Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

mandag 26. mai 2008

Politiet har ikke nok ressurser. (In Norwegian).

Politiet sier at de ikke har nok ressurser.

Hva kan vi tolke ut i fra det.

Norge er et rikt land, det er ikke mangel på ressurser.

Stoler ikke politikerne på politiet?

Er det der problemet ligger, siden de ikke gir politiet mer penger?

Er det for mye mafia, facisme, politistat og korrupsjon i politiet, til at politikerne tørr å gi dem så mye penger de sier de trenger for å gjøre jobben sin?

Ikke vet jeg, men når politiet sier at de ikke har nok ressurser, da betyr dette at noe er galt, i samarbeidet mellom politiet og politikerne/staten.

Og da er det enten noe galt med politiet, eller med politikerne.

Så her er det nok kanskje på plass å rope et lite varsku her, om at ting nok ikke er som de burde være i Norge.

Så kanskje det er noen andre som vet mer om nøyaktig hva problemet er.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Fattern ringte. (In Norwegian).

Fattern ringte nå, angående noe arv fra onkelen hans Ivar, eller noe.

Så sa han, at han hadde vært hos politiet, angående problemene jeg har med myndighetene.

Det må vel ha vært politiet i Drammen det da, tenker jeg.

Politiet hadde sagt, at jeg fikk være forsiktig å ikke overdramatisere, for da kunne det plutselig skje noe.

Da sa jeg, at det så jeg på som en trussel.

Han sa at ingen gidder å gjøre noe.

At ingen gidder å hjelpe da, regner jeg med, at det betydde.

Jeg sa han fikk hilse politiet fra meg, og be dem å gjøre jobben sin, hvis han skulle dit igjen.

Han sa at han synes det artig at jeg hadde skrivi om Banksjef Berg, i Svelvikbanken.

Det var noe jeg skulle ha spurt fattern om, men jeg kom ikke på hva det var.

Han lurte på om hva det kom av, at jeg skreiv så raskt på pc-en.

Så sa jeg, at han hadde jo kjøpt VIC-20 til meg, på begynnelsen av 80-tallet.

Og det stod jo en svensk, oransje, skrivemaskin, på kontoret, i huset til Ågot og Øivind, på Sand.

Og jeg hadde jo gått handel og kontor, med maskinskriving som fag, på Sande VGS.

Og jeg har jo hatt internett i mange år, og jobba på Microsoft, hvor det vel hendte at vi skrev litt på pc-ene.

Og både bestefaren min Johannes, og moren min, de skreiv bøker, Johannes, en bok, som het 'Mannen i Skogen', en artig bok, med fortellinger, eventyr nærmest, som han pleide å fortelle til meg og Pia, da vi var barn, og med muttern på besøk i Nevlunghavn.

Jeg skrev den boka, for bestemor, da hun bodde i Stavern, på en skrivemaskin jeg hadde kjøpt, da jeg begynte på handel og kontor, i Sande i 1986, var det vel, siden vi vel ble anbefalt å ha skrivemaskin da, siden maskinskriving var et av fagene, var det kanskje.

Jeg kjøpte en casio skrivemaskin med innebygd minne osv. jeg da, som jeg synes var kult på den tida.

Og muttern skrev en bok, fra middelalderen, som jeg også skreiv inn på skrivemaskin.

Ingen forlag godtok bøkene, et forlag klagde på at Johannes, hadde skrevet om 'sorte mann', i 'Mannen i Skogen' boka, siden det ikke var et politisk korrekt utrykk da.

Muttern sin bok, leste jeg, fikk grei kritikk fra forlaget, for handlingen osv., men de klagde på, at de historiske tingene, fra middelalderen, ikke var korrekte alltid da.

Den var vel grei den boka til muttern, jeg veit ikke hvor hun fikk handlingen fra, men jeg husker jeg ble positivt overraska, da jeg skreiv det på skrivemaskin.

Det var på 90-tallet det her, mens jeg bodde på St.Hanshaugen, jeg gjorde som en ekstrajobb, mens jeg jobba på Rimi, det var vel i 1996, før jeg fikk internett, vil jeg tippe.

Den boka til Johannes, skreiv jeg vel på maskin, i 1987, eller noe, hvis jeg husker riktig, og den var artig den.

Jeg kopierte den opp, i tre-fire eksemplarer, på kopimaskinen på kontoret i huset til Ågot, på Sand, så det var vel derfor bestemuttern, prata om, at jeg kunne ha kopiert brevene til General Hedegård der og, noen år seinere.

Men jeg har gitt opp politiet i Norge uansett.

De sier at jeg ikke skal overdramatisere.

Men det er bare tull.

Jeg vet jo ikke hva som foregår engang, uten at jeg hørte noen skulle skyte meg, på gården til onkelen min, i 2005.

Og at hele byen, i Oslo, prata om hele tida, bak ryggen min, at det var noen mafia-greier, som skulle ha tak i meg.

Så overdramatisere, hva faen er det for noe piss.

Hvis man skal dramatisere noe, så må man vel først vite hva som foregår.

Men det skjønner vel ikke politiet, dem tenker vel bare med ræva.

Så dem skjønner vel ikke at det er deres jobb å fortelle folk hva som foregår.

Så jeg får bare ønske god bedring til dem, og ønske dem lykke til med å begynne å gjøre jobben sin.

Fattern sa, at det var noen som hadde blitt stukket ned i Oslo nå.

