjern og tungsinding vel.

Mens han andre var avbalansert og rolig og flink med mennesker vel.

Hm.

Så det var kanskje litt rart.

Men det er mulig jeg legger for mye i det.

Men Pia, søstra mi, var i hvertfall fornøyd.

For hu hadde sett et fotografi, av en sine formødre, må man vel kalle det.

Og hu hadde hatt krøller, sa Pia.

Så da var det mysteriet, som hu hadde lurt på, blitt oppklart.

Det lagde hu et poeng av i bilen på veien hjem husker jeg.

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt så mye over det før, hvor krøllene til Pia kom fra.

Hu hadde ikke krøller når vi bodde i Larvik osv., tror jeg.

Jeg mener hu hadde glatt hår da.

Det stod et fotografi av vårs, som 3-4 åringer vel.

I klær muttern, eller noen, hadde sydd.

Det stod på skapet med service osv., til Ågot, på Sand.

Og der mener jeg søstra mi hadde glatt hår, og blondt hår og vel tror jeg.

Fordi kusina mi Heidi, hu lagde et poeng av det.

At jeg hadde helt hvitt hår på det bilde, som 4-5 åring eller noe.

Og da husker jeg at jeg så på bilde, og da hadde søstra mi mørkere hår enn meg.

Men da fant hu ut på Holmsbu da, hvor krøllene hennes kom fra.

Så da veit dem som lurer på det, det.

Men når de krøllene dukka opp, det er kanskje litt mer uklart.

Men sånn er det vel.

Så det får vel heller være det da.

Det er mulig jeg husker feil og.

Holmsbu. (In Norwegian).

Jeg husker en gang, så skulle jeg kjøre bestemor Ågot, med askeladden båten til Haldis (den var vel 16 fot eller noe vel), og motoren til fattern (som var 7.5 hester mercury), over til Holmsbu.

Hu skulle besøke onkla til fattern som bodde der.

Og da tenkte jeg det var som at jeg skulle gjøre en jobb eller noe da.

Jeg konsentrerte meg, på å kjøre forsiktig, siden bestemuttern var med, da tenkte jeg at jeg måtte kjøre mer forsiktig enn vanlig osv.

Og det gikk jo ikke ann å prate så mye, siden motoren bråka jo.

Så jeg dreiv ikke å prata, for jeg ville ikke skrike til bestemuttern.

Men bestemuttern mente at jeg var sinna.

Men det var jeg ikke, jeg bare konsentrert.

Men hu skulle ikke ha meg til å hente hu igjen, og hu tok bussen tilbake vel, og ferja over til Svelvik da.

Og da klagde hu seinere, og sa fra til fattern vel, at jeg hadde sett sinna ut da.

Men jeg var egentlig bare konsentrert jeg da.

Men men.

Hm II. (In Norwegian).

Og hvorfor måtte både statsminsteren og Dronningen i England, beklage potetpesten, i Irland på 1800-tallet.

Var det noe som skjedde her, som ikke har kommet ut?

I Norge, så kom det vel et skip til Bjørgvin en gang, gjorde det ikke det?

Hm. (In Norwegian).

Hvorfor skulle danskene beklage vikingenes herjinger i Irland da.

Var ikke det veldig rart?

Var det ikke norske vikinger som dro til Irland da, og grunnla Dublin osv?

Dro ikke danske vikinger mer til England da?

Hm.

http://aftenbladet.no/debatt/article502305.ece (In Norwegian).

Tony Blair tok seg tid til å beklage hungersnøden i Irland

Den britiske dronningen har sagt unnskyld til maoriene i New Zealand for at britene stjal land fra dem. Hun har sagt unnskyld til irske bønder for hungersnøden på 1800-tallet.

For tolv hundre år siden landet horder av blodtørste vikinger i Irland. De drepte, voldtok og plyndret, og de sa ikke engang unnskyld.
Forrige uke skjedde omsider rettferdigheten fydlest. Den danske kulturministeren, Brian Mikkelsen, sa unnskyld til irene for all skaden disse hordene hadde påført dem. Etter tusen år med sårede og vonde følelser, kan irske menn og kvinner nå sove trygt i sengene sine. De har omsider fått en løsning på et stort historisk traume.

http://aftenbladet.no/debatt/article502305.ece

Hm.

Matias Rust. (In Norwegian).

Er det noe tull med radar og?

Hm.

Historien bak at Blair ble puddel. (In Norwegian).

Ny får vi håpe at yttringsfriheten er oppe å kjører her.

Kan det være at britene skjønte at det var Pentagon som stod bak 11/9?

Så de sendte et jagerfly for å bombe pentagon.

Men de visste ikke at atombomben ikke virka, for britene har aldri sprengt noen atombombe(?)

Så skøyt amerikanerne jagerflyet ned på det jordet, og sa at det var et passasjerfly som passasjerene fikk til å styrte, noen dager senere.

Så kunne de lage Hollywood film om det.

Og vi vet jo hvem som styrer Hollywood.

De styrer vel også tankene til folk da, mer eller mindre.

Og Bush, og de, kan de ha trodd at det hvite hus var målet da, at det var derfor de kjørte av gårde i Air Force One.

Og forsvant til et eller annet sted, og ikke kom tilbake på mange dager.

Og etter dette, så måtte Blair bli puddelen til Bush(?)

Og at amerikanske fly, egentlig ikke er så bra.

Fordi det er masse mafia i USA, og landet egentlig står mer eller mindre stille pga. det.

Se på de amerikanske bilene, de taper vel markedsandeler.

Burde ikke de vinne markedsandeler da, siden USA er så langt fremme, eller 'langt fremme', teknologisk.

Og de Stealth-flyene, er det bare en vits eller?

Og hva med romferja, er det bare et stort fly?

Hm.

Ja, nå får jeg vel CIA og FBI og det som er på nakken.

Jeg bare spekulerer vilt her nå, og sier det jeg har i hue.

Men jeg får vel heller prøve å tenke mer på det.

Linker om tull med 11. september og atombomba. (In Norwegian).

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/det-som-traff-pentagon-in-norwegian.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/og-flyet-som-traff-jordet-in-norwegian.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/tull-med-atomboma-in-norwegian.html

Tolke Liverpool Echo salgsplakat. (In Norwegian).

Hvis jeg skal tolke den plakaten fra 12. september i fjor da.

Så betyr vel den at det var noe galt med 11. september.

Skal jeg se om jeg finner linkene jeg skrev her om dagen.

Sales-poster, Liverpool Echo, 12/9. (9/12?).

Invoice from BT, 24/2.

Letter from BT, 3/3.

Phone-book. (In Norwegian).

Nå ringte jeg BT her, fordi jeg fant ut at telefonnummeret mitt ikke stod i den engelske online telefonkatalogen.

Så jeg sendte en webmail til dem, for fire-fem dager siden eller noe sånt.

Så fikk jeg et brev i dag, hvor det står at de skal føre opp Ripsskog E, og gjøre telefonnummeret mitt tilgjengelig for produsenter av telefonregistre. (telefonkataloger).

Så i addresse-feltet på brevet, så hadde de stavet navnet mitt:

Eric Ripsskog.

og det er jo:

Erik Ribsskog.

Jeg husker samtalen.

Det var etter at jeg hadde arvet noen penger fra Norge i 2006, og jeg skulle ha fasttelefon og bredbånd i Mandeville St.

Da ringte jeg fra mobil i pausen mens jeg jobba på Arvato, det var vel i mars måned eller noe kanskje.

Og jeg jobbet jo bl.a. med å svare telefoner på engelsk.

Når de ringte fra Island og også Israel.

Siden vi fikk 'overflow' samtaler fra den israelske linjen i Tyskland.

Og damene var alltid hyggelige som ringte derfra.

Men menna var vel ikke alltid så hyggelige, som ringte derfra.

Det må ha vært noe dem reagerte på.

Om det var noe med måten jeg presanterte meg, 'Welcome to Microsoft, this is Erik speaking.'.

Kanskje de syntes det var uproffesjonelt av meg, at jeg ikke uttalte navnet mitt på engelsk, Eric, når jeg svarte telefonen på engelsk.

Men det blir litt rart synes jeg.

Det blir vel litt feil å skifte uttalen på navnet sitt hvis man flytter, eller flykter, til utlandet.

Hm.

Men jeg var jo vant til å stave over telefonen.

Og jeg jobbet med å svare engelske samtaler, som en av arbeidsoppgavene.

Og jeg var vant til å stave produktnøkler og annet, ved å bruke det engelske fonetiske alfabetet.

Og den samtalen, for å få fastlinje og bredbånd.

Den tok så lang tid, så ble forsinket tilbake fra lunch.

Enda jeg ikke spiste i lunchen, men måtte ringe i over en time da, for å ordne alt mulig.

Eller i hvert lenge nok til at jeg ble forsinket.

Så selv om jeg stavet navnet mitt, nøye, som jeg var vant til fra jobben, fonetisk på engelsk.

Det er sånn at man sier A for Alpha osv.

Det er det samme man bruker i det norske militæret.

Det er Nato-standard, så vidt jeg har forstått, det engelske fonetiske alfabetet.

