Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

torsdag 5. juni 2008

Krig mot vikingenes etterkommere? (In Norwegian).

Krig mot vikingenes etterkommere?

Viser dette war-memorial i Liverpool, at det er en krig mot vikingenes etterkommere?

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/man-fr-ikke-mer-moro-enn-man-lager-seg.html

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/verden-i-krig-betyr-dette-war-memorial.html

Det var også slik i det firma i Cunard Building, som jeg arbeidet, Arvato Services Ltd.'s Microsoft Scandinavian Product Activation, at nordiske damer ble brukt som horer/slaver, eller i allefall var kontrollert, og ble fortalt hvor de skulle sitte osv., av folk som ikke var deres ledere på jobb, men heller vel 'mobsters', eller noe slik.

Så jeg vil advare mot det som foregår i det firma og den bygning.

Jeg vet at det nok jobber nordiske folk der enda, for jeg ser at de er innom min blogg/websted:

www.johncons.com

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog





Svar på dette indlæg Citér dette indlæg

Af: johncons d. 05/06/2008 Kl. 23:49

Tilføj til venne-listenSend privat besked

Klag over dette indlæg


Gå til min blog





http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=3&conf_uid=56&thread_uid=12288

Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian).

Nå var jeg ute og fikk meg litt frisk luft, for å våkne opp litt her.

Så har jeg fått litt dilla på monumenter osv., i det siste, så da tenkte jeg, at jeg måtte kikke litt mer, på et monument, som var utenfor 'the Town Hall', heter det vel.

Ikke det at jeg har tenkt å tulle med de her monumentene akkurat, jeg tenkte bare å sammenligne de her offentlige monumentene, med det private monumentet som var utenfor Cunard osv.

Og kikke litt på det monumentet på torget utenfor the Town Hall da.

Skal jeg se om jeg finner bildene:











Jeg kikka ned i de cellene, som var under det monumentet på torget der.

Der var det mange små celler, som var kanskje 2-3 meter dype.

Jeg lurer på om dette kan ha vært celler, hvor de har plassert militærnektere, i gamle dager.

Så kunne andre folk f.eks. gi dem mat, eller spytte på dem f.eks., gjennom gitteret.

Det er mulig.

Jeg lurer på om dem slapp dem ut og.

Jeg så ikke noe inngang, eller noe, så hvordan det fungerte, det er vanskelig å si.

Kanskje de bare sveisa igjen gitteret på noen måte, så levde fangene, så lenge de ble gitt mat osv.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke spekulere på.

Men jeg skal ikke påstå at jeg har sett sånne monumenter i Oslo osv., men da hadde de vel blitt revet ned, vil jeg vel tippe.

Jeg tror vel ikke nordmenn ville ha funnet seg i å ha sånne ting på torget?

Eller hvem vet, kanskje folk fant seg i mer i middelalderen f.eks.

Det er mulig.

Men jeg får se om jeg får gjort noe her.

Så får vi se om det er mulig.

Edit:

Nei de putta visst ikke folk i de kammerne, det var bare et symbolskt monument visstnok, kallt 'the Nelson Memorial':

The Nelson Memorial

If you take a stroll to Castle Street, you can't help but see Liverpool's
Town Hall but, if you go to the rear of the Town Hall, you'll see the city's
oldest monument, the Nelson Memorial

Nelson, born in 1758 was killed while leading the English navy to victory
against French Napoleonic forces at the Battle of Trafalgar in 1805

The memorial was designed by Matthew Coates Wyatt 1777-1862 and sculpted by Sir Richard Westmacott 1775-1856

It was funded by donations from the public, including a large donation from anti-slavery campaigner William Roscoe 1753-1831

The Memorial was, of course, dedicated to Nelson, but it also stood as a
reminder to the traders of Liverpool, of the freedom that Nelson had helped give them, and gave his life for, a freedom that meant that they could once again import and export in relative safety and peace

However, it is also thought that the sculpture provided a symbol of the suffering experienced by prisoners of war and slavery, bearing in mind that Liverpool was actually 'home' to 4000 prisoners during the Napoleonic wars