Han sa, at politiet hadde omtrent ikke tid, til å etterforske dette, i 20 minutter engang.

Politiet klager på at de ikke har ressurser, sa fattern.

Men det er bare tull.

Folk har rettigheter.

Hvis politiet ikke klarer å gjøre jobben sin, å beskytte og tjene innbyggerne, så får de be om fler penger fra staten, eller omprioritere arbeidsoppgavene sine.

Og hvis de ikke får de pengene de behøver, for å gjøre jobben sin, så får Politisjefen, si til politikerne, at dette, at vi ikke kan tjene og beskytte borgerne, det kan ikke jeg ta ansvaret for, så da tar jeg min hatt og går, hvis vi ikke får de pengene vi trenger.

Så det er ingen unnskylding for politiet om de ikke gjør jobben sin.

Jeg skjønner at den enkelte politiansatt, ikke har noe de skulle ha sagt her, men ansvaret ligger på politisjefen (eller hva den øverste stillingen i politiet heter), så da får de enkelte politeansatte, eskalere dette da, hvis folk ikke får hjelp, ta det oppover i systemet.

Men det stopper vel opp et eller annet sted da.

Og der ligger problemet.

Så ny ledelse i politietaten, tror jeg nok kunne ha vært en god ide.

Når de har politimedarbeidere som sier til fattern, at jeg burde ikke overdramatisere, for da kan det plutselig skje noe.

Da er de så på jordet, når det gjelder hva jobben dems er, og hva ytringsfrihet, og folks rettigheter er.

Så når man går til politiet, og utryker bekymring, for at folk i familien, ikke får rettigheten sine.

Så svarer politiet med trussler.

Hva er det som er igjen av idealene fra den franske revolusjon blant annet, om frihet, likhet og brorskap.

Med likhet, menes blant annet likhet for loven.

Jeg tror ikke politiet hadde slengt det i trynet til Jens Stoltenberg, eller noen andre i eliten, at du må passe på at du ikke overdramatiserer, ellers kan det plutselig hende noe.

Så jeg tror egentlig ikke at det er så mye av hverken frihet, likhet eller brorskap i det norske samfunnet.

Det er bare noe jævla kommunistpiss hele greiene.

Det er i hvertfall min mening.

Så får dem ha lykke til med pisset sitt.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Kort fra danskekongen. (In Norwegian).

Da jeg bodde i Larvik, på 70-tallet, så var det en kamerat av meg, som samla på frimerker.

Og jeg var ganske ofte oppe hos dem, han hadde en far som var ganske artig, selv om han kanskje var litt barnslig.

Så jeg begynte å samle på frimerker jeg og.

Og jeg var på frimerkeklubben på Torstrand skole, og på frimerkeauksjon, en gang, ved Torvet i Larvik der, i samme bygget som DNC var, som det het da.

Den Norske Creditbank, som senere ble DNB, når den slo seg sammen med Bergen Bank, på 80-tallet.

Og når er det visst DNB Nor, såvidt jeg har skjønt, så nå har vel DNB og Sparebanken Nor, slått seg sammen da.

Men samme det.

Jeg spilte også fotball da, da jeg bodde i Larvik, blant annet en kamp, innendørs, for Frams knøttelag, eller noe.

Men vi spilte mye fotball ute, og sykla rundt i hele byen, så det var ikke sånn at jeg bare satt inne og kikka på frimerker.

Jo, jeg har fortsatt noen av de frimerkene enda.

Blant annet så var det et artig russisk samleark, med mange frimerker i et da, av noen kometer, og sputniker og sånn tror jeg.

Så det arket var så kult, så selv om jeg var skeptisk til at det var russisk, så synes jeg det var artig likevel.

Det var noe premie, i en slags konkurranse, eller bytte-konkurranse, i frimerke-klubben, på Torstrand skole, på ettermiddagene da.

Og, da jeg var tenåring, på 80-tallet, så fikk jeg en svær bunke, med gamle fotografier, og brev osv., fra Bestemor Ingeborg, som hadde tilhørt den her danske general Hedegård da.

Altså tippoldefaren min.

Og det ble liggende i en skuff, hos besteforeldrene mine på Sand.

Jeg var der så mye, de ti årene jeg bodde på Berger, fra 1979 til 1989, så jeg fikk mine egne skuffer, i reolen i stua der.

Som jeg kunne ha mine ting i da.

Og det andre året jeg bodde i Oslo, så leide jeg jo et rom, av den gamle stefaren min, Arne Thormod Thomassen, og der bodde også halv-broren min, Axel.

Vi har samme mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999, var det vel.

Men jeg tok med bruttern, som er født i 1978, så det første året han levde, så bodde vi sammen i Jegersborggate i Larvik, før jeg flytta til fattern i 1979, mens søstra mi og broren min, ble boende der, i Larvik, i noen år, før Pia flytta til fattern, rundt 1982 vel, og Axel flytta til faren sin, samme året.

Men jeg tenkte, at Axel hadde kanskje lyst til å bli med dit, så vi dro til Sand, sommeren 1991 da, hvis jeg husker riktig.

Det kan også ha vært sommeren 1990, for jeg var på besøk hos Arne Thormod og Axel og dem, en del ganger, første året jeg bodde i Oslo, på Abildsø, mens jeg gikk førsteåret på NHI, på Kjelsås.

Men uansett, så ga jeg ihvertfall Axel, en del bilder, av han general Hedegård da, sammen med danskekongen osv. vel.

Siden han generalen, var jo tippoldefaren til Axel og.

Og jeg hadde noen gamle mynter der, i en sånn blikkboks safe, som man fikk kjøpt i lekebutikkene før i tida, og dem fikk Axel også.

Selv om farmora mi, Ågot, klagde litt da, men hu ga seg til slutt.

Jeg var så opptatt de åra der, så jeg fikk ikke tid til å lese gjennom alle de brevene ordentlig.

Det ville nok gått ut over skole osv., og i feriene så var jeg alltid på besøk på slekt og venner, blant annet bestemor Ingeborg da, som bodde i Stavern da, farmora mi, Ågot, på Sand da, onkelen min Runar, og dem, i Son.

Og jeg var i England, nesten hver sommer, på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, hos en familie, som jeg og tremenningen min, Øystein, hadde bodd hos, da vi var på språkreise, i 1988, var det vel.

Så jeg fikk aldri lest ordenlig gjennom de brevene.

De var skrevet med håndskrift, så det var ikke for meg å skjønne det heller da.

Jeg måtte ha konsentrert meg om det, i såfall.

Men så skulle bestemor Ingeborg ha tilbake disse brevene og fotografiene da.

Hun sa jeg kunne ta kopier, men jeg fikk ikke tid til det.

Jeg var mest opptatt av skole og sånt, på den tiden.

Det var liksom sånn, da jeg flyttet til Berger, i 1979, at jeg var lei av muttern og den sida av familien da.

Det var derfor jeg alltid klagde, når lærerne sa at jeg het Ribsskog.

Da sa jeg at jeg het Olsen, selv om det stod Ribsskog i folkeregisteret.

Men jeg ble lei av fattern etterhvert og, siden han var så uansvarlig.

Og farfaren min døde jo, og farmora mi begynte å bli senil, og hu het jo Mogan Olsen.

Og onkla mine, Håkon og Runar, synes jeg var litt snodige, i hvertfall Håkon på den tida, men nå synes jeg vel det om Runar og.

Han var litt streng og myndig, han var sånn, at han reiste seg fra julebordet, og lagde et poeng av at han gikk inn i hjørne og feis.

Og han ble skikkelig forbanna på meg en gang, fordi jeg hadde tatt sånn slim, som man fikk kjøpt i lekebutikkene, på dørhåndtaket til huset til Ågot da.

Så jeg var litt 'wary', eller hva det heter, ovenfor han.

Men samme det.

Jeg slutta i hvertfall å klage, hver gang lærerne sa jeg het Ribsskog, i skoleåret, 1987/88, var det vel.

Da gikk jeg markedsføringslinja, på Sande Videregående.

Og da satt jeg foran i hjørnet, ved vinduet, til høyre, og det satt bare pene damer rundt meg, til sida og bak.

Så da var jeg kanskje litt flau, og ville ikke begynne å skrike og klage på lærerne, som en annen idiot, når de kalte meg Ribsskog.

Men samme det.

Hva var poenget igjen nå.

Jo, sammen med frimerkene, fra tida jeg bodde i Larvik, og også litt på Sand, de få frimerkene jeg ikke solgte etter militæret, siden jeg var blakk da, før jeg fikk jobb på Rimi.

De har jeg sammet med et dansk ølkrus fra Gjedde-familien, som er på morssida til bestemor Ingeborg, og som jeg fikk til bursdagen min, i 2004, og også sammen med tinga mine fra HV.

Og der er det også et kort, fra danskekongen, hvor han forklarer, at han dessverre ikke hadde tid, til å komme i bursdagen til General Hedegård da.

Så det var kanskje litt dårlig gjort av danskekongen, men han hadde vel mye å gjøre.

Det bare kom jeg på nå, det kortet fra danskekongen, mens jeg skrev her.

Jeg husker ikke navnet på kongen, men jeg får sjekke det hvis jeg får sjangsen.

Men jeg angrer på at jeg ikke tok kopi av alle de brevene osv., for det tror jeg er sånn som det ville vært interesant å kikke på nå.

Eller når man har tid.

Jeg var ikke så mye der borte på Sand da.

Men det var vel det, at jeg synes det var rart, at bestemor Ingeborg, først gir meg alle de brevene og fotografiene, også skal hun plutselig ha det tilbake igjen.

Da må jeg vel ha gjort noe hun ikke likte da.

Kanskje det var det at jeg ga de fotografiene av han General Hedegård og danskekongen osv., til Axel.

Det er mulig.

At hun fikk høre det av den gamle stefaren min, faren til Axel da, og at hu ikke likte det, og skulle ha alle brevene og fotografiene tilbake da.

Og det samme var det jo nå, i 2005, at hun skulle ha det her ølkruset, fra Gjedde-familien, fra 1700-tallet, som jeg fikk til bursdagen min, i 2004, tilbake.

Men det ligger altså sammen med tingene mine fra HV, og skyttermerkene mine, og de andre merkene, fra førstegangstjenesten i infanteriet, og sånne ting.

Så jeg ville ikke at noen skulle snoke der.

Og, hun har jo gjort det samme en gang før, på begynnelsen av 90-tallet, at hun skulle ha tilbake ting hun har gitt bort da.

Så det er jo ikke riktig det heller.

Men sånn er det vel.

Jeg skjønner jo det, at hun ikke synes det er noe artig, at det kruset ikke står framme noe sted osv.

Men når det skjer noe sånne mafia-greier, som man ikke skjønner noe av, så er det vel gjerne sånn, at man gjerne vil prøve å finne ut av hva som foregår.

Så det var derfor jeg dro til utlandet da, for å komme vekk fra det her greiene, som jeg ikke skjønte noe av, og som det ikke stod noe i avisa, eller på internett, som man kunne bli noe klokere av, og komme meg til utlandet, og heller prøve å ta kontakt med politiet derfra, siden jeg ikke helt visste om man kunne stole på politiet, i den sitausjonen, siden dette var ting som det ikke stod om i avisa.

Hvorfor fortalte ikke politiet folk om hva som foregikk?

Eller hva var det egentlig som foregikk?

Jeg hørte folk prate om det her, omtrent hver gang jeg gikk ut på gata i hvertfall.

'Har dem ikke fått tatt'n enda da', fra en uteresturant, ved Saga kino, sommeren 2004, da jeg skulle ta toget ut til bestemor i Nevlunghavn, da jeg fikk det sølvkruset.

'Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å få tatt han der, han går jo samme vei hjem fra jobb hver dag', fra en uteresturant/serveringssted, ved Colluseum, på Majorstua.

Og tryne mitt var blitt ødelagt også, og ingen leger kunne gi noen forklaring.

Så det her synes jeg var litt rart, og flaut, ikke minst, så det som ga meg motivasjon, var at jeg fikk komme meg bort fra Oslo, hvor det virket som at alle visste hva som foregikk, utenom meg.

Og så heller prøve å ta kontakt med de spesialistene, innen organisert kriminalitet/mafia, osv, innen politiet i Norge da, når jeg kom meg til utlandet.

På University of Sunderland, så insisterte de, på at jeg skulle bo i en delt leilighet, med seks andre utenlandsstudenter, så da var det litt kronglete å ringe, for jeg tenkte at dette var sånn, som man ikke burde ringe om, mens andre hørte hva man dreiv med, som jeg synes det kunne virke som at Dörthe osv., der, ofte prøvde å høre om.

Så jeg venta til seinere, i 2005, før jeg kontaktet politiet, fra Paris, gjennom søstra mi, fra Nederland, gjennom politiet der, og fra Liverpool, fra en mobil jeg kjøpte, og en telefonkiosk på Goodison, blant annet.

Men det har ikke gitt så mye resultater, dette at jeg har kontaktet Kripos, på telefon og e-post, mange ganger, så jeg lurer litt på om myndighetene kan være innvolvert, siden de ikke gir noe hjelp, og siden de ikke forteller folk hva som foregår.

Men vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Operasjon Weserübung. (In Norwegian).

General William Wain Prior (1876 - 1946) var øverstbefalende for den danske hær fra 1939 til 1941. Før den tyske besættelse af Danmark i 1940 argumenterede han for en styrkelse af hæren. Disse ønsker blev imidlertid ikke støttet af flertallet i Folketinget, der frygtede at Nazityskland ville kunne opfatte en øget militær styrke som en provokation. Da Tyskland invaderede Danmark i 1940, ønskede Prior at hæren aktivt skulle forsvare landet. Regeringen delte imidlertid ikke hans holdning, blandt andet af frygt for, at byer som København skulle blive udsat for de samme ødelæggende bombardementer som Warszawa netop havde oplevet under den tyske invasion af Polen.

Prior fortsatte som øverstbefalende under den første del af besættelsen, og som sådan arbejdede han blandt andet for, at den danske hær ikke skulle blive aktivt involveret på tysk side. Han forlod sin stilling i 1941.


http://da.wikipedia.org/wiki/Operation_Weser%C3%BCbung

Jeg har trodd, at det var han tippoldefaren min, Hedegård, et eller annet da, som var øvestkommandrende for de danske styrkene under krigens utbrudd.

Og jeg tenkte jeg skulle sjekke mer om det, jeg tenkte det var kanskje derfor norske myndighetene kødda med meg, fordi de var sure fordi at farfaren til mormora mi, var det vel, ikke sa fra til Norge, om at nå var tyskerne på vei med Operation Weserübung.

Så søkte jeg mer på Wikipedia om det nå, og det viste seg at danskene ikke var så veldig aktive:

De tyske tropper gik over grænsen til Danmark kl. 4.15 om morgenen den 9. april, 1940. Det kom til kortvarige kampe i Sønderjylland og på Amalienborg Slotsplads. Men allerede kl. 6 blev det på et møde hos kongen med de vigtigste ministre og de militære chefer besluttet, at man måtte indstille modstanden. Kampene kostede 16 faldne på dansk side.

I Norge trak kampene ud i længere tid, og England og Frankrig nåede at sende hjælpetropper til landet. Men i slutningen af maj blev de engelske og franske tropper trukket tilbage, og kort efter overgav de sidste norske styrker sig.


http://da.wikipedia.org/wiki/Operation_Weser%C3%BCbung

For jeg mener jeg leste, i den boka som bestemor Ingeborg hadde, at han farfaren hennes var øverstkommandrende general, i Danmark, i 1940.

Men det er mulig han gikk av med pensjon, eller noe, i 1939.

Jeg får høre med bestemor, neste gang jeg prater med henne.

Om det kan være sånn, at det kan ha skjedd noe i Danmark, i forbindelse med krigen, som gjør at bestemor flytta til Norge, og ikke prater om, såvidt jeg har hørt det, om å flytte tilbake til Kjøbenhavn, som det vel skrives på norsk.

Og kanskje norske myndigheter ikke vil hjelpe meg, fordi de mener jeg er dansk, fordi tippoldefaren min var dansk general.

Men, jeg er født i Drammen, har bodd i Norge hele livet, til jeg som 34 år gammel måtte flykte til England, pga. at det var noe mafia-greier, som jeg ikke skjønte noe av, som foregikk i Oslo.

Og det er ikke sånn, at selv om mormoren min, er den eneste av besteforeldrene mine, som er i live nå, så betyr ikke det, at jeg ikke hadde norske besteforeldre.

Det var egentlig sånn, at jeg synes farmora mi var snillere enn mormora mi.

Jeg klagde fælt, på muttern, når jeg måtte være hos foreldrene hennes, i Sætre, mens søstra mi, fikk være hos foreldrene til fattern, på Sand.

Det var når muttern og stefaren min, Arne Thormod, skulle til Mallorca, var det vel, på 70-tallet.

Jeg ble drit sur, for jeg synes farmora mi var så snill.

Mens mormora mi, er mer sånn streng, og litt sånn gammeldags, selv om hun kan være morsom å krangle med og sånn noen ganger, når jeg ble litt eldre.

F.eks., i første klasse på Østre Halsen skole, så lærte vi der, at Danmark var ikke så kule mot Norge, under dansketida.

Det meste foregikk i København.

Det forklarte hu, ved å vise at Norge hadde mye færre trykte bibler, under en undersøkelse, på 1700-1800 tallet, eller noe da.

Som hu mente viste, at Norge ble betraktet litt som en landsdel av Danmark, må man vel si, og ikke som et likeverdig land, av danskene.

Så begynte jeg å ta opp dette temaet da, neste gang jeg og muttern og Pia, besøkte besteforeldrene i Nevlunghavn, jeg gikk vel i første klasse da.

Og da nevnte jeg det her med biblene, og klagde på Danmark osv.

Men det var ikke riktig mente bestemora mi, Danmark var greie mot Norge.

Så det var litt delte meninger ute og gikk angående det her.

Men jeg var ikke overbevist om at bestemora mi hadde rett, jeg stolte vel mer på det som hu lærerinna på Østre Halsen skole hadde sagt, så jeg var vel litt sur på grunn av det her.

Så at jeg ikke skal få hjelp, når jeg har bodd i Norge, hele livet, og har tre norske besteforeldre, og ei dansk bestemor, som har bodd i Norge siden krigen.

Jeg må jo si at jeg er norsk, jeg kan ikke si at jeg er noe annet da, synes jeg.

Så det her synes jeg var litt rart.

Så hva det er norske myndigheter driver med, det lurer jeg på.

Men det er mulig hele gjengen er kommunister da, og ikke vil hjelpe sin landsmann, fordi jeg var på et Unge Høyre møte i Høyres Hus, skrives det vel, i Stortingsgata, en gang på 90-tallet.

Det er mulig.

Men da lar de jo politikk gå foran enkeltpersoners rettigheter, og det er ikke riktig, for folk har universale rettigheter, og det betyr at rettighetene gjelder overalt og alltid.

Kanskje myndighetene ikke veit hva de driver med, det er mulig, at de har fingeren så langt oppi ræva, at den har satt seg fast oppi der, eller hva de driver med.

Det er vanskelig å si.

Noe dritt er det dem driver med i hvertfall.

Så det er kanskje noe sånt.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Moralsk rett til å drepe folk som driver å 'fucker' med en? (In Norwegian).

Og jeg har hørt, jeg har snakket med en nordmann som bor i Amerika, på irc, og han sa ting som, 'at man har en moralsk rett til å drepe folk som driver og fucker med en'.

Jeg lurer på om han har rett.

Jeg vet ikke hva politiet og myndighetene tror?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Forsøksgym, hadde de Sovjetstat-aktiviteter allerede på 60/70-tallet? (In Norwegian).

Da fattern ringte her om dagen, så begynte vi også å prate om tante Ellen, og at jeg hadde prøvd å få tak i papirene (vitnemål, attester etc), som ligger hos onkel Martin, gjennom tante Ellen, siden forholdet mitt til onkel Martin, er litt anspent, etter det mordforsøket der, som har var med på, eller i hvertfall visste om, i 2005.

Så forklarte jeg fattern, at tante Ellen, hadde rota bort telefonnummeret mitt, samme dagen, som dem hadde skrivi det ned.

Og at hu ikke svarte på e-post.

Så, at det var ikke noe mulighet til å få f.eks. karakterutskriften jeg hadde der, fra NHI, ved å få hjelp fra tante Ellen.

Vi begynte å prate om da tante Ellen hadde gått på forsøksgym, inne i Oslo.

Forsøksgym, var vist en fri versjon av gymnaset, som skulle lære elevene å utvikle seg som mennesker da, litt som Steinerskolen, mener jeg fattern sa.

Jeg synes det forsøksgym-greiene høres litt diffust ut, men samme det.

Hun var visst sammen med en franskmann, Ellen, rundt den her tiden.

Og da hadde faren hennes, min morfar da, Johannes, klart å hjelpe han å få en stilling ved universitetet i Oslo, som foreleser da.

Men han franskmannen, var visst ikke egentlig kvalifisert til den her jobben da, så det gikk litt skeis da.

Så hvordan dette kunne foregå, at Johannes klarte å få en franskmann som ikke var kvalifisert inn som foreleser ved universitetet, det vet ikke jeg noe om.

Men Johannes, hadde jo vært rådmann i Lofoten, og advokat under landsvikoppgjøret osv, og studert jus, ved universitetet da, så han hadde vel kontaktene i orden.

Farfaren min, Øivind, han sa en gang, at Johannes, da han var i noe stilling i Hurum kommune, som var ganske fin stilling, men jeg husker ikke nøyaktig hva han var, men det var noe like under rådmann, visstnok.

Johannes, var sånn, sa Øivind, at han kunne foreslå et forslag for kommunestyret da, var det vel.

Og når avstemminga kom, så kunne han stemme for et annet forslag.

Og det regner jeg med må ha vært i Hurum, siden Øivind kjente til det, som bodde på Sand, rett over fjorden fra Hurum, eller Sætre kommune, må det vel ha vært, hvor Johannes jobba.

Så om det kan ha vært denne triksekulturen som finnes i AP, som har vært innvirkende, den rådende bestemmelses-prosessen, der i gården, 'at noen har pratet sammen'.

For begge besteforeldra mine, var AP-folk.

Det har jeg hørt Øivind si selv, og mormora mi, sa at Johannes også var i AP, selv om broren hennes hadde sagt, sa hu, at han var på grensen til å være kommunist, selv om broren hennes var fra en av de finere kretsene i København, så han var kanskje litt snobbete da, det kan ha vært derfor han klagde på Johannes og, hvem vet.

Men men.

Øivind sa jo også det, at Johannes, hadde gått å leita etter tante Ellen i Slottsparken.

Og da sa fattern at dette var i forbindelse med den første hasjen som kom til landet, og ungdomsoppgjøret og hippiene i Slottsparken osv.

Så jeg mistenker litt, at dette kan ha noe med forsøksgym å gjøre, hvis hu bodde i Oslo som gymnasiast, istedet for på Sætre, da hu var i tenårene, under begynnelsen av Hippie-tida.

Onkel Martin, husker jeg forklarte hvor stressa Johannes var, i 2005 fortalte han det.

Han klagde på Johannes.

Han sa til Martin, Martin sa han hadde begynt å rote med småjentene.

Og da hadde Johannes sagt til Martin, at hvis han fikk noen av disse jentene gravide, så skulle han ta livet av seg selv.

Så Martin klagde fælt på at Johannes sin oppførsel da.

Men kanskje det var dette med Ellen i Slottsparken, og muttern var ikke helt god heller, fattern sier jo at hu var gæern, som gjorde at det ble litt mye for Johannes.

Det er ikke så lett å si sikkert, han døde jo i Spania, rundt 1982, eller 1983, må det vel ha vært, jeg husker søstra mi fortalte det, på veien opp til Berger skolen, mens hu fortsatt gikk der, at Johannes var død.

Så det må ha vært på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg trodde først at fattern hadde blanda han franskmannen, med faren til kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin.

For han er vel italiener, eller noe, vel, selv om han bor i Sveits, i hvertfall sist gang jeg hørte noe, på en stor gård, var det vel, like utenfor Aech, ved Basel.

Hvor Rahel tok med meg og Pia, når vi var på besøk der, sommeren 87, var det vel, og vi fikk ikke lov å gå inn der, eller, vi var vel bare utendørs, vi ble vel ikke bedt inn, mener jeg å huske, men dette var om sommeren, i Sveits, så vi frøys ikke ihjel uansett.

Det var noen engelske barn der og, husker jeg.

Og han engelske gutten der, visste vel ikke at jeg hadde vært på språkreise i England.

Så da han prata med hun engelske jenta, og baksnakka Rahel, så fortalte jeg Rahel hva han sa, eller prøvde da siden hu prata mest tysk, siden hu hadde bodd i Sveits hele livet.

Men fortalte hu, siden hu var kusina mi da, det han gutten sa.

Og det var til hu jenta, som vel kanskje ikke var engelsk, men skjønte engelsk, at når Rahel ikke var der, så sa hu jenta at hu hata Rahel, men når Rahel var der, så lata hu som at hu var bestevenninna hennes.

Så han engelske gutten, var sur på hu jenta da, som også var på gården, eller noe slags institusjon/organisasjon (i forbindelse med steinerskolen?), et slags kollektiv?.

Så fortalte jeg til kusina mi, hva han hadde sagt da, selv om de her ungene var litt yngre enn meg og søstra mi, så jeg burde kanskje ikke ha sagt noe.

Men jeg og søstra mi, ble ikke vist rundt der, eller noe.

Og vi fikk vel ikke middag(?)

Eller det siste skal jeg ikke si sikkert, men vi ble vel overlatt til kusina mi sitt selskap da, av faren hennes osv., uten at jeg husker det her helt nøyaktig.

Det var vel sommeren jeg fylte 17 da, og søstra mi var vel 15 da.

Men men.

Det som var rart.

Var at faren til Rahel, han kjørte oss tilbake til Ellen, i Aesch.

Vi tok bussen dit, for Rahel visste veien, selv om hu gikk av på feil holdeplass, og faren hennes Reto Savoldelli vel, måte kjøre med bilen og hente oss, i en landsby på mellomveien, mellom kollektivet, eller hva det var, og Aesch.

Da Reto, heter han vel, kjørte oss tilbake til Ellen i Aesch, jeg og søstra mi, Rahel skulle vel bli igjen der en dag eller en stund, eller noe.

Da satt den en transvestitt, foran.

En mann kledd ut som dame, i 30-åra kanskje, med gul parykk vel, som Reto skulle kjøre inn til Basel.

Da husker jeg at jeg begynte å lure på hvordan kollektiv det var snakk om.

Men jeg sa ikke noe.

Selv om jeg prøvde å få kontakt med søstra mi om det her, da vi satt bak i bilen, men jeg fikk vel ikke helt kontakt, selv om vi pleide å skjønne hva hverandre tenkte omtrent noen ganger, men det var kanskje da vi var yngre, da vi bodde hos muttern, på 70-tallet osv, så var vi vel ganske close.

Jeg husker jeg dro med søstra mi på møte i frimerkeklubben osv., hos Atle Farmen, i klassen vel, og da synes dem andre jeg var litt teit, for det var vel ikke meninga at jenter skulle være med.

Men jeg dro med Pia overalt, jeg var liksom litt vant til å passe på hu da, fra Østre Halsen osv., så det blei bare sånn, at hu bare var med.

Men men.

Hva skreiv jeg om.

Jo, det var altså ikke han Reto.

En gang da jeg og søstra mi var snørriser, på 70-tallet, må det vel ha vært, så var vi med muttern, til besteforeldrene våre i Nevlunghavn.

Og da var også Ellen og Reto der.

Vi hadde ikke sett han Reto før.

Men da gjore han noen tryllekunster, med noen mynter, husker jeg, så de dukka opp bak øret eller noe.

Vi var vel litt redde for han, siden han så litt streng ut, og hadde skjegg osv. vel, men det her med å trylle fram mynter bak øra, eller hvordan det var, det husker jeg vi syntes var artig, så det var suksess.

Men men.

Ingeborg hadde visst lagd fin sauegryte, som fattern først sa, altså fårikål, til Ellen og han franskmannen, og til fattern og muttern, så bestemuttern kan hvis hu vil, hu og.

Dem hadde vel sikkert tjenere som gjorde sånt, når bestemuttern vokste opp i København, så mora hennes lærte henne kanskje ikke så mye om å lage mat osv.

Bestefaren hennes var jo øverstkommanderende general, i Danmark osv., når krigen brøt ut.

Og det danske forsvaret, var vel kanskje ikke all verden, selv om politikerne bevilget pengene, som han generalen hadde klagd på, i hvertfall et år, at politikerne ga for lite penger, til militæret, og hadde lagd et 'generalenes forslag', til forsvarsbudsjett, leste jeg i en bok bestemor hadde.

Men i ettertid, så synes vel folk, at han burde ha klagd på politikerne hvert år da, mener jeg at det kunne virke som, utifra den boka bestemor hadde, hvor det stod om han generalen da.

Så hva som foregikk i Danmark etter krigen, det er vanskelig å si.

Jeg hører aldri bestemor sier, at hun vurderer å flytte tilbake til København f.eks.

Så om det kan ha foregått noe der, det er mulig.

Men hun hadde visst hatt mange kavalerer, hun tanta mi Ellen, i hvertfall noen.

Og at man må leite etter forsøksgymnasiastene i Slottsparken osv.

Så hva poenget var, med det her forsøksgym greiene, i Oslo, det kan man lure på.

Dra ungjenter inn fra bygda, sånn at dem skulle møte lærere fra Franrike osv., inne i hovedstaden, jeg vet ikke hvor smart det greiene der var.

Men det var sikkert veldig lurt, det er vel noe Arbeiderpartiet eller SV har funnet opp, det der med forsøksgym.

Hadde de siste Sovjetstat aktiviteter allerede da, lurer jeg på.

Hvem vet.

Tanta mi, roter jo bort telefonnummeret mitt, og svarer heller ikke når jeg sender hu e-post, så der er det vel ikke mulig å få noen svar.

Men sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-post til Rahel, 26. mai 2008. (In Norwegian).

Frame1

Close window Print

Hei Rahel

From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)

Sent: 26 May 2008 10:43:48

To: rahel.savoldelli@web.de



Jeg sendte deg en melding på Facebook, men du sa jo at du hadde så treg computer, så du brukte oftest hotmail.

Det var angående, du ga meg jo e-post adressen til Ellen.

Og jeg ringte og snakket med Diderik, som skrev ned telefonnummeret mitt.

Men, Ellen og Diderik, har jo roret bort telefonnummeret mitt, de mistet det samme dagen som Diderik skrev det ned,
skjønte jeg.

Og Eller svarer ikke på e-post.

Vet du noe om hva som foregår eller?

Hvordan kan de miste telefonnummeret samme dagen de skriver det opp?

Med vennlig hilsen

Erik

Get Started!



Facebook-samtale, David Hjort. (In Norwegian).

Heisann David,

Mellom David Hjort og deg

Erik Ribsskog

Kl. 1:23am i dag

lenge siden vi har prates.

Det er noe som har foregått i Oslo skjønner jeg, og jeg ringte deg jo, når jeg hørte at jeg var forfulgt av 'mafiaen', og hadde fått ødelagt tryne, og sa at jeg skulle prøve å komme meg til utlandet.

Så ringte jo du en del rare telefoner det året, i 2004, husker jeg.

Så jeg vet ikke om det var noe i sammenheng med det som skjedde, på jobben, på Rimi Bjørndal, om at jeg fikk noe problemer med hun Songül der, og at jeg hørte at jeg hadde fått noe 'mafia', etter meg da.

Men jeg synes det virka litt rart med noen av de telefonene, og at du skulle møte meg nede i byen, en av de siste dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, når Toro og Frederik dro meg med på Burger King og Platekompaniet, ved Stortinget T-banestasjon der.

Så skulle du møte meg nede ved Gunerius, og en kar fra Kjelsås, eller et eller annet sted, kjørte.

Så sa jeg, jeg er der om 15 minutter, og da droppa du det.

Så skulle du møte meg, for du skulle plukke opp en julegave til Melina osv.

Også var det noe fest, og du ringte flere ganger, etter at jeg hadde fortalt om at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av 'mafiaen'.

Og skulle ha meg med på fest med Alex fra rimi og Erik Dahl osv, en fredag.

Men men.

Jeg vet egentlig ikke hva som foregår/har foregått i Oslo, og jeg får ikke noe informasjon av myndighetene.

Så det var på grunn av de tinga jeg har nevnt her, at jeg la ut den e-posten du sendte i fjor høst, var det vel, på blogg, siden jeg synes det virker som at det er noe rart som har foregått.

Jeg så på et av de forrige Facebook profil bildene dine, at du hadde på deg den hjelmen jeg fikk med for mye hjem fra en HV øvelse en gang, på noe maskerade-fest, eller noe.

Men det er mye rart som har skjedd, så jeg vet ikke om du har noe forklaring jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog

Kl. 1:28am i dag

Jeg legger det her på bloggen og jeg David, siden virker som at det er noe alvorlig som foregår/har foregått.

Og siden jeg fikk friend-request nå da, selv om jeg ikke svarte på den e-posten du sendte her for noen månder siden.

Så siden det virker som at det er noe alvorlig som foregår, så legger jeg det her på bloggen.

Så får man håpe at det er i orden.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

David Hjort

Legg til som venn

Kl. 1:39am i dag

Rapporter melding

hææææ. er du fjern eller lol har ikke hatt noen annen intensjon enn å være din venn skjønner ikke bæret av hva du mener med det. meg å melina satt å tenkte på deg her en gang og søkte på deg på google (etter jeg møtte broren din på byen) fant en gmail adr. så skrev til den.
lurte egentlig på hvordan det gikk med deg. hørte du var flytta til london å greier. skjønner ikke helt hva du mente med skrivet her. har ikke noen annen intuisjon enn å si hei.

hilsen
david og melina

Erik Ribsskog

Kl. 2:16am i dag

Ok, så du husker ikke at jeg ringte deg i slutten av 2003, må det vel ha vært, og fortalte at jeg hadde fått trynet ødelagt og at overhørt at jeg var forfulgt av 'mafiaen', og at jeg fortalte at jeg skulle prøve å komme meg til utlandet?

Jeg er litt usikker på om vi skal ha noe særlig korrespondanse osv da.

Jeg husker en gang vi var på Straus blant annet, og en svensk jente som jobba på Rimi, hu som hadde så skeive fortenner, men var pen ellers, som mer eller mindre frivillig måtte bli med på dassen, eller hva det var, hvis jeg skjønte det riktig i ettertid.

Erik Dahl ble i hvertfall ganske sjokka av det her husker jeg.

Det var på den tida jeg var skikkelig overarbeida osv. i Rimi, så jeg fikk vel ikke helt med meg hva som skjedde.

Men det er kanskje like greit å ikke ha noe kontakt, siden vi jobber jo ikke sammen lengre, og når jeg var i sjef i Rimi, så tolererte jeg kanskje mer, å høre at jeg var fjern og guru og veileder og oversjefskonstabel Erik, eller hva det var jeg var.

Og nå, så har jeg jo problemer med, at jeg ikke får noe hjelp fra politiet og myndighetene osv., angående hva som foregår osv., i forbindelse med det her mafia-greiene, og at noen folk skulle skyte meg, på gården til onkelen min, i 2005.

Og siden jeg jo vet at du har en del venner som vel må sies å være kriminelle osv., og siden jeg ikke jobber i Rimi lenger heller, og siden det heller ikke virker som at vi er på bølgelengde, så er det kanskje like greit å ikke ha noe særlig kontakt?

Jeg husker jo en fest jeg var med dere på, hos Alex, fra Rimi, og da hørte jeg dere prata om meg på kjøkkenet, angående det som hadde foregått på Rimi Kalbakken, og det hadde ikke jeg prata med noen av dere om, så det er tydelig at det var ting som det ble prata om, som ikke kom fra meg.

Så hva som foregikk, det vet ikke jeg.

Men det er vel kanskje like greit å ikke ha så mye kontakt, eller hva synes du?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog



Oppdatering fra Liverpool. (In Norwegian).

Jeg må vel også skrive, hvis jeg ikke har gjort det før.

Noe jeg overhørte, da jeg gikk å handla noe mat osv., en gang, for noen måneder siden.

At, 'they keep sending her around', eller 'they're just sending her around', mener jeg det var jeg hørte.

Sagt av en brite i 40-årene, kanskje.

Så hva det er som foregår, det kan man jo lure på.

Det er i hvertfall det jeg mener jeg hørte.

Det er jo ingen av myndighetene i hverken Norge eller Storbritannia, som forteller meg hva som foregår, så det eneste jeg har å gå etter, det er hva som jeg klarer å høre bli sagt bak ryggen min osv.

Så da får jeg skrive det da.

Så får man håpe det er i orden.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter