Klage på Kripos, sendt Spesialenheten 23. april 2007. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Problemer i forbindelse med kontakt med Kripost

 

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>		Mon, Apr 23, 2007 at 10:49 PM
To: post@spesialenheten.no
Hei, viser til e-post sendt 13/4 og telefonsamtaler 16/4, 17/4 og 19/4, i forbindelse med problemer med kripos. Som avtalt med Rustad på telefon på torsdag 19/4, så skulle jeg sende en forklaring om problemene senest i dag. Og i størst mulig grad beskriver jeg bare prosessen (som avtalt med Rustad på tlf 19/4), men noen steder så beskriver jeg litt av saken og, for å beskrive hvor alvorlig saken er etc., men ikke i mer detalj enn nødvendig for å forklare: (Det er i forbindelse med en alvorlig org. krim. sak): 31/07/05: Ringte Kripos fra en telefonkiosk i Walton i Liverpool, England. Jeg forklarte at det var en org. krim. sak, og pratet med en kar som hadde vakt hos kripos i ca. 45 min. tilsammen. Jeg prøvde å forklare så godt som mulig detaljene i saken osv, og forklarte bl.a. at de prøvde å drepe meg og at jeg pga. det måtte dra fra Norge. (tar med det siste for å prøve å forklare at det er en alvorlig sak). Det kom ikke noe resultat ut av denne samtalen. Jeg fikk ikke noe råd eller informasjon eller noe særlig tilbakemelding.     Det var flere samtaler, ettersom jeg måtte veksle til fler mynter for å ringe, men tilsammen pratet jeg vel med han som hadde vakt i ca. 45 minutter, for å prøve å beskrive saken så godt som mulig. August 2005: Jeg var ikke så veldig fornøyd med å ikke å ha fått noe resultat ut fra den første samtalen, så noen uker etterpå, så prøvde jeg å ringe de en gang til. Jeg var jo i utlandet, og i en vanskelig situasjon, iom. jeg hadde dratt rett over fra Norge uten andre eiendeler enn det jeg hadde på meg, iom. at jeg måtte komme vekk så fort som mulig. Men jeg hadde bodd og studert i Sunderland fram til februar samme år, så jeg hadde fremdeles engelsk adresse. Så da kjøpte jeg en ny engelsk mobil, så slapp jeg problemet med å gå tom for mynter jeg prøvde å ringe. (Mobilnummeret var 44 791 473 1992.) Da jeg ringte igjen, så fikk jeg prate med en kar som introduserte seg som 'sjefen for organisert kriminalitet'. Jeg forklarte han saken i detalj som forrige gang, og spurte om han kunne gi meg noe råd eller hjelp. Altså jeg ville vite hvordan man skulle gå frem i sånne situasjoner, som den jeg var oppe i. Iom. at jeg hadde ikke gjort noe galt, og har ikke så mye kjennskap til sånne situasjoner, så grunnen til at jeg ringte Kripos om dette, var at de såvidt jeg skjønte var de som hadde mest ekspertise på området organisert kriminalitet i Norge, og jeg skjønte at den saken jeg var kommet opp i var veldig alvorlig, og at det var veldig viktig at man gikk frem på en mest mulig kompetent måte for å løse problemet. Så da synes jeg det var natulig å kontakte Kripos, ettersom jeg forstod at Kripos var de med mest kompetanse på området i Norge. Dessuten var jeg i England, og pga. at jeg var i en vanskelig situasjon i England også, så var det ikke så lett å få ringt til politiet alltid, så siden det var en vanskelig situasjon/ nødstilfelle, så var synes jeg det var greit å ha en informasjonskanal å forholde seg til, istedet for å ringe rundt og prøve å få tak i riktig politikammer og riktig person som hadde med dette å gjøre. Noe som kunne være litt vanskelig å gjøre, siden jeg var i en vanskelig situasjon, og ikke alltid hadde muligheten til å ringe når jeg ønsket av forskjellige praktiske årsaker etc. Og det er jo også kronglete å skulle prøve å få tak i forskjellige telefonnumre osv i Norge når man er i England. Spesielt når man ikke har internet osv, som jeg ikke hadde på den tiden. Men tilbake til samtalen, jeg pratet med en som introduserte seg som 'sjefen for organisert kriminalitet', og han sa etter å ha hørt om saken, at han skulle få en etterforsker til å ringe meg tilbake om dette. Men ingen ringte. 3/11/05 Ingen ringte tilbakte som sagt, så etter i november så tenkte jeg at jeg fikk prøve en gang til. Da pratet jeg med en dame som het Solveig Skåret, og forklarte henne at jeg hadde pratet med sjefen for organisert kriminalitet, som skulle ringe meg tilbake. Skåret sa at sånn systemet fungerte, så måtte jeg ta kontakt med politiet der hendelsen hadde skjedd, også ville de ta kontakt tilbake med kripos. 10/11/05 Jeg syntes det hørtes litt upraktisk ut, men jeg tenkte litt over det, og ringte politiet i Vestfold, operasjonsentralen 10/11/05.     Henvendelsen ble logget på fødselsnummeret mitt sa de: 250770 30568. Jeg forklarte at jeg var bekymret for venner og familie, og at det var klart for meg at de ble holdt i en trussel-situasjon (jeg brukte vel ikke det ordet, men det var det jeg mente). Karen på operasjonsentralen, sa at da skulle jeg bare ringe de, og be de ringe politiet. Men det jeg har tenkt i ettertid, var at hvis man er i en trussel-situasjon, så er det blir man jo holdt i frykt/truet, sånn at man ikke tørr å gjøre ting som å kontakte politiet, så jeg var ikke helt fornøyd med det rådet. Men jeg tenkte at jeg kunne ikke fortsette å ringe hele tiden, jeg var ikke så fornøyd med hjelpen jeg fikk, men jeg skjønte at når jeg hadde ringt flere ganger, i opp til 45 minutter, og hadde også snakket med sjefen for organisert kriminalitet, og fremdeles ikke fått noe hjelp, så tenkte jeg at jeg heller skulle prøve å sende noen e-poster. Jeg tenkte det var letter å forklare på en oversiktlig måte hvordan situasjonen var, hvis jeg beskrev det i noen e-poster. Januar og februar 2006 Så rundt nyttår jobbet jeg en del ekstra, og kjøpte meg en pc, og sendte et par emailer til Kripos i januar og februar 