Så selv om jeg brukte det engelske fonetiske alfabetet, for å stave navnet mitt, på samme måte som når jeg skulle stave produktnøkler og annet, når jeg svarte samtaler på engelsk, som en av arbeidsoppgavene, på jobben min.

Alikevel, så klarte BT, å stave navnet mitt, Eric Ripsskog.

Så ringte jeg nå da, og forklarte først at det skulle være 'b' i etternavnet, og ikke 'p'.

for kataloglistingen, stod slik: 'Ripsskog E'.

Så da sa jeg fra om det først.

Jeg skal scanne det brevet og poste det på bloggen.

Men, i tillegg, så hadde de, i adresse-feltet på brevet, stavet fornavnet mitt Eric.

(Og jeg har ringt BT og sagt fra om stavefeilene før, jeg skal finne en kopi av en faktura).

Alikevel, så henger stavefeilene igjen i BT systemet.

Men da jeg nevnte at fornavnet var stavet feil og.

Da gispet nesten han tele-operatøren.

Han reagerte på det.

Så jeg lurer på om det er noe mafia-koder med stavefeila i navna.

Når jeg flytta til leiligheten her.

Så informerte jeg the Estate Agent.

Om at fornavnet mitt var stavet feil, med C.

På alle brevene som måtte sendes angående ny leieboer, til United Utilities, Scottish Power, Liverpool City Coucil etc.

Jeg tror det var et eller to brev til og.

Og alle, var fornavnet mitt skrevet som Eric på.

Så sa jeg fra om dette til han karen i firma.

Jeg vet ikke om jeg skal skrive navnet, siden jeg bor her enda.

Og han sa bare, noe sånt som åja.

Men han forrandra det ikke.

Han forrandra det ikke fra Eric til Erik.

Så det må være noe med stavefeil i navna tror jeg.

F. eks. på Arvato.

Der stava de etternavnet mitt som Ribbskog.

Med to b-er istedet for to s-er.

Men jeg var ny der, og sa ikke noe til IT-avdelingen.

Fordi hun som var ansvarlig for opplæringen min, den første dagen der, Marianne, hun poengterte det, og sa at de hadde stavet hennes etternavn feil og.

Så da regna jeg med, at dette var bare sånn briter var.

Og jeg skjønte jo, at det ville bli det byråkratiet, hvis de skulle forrandre alle log-in osv., på navnet mitt.

Da ville jeg ikke kunne logge inn på noen av de tre programmene, eller hva det var.

Fordi, jeg måtte ha nye passord, og det måtte jeg få fra it.

Og e-post adresse og sånn, ville det bli problemer med.

Så det ville blitt så mye surr.

Og hun Team-leaderen, Jill, hun var ganske aggresiv på sånt.

Og jeg trengte jobben der.

Så jeg ville ikke risikere at det ble masse surr med log-in, og at jeg satt der halve dagen, fordi nå hadde jeg 6 log in og passord i stedet for 3 da, hvis jeg forrandra navn.

Med det byråkratiet som var, så ville det blitt bare surr.

Og jeg tenkte, at hvis jeg satt der og surret de første dagene og ukene, for mye.

Så ville team-leaderne tro at jeg var en surrekopp.

Siden de virket ganske hissige, og jeg var ikke sikker på om de var så reflekterte.

Så jeg tok ikke sjangsen på å lage masse surr.

Fordi da, var jeg redd, at de ville si fra til vikarbyrået Randstad da, at Erik han bare lagde masse surr, så de måtte sende en ny.

Så jeg bare så bort fra det, og gjorde jobben min, siden jeg tenkte det var mest fornuftig, siden jeg trengte en jobb, og jeg hadde ikke noe særlig penger, og jeg var i utlandet osv., og jeg visste ikke om noen jeg kunne kontakte for å få hjelp osv. i Norge. Jeg ville klare meg selv, jeg ville ikke blande inn flere i familien i problemene fra Norge, og jeg vet ikke om jeg hadde fått noe hjelp uansett.

Så sånn var det.

Og hun Marianne, hun hadde de også stavet etternavnet feil for.

Så jeg fikk inntrykk fra henne, at de stavet navnene feil hele tiden, så det var derfor jeg ikke kontaktet IT, og lagde kaos i alle systemene, med innlogging osv., for det ville det nok ha blitt.

Det med login og e-post adresser osv., var ganske byråkratisk og formellt.

Og hvis det er første gangen man jobber i et britisk firma, som nordmann, så ligger man kanskje litt lavt, når det gjelder å utfordre byråkratiet for mye i firma.

Hvis man får noen som jobber i IT mot seg i et sånn firma, så tror jeg det kan bli mye kaos.

Bare for å forklare da.

Og jeg husker også hun svenske Emelie, som begynte på Aravato senere, hun stavet de fornavet Emily.

Så jeg vet i allefall om tre stykker de stavet navnet feil for der.

Jeg mener Marianne sa at det stavet navnet feil ofte, så det må nok ha vært fler.

Både Marianne og Emelie er jo blonde.

Og det er vel jeg og.

Så om det kan være at de staver navnene på blonde folk feil da.

At det er noe mafiakoder med å stave navnene feil.

Jeg så jo en sånn plakat på 12. september i fjor.

Hvor de stavet Gravesens navn, fotballspilleren som spilte i Everton da.

Som Graveson.

I Liverpool Echos salgsplakat.

Jeg skal laste opp det bilde og.

Og han hadde farga håret blondt, da han spilte i Hamburg.

Og han har flytta fra kona.

Og han er upopulær i Danmark.

Så at stavefeilen betyr at han skal tullet med av mafiaen da.

Kan det være noe sånt med disse stavefeilene?

Jeg skal laste opp bilde av den plakaten også.

Noe er det nok i hvertfall, med de stavefeilene.

Hm.

Arbeidsmarkedet i Oslo osv. (In Norwegian).

Jeg husker først året jeg bodde i Oslo.

Det var mens jeg studerte på NHI på Frysja.

Det var i 89/90 da.

En kamerat av meg fra Gjerdes VGS i Drammen, Magne, han hadde begynt å jobbe som assistent på Rimi Asker og så Nadderud vel.

Og jeg lånte først leiligheten til Haldis i Uelands gt.

Ovenfor Statoil stasjonen ved Kiellands plass der.

Selv om det muligens vel het Norol da.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Det er der hvor de har to statuer av ulver, på hver side av trappene opp til leilighetene.

Som er noen store gamle, ganske fine, steinbyggninger, med mange ganske små leiligheter i vel.

Der bodde jeg i to-tre uker vel.

Så flytta jeg til Abildsø.

Magne og jeg og noen andre i klassen, Andre osv., vi hadde jo festa en del i russetida.

Også en kar med briller fra parallellklassen, som jeg ikke husker hva heter.

Men som jobba på Dressman på Storgata i Oslo.

Jeg var også på en annen russebil noen ganger, med masse damer osv., uten at jeg helt skjønte hvordan jeg kom med der.

Men det var noe Tim i klassen ordna med vel.

Det var ganske mye drikking i russetida, som man skjønner.

Og jeg var også med noen i klassen som het Jarle og ei jente som het, hm.

Ja hva het hu da, hu var blond og var fra oppi dalom vel.

Cecilie, venninna til søstra mi, så russekortet til hu dama, og lurte på om hu var pen.

Og da, blei Cecilie med til Hokksund, tror jeg det var, på russetreff.

Enda jeg tror ikke Cecilie var russ.

Men men, sånn er det.

Jeg vet ikke helt hvordan det hang sammen.

Men Magne og jeg, vi festa en del i Oslo.

Og en gang så skulle Cecilie komme på besøk, så hu dukka opp en fredag jeg bodde i Uelands gate vel.

Men så dukka Magne opp samme helga, enda jeg ikke kunne huske å ha avtalt det.

Så dro vi på noe sted så lå like ved Youngstorget, om det kan ha vært der Sentrum Kino lå før da.

For Magne visste om det stedet da.

Det var en lørdag, og vi var vel 19, og jeg så såpass ung ut, at jeg sleit litt noen ganger, hvis det var 24 års grense og sånne rare ting, som det hendte det var på noen steder på lørdager.

Men vi fant jo ut at det var mange steder som ikke hadde det.

Så det var bare et sted jeg ble stoppa, og det var et som lå i samma gata som Klingenberg kino der.

Hu Cecilie hadde to venninne som bodde i Oslo og.

Lill, fra Svelvik, og Pia fra Svelvik vel, som var adoptert fra Korea tror jeg det må ha vært.

Hun Pia tror jeg hadde rappa penger fra russekassa til Sande VGS russen i 89, hvis jeg hadde skjønt det riktig.

Jeg møtte dem i Drammen en gang i russetida.

Men dette var det noen fra Sande VGS som må ha sagt da.

Men jeg kjente nesten ingen i Oslo, og jeg møtte de her to venninnene, en gang i blandt da.

Og jeg synes dem var helt greie.

Og det med russekassa var jo bare rykter da.

Så det hendte jeg dro på besøk til dem.

Men det var bare sosialt da, det var ikke noe sånn at jeg ble sammen med noen av dem eller noe.