The four sad and dejected looking men sitting at the bottom of the monument depict Nelson's four great victories at Cape St Vincent, the Nile, Copenhagen and Trafalgar

You'll find the Grade II listed Nelson Memorial in Exchange Flags, which is directly behind the Town Hall, in Castle Street

Incidentally, on returning from the Napoleonic War, many Liverpool men found themselves out of work, but where employed on a sort of 'job creation scheme' by The Mole of Edge Hill

Whilst you're in this area of the city you may also like to visit:

The Albert Dock
St John's Beacon
The LiverpoolMuseum
St George's Hall
Cavern Walks


http://www.liverpooltour.co.uk/nelson_memorial_liverpool_england/

Tilbakeblikk på 80- og 90-tallet i Norge. (In Norwegian).

Nå er døgnrytmen min litt dårlig her, og jeg har fått meg noen timers søvn.

Når jeg våkner, så er det ofte jeg har en del ting i hue, siden det er mye som har foregått, som ingen forteller noe om, så jeg må prøve å legge puslespill inne i hue, så og si, for å ha noe sjangs til å skjønne hva som har foregått da.

Nå tenkte jeg tilbake til da jeg bodde på Skansen Terrasse, i Oslo, på 90-tallet, og til da jeg bodde på Bergeråsen, på Berger i Vestfold, på 80-tallet.

På Berger da, så var livet mitt spesiellt, for å være barn og tenåring.

Jeg hadde nemlig min egen leilighet.

Jeg bodde først på Bergeråsen, sammen med muttern og søstra mi og fattern, til jeg ble tre år.

Og jeg hadde besteforeldre, Ågot og Øivind, borte på Sand, en snau kilometer fra Bergeråsen.

Så jeg husker at fattern kjørte meg bort dit, etter at søstra mi Pia ble født.

For da husker jeg, at muttern var veldig opptatt av hu, og lot hun kjøre en sånn rød plast-traktor jeg hadde bl.a.

Det var vel egentlig, at jeg var vant til å ha muttern for meg selv da, så jeg protesterte ikke så mye i starten når søstra mi ble født.

Men det med traktoren, da ble det litt mye, for jeg husker jeg var så stolt av den traktoren, da jeg fikk den, selv om jeg nesten aldri brukte den.

Men det var vel det at muttern var så begeistra for søstra mi, og jeg var jo vant til å være enebarn, så det kræsja litt, da jeg var sånn to år, eller noe, når muttern ikke hørte på meg, da jeg sa at jeg ville ha traktoren selv.

Så da kjørte fattern meg bort på Sand, sånn onkelen min, Håkon, kunne mobbe meg litt, mens farmora mi, Ågot, hun var blid, og lurte på hva som hadde skjedd nå osv. da.

Så jeg husker litt av hva som skjedde der.

Men så en kveld, var det vel, så kjørte muttern avgårde, med meg og søstra mi.

Jeg mener vi muligens tok ferja over til Hurum, og dro til Klokkarstua, på Hurum, hvor hennes foreldre vel bodde da, før de flytta til Sætre, seinere.

Hvis jeg husker riktig da.

Og så flytta vi til Larvik.

Og da jeg var ni år, da hadde muttern fått enda en unge, halv-broren min Axel, og den første tida, så ble jeg sendt rundt i hele Larvik, for å gjøre ærend, og kjøpe alt mulig til huset da.

Så fikk muttern hjemmehjelp.

Så en dag, da jeg kom hjem fra skolen, så var det ei sånn gure der, eller hva man skal kalle hu.

En sånn myndig og streng dame.

Så det var egentlig ikke som å være hjemme lenger, det var som å være på skolen, eller en institusjon.

Jeg var jo vant, til å gjøre ærend hver dag, og gå i alle mulige butikker, og kjøpe alt mulig da.

Men ikke da lenger, da hu myndig hjemmehjelpen plutselig var i kjøkkenet, da man kom hjem fra skolen.