2006, hvor jeg beskrev problemene detaljert. Men jeg fikk ikke noe svar på e-postene. Jeg tenkte at alvorlige org. krim. saker antagelig tar en god del tid å løse, og at jeg skulle gi de noen måneder til å undersøke det som jeg skrev i epostene, og etterforske videre, før jeg tok kontakt igjen. Siden jeg ikke fikk noe svar, så bestemte jeg meg, at jeg skulle prøve å komme meg over til Norge ut på høsten, for å se kunne få til et møte med Kripos om dette, fordi det var klart for meg at dette var en veldig alvorlig sak, som det var viktig at ble jobbet med på en ansvarlig måte av de som hadde mest kompetanse på området. Jeg var også i kontakt med Engelsk politi i Liverpool om det som hadde skjedd i Norge og England. Dette var høsten, vinteren 2005, og våren/sommeren 2006. Avdelingen jeg var i kontakt med i Liverpool, var Liverpool North, (politistasjonen i Walton). Jeg mener den skal ligge i Smithdown Road hvis jeg husker riktig. - Høsten 2006, så hadde jeg planlagt å dra over til Norge for å prøve å få til et møte med Kripos, etter først å ha avtalt dette fra England da selvfølgelig. Men den jobben jeg hadde da (Arvato Services), var Britisk minstelønn-tariff, og jeg flyttet til en ny leilighet i juli 2006, pga. problemer på den gamle adressen, men husleien var mye dyrere på den nye adressen, siden jeg da hadde en leilighet for meg selv, og ikke bare leide et rom i et hus. (Det altså en del som foregikk I Liverpool både på jobben og den gamle adressen, mm, som også involverte problemer med org. kriminelle, og som nok overveiende sannsynlig var forbundet med det som skjedde i Norge før jeg dro til Liverpool.) - Så for å få råd til å dra over, så prøvde jeg å få tatt opp en del lån osv i Nordea Tveita i Norge, for jeg hadde konto der, og også i en del Engelske banker. Men jeg hadde nok ikke bodd i England lenge nok til å få lån, og den norske banken sa at jeg skulle prate med den engelske banken, ettersom jeg jobbet i England. Det var også ganske mye problemer med at krim. org hadde infiltrert/tatt over firmaet jeg jobbet på (Arvato Services), så de problemene på jobben tok mye av fokuset da, og siden den nye husleien var mye høyere, og lønnen fortsatt var minstelønn, så var det ikke så lett å jobbe ekstra og spare og penger, det gikk til husleie og andre faste utgifter. - På slutten av 2006, så sluttet jeg i jobben hos Arvato Services, og det var en god del alvorlige ting som hadde skjedd i det firmaet, som tok opp med politiet i St. Annes Street politistasjon i Liverpool i periden november 2006 - mars 2007. - Innimellom dette, så tenkte jeg at jeg måtte også prøve å få finne ut hva som skjedde i forbindelse med det som hadde foregått i Norge.     Jeg tenkte at det ble vanskelig å klare å komme seg over til et møte, så jeg fikk heller prøve å ringe igjen. - 13/2/07: Så 13/2, så ringte jeg til Kripos, og fikk snakke med en kar som heter Reitan. (Rune tror jeg fornavnet var). Jeg forklarer hva saken handlet om, og at jeg hadde ringt å snakket med sjefen for organisert kriminalitet, og at de ikke hadde ringt tilbake, og at jeg sendte 2 emailer i januar og februar 2006, men at jeg ikke hadde fått noe svar på de.     Reitan sa han ikke kjente saken. Jeg spurte hvorfor de ikke hadde svart på e-postene, og han sa at han ikke hadde sett noen e-poster, men at jeg måtte snakke med de på arkivet og postmottaket om dette. 14/2/07: Så dagen etter, så ringte jeg å pratet med Janne på postmottaket, og Anniken på arkivet.     Anniken klarte ikke å finne e-postene når hun søkte i arkivet. Jeg spurte henne hva hun trodde det kunne komme av. Hun svarte at hun trodde det kunne være fordi de var hos en etterforsker. - Så da tenkte jeg at jeg fikk prøve å ringe tilbake og sjekke om det stemte at var hos en etterforsker. Jeg tenkte jeg fikk prøve å høre med Reitan igjen, siden det var han jeg hadde vært i kontakt med nylig. Jeg prøvde å ringe tilbake 15/2, men da fikk jeg ikke tak i riktig person. (Mulig det var noe ferie på gang el., skal ikke si det 100% sikkert.) 26/2/07: Men jeg ringte tilbake igjen 26/2, og da forklarte jeg at det var en alvorlig sak, at det var kronglete for meg å kontakte alle forskjellige politiavdeliger fra utlandet, at det var en sak som hadde foregått både flere steder i Norge og flere steder i utlandet. Reitan hadde sagt første gangen jeg ringte at Kripos ikke kan ta opp saker, men at de må først innom et lokalt politikammer. Jeg sa, som forrige gang, at jeg hadde lest på nyheter fra Norge i nettaviser, at Kripos hadde anledning til å ta opp saker på eget initsjativ. Men da sa at Reitan at det var riktig, men det gjaldt ikke etter henvendelser fra privatpersoner. Han hadde forøvrig ikke sett noen e-mailer, og han sa at saken ikke ble etterforsket. Han sa at han hadde oversikten, men at han ikke hadde sett noen emailer, og at det ikke var noen e-mailer fra meg hos noen etterforskere. Han sa at det var mange priv.personer som ringte Kripos og ville ha hjelp, (men Kripos hadde ikke anledning til å ta opp saker på eget initsjativ etter henveldeser fra privatpersoner.) Trussel-situasjon: En annen ting fra samtalen, som jeg tenkte litt gjennom i løpet av dagene etter, var det at jeg hadde sagt at hun på arkivet trodde e-postene ble behandlet av en etterforsker.     Da spurte Reitan hva slags type org. kriminalitetssak det var. Jeg er ikke så god på sånne begreper, så jeg forklarte bare at det stod detaljert forklart i de e-mailene, og at jeg hadde prøvd å forklare det så godt som mulig i de e-mailene. Da spør han et direkte spørsmål om det var en trussel-situasjon. Så da tenkte jeg litt på det, jeg var litt stresset kanskje, men jeg tolket det sånn at han mente om jeg følte meg truet.     