Selv om jeg havna i senga til hu ene, etter at vi hadde vært på byen en gang, og hu virka grei nok på byen, men når vi kom hjem til hu, da var hu ikke så vennlig lenger.

Hm.

Så jeg måtte gi opp.

Men sånn er det.

Men dagen etter, da hadde hu besøk der husker jeg.

Ikke spørr meg.

Det var hu her Pia det her da.

Hu hadde samme navn som søstra mi, men hu var fra Korea, så jeg brydde meg ikke så mye om det, for det var ikke så høy fare for sammenblanding.

Men men.

Og hu venninna, Lill, hu lå med alle, eller veldig mange hu da. (Hu Pia sa noe om det og, vet du hvordan Lill er, så hu til meg.

Altså hu synes vel jeg var dum som prøvde å sjekke henne, etter at vi kom hjem fra byen, og ikke ga meg, fordi hun hadde oppført seg litt promiskuøs på byen da. At Erik blir med meg osv., til venninna si da.

Og da ble jo jeg helt med.

Så når hu plutselig ikke var så vennlig lenger, når vi lå i senga, da prøvde jeg meg noen ganger før jeg ga meg da.

Luremus, begynte de å kalle sånt senere).

Det hørte jeg dem prata om osv.

Men jeg var litt treig sånn sett, hu dreiv å henta og satt på 'lets go to bed' med The Cure osv., men jeg visste ikke det var navnet på sangen osv.

En annen gang, så viste hu meg et bilde fra en fest.

Da var det hu Lill, og kanskje hu Pia, men det var hvertfall ei som het Lise fra Sande eller Selvik.

Det var fire-fem damer på det fotografiet da.

Og da hadde alle de damene dratt opp genseren, så man så fordelene dems da.

Det bilde var vel tatt på kjøkkenet på leiligheten dems på Grønland.

I Sars gate eller noe sånt, ellers så var det den neste leiligheten dems.

Det var i noen gamle bygninger på Grønland, som skulle rives.

Og det var store reklameplakater på bygningene.

Og det lå en innvandrerforretning like ved.

Der var det sånn at damene fra Svelvik og Sande som var på besøk, slapp å betale for røyken osv, hørte jeg dem sa.

Men jeg var aldri der da.

Men hu Lise da, fra Sande eller Selvik.

Hu må vel ha gått i parallellklassen min på Sande VGS, et par år før.

Og hu hadde mørkt krøllete hår vel, og var slank og velformet og pen, må man vel si.

Og hun fortalte om arbeidsmarkedet i Oslo.
Hun hadde prøvd å få seg jobb.

Kameraten min Kjetil i Sande kjente også hu her forresten, han sa hu hadde fått seg unge, et par år etter.

Men hun hadde prøvd å få seg jobb da.

Og da hadde det vært sånn, at alle jobbene hun hadde søkt i Oslo, det hadde det vært noe sånn griseri med.

F.eks. så var det en kontrorjobb, i et vanlig firma.

Og da hadde dem sagt sånn på intervjuet, at det var noe kontorarbeid som sekretær, og hun kunne gjøre jobben stort sett sånn hun ville.

Untatt på fredager, da måtte hun sitte i bare undertøyet, for da likte sjefen der å ta seg en stille Anders, ble det vel kalt, mens han kikka på hu da.

Og dette skulle visst være et vanlig firma.

Og sånn var det visst over hele linja.

Så jeg vet ikke hvorfor hu sa det til meg, jeg var vel ikke vant til å så pene og sexy jenter, så kanskje jeg så litt for mye på hu, eller kanskje hu bare skulle fortelle, vanskelig å si.

Hu Lill da.

Hu blei sammen med noen utlendinger i Oslo.

Noen marokanere eller noe.

En som jobba på Costa, resturanten i samme gate som Klingenberg Kino vel.

Som het Roald Amundsens gate før, men den skifta vel navn etter at kong Olav døde.

Og hun skrøyt av de Marokanerne, at de var så velstelte og alltid så bra ut vel.

Noe sånt.

Det skjedde noe greier med disse utlendingene som hu ikke likte.

Dem hadde visst tulla med ei jente som var veldig ung, 14 år eller noe vel.

Det overhørte jeg vel, eller at hu sa det, når jeg var der på besøk en gang.

Dem hadde visst tulla med mange jenter, men det var ei som var spesiellt ung da.

Og hu her Lill var sammen med en av dem.

Og hu blei sur, jeg tror det var fordi hu jenta var spesiellt ung, og fordi han hadde vært utro, antagelig.

Så da hu til ei annen dame, så jeg hørte det, at dette her skulle hu ta igjen for.

Hu var såra og lei seg osv., husker jeg.

Fordi han og kamratene hans, hadde vel gjort noe mot henne da.

Det var i hvertfall noe hu hadde på han, som hu skulle fortelle politiet osv., var det vel.

Og det tror jeg var den gruppevoldtektssaken, som var på forsiden av alle avisene, i 1990, var det vel.

Men hu sa ikke noe om det til meg.

Men venninna hennes Pia, hu sa til meg, noe sånt som, vet du ikke om rettsaken.

Noe sånt.

Og, det stod i avisa, jeg leste jo avisene hele tida.

Noe om at hu jenta det handla om, hun hadde venninna, i retten sagt, hadde problemer og hadde, mer eller mindre, skamklipt seg.

Og det passa med hu Lill da, for hu hadde sånn ganske rar frisyre da.

Så jeg lurer på om det kanskje kan ha vært sånn det hang sammen.

Men jeg vil ikke si det her for sikkert da.

Så beklager at jeg begynte å skrive om det her, men det virker som om det er noe som foregår så, men jeg får kanskje skjerpe meg litt, og ikke skrive så mye.

Alle likte visst ikke hu Lill så godt, men jeg synes hu var helt grei.

Hu oppførte seg alltid veldig bra, synes jeg.

Jeg kan ikke huske at hu sa noe stygt om andre eller gjorde noe galt i det hele tatt egentlig.

Selv om de andre jentene, ble visst uvenn med hu.

Jeg gikk sammen med hu på Oslo City en gang, jeg hadde vel møtt hu byen.

Og da var det sånn at de andre jentene der, som var fra Oslo da, prata med hu, og støtta hu osv. da.

Så det var tydelig at det var noe som hadde foregått.

Jeg har tenkt i ettertid at det må ha vært hu som var i den gruppevoldtetssaken som var i media i 1990 da.

En norsk jente som hadde blitt voldtatt av fire utlendinger i en butikk eller noe sånt noe vel.

Og at grunnen til at hun ville ha hevn, var fordi han ene var kjæresten hennes da.

Og at dem også da, antagelig, virker det som for meg, må ha gjort det samme med noen yngre jenter, ei som var 14-15 eller noe sånt vel.

Men dette vet jeg ikke helt sikkert, det jeg skriver om rettsaken osv.

Men det var sånn det virker for meg, for jeg husker hu var sjokkert over hva dem hadde gjort mot ei yngre jente da.

Uten at jeg helt skjønte nøyaktig hva dem var sjokkert over.

Uten at det var noe sex-greier da.

Det skjønte man jo.

Han kameraten min, Magne, han dro i militæret, i begynnelsen av 1990 vel, og da hadde jeg ikke så mange jeg kjente i Oslo osv.

Og jeg hadde jo gått datalinja på Handel og Kontor osv.

Og hadde jo festa en del i russetida osv.

Og de første fagene på NHI, var jo ganske enkle for meg, som hadde hatt programmering som hobby siden jeg var 12 år vel.

Jeg fikk en Vic 20 datamaskin, men de solgte ikke kassettspillerne i Norge.

Så den måtte vi kjøpe i Danmark, et års tid seinere nesten vel.

I Aalborg, når jeg og Pia og fattern var i Danmark i romjula, for å levere en stol til en kollega av fattern i Danmark, som hadde møbelforretning.

Og man trengte jo kassettspiller, for å lagre programmene på Vic 20.

Den datamaskinen, var kjøpt på en dataforretning, som lå i en avlang bygning, i Oslo, jeg tror det må ha vært på Vika i Oslo.

En avlang bygning, med mange butikker, en av dem en dataforretning.

I 82 ca.

Og jeg ringte inn der mange ganger, men dem hadde ikke kassettspillere.

For å lagre spillene.

Og med Vic20 datamaskinen, så fulgte det med en bok, med spill man kunne taste inn selv.

Det var kanskje 20-30 programeringslinjer.

Det var mange spill og programmer.

Kanskje 20 programmer eller mer, noe sånt.

Og jeg tasta inn spillet da, for jeg hadde jo ikke noe kassettspiller, så den eneste måten å få brukt datamaskinen, var å taste inn.

Og fattern hadde hypa dette med datamaskiner så mye, og jeg synes også det var veldig kult på den tida.

Så jeg tasta inn alle spillene da.

Men det var ikke noe harddisk på Vic20.

Så når man skrudde av strømmen, så gikk programmet ut av minnet.

Så da måtte man taste inn et annet program på nytt.

Og jeg ble jo lei av de samme spillene.

Så jeg begynte jo å forrandre på disse programmeringslinjene jeg tasta inn da.

Det var enkle variabler.

Det gikk mye på streng-variabler.

Altså variabler som var en bokstav da.

$3 = "test".