Men jeg var jo vant til, å ha noen penger da, siden, at jeg ble sendt for å kjøpe alt mulig.

Og jeg var veldig begeistra for sånne kronespill.

Eller knipsekasser, som de også ble kallt, selv om vi kallte de kronespill.

Men jeg brukte bare en eller to kroner da, og hvis jeg vant, så var det ikke sånn at jeg beholdt pengene selv alltid, det var jeg ofte for stressa til, med de ærende, så det husker jeg, at jeg ga de pengene til muttern, i hvertfall en gang, sånn at hu fikk tilbake mer penger enn hu skulle ha hatt egentlig.

Men da muttern skulle ha Axel, så hadde jeg sagt det til ei lærerinne på skolen, hu fra svømminga vel.

Og da sa muttern at jeg måtte si, at hu ikke skulle ha unge.

Og uka etter, så fødte hu lillebroren min, på sentralsykehuset i Tønsberg.

Så det var en litt rar tid det her husker jeg.

Jeg grudde meg litt for å fortelle hu lærerinna, at muttern ikke skulle ha unge likevel.

Og på svømminga, så hadde jeg ikke badehette, og muttern glemte å kjøpe hele tida, men sendte meg på Albert Bøe, en halvtime før de åpna, men der hadde dem ikke svømmehette.

Så hva hu dreiv med, det er vanskelig å si.

Muttern ringte forresten Albert Bøe en gang, da jeg var på besøk hos dem, etter at jeg hadde flytta til Berger.

Og da spurte hu Albert Bøe, hva det kunne komme av, at jeg var så flink i matte osv., når hu ikke var så flink.

Muttern hadde vel mørkt hår.

Så det her var veldig rart.

Fattern har jo også mørkt hår, men alikevel hadde jeg blondt hår.

Men det er mulig at det alikevel er mulig å få blondt hår da, hvis de blonde genene er tilstede i tidligere generasjoner, og det var de vel da.

Men men.

Hva skulle jeg skrive om nå.

Jo, hu strenge hjemmehjelpen, hu la noen mynter, i et glass på kjøkkenet, var det vel.

Og et par ganger, på vei ut for å komme meg ut av huset, så rappa jeg noen sånne 5-ere, som var før i tida, sånne kum-lokk, som de ble kallt.

Jeg rappa bare en av gangen da, og noen ganger en krone f.eks.

Jeg var litt irritert på den tida, for hu nye lærerinna, i 3. klasse, behandla meg dårlig, og jeg likte ikke at det plutselig dukka opp en hjemmehjelp hos oss, det var nesten som å være på institusjon hele dagen.

Så da var jeg mest ute.

Og smallt i dørene og maten vår var ofte ikke spiselig, husker jeg, på den tida, så den havna oftest i søppla.

Så det ble til, at jeg flytta til fattern da, et par måneder ute i tredje klasse.

For muttern orka vel ikke mer, og jeg savna egentlig det stedet, for de i familien jeg hadde der, og ikke så hysteriske, som muttern var noen ganger.

Og onkelen min Runar og dem var på besøk der ofte, og onkelen min Håkon og dem bodde også på Bergeråsen, så jeg hadde masse fettere og kusiner osv., som jeg kjente, men som jeg nesten aldri så, så jeg hadde mye slekt og familie der da.

Etter at jeg hadde bodd på Bergeråsen, i ca. et halvt år, så flytta fattern ned til Haldis, ei dame som var mora til Jan Snoghøj, i sykkelklubben.

Fattern hadde begynt å trene, på syklinga, etter at jeg flytta dit.

Og jeg begynte etterhvert å spille fotball, på Berger IL.

Men det var det samme her omtrent, fattern sa ikke noe om denne flyttinga, plutselig en dag, så kom han ikke hjem om kvelden, så da satt man der aleine, og så på TV da.

Så det var litt rart.

Men men.

Da jeg ble 11 år, så trengte jeg større leilighet, sa fattern, så da ble det en tre roms, i stedet for en to roms.

Med egen hage, så jeg kunne spille fotball osv.

Det hadde bodd en familie, Stenberg-familien, der før, to voksne og to barn.