Sånn tolket jeg spørsmålet, om jeg hadde følt meg truet.     Og det hadde jeg jo, så da svarte jeg 'ja' på det spørsmålet. - Men når jeg tenkte over samtalen i ettertid, så tenkte jeg at han spurte om saken kun var så alvorlig som en trussel-situasjon, (at jeg hadde blitt truet), men at ikke noe annet, mer alvorlig hadde skjedd. - Så tenkte jeg at det var jo ikke riktig, det var jo snakk om at jeg måtte rømme unna, hvis ikke hadde de drept meg. Altså de angrep meg, og jeg måtte rømme unna, det var jo i realiteten mordforsøk.     Altså mye mer alvorlig enn en trussel-situasjon, så vidt jeg kunne forstå.     Så jeg lurte på om det kunne være grunnen til at Reitan sa de ikke kunne hjelpe meg, at det hadde vært en missforståelse angående hvor alvorlig saken var. Jeg tenkte at det som hadde skjedd her, i forbindelse med uklarheten angående hva slags type organisert kriminalitetsak det var. At den uklarheten skyldes nok at Reitan og jeg hadde snakket forbi hverandre rett og slett.     At jeg med min ganske dårlige kunnskaper om kriminalitetsbegreper, hadde misforstått Reitan når man spurte meg direkte om det var en trussel-situasjon. Jeg var jo ikke så vandt meg å diskutere de begrepene, og jeg synes jo det var for ille hvis det av den grunn hadde oppstått en missforståelse som gjorde at Kripos av den grunn ikke ville hjelpe meg med saken. Så jeg bestemte meg for at det jeg burde gjøre, var å ringe Reitan igjen, for å forsikre meg om at det ikke hadde oppstått noen missforståelser her, pga. min begrensede kjennskap til kriminelle begreper osv. 12/3/07: Så jeg prøvde å ringe tilbake et par ganger den neste uken, men jeg klarte ikke å få tak i Reitan igjen før jeg ringte igjen 12/3. Da hadde jeg forberedt meg med et ark med spørsmål osv., for å prøve å unngå at det skulle bli noen flere misforståelser når jeg ringte for å klare opp i en del ting som jeg ikke synes virket helt klart. Jeg synes saken var veldig viktig, så jeg ville gjerne være sikker på at det ikke var noen misforståelser inne i bildet. Jeg foklarte det med at jeg trodde at vi muligens hadde snakket forbi hverandre, når det gjaldt hvor alvorlig saken var.     Jeg sa at det ikke var en trussel-situasjon, men at det var snakk mordfosøk osv, at det var en mye alvorligere sak enn en trussel-situasjon. Da svarte Reitan at: 'Selv om det var den mest alvorlige politisak i verden, så kunne ikke Kripos hjelpe' (ta opp saker på eget initsjativ etter henvendelse fra privatpersoner). Jeg fortsatte og spørre noen fler spørsmål, og Reitan rådet meg til å ta kontakt med det vanlige politiet i Norge. (Jeg sender med et vedlegg som er en kopi av forbredelser og notater i forbindelse med denne samtalen). 21/3/07: I de neste dagene, så tenker jeg mer på hva Reitan sa sist gang jeg pratet med han. Jeg selv synes jo det var ganske upraktisk å begynne å ta opp saken med lokalt politi nå, etter at jeg jo hadde ringt de i juli og august 2005, november 2005, sendt emailer i januar og februar 2006, og pratet med Reitan nå.¨ Jeg mente at vi hadde jo en informasjonskanal åpen, jeg hadde jo sent e-mailene med detaljer om hva som hadde skjedd, og mente at siden det var en veldig viktig sak, så burde den bli behandlet av de som var mest eksperter på området. Siden var en viktig sak, så synes jeg det var unødvendig å ta den ekstra risikoen for at detaljene skulle komme på avveier, altså ved å åpne opp flere informasjons- kanaler, og involvere folk på lokalt plan i en sak som jeg mente var så alvorlig at den burde bli behandlet av de som hadde mest kompetanse på området. Jeg mente det var en unødvending risko å ta i en så alvorlig sak. Og da jeg tenkte igjenom kontakten jeg hadde hatt med kripos helt fra juli 2005 til mars 2007, så tenkte jeg at det var en del som ikke hang sammen, når det gjaldt den informasjonen jeg hadde blitt gitt av de forskjellige personene, på de forskjellige tidspunktene. Blandt annet så tenkte jeg på det Reitan hadde sagt, om at uansett om det var den alvorligste politisak i verden, så kunne ikke Kripos hjelpe meg. (Siden som han sa, at Kripos ikke kunne ta opp saker på eget initsjativ, etter henvendelse fra privatpersoner.) Så tenkte jeg på de første 2 gangene jeg ringte. I juli 2005, så snakket jeg jo med han karen som var på vakt (det var en søndag, 30/7/05). Jeg snakket jo med han i noe sånt som til sammen 45 minutter. Hvis det da var riktig at Kripos ikke kunne ta opp saker på eget initsjativ etter henvendelse fra privatpersoner, så var det jo veldig rart at han skulle snakke med meg i 45 minutter da. Hvis det var slik som Reitan sa, så skulle han jo bare sagt noe slikt som: 'Dessverre, Kripos kan ikke ta opp saker etter henvendelse fra privatpersoner, du må ringe politiet i ditt distrikt'. Men det gjorde han jo ikke, han fortsatte jo samtalen i tilsammen 45 minutter uten å nevne noe om noe lignende av det Reitan sa. Og det samme med han karen jeg pratet med i August, som introduserte seg som sjefen for organisert kriminalitet. Han hørte jo på at jeg forklarte meg om detaljene i saken, og så skulle han få en etterforsker til å ringe meg tilbake for å finne ut mer om saken. Men så ringer det jo ingen etterforsker, eller noen fra Kripos i det hele tatt. Og hvis det da var slik Reitan sa, at Kripos ikke tar opp saker etter henvendelser fra privatpersoner, så var det vel ingen grunn til at han skulle høre på detaljene i saken, eller love at han skulle få noen til å ringe meg tilbake angående dette. Da skulle han vel bare forklart at Kripos ikke tar opp saker etter henvendelser fra privatpersoner, og så bare henvist meg til lokalt politikammer eller lignende. Skaret sa riktignok noe lignende når jeg pratet med henne i november 2005, men grunnen til at jeg tok kontakt med Kripos igjen, etter å ha snakket med Politiet i Vestfold, var at jeg synes ikke det rådet jeg fikk om at jeg bare skulle ringe venner/familier som var i en trusselsituasjon, og be de om å ringe politiet, var så bra, siden jeg mente at hvis de var i en trusselsituasjon, så var de jo så redde/truet at de ikke turte å ringe politiet, ellers hadde de vel ringt politiet allerede. Så derfor bestemte jeg meg for å prøve å sende emailer istedet, for å se om saken kanskje ble tatt så alvorlig som det var klart for meg at den burde da. (Dette at Skaret sa noe lignende i november 2005, det tror jeg ikke at jeg har snakket med informasjonsjefen om. Men har noatet om det, som jeg har gått gjennom nøye nå, og da tenkte jeg at jeg fikk ta det med, selv om jeg ikke hadde snakket med informasjonssjefen om det. (Siden jeg skrev i den første emailen til spesialavdelingen at henvendelsen min gjaldt det jeg hadde snakket med Informasjonssjefen i Kripos om, så tenkte jeg at jeg fikk gjøre det klart at det i tillegg også var samtalen med Skaret i november 2005)). 21/3/07: Så jeg bestemte meg for å prøve å ringe en siste gang, for å finne ut hvordan dette kunne henge sammen, ettersom jeg ikke kunne få dette til å stemme, at jeg skulle snakke med Kripos sin vakttelefon i 45 minutter i juli 2005, hvis det var slik at Kripos uansett ikke kunne hjelpe privatpersoner. Jeg tenkte at før jeg gikk videre med saken, så ville jeg gjerne finne ut av dette, for å forsikre meg om at det ikke hadde blitt begått noen feil, og at denne saken ble behandlet på mest mulig ansvarlig og profesjonell måte fra min side. Jeg forklarte om dette til Reitan, om at jeg ikke dette til å henge sammen. Dvs. summen av kontakten jeg hadde hatt med Kripos. Det er også mulig at jeg tok opp det med at jeg ikke hadde fått svar på emailer og telefon tilbake fra sjefen for organisert kriminalitet. Jeg tok i hvertfall opp dette første gang jeg pratet med Reitan. Reitan svarte at han ikke kunne hjelpe meg, og at jeg skulle kontakte lokalt politikammer. Jeg spurte hvem som kunne svare på spørsmålene jeg hadde om Kripos sin behandling av saken så langt. (Altså selve prosessen). Altså hvem jeg skulle snakke med, som kunne foklare om hvordan egentlig hang sammen. Reitan sa at han hadde jo ikke lest e-mailene. (Altså han fremhevet at han ikke hadde gjort noe galt). Jeg sa at jeg tenkte ikke på han personlig. Jeg tenkte på summen av kontakten med Kripos, jeg fikk ikke summen av det de forskjellige sa til å stemme.     Pluss at jeg mener jeg også snakket om dette med svar på emailer og telefoner.     Hvem som kunne forklare meg hvorfor jeg ikke hadde fått svar. Reitan sa at da måtte jeg prate med informasjonssjefen for å få svar på dette. 10/4/07: Jeg prøvde å ringe informasjonssjefen et par-tre ganger, men det var påskeferie og noen møter osv. Men 10/4, så fikk jeg pratet med han. Jeg spurte han om det stemte at det kun var lokalt politi som kunne hjelp, og at Kripos ikke kunne ta opp saker på eget initsjativ etter henvendelse fra privatpersoner, og samtidig prater om en sånn sak detaljer i 45 min. mm. Informasjonssjefen svarte at de 2 siste årene, så har Kripos hatt egen påtalekompetanse, egen etterettning osv. Og har mulighet til å ta opp saker på eget initsjativ, etter flere forskjellige typer av måter å innehente informasjon på, hvor informasjon gitt fra privatpersoner var inkludert. (jeg har ark med forbredelsesspøsmål og notater fra samtalen som viser dette, som jeg skal legge ved som scannet dokument). Jeg forklarte at Reitan hadde sagt at Kripos ikke kunne ta opp saker på eget initsjativ etter henvendelse fra privatpersoner, så jeg fikk ikke dette til å stemme. Han sa at dette kunne være i saker hvor det var en alvorlig sak, hvor ting kunne ha skjedd i flere fylker, og/eller i utlandet osv. Jeg sa at Reitan hadde sagt at 'selv om det var den mest alvorlige politisak i verden, så kunne ikke Kripos hjelpe'. Informasjonssjefen spurte om jeg hadde de samme emailene fremdeles, for da kunne han ta en kikk på de på nytt, og finne ut hvem det var som var riktig politi-myndighet for å behandle saken. Jeg sa at jeg skulle sende han kopi av informasjonen som hadde stått i emailene i løpet av dagen. Jeg forklarte at jeg satte pris på det, og jeg synes det hørtes ut som en bra nyhet at han skulle kikke på det. Jeg forklarte at jeg hadde flere spørsmål som jeg hadde skrevet opp som forbredelse til samtalen før jeg ringte, og lurte på om det var greit at jeg spurte de spørsmålene mens jeg hadde mulighet. Det sa han var greit.     Så jeg spurte om hva det kunne komme av at sjefen for org. kriminalitet sa at han skulle få en etterforsker til å ringe meg, men at ingen ringte? Og jeg spurte også hva det kunne komme av at Kripos ikke svarte meg på e-postene jeg sendte dem i januar og februar 2006. Informasjonssjefen svarte at han ikke kunne svare på det, for han hadde ikke noe kjenskap til de sakene. Så spurte jeg om hvem som var klageorgan for Kripos. Da sa han at det var Kripos selv, og også Spesialenheten for Politisaker i Hamar. Jeg takket han for hjelpen og sendte han kopi av de to emailene jeg hadde sendet kripos i januar og februar 2006, senere samme dag. En dag eller to senere, sendte jeg han også kopier av dokumenter i forbindelse med en sak (en org. krim. sak) som har foregått i forbindelse med en jobb-situasjon her i England (Arvato Services) , og som nok må være forbundet med den saken som hadde foregått i Norge. Men jeg tenkte, at det ville være mest ryddig, å se på disse sakene som to uavhengige saker.     Så fredag samme uken sendte jeg dere en e-post, hvor jeg forklarte at jeg kom til å ringe dere mandag forrige uke. Dette fordi at jeg ville gjøre det klart helt fra begynnelsen, at jeg ikke så på de to sakene som en samlet sak. Men at selve org. kriminaltets-saken og behandlingen fra Kripos angående den fremover, ser jeg på en som en annen sak en de problemene som har vært i forbindelse med kontakten med Kripos, frem til jeg pratet med Informasjonssjefen 12/4/07.     Sånn at det ikke skulle være noen misforståelse, f.eks. kunne det jo tolkes feil hvis jeg ikke sa fra om dette før etter de f.eks hadde funnet ut at de ikke kunne hjelpe meg. Hvis jeg så hadde kontaktet spesialavdelingen, så kunne jo dette muligens misforståes tenkte jeg. Samme hvis jeg ventet med å kontakte spesialsavdelingen, mens Kripos samtidig behandlet saken, så kunne vel det misforstås det og. Så når jeg tenkte over dette, så skjønte jeg at det mest ryddige nok ville være å kontakte spesialavdelingen med en gang, og vente lenger enn nødvendig med å si fra hvordan jeg ønsket å gå frem i forbindelse med dette, for å prøve å minske mulighetene for misforståelser. Så jeg kan prøve å summere opp det som jeg synes har vært urettmessigheter i forbindelse med kontakten med Kripos: - August 2005: Jeg ringer og prater med sjefen for organisert kriminalitet, og han lover å få en etterforsker til å ringe meg tilbake angående saken, men ingen ringer. (Dette synes jeg var alvorlig, for jeg var mer eller mindre i en nødssitvasjon, og det mener jeg at burde ha kommet greit fram av samtalen. Så å da ikke ringe tilbake som lovet, det synes jeg er alvorlig. Iom. at når folk er i nødsitvasjon, så har man jo plikt ettersom jeg har forstått til å hjelpe. Til og med vanlige folk har vel plikt til dette, om man kommer over noen som er i en nødssitvasjon, så har man plikt til å hjelpe. Når da politiet, som har dette som jobb, og som burde være ekstra ansvarlig når det kommer til å gjøre pliktene sine (de representerer jo myndighetene), ikke gjør dette, så skjønner ikke jeg hvordan det kan være riktig.     For jeg mener å ha lest at det kan være straffbart å ikke hjelpe folk som er i en nødsitvasjon, og at dette gjelder for vanlige folk, som kommer over en slik situasjon. Så da når ikke politiet, og til og med sjefen for organisert kriminalitet, hjelper i en slik situasjon, så jeg dette er veldig alvorlig og bekymringsverdig, og at dette er uakseptabelt, og ikke burde kunne godtas. Man burde kunne forvente mer av høyt rangerte politifolk, enn at de ikke skal ta ansvaret sitt i alvorlige saker som dette. Jeg er litt bekymret for at en slik handling kan være ulovlig, og jeg mener dette burde nøye for å finne ut hva som har skjedd, og at det er veldig viktig at en slik måte å handle/oppføre seg på ikke får fortsette, men blir gjort noe med.) - November 2005 og mars 2007. Skaret og Reitan, sa begge at Kripos ikke kan ta opp saker etter henvendelse fra enkeltpersoner. Dette er helt motstridende med det Informassjonsjefen sa i samtale med meg 12/4/07.     Jeg synes det er veldig alvorlig at man gir, i Reitans tilfelle, gjentatte ganger direkte feil informasjon, om ting man burde kjenne til, i saker som er alvorlige og hvor man er i en situasjon hvor liv og død kan avhenge av at man får ordentlig hjelp. Så jeg synes det å gi direkte feil informasjon i en sånn situasjon er direkte uansvarlig, og hører ikke hjemme som måte å behandle folk på fra politiets sin side.     Man må klart forvente at politiet skal klare å behandle slike alvorlige saker på ryddig og etterettelig måte. Når dette svikter, så kan det gå ut over folks hjelp til å få hjelp i en alvorlig situasjon. Og dette synes jeg er helt uakseptabelt, og jeg synes også at dette er såpåss alvorlig at det helt klart burde undersøkes og gjøres noe med. - Ikke sendt svar på emailer i januar 2006 og februar 2006. Jeg synes at når man kontakter myndighetene i form av Kripos, generelt, og ikke minst i forbindelse med en veldig alvorlig kriminalsak, så er det uakseptabelt å ikke gi svar på dette tilbake. Jeg hadde til nød kunne ha forstått det hvis det hadde vært snakk om en e-post.     Men når det skjer to ganger på rad, så må det være snakk om fullstending svikt i rutinene.     Og dette hos et så ansvarlig organ som Kripos, og en så alvorlig sak, det sier seg selv at dette er uakseptabelt. Og når man da også ringer tilbake, og ingen kan gi svar på hva som har skjedd med e-postene, hvor de befinner seg osv. Jeg synes ikke dette gir noe bra inntrykk for myndigheten. Så det synes jeg også burde undersøkes, for å finne ut hva som har skjedd i forbindelse med svikt i rutiner osv, og at dette blir fulgt opp. Det er mine vurderinger i forbindelse med problemene i forbindelse med kontakten med Kripos. Men det mest bekymringsverdige i forbindelse med dette, er vel at jeg ikke har fått noen hjelp fra Kripos i det hele tatt i forbindelse med dette, og det synes jeg ikke man kan si er akseptabelt i en situasjon som dette. Så jeg håper dette blir undersøkt på en ansvarlig og ordentlig måte, for å forsøke å finne frem til hva som egentlig har foregått i disse situasjonene. Jeg skal si fra hvis jeg finner noe mer relevant informasjon, og bare kontakt meg hvis det er noe som trengs å klargjøres. Vennlig hilsen Erik Ribsskog Vedlegg: - Notater kontakt Kripos 031105 - 260207 (Side 1 og 2). - Notater telefonsamtale Reitan 120307 (Side 1 og 2). - Notater telefonsamtale informasjonssjefen 120407 (Side 1 og 2).     6 attachments Kontakt Kripos 031105 - 260207. Side 1.gif 37K Kontakt Kripos 031105 - 260207. Side 2.gif 32K Telefonsamt. Reitan 120307. Side 1.gif 55K Telefonsamt. Reitan 120307. Side 2.gif 53K Telefonsamt. Informasjonssjef 120407. Side 1.gif 46K Telefonsamt. Informasjonssjef 120407. Side 2.gif 57K

 
 

Inserted from <http://mail.google.com/mail/?ui=1&ik=e5ac4dfab9&view=pt&search=contacts&qt=&ct_id=16&ww=1259&msg=112206ba25d75995&zx=4bd7n5-4n4hqy>

E-post fra Marianne Fagerli, førstekonsulent, Høyres stortingsgruppe. Svar på e-post til leder i Høyre, Erna Solberg, 25. april 2008. (In Norwegian).

From: Fagerli Marianne <marianne.fagerli@stortinget.no>
Date: Apr 29, 2008 12:59 PM
Subject: SV: Problemer med maktmisbruk/korrupsjon fra myndighetene i Norge og Storbritannia.
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Tusen takk for dine tilbakemeldinger. Jeg skal bringe denne videre til Erna Solberg.

Med vennlig hilsen

Marianne Fagerli
førstekonsulent
Høyres stortingsgruppe
tlf: 23 31 33 46
mobil: 416 46 094

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 25. april 2008 20:33
Til: erna.solberg@hoyre.no
Emne: Problemer med maktmisbruk/korrupsjon fra myndighetene i Norge og Storbritannia.

Hei Erna Solberg,

sorry at jeg driver å skrive til deg, sånn helt uten videre.

Men jeg ble så imponert, over det prinsipprogrammet, som du presanterte på Høyre-møte, tidligere

denne uke, om at dere ønsker å fordele makten i samfunnet, og at dere ikke ønsker, at det skal gå

politikk i enkeltavgjørelse, om enkeltmenneskers skjebner osv.

Det er i hvertfall sånn jeg skjønte det.

Og det synes jeg virker som en veldig god ide, siden det virker litt for meg, som at det er en ny elite,

som, mer eller mindre, styrer og 'herjer' som de vil i landet nå, uten noe tanke i det hele tatt, for

medborgernes universale menneskerettigheter, og sivile rettigheter.

Jeg blir i hvertfall tullet med, av alt som heter myndigheter i landet, det vil si Kripos, Politidirektoratet,

Justisdepartementet, Ambassaden i London, Konsulatet i Liverpool (hvor jeg bor), UD; SMK,

Sivilombudsmannen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Spesialenheten, og også uavhengige

organisasjoner, som Amnesty Norge, og Norsk Røde Kors og Statsministerens Kontor.

Pluss da i tillegg, organisasjoner i Storbritannia, som det Britiske Politiet, IPCC, Liverpool City Council,

the Local Government Ombudsman, the Financial Ombudsman, the Citizens Advice Bureau,

the Law Society, the Legal Services Ombudsman, the Legal Services Commission, the Ministry

of Justice, Amnesty UK.

Listen går bare videre og videre, det virker som at det er noe lignende, av det som er beskrevet i den

boken, som heter 'Mafiaen i Eiker', hvor en enkeltperson, blir systematisk motarbeidet, av offentlige

myndigheter, til de klarer å knuse han.

Det virker ikke, som at det, nå for tiden, er noe som helst tanke for, hva som er rett og galt, og hva

som er folks rettigheter.

Jeg har ikke klart å finne noen, ikke en eneste organisasjon, som bryr seg en døyt, om hva som

er rett og galt, og hva som er folks sivile rettigheter, og folks menneskerettigheter.

Så jeg synes det var veldig bra å høre om det programmet dere har lagt fram nå i Høyre, hvor dere

ønsker å motarbeide nettopp slik behandling av enkeltpersoner, fra myndighetene.

For dette synes jeg ikke, sånn som jeg ser det, at er verdig for et demokratisk samfunn.

Og det viker som at det er like ille, her i Storbritannia, hvor jeg måtte flykte til, ettersom, at

jeg ble jaget fra gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, på 35 års dagen min, i july 2005.

Av folk som hadde våpen og hunder, så det kan virke som at det var noe politi, eller noe,

for meg.

Og jeg overhørte, at de sa de ønsket å skyte meg, så det var bare flaks at jeg kom meg unna.

Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

Jeg får ikke noe hjelp, fra noen som helst myndigheter, eller private/uavhengige organisasjoner.

Så sånn som jeg ser det, så har verden gått helt av hengslene.

Jeg prøver å skrive, om det skjer, på en blogg jeg har, med håp, om at noen kanskje skal reflektere,

eller reagere, over det som foregår.

Pressen har jeg kontaktet flere ganger, de er ikke interessert i å hjelpe meg.

Så at pressen, er involvert, i noe samrøre, med offentlig forvaltning, og også til og med frivillige/private

organisasjoner, i både Norge og Storbritannia.

Det er i hvertfall sånn jeg ser det, at dette er realiteten, i dag, i min situasjon, jeg klarer ikke få noe

som helst hjelp/råd/informasjon, om hva det egentlig er som foregår.

Jeg har kontaktet politet i Norge og Storbritannia, veldig mange ganger, men de vil ikke fortelle hva som

foregår, så jeg tror nok at du har rett i det du la fram, i det prinsipprogrammet, at myndighetene, nå

for tiden, ikke bryr seg noe om folks rettigheter, men at de lar politikken sin, gå foran folks rettigheter.

Og dette er jeg enig, som i det det stod i en nettavis, at du sa, at folks universale rettigheter blir ignorert.

Så da kan jeg gi den tilbakemeldingen, at sånn som jeg ser det, så har du og Høyre helt skjønt hva som

foregår.

Så da må jeg innrømme, at jeg ble imponert, når jeg leste det prinsipprogrammet til Høyre, i en nettavis

her, tidligere denne uken.

Så det synes jeg var veldig bra!

Jeg var faktisk selv, på et eller to møter, i Høires Hus, skrives det vel, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

Det var vel, i forbindelse med Unge Høyres program, til skolevalgene osv., i forkant, av kommunevalget, i 91.

Og da, pratet jeg og en kamerat, i hvertfall tidligere kamerat, Magne Winnem, med noen av Unge Høyres,

politiske strateger, eller i hvertfall, de som skulle utarbeide valgkampmateriale til Unge Høyre da.

Så fikk vi si vår mening om det, vi var jo fra Røyken og Svelvik vi, så hadde vel kanskje et litt annet

perspektiv, enn de fleste som var på møtet i Høires Hus der, tror jeg, for dem var nok mest fra Oslo

Vest osv., så da kanksje vi la merke til ting, som vi trodde ville gi et dårlig inntrykk, i f.eks. i Buskerud,

eller Vestfold da.

Men jeg får håpe at vi ikke fikk dem til å moderere programmet for mye.

Jeg husker ikke navna på de her nå.

Den eneste jeg husker navnet på, det var at den var en jentene der, som het Huitfeldt vel, og det var ikke

Anniken Huitfeldt, men ei som var datter av en Høyre politiker, eller noe tror jeg.

Det var kameraten min, Winnem, som kjente til dette.

Men samme det.

Så jeg må innrømme det, at jeg ble veldig imponert, over det prinsipprogrammet, som Høyre la frem, her

nå nettopp.

Jeg hadde ikke tid, til å drive med politikk, på begynnelsen av 90-tallet, og jeg synes egentlig ikke, at det

var rett av meg, som bare hadde sittet på skolebenken hele livet, til da, å bli aktiv i Unge Høyre osv.,

og diskutere, og si at dette er best, osv., når jeg ikke hadde noe erfaring fra annet enn skolebenken selv.

Jeg synes det ble litt dumt, og visste ikke om jeg da egentlig visste noe særlig, om de temaene, som

ble diskutert, på møtet der osv.

Det var vel mest at jeg gjentok det, som lærerne hadde sagt på skolen, at Norge burde satse på kunnskap,

og forskning.

Men jeg hadde jo ikke helt oversikten selv, jeg mener det jeg synes ikke det var noe hensikt, for meg,

som ikke kjente så mye til verden, å drive for mye med politikk, ettersom, at jeg jo ikke egentlig hadde

noe særlig livserfaring, og da ville det vel antagelig ikke vært så hensiktsmessig, at jeg skulle prøve,

å finne løsninger på alt mulig forskjellige, når jeg ikke selv syntes, at jeg visste så særlig mye om

hvordan verden var.

Så derfor, så ble det ikke til, at jeg gikk noe mer på møter på Høires Hus osv.

Men, i de siste årene, så har jeg jo skjønt det, at det er noe, som ikke er som det burde være, i det hele

tatt, i Norge. (Og nok også andre land).

Så nå skjønner jeg jo det, at det er faktisk er veldige viktige temaer, dette med maktfordeliing, og

det som kan synes, å være samarbeid, mellom forskjellige offentlige etater etc., for å motarbeide

enkeltpersoner.

Det virker som at det en mafia i offentlig adminstrasjon.

Og jeg har skrevet før, at det kan virke som at det er noe i forbindelse med noe New World Order agenda.

At man skal ha en underklasse, som blir styrt og kontrollert helt, av den nye overklassen/den nye eliten.

Og middelklassen, den forsvinner, så det blir bare eliten, og undersåttene igjen, så og si, kan det

virke som, for meg.

I hverfall så synes jeg det jeg har opplevd de siste årene, passer godt med det jeg har hørt om, angående

de her New World Order-teoriene da.

Men jeg vet ikke helt, jeg lurer litt på, om kanskje det hadde vært smart for meg, å for eksempel begynne

med politikk?

For eksempel, disse statelige og offentlige myndigheter, inkludert politiet, virker det som, de er jo i hælene

mine hele tida, så det er ikke fred å få, må man vel si.

Og det virker som at det er 'Street Theater' og 'Group Stalking' operasjoner, som iverksettes rundt meg,

av noe overvåkningspoliti, eller hva det kan være.

Enda jeg har aldri vært noe kriminell, og jeg har jobbet og betalt skatt hele livet.

Det virker som at disse operasjonene, som er på nettet, hvis jeg diskuterer, f.eks. på Veggavisen,

eller en Facebook diskusjonsgruppe, så dukker det opp en organsiert gjeng, som mobber og trakasserer

meg systematisk og planlagt.

Og dette har også skjedd når jeg går ut døra. At det virker som at politiet, eller noen andre, har en slags

overvåkningaksjon, for å få brutt meg ned, virker det som.

Dette går på ting som 'Mind Control', virker det som for meg.

Og dette er ting, som går på, at de bryter ned folk, så de blir traumatiske, osv., og så, så får de kontroll

på personene, og personene gjøre det, som dette nettverket vil.

Det er i hvertfall sånn det virker for meg, jeg har lest om det på nettet, og jeg kjenner igjen det som står

beskrevet der.

Jeg skal legge ved noen linker, til blogg osv., som forklarer mer om det jeg mener.

Nå bor jo jeg i Storbritannia da, så jeg vet ikke om Høyre har noe regler, for at man må bo i Norge,

hvis man har lyst til drive med politikk osv., men det går vel mye på møter osv., så da er det vel

antagelig en fordel å bo i Norge ja.

Men jeg, er som jeg sier, nå i det siste, etter at jeg har fått tenkt gjennom dette.

Jeg er en flyktning fra Norge jeg nå.

Jeg ble jagd bort fra gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, sommeren 2005, av noen folk med våpen

og hunder, som jeg ikke vet hvem er, eller hvorfor de skulle ha tak i meg, og skyte meg, som jeg

overhørte de sa, når jeg var inni skogen ved gården der.

Så jeg har tatt kontakt med FN's høykommisær for flyktninger, avdeling Storbritannia, for å få råd om

hva jeg burde gjøre i forbindelse med dette.

De sa bare, at de kunne ikke involvere seg i enkeltsaker, og ga meg to telefonnumre, til et par

advokatfirmaer, tror jeg det var, som jeg ikke har kontaket enda, for jeg lurer på om dette ikke er

mer generelle tema, som kanskje burde vært tatt opp med f.eks. FN da

Jeg vil jo gjerne vite, f.eks., om jeg formelt oppfyller kravene, til å være en flyktning, for da ville kanskje

dette hjelpe, til å få politiet i Norge, til å gi meg råd, informasjon, eller hjelp i forbindelse med den

situasjonen, som er, at jeg blir forfulgt av noe slags kriminelt nettverk da, virker det som.

Hvis det ikke er politiet da, som en jeg pratet med på nettet, mente det kunne være.

For dette har holdt på, siden 2003, og det er helt umulig å få et eneste råd., eller ord omtrent, ut

av politiet, så hva det er som foregår, det er vanskelig å si, men at noe er galt, det er nok sikkert.