Noe sånt.

Streng 3 = ordet test.

Jeg tror det var noe sånt.

Også kunne man legge sammen flere variabler osv.

Det stod i boka, at dette tegnet: " ble kalt gåseøyne da.

Og det var et viktig tegn i Basic.

Men jeg lærte basic veldig bra da husker jeg.

Og senere med en Sharp datamaskin og Commodore 128.

Jeg lærte det med streng-variabler og sånn, veldig bra.

Jeg lagde flere spill selv.

Jeg vekkeklokke-alarm, så skjermen blinka når klokka var det og det, og pc-en ulte.

Jeg lagde kronespill spill.

Sånn at en krone fløy over en rad med sånne luker da, så man kunne vinne 2, 3 eller 7 kroner da.

Krona fløy veldig hakkete, men likevel.

Den fløy direkte dit den landa, så det var ikke så profft.

Jeg lagde tippeprogram etter hvert, et på Bergeråsen, som var sånn at man tasta inn prosenter.

Så trykte man pluss eller minus, etter hvor mye penger man skulle spille for.

Så etterhvert som man trykte, så forrandra garderingene seg, på bakgrunn av prosentene da.

Så det var litt artig.

Det var ganske inviklet variabel programmering osv.

Jeg gidder ikke å forklare det nå.

Jeg lagde skytespill, ala space invaders nesten, som endte opp hos onkelen min i Son, for de kjøpte Sharp maskinen, når jeg kjøpte C128.

(Det spillet ble ikke ferdig da).

Øystein og Kjetil og jeg, vi så mye på Rambo og Cobra filmer og Rocky filmer og Commando og sånn da.

Så vi holdt med USA.

Så jeg lagde sånn loade-bildet, som dem hadde da, for et spill vi skulle lage, som het 'Kill Kadaffi'.

Men det ble ikke ferdig da.

Også lagde jeg hesteveddeprogram.

Sånn at du kunne kjøre den ene hesten, hvis du trykka på tastaturet.

Så kunne du vedde på deg selv, eller en av de andre hestene.

Det var lagd i Pascal, mens jeg gikk på Gjerdes VGS osv.

Jeg lagde sikkert fler spill og.

Jeg klarte å lage noe windows-kopi greier, når jeg bodde på Ellingsrud, i Pascal da.

Veldig enkelt da, som jeg brukte i et prosent-tippeprogram.

Jeg lagde kryssord-kompilator program som semesteroppgave i 2 året på NHI.

Det var ganske komplisert, da fikk jeg bruk for alt jeg lærte om variabler fra Vic20 tida og VGS og NHI osv.

Og alt jeg kunne av strukturering osv.

Da måtte jeg virkelig vri hjernen husker jeg.

Og alikevel fikk jeg dårlig karakter.

Men jeg var i miltæret, når jeg skulle ha klagemøte.

Og troppsjefen min var sur, og ville ikke la meg ringe, må man vel si.

Han begynte å furte, og jeg orka ikke å begynne å diskutere med furtne troppsjefer jeg ikke likte, på bussen om å få ringe NHI.

Jeg tenkte bare at, i militæret, så bestemmer du ikke selv over livet ditt.

Bare dritt i å ha kontroll over sånt, når du er i militæret.

Ta og heller ordne med det, når du er ferdig i militæret, og fri igjen.

Sånn tenkte jeg.

At jeg var i noe fengsel eller noe, hvor idioter eller troppsjefer, bestemte over livet ditt.

Og jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni, så jeg var vant til å bestemme selv.

Så jeg bare bestemte meg for å bite tennene sammen til jeg ble ferdig, så kunne livet mitt fortsette.

Når det barnehagegreiene var ferdig.

Sånn tenkte jeg da.

At det militærgreiene med idiotiske troppsjefer osv., det er lite kompatibelt med den virkelige verden, så det er bare å gi opp.

Sånn tenkte jeg på bussen, når Frøshaug begynte å furte.

Men men.

Hva skulle jeg forklare nå egentlig.

Jo, jeg hadde jo gått datalinja på H&K, og jeg kunne jo masse grunnleggende programmering fra før, siden jeg hadde hatt programmering som hobby siden jeg var 12, og lagd flere spill osv.

Og jeg var rimelig skolelei.

Sånn i første og andre klasse videregående.

På Sande VGS, grunnkurs kontorfag og videregående kurs 1 markedsføring.

Da satt jeg for det meste alene hjemme, når jeg ikke var på skolen.

Jeg hadde ikke så mye liv egentlig.

Eller jeg hadde kamerater da og, Kjetil og Espen på Bergeråsen.

Og Øystein som kom ut fra Lørenskog i helgene og hang med meg og Kjetil, og hadde med de nyeste VHS-kopi filmene og spillene til C64/128.

Og jeg hadde noen kamerat på skolen og.

Trond og Kenneth fra Svelvik.

Dem kom til og med ut til Bergeråsen et par ganger.

Trond var vel der flere ganger.

Det var litt rart egentlig det, å ha kamerater fra Svelvik som kom ut der.

Men jeg kjente dem ikke så bra da, jeg hang mest med Øystein og Kjetil og dem.

Og jeg kjente noen folk i klassen fra Sande osv og.

Men for det meste, så satt jeg aleine hjemme på Bergeråsen, etter skolen osv. da.

Men i helgene, da kom jo ofte Øystein og Kjetil osv., og da var det full fart med grandiosa og cola og nye action-filmer og spill.

Så det var vel litt nerdete.

Men jeg hadde jo videokamera og VHS-video.

Og jeg fikk alltid penger av fattern og var flink til å spare.

Jeg fikk penger til mat, men jeg passa på å legge unna en del hundrelapper, sånn at jeg hadde penger til det jeg ville ha.

Så det var ikke noe problem for meg å kjøpe masse tomme videokassetter.

Og så kopiere fra Videokamera til fattern, over til VHS-videoen.

Så jeg var vel den i området, som hadde de nyeste Rambo og Cobra og Swartzeneger filmene osv.

Så jeg pleide å låne bort filmer til kamerater og sånn da.

Så det var artig synes jeg da, for det var gjevt på den tiden, å ha de nyeste filmene.

Men men.

Men i 89, så flytta jo søstra mi opp til meg.

Og venninna hennes Cecilia, flytta nesten mer eller mindre dit og.

Og dem hadde fester der, og jeg var med dem og festa i Drammen.

Og det var jo russetida, så jeg var på russekroer i Oslo, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Hokksund, sikkert fler og.

Så det ble ganske mye festing da egentlig.

Og jeg var i England om sommerne, fra jeg var 15 vel.

Og der dro jeg på utestedene i Brighton hele tida.

Det var for språkstudenter da, så man kom inn selv om man var 15.

Og det første stedet jeg bodde i Brighton, sommeren 85, der bodde en svensk kar, som dro meg ut sammen med alle kameratene og vennene hans.

Så jeg dro på fylla der, på sånne pub/utestedsrunder, må man vel kalle det, en god del ganger i Brighton i 85, og de neste årene, husker jeg.

Så jeg satt jo ikke bare hjemme.

Men i 89, så var det festing hele tida, og Danmarksturer og alt mulig sånt.

Og jeg hadde jobb på CC Storkjøp, og tok kjøretimer og sånn ved siden av skolen og festinga.

Så det året skjedde det ganske mye.

Så dro jeg til Oslo året etter.

Og da hadde jeg ikke jobb, ikke kjøretimer.

Og pensumet på NHI, hadde jeg vært igjennom mye, fra datalinja H&K, og fra at jeg kunne grunnleggende programmering bra, som jeg hadde lært selv, på 80-tallet.

Så da tenkte jeg, at jeg kunne ta det litt rolig, de første månedene.

Jeg husker det var sånn, at man likte å ha ferie på den tida.

Så jeg var antagelig sliten da.

Og jeg var vant til at det skjedde mye.

Og forelesningene, hadde ikke møteplikt.

Og jeg studerte på Fryja ved Kjelsås.

Og fattern, pleide jo å kjøre til Oslo og levere køyesenger og vannsenger.

Så han sa, at han skulle finne hvor i Oslo jeg burde få leilighet.

Og det var rundt Østensjø, sa han.

Det var like ved Frysja/Kjelsås.

Men det visste seg, at det var det ikke.

Fattern var litt sur, fordi jeg ikke begynte på BI.

Jeg prøvde å få til et møte med en rådgiver på Gjerdes VGS.

En med mørkt, krøllete hår.

Men han ville ikke gi meg noe informasjon om BI, han bare rodde, og ga ikke noe råd eller informasjon.

Så jeg var litt blank på BI.

Men jeg synes jo data var artig.

Vi hadde det fritt i datatimene på Gjerde.

Lærer Karlsen, han lot oss bare sitte der i fred, som om det var en jobb da.

Og det var veldig bra.

Det var ikke som vanlig skole i det hele tatt.

Så trivdes i hvertfall jeg veldig bra med.

Untatt når jeg lagde det hestespill-programmet der da.

Da ble det konfiskert av Karlsen.

Men da var han så sinna, så jeg fikk ikke sagt det, at jeg hadde lagd det selv.

Og jeg tror ikke han skjønte det.

Han likte ikke noe sånn spilling.

Men hvis man lagde spill selv, etter at man var ferdig med skoleoppgavene.

Så måtte det vel være greit.

Men da måtte man vel få lov å teste det spillet da.

Det spillet var omtrent som de heste-vedde-spilleautomatene, som stod i spillehallene i Brighton og Weymouth.

Bare at man kunne styre den ene hesten selv.

Det var noe innviklede random-rutiner.

Sånn at de forskjellige hestene, kjørte først fort, så sakte, og forrandra tempo, for hver 5 cm. over skjermen da.

Så det ble ikke kjedelig.

Og det var sånn jeg hadde sett at de spilleautomatene var i England og.

Og Magne Winnem, han la merke til den programeringa husker jeg.

Han kommenterte de innviklede random-prosedyrene, eller algoritmene, eller hva det var.

Jeg bare programmerte, jeg var ikke så god på terminologien.

Winnem lagde noe skikkelig kompliserte greier han og, noe spill greier vel.

Men det så litt komplisert ut for meg, og litt kjedelig, så jeg holdt meg til det veddeløps-programmet.

Men jeg husker jeg ble imponert og overraska over hvor profft det spillet Winnem hadde lagd var.

Karlsen, fortalte meg vel, at en i klassen hadde stryki på Engelsk-eksamen, på slutten av 3 klasse.

Det var når jeg jobba på CC, sommeren 89, i hallen der, og solgte sjokolade for Freia, eller CC solgte sjokolade for Freia.

Og jeg stod der når det var 10 kroners tilbud og.

Og Winnem, han innrømte, året etter, når jeg hadde flytta til Oslo.

At det var han i klassen som hadde stryki på engelsk eksamen.

Men det tok det mange måneder før han sa.

Og han sa først at han ikke hadde stryki.

Og en gang når vi prata engelsk i fylla i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

Jeg husker ikke hvem han prata med, det var en utenfor et jazz/blues sted, like ved St. Olavs plass tror jeg.

Da kom noen andre folk bort, og sa at engelsken hørtes ut som Thor Heyerdal osv.

Så sa jeg noen greier, at er det ikke vanlig engelsk da.

Så sa han, som jeg ikke ante hvem var, at jeg prata jo bra engelsk. (i fylla).

Det skulle bare mangle, siden jeg hadde vært så mye i England.

Selv om jeg har/hadde norsk aksent da og, også seinere.

Det er vanskelig for nordmenn å prate engelsk uten aksent, men det er visst enklere for dansker, husker jeg værtsfamilien min i England sa en gang.

Hm.

Men han forklarte at han mente Magne da.

At Magne prata jo engelsk som Thor Heyerdal.

Så det kan man vel kanskje begynne å lure på.

I disse tider, hvor man har folk etter seg bare man går ut døra, og rundt i Europa osv.

At det kanskje var litt snodig.

At han ikke skulle ha klart å plukke opp noe engelsk.

Han var jo smart og oppegående i de fleste fagene vel.

Og tillitsmann i klassen, og hovedtillitsmann i militæret osv.

Og butikksjef som 19 åring eller noe vel.

Yngste Rimi butikksjefen tror jeg.

Så det var kanskje litt rart, men sånn er det vel, at man kan ikke være like flink på alt.

Sånn er det vel.

Men nå blir det kjedelig å skrive her, så får jeg finne på noe annet.

Aspirant, Rimi Nylænde. (In Norwegian).

Jeg husker første sommerferien, var det vel, som jeg ledet Rimi Nylænde aleine, mens butikksjefen Elisabeth var på sommerferie da.

Det var vel antagelig meg og Marianne som jobba da.

Det må vel ha vært sommeren 94 eller 95 eller noe, kanskje.

Og da hadde jeg holdt frukta fin hele sommeren.

Så kom Elisabeth tilbake fra ferie da.

Så stod jeg og la opp frukta osv. da.

Jeg hadde vært på fruktkurs hos Gartnerhallen på Økern, og det var ikke hverdagslig.

Så det synes jeg var artig da.

I begynnelsen der, så var det en konsulent som la opp frukta.

Men det ble slutt på det, så da måtte vi i butikken legge opp frukta da.

Og da synes jeg frukta så bra ut.

Men da sa hu Elisabeth ikke noe positivt.

Men hu tok den kurven med sitroner, som lå øverst til venstre der da.

Og den lå litt bortgjemt, og sitroner har bra holdbarhet.

Så jeg hadde ikke vært så flink til å rote oppi den kurven og snu på alle sitronene.

Men da fant hu den kurven med en gang.

Så fikk hu nesten anfall.

Tok ned kurven.

Også sa hu, nei, se på sitronene mine da.

For da var det en som var dårlig, som jeg ikke hadde sett.

Så det var jo hyggelig, jeg hadde jo stått på hele ferien.

Men sånn er det vel.

Kontroll-greier. (In Norwegian).

Ok, jeg lurer på om det kan være farlig for dem.

Å miste kontroll osv.

Noe som blir dysset ned.

At det kan være noe sammenheng med det.

Det er det vel faktorer som tyder på.

Enda mer rart. (In Norwegian).

Hvorfor døpte kongeparet det eldste barnet sitt med et svensk navn da?

Og hvorfor er hovedgata i Oslo oppkalt etter en svensk konge?

Og hvorfor står det en svensk konge på hest, på slottsplassen og speider utover paradengaten, med stortinget osv?

Er det derfor alle de svenskene som jobber på 7-eleven og på Aker Brygge føler seg så hjemme i Oslo?

Jeg husker en 17. mai, så skulle gikk jeg nedover Ullevållsveien, ned til sentrum.

Så var det to svenske damer som gikk oppover.

Jeg var jo som vanlig overarbeidet, så jeg stod ikke opp så tidlig.

Jeg tror jeg skulle ta noen øl med noen fra jobben eller noe.

Og da dukka det opp to svenske damer som gikk oppover som sagt.

Og hun ene hadde på seg en trøye eller genser da, under en jakke vel.

Så var trøya blå og gul, med mønster av tre kronor da.

Eller hva det mønsteret heter.

Det var vel blått tøy med gule kroner på da.

Eller omvendt.

Sånn mønster som var moderne rundt år 2000 osv.

Jeg tror aldri jeg har sett det norske riksvåpene på klær osv.

Men Union Jack i England er jo på klær osv.

Og også St. Georges Cross, heter det vel, det engelske flagget, det med rødt kors på hvit bunn.

Men løven i det norske riksvåpene har jeg ikke sett på noe klær.

Men i Norge så er vel det mer høytidelig.

Man går vel ikke med riksvåpenet og flagget som mønster i klær osv.

Det passer vel ikke helt i Norge nei.

Men hu svenske dama med tre-kronor mønsteret på genseren, hun fikk kjeft av en norsk kar i findressen som gikk nedover mot byen vel, sammen med to andre vel.

At ikke på 17. mai.

Jo.

Dem ble ikke helt enige.

Men det var litt rart.

Men sånn er det vel.

Man kan vel ikke skjønne alt.

Veldig rart. (In Norwegian).

Ting som skjedde i fjor her i England.

Prins Charles, han var i avisa med en sånn rar frakk, som han hadde kjøpt i Pakistan.

Prinsene var på TV fordi dem hadde tulla med ei jente eller noe, at dem tulla litt.

Og Tony Blair skulle bli katolikk.

Jeg synes det her var litt rart.

Og i Norge driver hun Märtha med sånn engleskole.

Og Mette-Marit prater om hvor viktig kristendommen er for henne.

Og hun spilte vel i pornofilm på 90-tallet.

Eller er det jeg som har skjønt det feil.

Så det er litt rart.

Jagerfly. (In Norwegian).

Hvor kom det fra da?

Og hvorfor ble han karen puddel?

Tja, kanskje jeg tenker litt vel mye nå.

Hm.

Grandiosavalg, kanalvalg, EU-valg. (In Norwegian).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg hadde stolt helt på de valgene i Norge.

BBC tatt bort fra Janco, eller hva de skifta navn til. (In Norwegian).

Jeg synes ikke TV-en er så hjernevaskende hele tida i England som i Norge.

Og for ikke å nevne MTV.

Var det derfor dem hadde kanalvalg, eller 'kanalvalg' på Janco, eller hva det heter for tida?

Fjerna de ikke BBC da?

Eller husker jeg feil?

Kanskje det var SKY News?

Eller var det begge?

TV. (In Norwegian).

Hvorfor er det noen folk ikke har TV?

Er det noe hjernevasking med den?

Ja, skal vi se om jeg tørr å skrive om det her og. (In Norwegian).

En eller annen gang rundt år 2000 eller noe vel.

Så dro jeg og bruttern på byen.

Vi skulle vel på studenten eller noe da, som vanlig.

Vi gikk forbi det senteret som ligger ovenfor der hvor Inova pleide å ligge.

Der du går en vei igjennom senteret, fra Karl Johan til Royal Christiana der ca.

Og da var det en ganske pen lyshåra dame som stod der, når vi gikk forbi i gata der hvor den karaokebaren er.

Og da sa jeg broren min, sjekk hun da, eller noe sånt noe.

Hva synes du om henne eller noe, jeg hadde vel fått i meg noen øl da.

Nesj, pakkishore sa bruttern.

Hvordan veit du det da sa jeg.

Da svarte han ikke da.

Hun dama så ordentlig ut for meg.

Men hun hadde vel ikke helt kontroll, tror jeg.

Det var kanskje det bruttern mente da.

At hun hadde et litt for blanke øyne, eller noe sånt noe.

Bruttern har jo vokst opp i Oslo, så han skjønner mer av kodene og hva som foregår osv., enn jeg gjør.

Jeg flytta jo til Oslo, når jeg skulle studere, og da var jeg vel 19 år.

Og da hadde jeg bodd i Larvik og på Bergeråsen, før det.

Og det er ikke akkurat storbyer, selv om Larvik er jo en fin by, og jeg studerte jo og jobba i Drammen.

Og jeg hadde jo vært mye i byer som Brighton og London, og også Paris og Basel f.eks.

Men jeg har jo ikke vokst opp i Oslo, så jeg skjønner ikke noe av hva som foregår sammenlignet med bruttern, han leser alt som skjer osv.

Vi går forbi noen folk, så sier han bare interrail, og folka skvetter.

Og jeg ser bare to folk.

Så sånn er det.

Vi har jo forskjellige fedre.

Jeg og søstra mi, bodde først sammen med muttern og fattern på Bergeråsen.

Men i 73, var det vel, så flytta muttern med vårs, til Larvik.

Jeg flytta tilbake fra muttern til fattern, (eller egen leilighet på Bergeråsen da, siden fattern flytta til Haldis på Bergeråsen, i begynnelsen av 1980), i 79, da jeg var ni år.

Søstra mi flytta fra muttern til fattern og Haldis, i 81 eller 82 eller noe vel., da hu var sånn 10-11 år eller noe vel.

Og bruttern flytta vel fra muttern til faren sin i Oslo, noen måneder seinere enn søstra mi, og han var vel født i 78, så da var vel han tre-fire år da.

Men jeg lurer på om hvordan han kunne se at hu jenta var 'pakkishore' da.

Hu så fin nok ut for meg.

Men hu virka litt som om hu svirra rundt seg selv.

Kanskje hun var så gira, eller hva man skulle si, at hun ikke hadde helt kontrollen på seg selv?

Kan det ha vært noe sånt bruttern mente?

At hun var litt ødelagt, fordi noe hadde gjort henne skikkelig gira?

Hadde hun hatt det moro med noen utlendinger, gjerne flere på en gang, som det pleier å stå om i avisa noen ganger?

At jenter blir gjengvoldtatt av 4-5 stykker.

Det er jo en ting, at det er alvorlig med voldtekt osv.

Men det er vel antagelig mørketall så det holder rundt dette.

Det står nok om det i avisa.

Og damene sier jo at mørketallene er store omkring voldtekt.

Så dette må vel nesten være et rituale eller en tradisjon.

Og menn eller gutter, får vel kontroll av å sånt, så dem samarbeider kanskjer, for å få kontroll da.

Sånn at dem ikke tenker på en ting.

Men at dem kan tenke på å gjøre alt mulig annet da.

Kjøpe hus og få familie, og alt mulig sånt da.

Uten å bare fly rundt å tenke på damer hele tida.

Men disse damene da.

Som blir utsatt for det her ritualet.

De blir vel litt ødelagt?

Det blir vel ikke det samme for dem å møte en kjedelig nordmann da?

Som ikke tar med seg alle kameratene sine og fetterne sine osv?

Kan det ha vært noe sånt som bruttern mente?

Er det noe særlig det da, hvis alle damene skal bli ødelagt, fordi dem har seg med fire-fem stykker av gangen osv.

Og ikke får kontroll da.

Da blir det vel sånn at de trenger fire-fem stykker for å bli fornøyd da?

Uten at jeg vet noe om dette nøyaktig.

Jeg har bare masse tanker i hue, som jeg prøver å bli kvitt.

Så jeg prøver å finne ut hvordan ting henger sammen.

Kan det være noe sånt her som foregår eller.

Så bruttern at hun dama ikke kontroll, og derfor skjønte han at hun hadde hatt det moro med fem-seks stykker samtidig.

Og at hun ikke ville bli fornøyd med bare en, så det var bare å glemme.

Og derfor sa han bare 'pakkishore', eller noe sånt noe.

For hu var jo ikke utlending.

Hu var jo norsk.

Vanlig norsk med lyst hår og det hele.

Så helt fin ut for meg.

Nå burde jeg kanskje ringt bruttern og hørt, men nå er det mye som har skjedd, så jeg vet ikke hvor smart det er.

Så jeg får heller bare skrive om det på bloggen, siden det er så mye som skjer.

Så får vi se hvor smart det er.

Randstad. (In Norwegian).

Det var derfor Randstad-damene kikka så mye da.

Hm.

Ikke var sure selv om jeg hadde vært to minutter for seint på jobb.

Hm.

Og hvorfor havnet jeg hos Randstad fra Reid.

Hm.

Hm.

And this?

Couch Potato (song)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search
“Couch Potato”

Single by "Weird Al" Yankovic
from the album Poodle Hat
Released May, 2003
Genre Comedy
Length 4:18
Label Volcano Records
Writer(s) "Weird Al" Yankovic, Eminem
Producer "Weird Al" Yankovic
"Weird Al" Yankovic singles chronology
"It's All About The Pentiums"
(1999) "Couch Potato"
(2003) "Don't Download This Song"
(2006)

Poodle Hat track listing
"Couch Potato"
"Hardware Store"
"Trash Day"
"Party at the Leper Colony"
"Angry White Boy Polka"
"Wanna B Ur Lovr"
"A Complicated Song"
"Why Does This Always Happen To Me?"
"Ode to a Superhero"
"Bob"
"eBay"
"Genius In France"

"Couch Potato" is a song by "Weird Al" Yankovic. It is a parody of "Lose Yourself" by Eminem. In it, the narrator details how much television he watches.

Contents [hide]
1 Track listing
2 Release
3 Music video
4 References in the song
4.1 Television shows
4.2 Television networks
4.3 Celebrities
5 Notes
6 References
7 See also



[edit] Track listing
The following track is on the downloadable single:

"Couch Potato" – 4:18

[edit] Release
Couch Potato was originally going to be the lead single of Poodle Hat, but due to Eminem's concern that it might hurt his career, its commercial release was postponed indefinitely. Couch Potato has never been released as a promo, nor a commercial single. It is only available on the Poodle Hat CD, or as a digital download on the internet.


[edit] Music video
Yankovic intended to make a music video for the song, but the plan was nixed at the last minute when Eminem denied Yankovic the right to make a video. According to Yankovic, the video would have included a "patchwork quilt" pastiche of scenes from other Eminem videos.[1]

Yankovic told the Chicago Sun-Times in 2003, "Last year, Eminem forced me to halt production on the video for my "Lose Yourself" parody because he somehow thought that it would be harmful to his image or career. So the irony of this situation with Michael is not lost on me"[citation needed].

Yankovic mocked the situation on his Al TV special where he staged a mock interview with the rapper using footage from a real Eminem interview on MTV News. Eminem said "I believe in...artistic expression." Al countered with "So you think, for example if somebody wanted to do, oh, I don't know, a parody of somebody else's video, they should be able to... artistically express themselves and just do it?" Eminem was shown at a loss for words.

Also in the mocked interview, "Weird Al" simply played the first verse on a boombox while sitting in a chair, reading a newspaper.

http://en.wikipedia.org/wiki/Couch_Potato_(song)

Whats this all about (and why was the series stopped)? Hm.

You Can Fool the People?

You Can Fool the People

One of the questions always asked by the beginning student of America's political assassinations is, "How is it possible that all of this could be happening in our country without our knowing about it?" The "It couldn't happen here" belief has been extended to, "It couldn't happen here without our knowing about it." This is usually buttressed by such arguments as, "The Kennedys would have done something about it, if it were true", or "Such a giant conspiracy would have been exposed by someone within the conspiratorial group", or "The news media would have found out about it and told all of us by now."
The fact that it is possible to fool a majority of the American people for a long period of time and to cover-up a high level conspiracy involving many, many individuals, can easily be demonstrated by using Watergate as an example. In fact, some published articles [1] show that the entire truth about Watergate has yet to be revealed.
We do know now about the cover-up of the original crimes in Watergate and the cover-up of the cover-up. We tend to forget the attitude of the majority of the American people, the Congress and the media, toward Richard Nixon and the Nixon administration during the period between the June 1972 Watergate break-in and the November 1972 election and beyond into 1973. Long before Woodward and Bernstein and others began the Watergate expose, a few researchers were calling the Watergate conspiracies to the attention of a small portion of the public.[2] It was not until late 1973 that the research done by these researchers and their hypotheses about high-level conspiracies were proven correct and were generally accepted. How did it happen that for more than a year a majority of the American people were not only fooled by Mr. Nixon and his friends, but also re-elected him? Some of the same ingredients present in that situation were like those used in the taking of America. We can all learn a lot by observing what they were.
What follows is a reproduction of an article by the author. (Because the article was written in l972, some of the material in it is now obsolete. However, it is reproduced here without changes to illustrate the situation and attitudes of the pre-Watergate revelation era.) It was originally written during the Watergate cover-up era (late 1972), after Nixon was re-elected and before Bernstein and Woodward were noticed by anyone. It should be noted that even in 1976, Mr. Nixon still had his vehement supporters who were blind to the ingredients required to fool the people.

http://www.ratical.org/ratville/JFK/ToA/ToAchp3.html

What was this all about?

"You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time." - Copy to Clipboard -- Abraham Lincoln

http://www.quotedb.com/quotes/4183

Husker fra 2006. (In Norwegian).

Jeg husker jeg hørte, når jeg var på vei til Arvato, fra leiligheten min antagelig, hvis jeg hadde flytta allerede da.

Så skulle jeg gå over motorveien eller dobbelt-feltveien, over til the Pier End der.

Og da hørte jeg noen som sa bak ryggen min, til en kollega eller noe.

Som jeg tror må ha vært noe sivil-politi eller noe sånt antagelig.

Og det han sa, like før jeg skulle gå over veien der, og jeg var ganske våken, for jeg måtte jo se om det var biler osv.

Og det var ikke noen andre folk der, og det var ikke noen biler, og lyden bar vel ganske langt da, i Water St.

For da hørte jeg at 'He's just a bastard on the run, and she's just a whore'.

Mener jeg at jeg hørte.

Det kan være at folk tenker at det er to raser da.

Og at det er mørk hårede og lys hårede.

For jeg lurte på hvordan de fikk det til at jeg var bastard osv.

I Norge så oversettes jo det til løsunge, og det er jeg jo ikke.

Foreldrene mine var gift da jeg ble født.

Men med hunder og sånn, så oversettes det jo til blandingshund.

Så jeg lurer på om de mente noe annet enn at jeg var løsunge.

At jeg var blandingsrase.

At de mente jeg var blanding av mørk-håret (altså svart-håret), og lys-håret.

Altså at jeg brunt hår kanskje da.

For jeg sjekka på nettet.

Jeg har jo så blondt hår, at det ser brunt ut noen ganger.

Og det fant jeg igjen på nettet:

'Golden brown: darkest shade of blond which sometimes looks light brown and other times dark blond.'

http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Blond&oldid=189860156

Men jeg har alltid pleid å ha blondt hår, så jeg regner med jeg har det enda, selv om det noen ganger kanskje ser like mye brunt ut.

Men men.

Men at dem trodde at jeg hadde vanlig brunt hår da, og at jeg derfor var en 'bastard'.

Og at disse her som sa det, antagelig sivil-politi, ikke er så vennlige mot folk som er lys-hårede da.

Når jeg jobba på Arvato, så dusja jeg jo, og vaska håret osv., hver dag før jeg gikk på jobb.

Jeg hadde problemer med dusjen i nye leiligheten da, så her måtte jeg bruke badekaret, til jeg fikk fiksa dusjen nå for noen uker siden.

Men da forsvinner jo fettet fra håret.

Så da ser det brunt ut har jeg merka.

Men hvis jeg ikke vasker håret, (eller går ut i sola), da ser det blondt ut, pga. fett i håret eller noe da.

Veldig spennende dette.

Og jeg var vant til å jobbe i butikk, i 15 år.

Og da er det ikke så særlig å lukte skikkelig hest eller mann.

Og noen vakter varer 12 timer.

Jeg husker på Rimi Bjørndal, selv om jeg dusja om morran, så lukta jeg hest kl 18, like vel.

Det var fordi jeg brukte skjorta fra fredagen, dagen før, som også var ganske hektisk.

Så etter det, så ordna jeg, sånn at jeg fikk en skjorte for hver dag.

Så vaska jeg alle en gang i uka.

Så den vanen hang igjen fra Rimi osv.

At jeg dusja før jeg dro på jobben.

Jeg hadde ikke så mye penger i Liverpool da, og har fortsatt ikke det.

Så jeg hadde bare råd til en skjorte, de første 7-8 månedene eller noe vel.

Men, man svetter jo ikke så mye i et call-center da, så det var vel ikke så ille som det ville ha vært på Rimi.

Selv om jeg husker at jeg gikk med samme sokker i tre dager på rad osv.

Og jeg sa til kollegaene på Arvato, at jeg prøvde å få kollegaene mine til å kjøpe nye sokker til meg, så jeg hadde tenkt å gå med dem til jeg fikk dem til å kjøpe nye sokker til meg.

Det var bare fleip da.

Det var bare kaos i det nye huset.

Det var hun Melissa som klenga og skulle ha meg til å sjekke hu opp hele tida, og folk som kalte meg ting på gata i byen, som jeg overhørte osv.

Så jeg var litt skeptisk til å begynne å vaske for mye osv., pga. disse her folka da, som tydeligvis var veldig interessert i å prate om meg bak ryggen osv.

Jeg hadde et par olabukser som jeg hadde da jeg rømte fra gården til onkelen min.

Og dem gikk jeg med i et par måneder minst.

Jeg hadde ikke så mye penger.

Og på hostellet, så var det ikke så lett å få vaska klær.

Men det var levis bukse med riktig størrelse da, så buskene så ikke så ille ut, dem passa bra likevel.

Men dem var møkkete da, for jeg hadde jo jobba med dem på gården.

Men ting var ikke helt i rute de første månedene i Liverpool, for jeg hadde jo ikke noe klær, eller håndklær og tannbørste og sånne ting i starten.

Jeg måtte jo kjøpe alt sånt.

Og jeg hadde ikke så mye penger heller.

Så jeg synes det blir urettferdig hvis folk begynner å trekke fram sånne ting, fordi det var jo ikke som om jeg dro på ferie til England og Liverpool, det var jo sånn at jeg dro hit uten noen ting, og at jeg hadde noen tusen i lommeboka og på kontoen.

Og jeg har jo jobba på minstlønn, mer eller mindre, siden 2005, så jeg har ikke hatt så mye mulighet til å kjøpe inn noe sossete garderobe osv. akkurat.

Men men.

Men hva var det jeg skreiv om.

Jo, den dagen jeg skulle til politiet, i Januar 2007.

Det var når jeg var ferdig å skrive de filene fra Arvato.

Så hadde jeg tenkt å gå på the Jobcenter dagen etter, fordi jeg måtte ha meg ny jobb, fordi Arvato ringte ikke, og sluttet å betale lønn, som de hadde sagt de skulle.

Men, det virka jo for meg, som om det foregikk noe organisert kriminalitet osv., på Arvato.

Så, jeg visste ikke hvor smart det var å fortelle om det her, til folka på Jobcenteret.

Kanskje de ble innblandet.

Og det var vel ikke noe særlig.

Og jeg tenkte, at det vel antagelig, skulle være noe rettsak i forbindelse med dette.

Og da var det kanskje sånn at det var enkelte ting, som man ikke burde prate om på the Jobcenter osv. da.

Kanskje de ødela for rettsaken, for alt jeg visste.

Og politiet skulle jo ringe, men det hadde de ikke gjort.

Jeg tenkte, at hvis jeg dro til politiet, for å spørre de, om hva jeg skulle si på Jobcenteret.

Som jeg jo lurte på, hvor mye jeg burde si til dem.

Så det var en reell grunn jeg lurte på.

I tilfelle det skulle være noe rettsak.

Så hvis jeg gikk til politiet, og spurte dem om det.

Så fikk jo de sjangsen, til å fortelle meg hva som hadde skjedd, siden de ikke hadde ringt.

Men jeg holdt meg jo til det jeg var der for.

Hva jeg skulle si på the Jobcenter.

Fordi jeg hadde erfart fra tidligere, at hvis jeg ikke hadde noe dokumentasjon, så endte det med, at politiet bare hørte på alt jeg sa, også mer eller mindre heiv de meg ut.

De forklarte meg ikke hva det var som foregikk, og de tilbød ikke noe hjelp eller råd osv.

Og jeg er ikke vant til å forholde meg til politiet, på en sånn her måte, så jeg vet egentlig ikke hva man må si til dem, for å få dem til å slutte å ignorere folks rettigheter.

Som jeg går ut fra at man vel må ha, hvis man får problemer med organiserte kriminelle nettverk osv.

Men jeg bare holdt meg til det spørsmålet da.

Hva jeg skulle si der.

Og tok med de Arvato-filene, for å forklare, hvorfor jeg måtte ha ny jobb, fordi det var bare tull med Arvato.

Men Politiet begynte å spørre om det var noe med 'guns' der på Arvato osv.

Altså, de vred samtalen over fra hva jeg skulle si på the Jobcenter.

Det ble heller til at de sa jeg måtte gå til CAB med filene.

Men jeg sa i hvertfall fra, at jeg kom til å gå til the Jobcenter dagen etter da, for jeg trengte ny jobb, for jeg begynte å bli blakk.

Men dem sa ikke noe om hvorfor dem ikke hadde ringt.

Og han politikonstabelen i resepsjonen, han skreik til meg, med en gang jeg gikk inn på kontoret der.

Om jeg var der i forbindelse med 'the harassment-case igjen'.

Det var det jeg hadde vært der for i November, jeg mente jeg ble trakassert, av en Team-leader, på Arvato Bon Prix kampanjen, som fulgte etter meg hjem osv.

Men det var jo mye mer som skjedde, med løgn fra STL osv., så jeg sendte e-poster om det til hovedkontoret til Arvato i Tyskland, til pressen osv.

Og fortalte om løgnen fra STL til politiet i November.

Men han skreik så rart.

Og, jeg visste jo ikke hva som hadde skjedd etter at jeg sendte e-postene osv.

Men det hadde ikke vært noe i nyhetene, som jeg hadde sett i hvertfall.

Så sålenge jeg ikke hørte noe, så måtte jeg jo bare forholde meg til at ikke noe hadde skjedd.

Og han karen hadde jeg jo ikke sett før.

Han som skreik.

Så det frika meg ut litt.

Like utenfor politistasjonen, jeg gikk dit om kvelden, så var det en bil som stoppa, en litt eldre, men vel en sportsbil tror jeg.

Som stoppa på bussholdeplassen foran meg, ved St. Annes St.

Der er det aldri noe særlig folk, og dette var jo kvelden.

Og jeg visste ikke helt hva som skjedde etter at jeg sendte de e-postene osv.

Og ingen gikk inn eller ut av bilen, den bare stod der.

Så det virka litt rart husker jeg.

Og så begynte han politikonstablen å skrike til meg, om det jeg var der om i November, enda jeg ikke hadde sett han før.

Så det var som å være med i en surrealistisk film.

Men men.

Men det var om kvelden ja.

Og jeg gadd ikke å dusje, eller bade da, før jeg gikk dit.

Jeg hadde vel dusja om moran. Eller bada da.

Så da hadde jeg nok noe fett i håret.

Siden det var noen timer siden jeg hadde dusja osv.

Så da så nok håret blondt ut.

Som det nok ikke gjorde på Arvato.

Kan det ha vært sånn da.

At Sgt. Camel og gutta i politiet, ikke er så begeistret for folk med lyst hår osv.

Og at det var derfor han sendte meg til the CAB, og ikke gadd å se på filene, eller få noen andre til å gjøre det.

Det kunne virke sånn på den kommentaren, som det virka som om det var noen sivile politifolk som dreiv å sa, det med 'just a bastard on the run osv'.

For det overhørte jeg ble sagt rundt meg flere ganger, at jeg ble referert til som 'the bastard' osv.

Sannsynligvis av noen folk som var sivil politi osv.

Men da så dem vel, da jeg gikk til St. Anns St. politistasjon, 16/1/07, på kvelden, at jeg ikke hadde brunt hår, men blondt hår da.

Så det kan virke som at det er en krig mot de med lyst hår.

Og at de skal tulles med og hersjes med.

Og ikke få kontroll.

At det er noe med jødisk verdensherredømme eller noe kanskje(?)

At man er goy osv. eller noe da(?)

Noe sånt.

Og britene kalte jo lyst hår, for 'fair hair' før.

Det husker jeg fra barneskolen, var det vel.

'She's got fair hair', var det vi lærte å si.

Fair er det samme ordet som 'fager', fant jeg ut.

Så en fager møy, blir en blond dame da.

Hvis jeg har skjønt det riktig.

At det er det det kommer av.

Men nå.

Nå sier de jo 'blond' i England.

Og i Norge og.

Men før var det 'fair' og lyst hår osv.

Så jeg lurer på hvorfor vi bruker et fransk ord, og ikke et norrønt ord, på hårfargen blond/lys.

Franskmennene, har vel mest mørkt hår vel.

I hvertfall etter den franske revolusjonen vel osv, hvor protestantene ble drept osv. vel.

Hvis jeg ikke har misforstått da.

Men det går vel kanskje på det, at protestanter er blonde osv.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men om det kan være noe med det da.

Hm.

Jeg tørr ikke si det her sikkert, og det er sikkert ikke alle som like at man skriver om sånt.

Men, hvorfor bruker man ikke et norrønt ord, på hårfargen blond/lys/fager/fair, som jo er, kan man vel si, den typiske norrøne hårfargen.

Det synes jeg var veldig rart.

Jeg kan jo tenke meg det sånn.

At 'blond', det er det mørkhårede folk, kaller lyshårede.

Mens 'fager'/'fair', det er det lyshårede folk, kalte lyshårede.

Så her lurer jeg på om blond er negativt ladet.

At det er det man kaller 'de andre'.

Uten at jeg skal begynne å herme etter alle som sier de blir diskriminert.

Men jeg bare har mye rart i hue.

Så hvis det skal blir plass til noe jobb-greier i hue, så må jeg vel prøve å få ut noe av det andre greiene som er i huet.

Så da får jeg vel si at jeg har vel klart det nå.

Så får jeg se om jeg klarer å gjøre noe jobb-greier da.

Facebook, 5/3.

Photos from Arvato Liverpool
Photo 19 of 49Back to GroupSee All Photos
Previous
Next
Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.
Click on people in the photo to tag them.

Added by you to the group "Arvato Liverpool"
var photo_tags=[];
Added yesterday
share_data={max_recipients:20}
Share
RotateLeft
RotateRight
Type any name or tag:or choose a person:
Loading friends...
Enter 's email address and we'll send a link to this photo.
Email:
Tag This PhotoEdit This PhotoRemove This Photo

Erik Ribsskog wroteat 11:28pm
.. timekeeping issues ( 5 min late or 5 hours make no difference).Well, I'd think that, if you are 5 min late, and get to work at 7.05 am, then there were usually very few calls.So probably, you wouldn't miss a single call, if you got to work at 7.05 am.Maybe the bus was delayed, or something like that.I was reported twice, for being two minutes late. (Problems with the bus, or I was really calling the Police in Oslo).And this was reported to Randstad, and brought up in a meeting with them.Where as, if you are 5 hours late, then I'd guess that you miss about 50 calls, or something like this, and then this would have negative effect on the service-level, the campaign might get complaints etc.So to say, that 5 minutes late, makes no difference from being 5 hours late.I'm not sure if I'm agreeing with this.
Delete

Erik Ribsskog wroteat 11:46pm
I called to the Police in Oslo, because I had been getting strange phone-calls from my sister.And since there were some problems there, with organised crime etc.,then I though this could be connected.So then, I called the Oslo Police, anonymious.Since my uncle insisted, that I had to go to a psycologist in Larvik, since he didn't belive about the mafia-stuff.So then I thought it probably wasn't a good idea to say my name.And then I was speaking with a police-woman there, and explained that my sister was probably under control by some criminal network.This must have been in one of the first months of 2006, if I remember correctly.And then I think that it seemed on people, who probably must have uniformed police or something like that.It isn't easy to say, because I was very stressed then, due to beein f-ed with on work, in the shops and in the house I lived etc.By someone I don't know who was.
Delete

Erik Ribsskog wroteat 11:46pm
A couple of weeks later, I called again, in the same way, regarding my brother.

http://www.facebook.com/photo.php?pid=34054&id=1059338080&ref=mf

Facebook, 5/3.

Photos from Arvato Liverpool
Photo 19 of 49Back to GroupSee All Photos
Previous
Next
Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.
Click on people in the photo to tag them.

Added by you to the group "Arvato Liverpool"
var photo_tags=[];
Added yesterday
share_data={max_recipients:20}
Share
RotateLeft
RotateRight
Type any name or tag:or choose a person:
Loading friends...
Enter 's email address and we'll send a link to this photo.
Email:
Tag This PhotoEdit This PhotoRemove This Photo

Erik Ribsskog wroteat 11:28pm
.. timekeeping issues ( 5 min late or 5 hours make no difference).Well, I'd think that, if you are 5 min late, and get to work at 7.05 am, then there were usually very few calls.So probably, you wouldn't miss a single call, if you got to work at 7.05 am.Maybe the bus was delayed, or something like that.I was reported twice, for being two minutes late. (Problems with the bus, or I was really calling the Police in Oslo).And this was reported to Randstad, and brought up in a meeting with them.Where as, if you are 5 hours late, then I'd guess that you miss about 50 calls, or something like this, and then this would have negative effect on the service-level, the campaign might get complaints etc.So to say, that 5 minutes late, makes no difference from being 5 hours late.I'm not sure if I'm agreeing with this.
Delete

Erik Ribsskog wroteat 11:46pm
I called to the Police in Oslo, because I had been getting strange phone-calls from my sister.And since there were some problems there, with organised crime etc.,then I though this could be connected.So then, I called the Oslo Police, anonymious.Since my uncle insisted, that I had to go to a psycologist in Larvik, since he didn't belive about the mafia-stuff.So then I thought it probably wasn't a good idea to say my name.And then I was speaking with a police-woman there, and explained that my sister was probably under control by some criminal network.This must have been in one of the first months of 2006, if I remember correctly.And then I think that it seemed on people, who probably must have uniformed police or something like that.It isn't easy to say, because I was very stressed then, due to beein f-ed with on work, in the shops and in the house I lived etc.By someone I don't know who was.
Delete

Erik Ribsskog wroteat 11:46pm
A couple of weeks later, I called again, in the same way, regarding my brother.

http://www.facebook.com/photo.php?pid=34054&id=1059338080&ref=mf