Så Gry Stenberg, som var venninne med ste-søstra mi, Christell Humblen, hu dukka ganske ofte opp der, for hu følte seg vel hjemme da.

Untatt etter en gang da jeg heiv hu ut, mest for morro skyld men.

Men sånn er det.

Etterhvert, så ble jeg veldig mye mobba på ungdomsskolen osv.

Og jeg var den siste i klassen omtrent, som kom i puberteten, og jeg husker det var en episode, når jentene i klassen, på ungdomsskolen, det var vel Irene Lippert, fra Svelvik, blant annet, som hadde stått og kikka på oss guttene i dusjen, etter gymen.

Og da, så spurte Karl-Fredrik Fallan, hvem hu hadde sett, og da nevnte hu mitt navn, blant annet.

Og da kringkasta han det, at jeg burde være flau for det, fordi jeg var sent i puberteten da, så det var skikkelig pinlig og driti ut da, skjønte man.

Jeg var ikke vant til å være sist i noe som helst, så det her var litt flaut, husker jeg.

Så jeg holdt meg mye hjemme i leiligheten, de åra jeg gikk på ungdommskole i Svelvik, og på videregående i Sande.

Jeg hadde jo rota masse med de jentene på nedre del av byggefeltet, Nina Monsen og Gry Stenberg, og også litt med hu dattra til dama til Haldis, Christell Humblen, for hu var egentlig ikke stesøstra mi, for vi bodde ikke i samme hus da.

Men hu Nina Monsen, bodde jo omtrent hos dem, så da ble det sånn, at jeg så på Christell og Nina, som to jenter, som var kjente av familien min, og ikke som søstra eller søstrene mine.

Jeg hadde jo masse familie, både på Berger, og i Larvik, så det var ikke sånn at jeg absolutt synes at jeg trengte å ha Haldis og dem i familien, det var mest at jeg prøvde å få til en fredsavtale, må man vel si, at jeg var der nede noe det første året, etter at fattern og hu ble sammen da.

Haldis ble sur, fordi jeg ikke sa takk så høyt osv., men var litt sjenert.

Men jeg var egentlig sur selv, fordi, plutselig, så begynte fattern å bo der istedet.

Og jeg fikk ikke bo der.

Og jeg hadde ingen andre, som bodde i samme leiligheten.

Og Haldis brydde seg nok ikke så mye om hvordan jeg så på dette.

Og nok heller ikke fattern.

Og nok heller ikke ungene til Haldis, Jan og Viggo Snoghøj, og Christell Humblen da.

Hu Nina Monsen bodde jo der nesten og, og hu oppførte seg alltid fint, så hu skal jeg ikke klage på, men hu bodde jo egentlig hos onkelen sin da, selv om hu var mer hos Haldis og Christell, og vel under kontroll, av Christell, som var veldig dominerende, overfor venninner vel, i hvertfall på den tida.

Men men.

Men det ble jo til, at jeg rota litt med de jentene, på forskjellige anledninger, opp i gjennom årene, uten at det ble noe alvorlig som skjedde, så jeg var liksom ikke helt desperat etter jenter heller.

Så da jeg fant ut at jeg var sist i klassen i puberteten, så synes jeg det var så flaut, så da holdt jeg meg litt unna jenter, i de årene jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

Jeg tenkte at jeg fikk heller ta det igjen ved senere anledning, jeg synes det var så flaut at Irene Lippert, og Karl Fredrik Fallan, i klassen på ungdomsskolen, dreit meg ut, for det her.

Så sånn var det.

Så en vanlig dag for meg, f.eks. de første årene jeg gikk på videregående, var vel ganske rolig.

Jeg dro på skole, (de dagene jeg følte for det, og forsov meg også ofte, jeg var litt deprimert pga. mobbinga og familieforholdene, selv om farmora mi Ågot, hu støtta meg, alltid, når jeg klagde på Haldis, og sa at fattern skulle heller valgt hu Margrethe i Oslo, men men.).

Så noen dager etter skolen, så dro jeg bort til farmora og farfaren min, og prata litt dritt om Haldis osv. med farmora mi.

Så lagde hu middag eller varma opp middag, litt forskjellig.

Så fikk jeg noen penger av fattern, som sikkert hadde dårlig samvittighet.

Så dro jeg i butikken, og kjøpte masse potetgull og godteri, og tegneserier og aviser, og milkshake osv.

Og cola.

Minst en halvliter hver dag.

Og appelsinjuice, aldri melk, for mutter serverte meg så sur melk en gang, så jeg fiksa ikke å drikke det.

Så dro jeg hjem å så på tv.

Det var sjelden jeg gjorde lekser, for da ble man ganske mobba.

Men jeg leste til prøver da.

Og i helgene så han jeg ofte med to kamerater, som het Ketil og Øystein, og vi så på de siste Rambo, Rocky, Swartzenegger, Mad Max, Splatter, og alt mulig slags filmer, og spill på C64 osv da.

For tremenningen min Øystein, var fra Lørenskog, og fikk tak i alle slags nye filmer der da, et halvt år før de kom på kino osv.

Og noen ganger, så raidet jeg barskapet til Haldis og fattern, og da hadde jeg og noen i klassen, fest da, selv om det ble litt rart å drikke det greiene, det spørrs hva man blanda.

Men men.

Vi låste aldri døra der, på Bergeråsen, hverken jeg eller fatter og Haldis og dem, vi behøvde ikke å gjøre det, sa fattern.

Så jeg var ikke så mye ute og 'leika', med de andre folka der.

Jeg var vant til å være hos farmora mi og farfaren min, og der var det veldig rent og ordentlig, farmora mi var veldig flink til å holde reint, kjøkkenet og hele huset, var alltid skinnende reint.

Og jeg leste Aftenposten og Drammens Tidende, og hvis det var noe kontorarbeid jeg trengte å gjøre, så var det kontor der, og snekkerverksted, så det var mye å finne på.

Og om sommerne, så dro jeg til Brighton og Weymouth, og til tanta mi i Sveits en sommer.

Det var spesiellt en sommer, sommeren 1985, må det vel ha vært, da jeg fylte 15 år, som var spesiellt kul.

Da var jeg på språkreise i Brighton.

Og da, så bodde en svenske fra Gøteborg der, som var på min alder.

Og vi bodde nesten i sentrum av Brighton.

Og jeg så vel egentlig yngre ut enn 15 år og, og jeg var vel den yngste der, vil jeg tippe, så jeg var ikke vant til å være i byer som Brighton noe særlig, for å være ærlig, men jeg hadde jo bodd et og et halvt år i sentrum av Larvik før da, og også i sentrum av Østre Halsen, enda tidligere.

Men han svensken, kjente masse andre svensker, og dem dro meg med på byen første kvelden.

Da drakk vi boksøl dem hadde, og vi gikk i spillehallene, som var veldig mange.

Og jeg hadde reisesjekker, men de hadde jeg jo ikke fått casha inn, første dagen.

De regna feil i banken, så jeg fikk reisesjekker for 10 ganger kursen av norske kroner.

Jeg hadde vel 3000 norske ca., som jeg skulle få reisesjekker for.

Så fikk jeg noe sånt som 3.000, eller 30.000 pund, eller noe, fra Svelvikbanken.

Så da måtte fattern snu, og kjøre tilbake, så fikk jeg vanlige reisesjekker.

Da ble jeg litt irritert på fattern.

Da synes jeg han var i overkant kjedelig, husker jeg.

Men men.

Første kvelden, så hadde jeg vel bare noen mynter, som jeg må ha fått av fattern antagelig.

De var jo i England, noen år før, med bil, da onkelen min Håkon, blei så forvirra, av venstrekjøringa, at han trykte på gassen, istedet for bremsen, da han skulle bråbremse, med kollisjon som resultat da.

Har jeg hørt et par ganger, minst senere, selv om jeg bodde i Larvik da.

Men men.

Jeg så jo alle spilleautomatene, og hadde drukket øl, så ble alle folka borte, og jeg var aleine i spillehallene i Brighton, første kvelden der, som 15-åring, og det var vel 15-20 minutter å gå til Lancaster Rd., eller hva den gata het, den het vel noe sånt.

Og jeg hadde bare gått den veien en gang, og da med noen skravlete svensker, mens vi drakk masse øl da, som jeg fikk av dem.

Og jeg hadde jo ikke tenkt at jeg skulle miste de folka ut av syne, så jeg hadde jo ikke noe penger, og ikke noe lapp med adressen, for den lå i huset til farmora mi, på Sand.

Så gikk jeg i 5-10 minutter da, den delen av veien jeg huska.

Da var det en taxi-sjåfør, som hadde pause, utenfor en telefonkiosk, på veien opp fra sentrum av Brighton da.

Så fikk jeg låne 2 pund i 10-pence mynter, av han.

Så ringte jeg fattern, som var hos Haldis.

Så dro han til farmora mi, Ågot.

Så ringte jeg dit, 10 minutter senere ca.

Så leste han adressen da, så kjørte taxi-sjåføren, en inder, eller Sri Lanker, eller noe sånt, kanskje, dit.

Da hadde de svenskene, fortalt meg, at jeg bodde i huset på andre sida av gata.

Så jeg gikk dit.

Og da kom nabo-dama ut.

Så taxi-sjåføren, måtte lyse på døra, der jeg egentlig bodde da.

Så sånn var det.

Så jeg lurer på om det var noe rart som foregikk.

Fredrik Axelsson, het vel han svensken.

Han fotalte meg, at det var fire-fem, store syndikat, eller konsern, eller noe slikt, i Sverige.

Og at faren hans, var sjefen for et av de.

Så sånn var det.

En gang, så dro jo jeg og fattern og Halis og Pia, til Gøteborg.

Det må ha vært tre-fire år, eller noe, før dette.

Og da kom vi til hotellet.

Hotell Europa?

Noe sånt.

Det var ganske stort casino der, husker jeg.

Og da, ble fattern og Haldis, igjen på hotellet.

Så sa fattern at vi skulle ta taxi til Liseberg.

Vi hadde ikke vært der før, men vi kjøpte sånn dagskort, eller kupponghefte da, så vi kunne prøve nesten alle karusellene.

Så ble det enda seinere på kvelden, dette var samme kvelden vi kom dit.

Og da, så ble det på tida å dra til hotellet da.

Men den gangen, så hadde jeg penger til taxi da, jeg var vel mer ansvarlig da, det var bare meg og søstra mi, og ingen som ga meg boksøl, eller noe.

Så da huska jeg navnet på hotellet, selv om det var sånn, at vi var på hotellet, en halvtime kanskje, maks, før det var i taxi til Liseberg.

Så det var bare flaks, at jeg huska navnet på hotellet, etter alle karusellene.

Det var vel året før, at fotballlaget dro til Gøteborg.

Så det var vel i 1982 kanskje, eller kanskje 1983, noe sånt.

På sommeren da.

Da vi kom tilbake til hotellet, det var vel mørkt alt.

Da banka vi på hos fattern og Haldis da.

Men de var visst opptatt med sitt.

Så søstra mi, foreslå, at vi skulle gå og kikke litt, etter at vi hadde sitti der, en halvtime, eller time.

Jeg var litt skvetten da, for jeg tenkte litt på hvordan det ville ha gått, hvis jeg ikke hadde huska navnet på hotellet.

Men vi gikk å så på casinoet da.

Selv om jeg synes det var kjedelig.

Jeg hadde jo vært med fattern og onkelen min, Runar, på Kiel-ferja, og med danskebåten noen ganger.

Og fattern, hadde kjøpt roulette-spill, husker jeg.

Og vi spillte om penger noen ganger, for moro skyld.

Så det var litt kjedelig der, husker jeg.

Og vi fikk jo øl og sånn, hvis vi ville.

Det var bare å ta fra garasjen, eller fra barskapet da, og ingen sa aldri noe om det.

Så det var egentlig ikke så spennende.

De eneste gangen jeg gadd å drikke øl f.eks., var hvis jeg ikke hadde penger til Cola, og det var ikke så ofte.

Så sånn var det.

Så det var litt kjedelig.

Men så enda en time seinere, så var dem vel ferdig på hotell-rommet, så da fikk vel jeg og søstra mi, nøkkelen til rommet vårt da.

For det hadde vi ikke fått allerede.

Det er mulig i at fattern ønska å bli kvitt meg og søstra mi da, i Gøteborg, og meg spesiellt da, i Brighton.

Og at fattern er noe mafia, og har kontakter i noe svensk mafia da, og lagde et 'set-up', for å bli kvitt meg, i Brighton, i 1985 da.

Jeg ville vel ikke sett bort fra det.

Og når jeg prater med fattern på telefon nå, (som jeg har slutta med nå da, riktignok, jeg har kutta ut kontakten med fattern nå).

Men da vi prata på telefonen, litt tidligere, så sa fattern ting som Co2, uten noen foranledning.

Så det var noe kode, for at jeg var kjedelig, vil jeg tro.

Så at han er noe mafia-greier, av noe slag, det vil jeg ikke si er utenkelig.

Selv om det er litt rart å tenke på.

Men hvordan folk, er det som lar ungene sine bo aleine fra de er ni år da?

Noe må i hvertfall være gæernt.

På Berger, var det også ganske tøft.

Men jeg får ta en pause nå, så jeg får jeg heller skrive mer senere anledning.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-mail to the Ministry of Justice, 5/6/08.




Google Mail - Our ref: TO08/2153










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Our ref: TO08/2153











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Thu, Jun 5, 2008 at 1:50 AM




To:
"Holmes, Ryan" <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk>






Hi,

 

thank you very much for your e-mail!

 

I have been thinking about contacting the Law Society, regarding getting a list, like you say,

for law firms, who take on law-cases on a 'pro bono' service basis.


But, like I might have forgotten to explain, the Law Society, are already involved in this,

I have complained about them to the Legal Services Ombudsman, who I have been contacting

you about.


So I've maybe lost a bit of confidence, in the Law Society, since I think they gave a bit of wrong

information, and some errors, that I thought were a bit strange, so they are really involved in this

from before.


So then I was wondering about, if it would be right to involve the Law Society again, since they

are involved from before.


Maybe there is someone else one could contact about getting the name of companies like this?


Sorry if I'm asking a lot of questions.


I've also sent a complaint, on the Merseyside Police, to the IPCC.


But the IPCC, aren't dealing with the complaint at all, it seems, so I was wondering who I should

contact then, if I wanted to compain about the IPCC not dealing with the complaint on the Police?

 

Sorry again that I'm asking so many questions!


Thanks in advance for the reply!

 

Yours sincerely,


Erik Ribsskog

 

On 4/25/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:


Dear Mr Ribsskog


Thank you for your email reply of 7 April, in which you request further advice on ways to proceed forward with your complaint against the Legal Services Ombudsman (LSO).  To assist you with your concerns, I shall set out the avenues of legal assistance available to you that acknowledge your specific financial concerns.


Firstly, while I understand you have already been in contact with the Citizen's Advice Bureau (CAB), you may also wish to consider contacting your local Law Centre.  Contact details for your local Law Centre can be found via the Law Centres Federation on 0207 428 4401, or by accessing their website www.lawcentres.org.uk. You may also find it helpful to access the Community Legal Services Direct website for information on providers of legal advice at www.clsdirect.org.uk.  Alternatively, you may choose to contact Community Legal Advice for free confidential help regarding your legal queries on 0845 345 4345.