Jeg vet ikke helt hvorfor, at jeg bestemte meg for å skrive den her e-posten, men mye av grunnen,

var vel, at jeg synes det prinsipprogrammet som dere presanterte, i avisene, tidligere denne uken,

var veldig bra, så det virker i hvertfall som at det er noen oppegående folk igjen i landet, synes jeg,

og det er ikke så mange andre jeg kan si det om, i forbindelse med de tingene som foregår nå,

synes jeg det virker som.

Så det synes jeg var veldig positivt, og jeg tror Høyres politikk, med konservatisme, osv., ikke

vil være på langt nær så ille, som AP's New World Order politikk, vil jeg kalle det, med en ny

elite, som får i pose og sekk, og men en underklasse, som må stå i køer, til Aker Sykehus,

osv., og dit ville ikke jeg dratt for å operere eller noe igjen, etter at jeg opererte kneet der,

i 1996.

Der var det mye rart, jeg mistenker at dette nettverket, av offentlig forvaltning, som er beskrevet,

i den boken, 'mafiaen i Eiker', jeg mistenker at dette eller lignende netteverk, også har sine

representanter, på sykehusene.

Uten at jeg skal gå mer i detalj om det nå.

Jeg tror, at i et samfunn med Høyres politikk, så vil det være mulig, for enkeltmennesker, å komme

seg f.eks. over fra arbeiderklassen, eller hvilket utrykk man skal bruke nå, og oppover, til middelklassen,

eller overklassen da, hvis de jobber og står på, uten å bli motarbeidet, av diverse jantelover, som

kanskje egentlig er et slags nettverk da, i tillegg til de netteverkene som er i offentlig admistrasjon osv.

Men jeg tror ikke, at folk har så særlig muligheter, til å komme seg oppover, i samfunnet, i det

samfunnet som vi har nå, med AP's poltitikk, med en overlegen elite, et såkalt plutokrati, som

det skrives i avisene hele tiden.

Jeg tror i et sånt samfunn, så er det så og si umulig, å komme seg over, fra 'undersåttene', til

denne eliten, som styrer, i dette plutokratiet da.

Som jeg selv har selv mange referanser til, i aviser osv, at Norge er egentlig et plutokrati.

Og da mistenker jeg, at dette er samfunnet, som man får av, AP's politikk, med overformynderi,

en ny elite, som kan kjøpe seg forbi køene, på de dårligere og dårligere offentlige sykhusene.

Så dette AP/New World Order/den nye eliten samfunnet, det tror jeg man burde gjøre noe med,

hvis man har noe som helst sympati, med de mange, altså flertallet som havner i denne,

'undersått' gruppen.

Så dette håper jeg at det er mulig å gjøre noe med, dette AP-samfunnet.

Er 2/3 samfunnet de kaller det?

Betyr dette, at den siste tredelen ikke har noen rettigheter, men får rettighetene sine ignorert,

av offentlig forvaltning og non-profit organisasjoner osv.

Det er i hvertfall sånn det virker for meg, må jeg innrømme

At noen av de her 2/3 av folka i samfunnet da, har bestemt seg for, at jeg er i den siste tredelen,

og da ikke har noen rettigheter, og alle kan fritt tulle med meg.

Det er i hvertfall sånn det virker for meg.

Hvordan dette blir organisert i detalj, det kan jeg ikke si sikkert, men det er vel muligens noe

frimurere, eller Illuminati f.eks., inne i bildet da, uten at jeg skal si dette hundre prosent sikkert.

Men jeg ønsker i hvertfall lykke til videre med den høyre prisippolitikken, som jeg synes virket

veldig bra.

Jeg tror, at hvis Høyre, klarer å forklare velgerne, kanskje litt enklere, hva dette vil si, med at

det går politikk i enkeltsaker, og at folks universale rettigheter blir ignorert av myndighetene.

Kanskje hvis Høyre tok fram noen eksempler, på hva som faktisk foregår, av maktmisbruk

og det som værre er, fra myndighetene.

For jeg tror ikke det er alle som skjønner det som står i prinsipprogrammet om universale

rettigheter, og at avgjørelser i enkeltsaker, tas med en poltisk agenda i bakhodet, og at

man overkjører folks sivile rettigheter, og menneskerettigheter

Men det er kanskje ting som kommer senere, i valgkampen neste år osv?

Men jeg får i hvertfall ønske lykke til med det nye prinsipprogrammet, og si mange takk, for

at det i hvertfall er noen oppegående personer tilbake i Norge, for det synes jeg det bli litt

mangelvare på nå, hvis jeg skal være ærlig, så det synes jeg var et veldig bra og fornuftig

program, å komme med nå, fra Høyre!

Så beklager hvis jeg skriver mye her, jeg legger med noen linker, bare i tilfelle, at noen

har tid å lese dette.

Da håper dette er i orden, og igjen takk for at det dukker opp noen bra nyheter i mediene.

Så beklager jeg skrev for mye i denne e-posten, jeg bare fikk en ide, om at kunne jo prøve å

sende, en e-post i hvertfall, så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å gjøre det.

Så da får jeg håpe, at det var i orden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er de nevnte linkene:

http://johncons-mirror.blogspot.com/ (Dette er til bloggen min, som det er ca. 1700 innlegg på nå,

og som jeg holder på å indeksere ferdig, så dette burde forhåpentligvis være gjort innen ikke

alt for lenge).

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/lack-of-openness-from-government.html (Her er link,

til den posten på bloggen, hvor jeg har skrevet, om det jeg vet, om hva som egentlig foregår, noe

jeg gjerne skulle ha ønsket var mer).

http://www.linkedin.com/pub/6/86a/455 (Her er til siden min på linkedin, som jeg nettopp har

skaffet meg, jeg har lagt inn arbeidserfaring, så det skulle være mulig å se der, at jeg er en

person, som har jobbet og studert hele livet, og som aldri vært kriminell, i det hele tatt, og

som det ikke burde være noen grunn, for politiet, å tulle med).

http://xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_(Gang-)Stalking_Operations (Her står det, om

begreper, som 'Street Theater', 'Group Stalking', og 'Mind Control'. Dette som står nevnt her, passer

veldig bra, med det jeg har opplevd selv, her i Liverpool, de siste par årene. Uten at jeg vet om dette

er styrt av noen lokale nettverk, eller om det er føderale, eller hva de kaller det i Storbritannia, som

jeg kanskje mistenker at det også kan være, og muligens også linket til nettverk i Norge, uten at

jeg skal påstå hvordan dette er, for sikkert).