Secondly, it may be worth investigating the possibility of a Conditional Fee Agreement (CFA).  This allows a solicitor to accept a case on a 'no won, no fee' basis, under which they receive a fee from you only if the case is won.  It is worth pointing that the solicitor's standard fees can be increased by up to 100% to reflect the degree of risk to the solicitor in taking the case on (the 'success fee').  However, should you lose your case, you may still be liable to pay the successful party's costs, as well as expert witness fees and other disbursements.  There are insurance schemes that, for a premium, provide cover for these items.  As part of the implementation of the Access to Justice Act 1999, we have made it possible for the successful side to recover their lawyer's success fee and insurance premium form the loser. Effectively, this has made the operation of conditional fees fairer and more attractive to clients.


Thirdly, some solicitors may be prepared to take on your case on a pro bono agreement (i.e. provide you with a free service).  You can contact the Law Society who can provide you with a list of solicitors that may provide pro bono services.  The Law Society is the regulatory body for solicitors in England and Wales and you can write to them at the following address:


The Law Society


113 Chancery Lane


London


WC2A 1SX


Tel: 0870 606 2555.


Alternatively, you can access the Law Society's website at www.solicitors-online.com.


I do hope that you find this information useful.


Yours sincerely


Ryan Holmes


Legal Services Regulation and Redress Division



This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.


Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.


This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.












X-files, kalte man slik før i tiden. (In Norwegian).




Google Mail - Re: [Fwd: Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.]










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Re: [Fwd: Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.]











Lesley Dixon
<lesley.dixon@sunderland.ac.uk>



Wed, Jun 4, 2008 at 10:16 AM




To:
eribsskog@gmail.com








Hi Erik



Unfortunately I can give no further explanation as to why your file can
not be located. We have looked though the archives, but we are still
unable to locate your file.



Please accept my sincere apologies for the inconvenience that has been
caused.



Regards

Lesley





Student Records wrote:
























Subject:

Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.

From:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:

Thu, 29 May 2008 12:02:36 +0100

To:

Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>








To:

Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>



Hi,

 

thank you very much for your answer!

 

Is it ok to ask, if there is an explanation for this, that the
files are missing?

 

Thanks in advance for the reply!

 

Yours sincerely,

 

Erik Ribsskog



 

On 5/29/08, Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>
wrote:

Hi
Erik



I've been in contact with the International Office and unfortunately
they have no details either.



Regards

Ann

Student Records







Erik Ribsskog wrote:


Ok,

 thanks very much for your help anyway.

 Isn't this a bit strange by the way?

 Shouldn't files from 2004 be there still?

 Could they be at the International Office?

 Or maybe I should call about this?



Thank you very much for the help anyway!

 Yours sincerely,

 Erik Ribsskog




 On 5/28/08,
*Student Records* <student.records@sunderland.ac.uk
<mailto:student.records@sunderland.ac.uk>>
wrote:



   Hi Erik



   Unfortunately your details could not be located in our archives,

   therefore our office is unable to help with your request.



   Regards

   Student Records













   Erik Ribsskog wrote:



       Hi,

        I called just now, and it was agreed, and agreed, that I

       would send an e-mail regarding my request.

        If it's possilbe for you to please have a look at this.



       I thought that I'd try to contact my home university in Oslo

       now, to get a two-year grade, because there were some problems

       when I was

       studying in Sunderland, with my home university approving the

       modules, and with the founding from the Norwegian Government
study

       finance programme.



       So I've been in contact with you regarding this earlier,

       regarding how I'm going to pay the tution-fee etc.



       So, now I've been thinking about of getting a better job, in

       eg. computing, and that's why I'm trying to find some

       documents, that I sent

       with my application to you, in 2004.

        Since my home university, can't find these documents.

        I was studying on the Study Abroad Programme, at the third

       year of the Bachelor Computing programme.

        Hy home university, was HiO, (Oslo Univesity College).

        And, the documents I was wondering about, are the ones, with

       the grades from the University College, named NHI, that I

       studied on, in 1989-90,

       and 91-92, if they were still in your arcive.



       Since I need these documents, if I want to the get the

       two-year degree, from HiO.

        And I have been having some problems in getting these

       documents from the University College.



       So it would be very fine if you have the chance to have a look

       at this!



       Thanks in advance for the help!

        Yours sincerely,



       Erik Ribsskog

























lesley.dixon.vcf
1K







Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter