Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

lørdag 4. oktober 2008

Noen fra et hotell, søker på den gamle distriktsjefen min, fra da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland. Da kom jeg på en historie.



http://www.google.no/search?hl=no&q=anne%20neteland&start=20&sa=N

Den historien, som er en virkelig historie, det var fra 2001.

På et butikksjefmøte, i Rimi.

Jeg jobbet jo som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i Oslo, fra høsten 2000 til våren 2001.

I et drøyt halvt år da.

Fra oktober til mai, var det vel.

Og da hadde jeg Anne Neteland, som distriksjef.

Det startet så dårlig som det kunne, vil jeg si.

Neteland, hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben, som butikksjef, på en av Oslos 10-20 største butikker, vil man vel kanskje tro at den butikken er.

Kanskje ikke blant de ti største.

Men blant de 20-30 største kanskje.

Noe sånt.

Den hadde vel ca. 800.000, i omsetning, i uka.

Og den hadde en Meny-butikk, som nabo.

Og butikken hadde vært en fullsortement, Ica Supermarked, noen år før.

Så at Neteland, ikke engang holdt et møte, når det begynte ny butikksjef, det syntes jeg var helt håpløst.

Det neste som skjedde, var at problemet med min lønn, ikke ble tatt opp.

Jeg kom fra en butikk, med ca. 350.000 i omsetning i uka. (Rimi Nylænde, på Lambertseter).

Og altså over til en mye større butikk, med dobbelt så høy omsetning.

Jeg lå på 260.000 i året, i lønn, fra Rimi Nylænde.

Men jeg hadde hørt, fra David Hjort, som også jobbet i Rimi, men dog aldri ble butikksjef, men assisterende butikksjef.

Han sa det, i 1999 eller 2000 vel, at Kenneth, butikksjefen jeg tok over etter, på Rimi Kalbakken, han hadde 300.000 i årslønn.

Altså 40.000, over det jeg lå på.

Og som jeg ble liggende på.

Siden det ikke var noe møte, om lønn og annet, før jeg begynte på Kalbakken, som butikksjef.

Enda jeg hadde jobbet mange fler år i Rimi, (fra 1992, altså i åtte år da), enn Kenneth, som vel bare hadde jobbet i Rimi, i 3-4 år kanskje).

Kenneth var også yngre enn meg, selv om jeg vet at jeg så ung ut.

Særlig i de røde rimi genserne.

Rimi hadde jo skjorte og slips, i år 1999.

Men i år 2000, så kunne ikke butikksjefer gå med skjorte og slips lenger, som jeg pleide på Rimi Nylænde.

Neida, da ble det bare en genser, med navnskilt.

Så jeg var ikke så bekvem, fordi jeg drøyde det med å bytte til de røde genserne, på Rimi Nylænde, for jeg synes de skjortene var greie osv.

Så jeg var litt ubekvem med de røde genserne.

Men selv om jeg så ganske ung for alderen, så betyr jo ikke det, at jeg ikke var så gammel som jeg var.

Og det var altså eldre enn han Kenneth.

Jeg husker ikke hva han heter til etternavn nå, men det var en som jobba som butikksjef på Rimi Ljabru, før Kalbakken.

Og som vel også jobba som assistent på Bogerud, eller noe, mener jeg å huske, i hvertfall.

Det var fra Rimi Ljabru, som David Hjort, kjente han Kenneth.

Siden David Hjort, var 'nestkommanderende', for han Kenneth, på Rimi Ljabru, i år 1998 og 1999 vel, hvis jeg husker riktig.

Noe sånt.

David klagde vel ganske mye på Kenneth, uten at jeg husker detaljene.

Eller, det var kanskje bare vanlig klaging.

Jeg har hørt værre klaging fra assistenter, på butikksjefer.

Men jeg var vel sånn, at assistenter, de kunne klage til meg på sjefene sine.

Det var ikke sånn, at jeg fortalte det videre til noen, i Rimi-systemet.

For jeg var aldri så nærme noen av kollegaene mine, eller sjefene mine, at jeg betrodde meg til dem, om sånne her ting.

Men noen av assistentene gikk jeg litt bedre med da.

Så han David Hjort klagde noen ganger da, og en annen gang, på en Rimi båttur, så klagde to assistenter fra Rimi Oppsal, fælt på sjefen sin, rundt 1995, vil jeg tippe.

Siden sjefen deres, en dame, aldri jobbet lørdager, mm.

Og hun nabojenta, i W. Thr. gt. 5, fra Nord-Norge, som flyttet ut, i 2004, noen måneder før jeg dro til Sunderland.

Hun fra Nord-Norge.

Hun sa at sjefen hennes, på Rimi Ringen, hva het han da.

Det var rundt år 2002, eller noe, som hun sa det, hun her, vil jeg tippe.

At han Per-noe, eller hva han het. Per-Asle kanskje, var en 'djevel', visstnok.

Så der må det nok ha foregått noe.

På Rimi Ringen, på Carl Berner, rundt år 2001 eller 2002, eller noe.

Det var like etter at hun jenta flytta inn.

Kanskje i 2001.

Noe sånt.

Men men.

Den historien jeg kom på.

Var at like etter at jeg sluttet i distriktet til Anne Neteland, og begynte som butikksjef, på Rimi Langhus.

Da, så dro distriktet, (altså butikksjefene), til Neteland, på butikksjeftur, til Sverige.

Sammen med distriktet til distriktsjef Jan Grårud.

Dette var det en ukjent for meg butikksjef, som fortalte meg, på et Rimi Butikksjefmøte, i en pause på det møte.

En røykepause, kanskje, for det var noen perioder, som jeg røyka noen sigaretter om dagen.

Da fortalte han meg.

Det var kanskje 2-3 måneder, etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken.

Og det her var en ukjent for meg butikksjef, kanskje fra Oslo Vest, men han virka oppegående osv., og oppriktig, da han fortalte meg det her.

Og det var, at folka på den her butikksjefturen til Grårud og Neteland, til Sverige.

De hadde gått helt berserk, og knust masse greier på rommet osv.

Som om dem var rockestjerner nesten, fikk jeg inntrykk av, fra han her 'kjakan' da.

Eller hva jeg skal kalle han.

Han kan jo ha overdrevet, men det kan virke som at noe skjedde på den turen.

Jeg synes det var litt dårlig, at dem dro på tur, med en gang jeg var ute av distriktet.

Det synes jeg var litt skuffende.

Jeg har vel aldri vært noe festbrems.

Og jeg husker en tur med distriktet til Fjellhøy, året før, i år 2000, med rafting osv., den var veldig artig.

Så da følte jeg meg litt skuffa.

Og litt lurt, vil jeg si.

Siden jeg ikke fikk lov å være med på den her hotellknusinga i Sverige.

Men sånn er det, det er alltid noen som skal ødelegge moroa.

Og man kan vel ikke alltid få det som man vil.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå kom jeg på en assistent-klaging til.

Og det var fra 1996 eller 97, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

Da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, så hadde jeg en butikksjef, som het Elisabeth Falkenberg.

Hun var lesbisk, og bodde sammen med en LO-sjef, av noe slag, som het Liv.

På Nordstrand, heter det vel der.

Det var ikke så langt unna Lamberseter.

I noe rekkehus-leiligheter.

Som de to, Elisabeth og Liv, bodde sammen da.

Jeg var der på noen butikk-fester, som vi hadde der.

Blant annet før et julebord, i 95, må vel det ha vært, i Bekkelagshuset.

Jeg tror de aldri hadde menn i leiligheten der.

Fordi jeg jobba den lørdagen, som julebordet var.

Så sa Elisabeth, at jeg skulle være med på vorspiel.

Så da tok jeg med dress osv., til Elisabeth og hu Liv da.

Så var hele gjengen fra jobben der og.

Henning og Line og Pål og de vel.

Vil jeg tippe.

Og da dusja jeg der, mens alle folka vorsa i stua da.

Og da, la jeg merke til det.

Da jeg måtte på do.

At den doringen, ikke var mulig å løfte opp.

Det var en sånn til ha på dolokket, av noe bomull osv., som gjorde at den doringen bare datt ned igjen.

Den stod ikke oppe av seg selv.

Så da resonerte jeg sånn, at det neppe ofte pleide å være så mange menn i den leiligheten.

Men det var kanskje ikke så overraskende, ettersom de to damene som bodde der, var lesbiske osv.

Men hun Falkenberg, hun var dyktig til å lære bort å ta bestillinger, i butikken osv.

Så jeg lærte Rimi leder-jobbene bra fra henne, må jeg si.

Det satt i alle år, i hue, de tingene om butikkdrift, som jeg lærte der i 1994 til 96 da, da jeg hadde hu som butikksjef på Rimi Nylænde.

Så jeg hadde ikke noe problem å samarbeide med henne, selv om hu var lesbisk.

Det var ikke sånn at jeg fikk noe noia av det, eller noe.

Jeg dreit vel i det.

Jeg bare brydde meg om jobben osv.

Men samme det.

Det som skjedde da, det var at hun Falkenberg, fikk jobb på Rimi, hva heter det.

Ikke Nordstrand vel, men tja.

Ok, det var kanskje Nordstrand.

En butikk, med lite lokale, og liten fruktdisk, og liten fryser.

Thomas Sanne, hadde vært assistent der, rundt 1995, husker jeg.

Og jeg jobba en dag der, som leder, da sjefen der, hadde vunnet tur til Gøteborg, rundt 1994 eller 95.

Men Elisabeth, hun fikk en assistent der, som var litt hurpete, må man vel nesten si.

Så på Rimi-båtturen, i 96 eller 97, for assistenter.

Så spurte jeg, om hvordan Elisabeth var å ha som sjef.

Helt forfærdelig osv, sa hun her litt hurpete dama, eller hva man skal kalle henne.

En ung jente, med fullt av kviser i tryne, men hun var selvsikker alikevel.

Hun klagde på at Falkenberg, ikke hadde bestillt ost.

Og det var min oppgave, å bestille kjølevarene, på Rimi Nylænde.

Så hun hadde kanskje glemt å ta kjølebestillingene ordentlig, fra de årene jeg tok kjølebestillingene, på Rimi Nylænde.

Noe sånt.

Så Falkenberg, varte ikke lenge, som butikksjef, på Rimi Nordstrand.

Neida, hun begynte, etter noen måneder, som vanlig lagermedarbeider, på Hakons grossistlager, på Skårer.

Hun klagde seinere, på at det var for mange kunder, om dagen, på Nordstrand, eller hva den butikken het.

Men jeg likte ikke hun 'kvisetryne', som jeg vel må kalle henne.

Jeg synes hun var så aggresiv, og skulle liksom kaste seg over hun Falkenberg.

Som hadde vært butikksjef lenge, og vel burde klare å drive en butikk, som Rimi Nordstrand.

Men men.

Så jeg sa det en gang, til David Hjort og Erik Dahl, fra Rimi Ljabru, at jeg ikke likte hun 'kvisetryne'.

Men da så de bare rart på hverandre.

Det var vel en fest jeg hadde hjemme hos meg, rundt år 2000, vil jeg tippe.

Noe sånt.

Jeg festa litt med David Hjort og Erik Dahl osv., men det var ikke sånn, med dem heller, at jeg gikk alt for nærme, vil jeg tro.

Jeg hadde liksom litt distanse til dem, så det var ikke sånn at jeg hadde dem for nærme.

Hun Linn Korneliussen, dama til David Hjort.

Hun jobba jo i butikken til meg og Stian, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der.

Men alikevel, så hadde jeg vel distanse til David og Linn.

Jeg tok kanskje et par trekk av en joint, en gang.

Men det var ikke sånn at jeg ikke hadde kontrollen liksom.

Men det var bare sånn, at de her folka, var nesten kameratene mine da.

Eller noe slags fest-kamerater, vil jeg si.

Vi var ikke helt på bølgelengde, men vi var noe slags omgangsvenner da, siden vi kjente hverandre fra jobb, på Rimi Bjørndal osv.

Og de folka her, brukte vel en del dop osv.

Men jeg gjorde ikke det.

Jeg prøvde hasj en eller to ganger bare, i de åra her, for å teste det.

Men det var ikke sånn at jeg likte det.

Så jeg bare fortsatte å drikke øl.

Men mange av de andre Rimi-folka, som var i det miljøet, de brukte vel enn del mer dop.

Men jeg hadde alltid kontrollen, og likte ikke det dop-greiene, så jeg holdt meg til øl og sigaretter osv.

Og prøvde å holde distanse til dem, selv om vi omgikks både på jobb og på fester.

Men det var ikke sånn, at vi omgikk hverandre, til daglig.

Det var bare at jeg ble invitert til fester osv.

Og at jeg hadde et par fester, iom. at jeg fikk mye penger da muttern døde, i livsforsikring etter henne, og da kjente jeg de her folka, så da hadde vi et par fester hos meg, for David bodde ikke i Oslo, så han lurte på om jeg ikke kunne ha et par fester i leiligheten min da.

Og det gikk rimelig sivilisert for seg det, så det må man vel si gikk greit.

Men men.

Så jeg hadde kontrollen og distansen ganske riktig, mener jeg da.

Men men.

Men Erik Dahl og David Hjort, så litt rart på hverandre, da jeg sa jeg ikke likte hun 'kvisetryne'-dama da.

Siden hun var så aggresiv, og jeg mener at det virka som at hun ikke ga hun Falkenberg en sjanse.

Så jeg sa vel at jeg hadde et dårlig inntrykk av henne, for å høre hva de andre mente.

Men Erik Dahl og David Hjort, de turte eller ville ikke si noe da.

Som om det var noe mafia-greier med hun 'kvisetryne'-dama.

Det er mulig.

Nå mener jeg ikke å være uhøflig, når jeg skriver kvisetryne.

Men jeg husker ikke navnet, eller noe, så da bare skriver jeg det, for å forklare.

Men men.

Og Magne Winnem, som ansatte meg i Rimi, i 1992, på Rimi Munkelia, som ekstrahjelp, mens jeg var i militæret.

Han refererte en gang, til Falkenberg (og en annen butikksjef, i Rimi Askergata, som var sjefen til kona hans Elin Winnem, i 1993 eller 94, som het Betina).

(Begge de to, Betina og Falkenberg, kjørte MC., og var med i 'Hakon-raiders', Hakon (firmaet til Stein Erik Hagen, som da eide Rimi og Ica i Norge), sin MC-klubb, hvor mange av topplederne i Hakon var medlemmer, ettersom jeg skjønte. De dro på dagsturer osv., med Hakon-raiders, på 90-tallet).

Winnem, refererte til de her to, Bettina og Falkenberg, som 'mafian', en gang han var innom Rimi Nylænde, i 1995 ca. kan det vel ha vært.

Da, så var hun Betina, butikksjef på Rimi Ringen.

Og jeg hadde vært å besøkt søstra mi, Pia Ribsskog, i Tromsøgata, på Rodeløkka.

Og da gått av eller på bussen, på Carl Berner da.

Eller parkert bilen hos søstra mi, og gått for å kjøpe noe snacks.

Og da, så kikka jeg inn på Rimi Ringen da.

Og da lå det masse esker på gulvet osv., og jeg synes ikke standarden var så bra da.

Så nevnte jeg dette til Falkenberg, som da var butikksjefen min på Rimi Nylænde.

Dette var kanskje i 95, da jeg var assistent der.

Og da ble Falkenberg sur, og sa noe sånt som, at jeg skulle ikke si noe negativt om hun Betina.

At jeg måtte passe meg litt, for å si negative ting om henne, fikk jeg inntrykk av.

Falkenberg, var nesten truende, syntes jeg.

Jeg hadde jo min oppfatning.

Og Falkenberg, skulle liksom påvirke meg, til å ikke mene det jeg mente da.

Men automatisk mene at alt hun Betina gjorde, var bra da.

Noe sånt.

Dette oppfattet jeg som noe slags kameraderi, mellom Falkenberg og hun Betina da.

Og det likte jeg ikke.

Winnem var vel da enten ute av Rimi-systemet, eller butikksjef fremdeles, på Rimi Karlsrud.

Jeg tok opp dette med Winnem, for jeg likte ikke de kameraderi-tendensene, til Falkenberg.

Så mens jeg forklarte hvordan Falkenberg hadde reagert, til Winnem da.

Så avbrøyt Winnem meg omtrent, og sa 'åja, mafian'.

Om Falkenberg og Betina da.

Jeg referte vel til de som en kameraderi-gruppe, eller noe sånt.

To venner som beskyttet hverandre.

Men Winnem brukte utrykket 'mafian' da.

Jeg tenker jo på mafia, som noe som er på Sicilia, og i USA.

Så jeg trodde Winnem bare sa noe tull.

Han var jo desilusjonert, etter problemer med distriksjef Skodvin, på Rimi Karlsrud osv.

Med urettferdig klaging, fra henne osv., ettersom jeg skjønte.

Så Winnem forsvant, rundt 95 vel, fra Rimi og ble foreleser på IT-akademiet, etterhvert.

Men jeg prøvde å spørre Winnem, som jeg hadde hatt som kamerat, siden 3. klasse VGS, på Gjerde i Drammen, siden 88/89.

Om hva mente med 'mafian'.

Men da sa han ikke et kvekk.

Men trakk seg unna.

Som om han var brent nesten.

Og så rart på meg.

Han trodde vel at jeg visste om den her mafian da.

Men jeg trodde bare at han tulla.

Men nå, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av 'mafian', på Rimi Bjørndal, i desember 2003.

Etter det, så har jeg jo tenkt over denne samtalen, med Winnem, fra rundt 1995, igjen.

Og nå lurer jeg på, om det faktisk kan ha vært noe mer enn bare tull, fra Winnem, da han brukte utrykket 'mafian', om Falkenberg og hun Betina.

Det er mulig.

Det er vel i hvertfall ikke helt umulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Noen søker på om den tidligere sjefen min i Rimi, Stein Erik Hagen, er frimurer. (In Norwegian).



http://www.google.no/search?hl=no&q=stein%20erik%20hagen%20freemason&meta=

Mer anonym trakassering fra noen jeg har anmeldt til politiet i Norge og USA. Men de er jo noen døgenikter, så jeg vet ikke hva man kan gjøre. (N).

Her er fra Berger og Drammensfjorden. (In Norwegian).



Jeg og fattern og muttern og søstra mi, vi bodde på Bergeråsen, i 72 og 73 vel.

Så flytta muttern til Larvik, i 73, og tok med meg og søstra mi.

Så bytta hu etternavn på oss, fra Olsen til Ribsskog.

I 1979, så flytta jeg tilbake igjen til Berger, etter å ha bodd i seks år, forskjellige steder i Larvik.

Vestmarka, Storgata på Østre Halsen, Brunlandnes, Mellomhagen på Østre Halsen, noen blokker på Skreppestad, eller hva det heter, i noen måneder, og ca. halvannet år, i Jegersborggate.

Men jeg var også på besøk hos muttern og Pia, søstra mi, i Larvik i Jegersborggate, og på Tagtvedt, på 80-tallet, ca. hver tredje eller fjerde helg, på det meste.

Så jeg tok toget mellom Drammen eller Holmestrand og Larvik, alene, ca. hver tredje uke, fra jeg var ni år, så jeg ble ganske selvstendig.

Og da ble det jo som om man bodde to steder omtrent.

Så det var veldig artig husker jeg.

Jeg hadde vel mindre kjedelig liv, da jeg var 9-10 år, enn jeg har nå, siden jeg dro til Larvik hele tida, og også til farmora mi på Sand, eller ut på fjorden med Askeladden båten til Haldis, med fatterns Mercury-motor osv., selv om det var seinere på 80-tallet.

Noe sånt.

Fattern sa, at jeg skulle hete Olsen, da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

Men han forrandra ikke etternavnet mitt, hos folkeregisteret.

Så hvert år, ved skolestart, så ropte lærerne opp meg, som Erik Ribsskog.

Men da måtte jeg krangle med lærerne, og si at jeg het Erik Olsen.

Så ga lærerne seg, etter en stund.

Så da gikk jeg under navnet Erik Olsen, på barneskolen, ungdomsskolen, og det første året på videregående, i Sande.

Men andre året på videregående.

Da var jeg 17 år osv.

Så da syntes jeg at det var litt barnslig, å begynne å rope og skrike til lærerne, at jeg het Olsen.

Da satt det så mange damer fra Svelvik, Sande og Berger, rundt meg, der jeg satt foran til høyre i klasserommet, ved vinduet.

Så da gadd jeg ikke å drite meg ut, og rope til lærerne, på en barnslig måte, at 'nei, jeg heter Olsen, ikke Ribsskog'.

Det orka jeg ikke da.

Så etter 2. klasse videregående, så har jeg het Ribsskog igjen.

Det ble bare sånn.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg er glad i sånne lønningssjekker. Jeg har egentlig mer regninger enn penger, så jeg burde egentlig bare spist havregrøt. (In Norwegian).



De her rekene, smakte ikke noe.

De her rekene, er ferdig skrelte.

Men de er ikke i lake, som de ferdigskrelte i Norge.

Men de her rekene, smaker ikke reker, de smaker bare vann.

Men de er ikke bedervede, eller noe.

Det er bare at hvis man kjøper ferske reker, i Norge, så smaker det skikkelig godt.

Og også hvis man kjøper frosne reker i Norge, og tiner de.

Så smaker de også godt.

Men de her smaker bare vann.

Så det var litt rart.

Men men, jeg får spise de opp alikevel.

For de smakte ikke vondt heller.

Men sånn er det.

Vi får se.

Det her tror jeg er sunt. Jeg har bodd ved Drammensfjorden, så jeg har lov å spise sånn her mat, selv om det kanskje ikke er tøft. Det er mulig.

Moroarkivet. (In Norwegian).



http://moroarkivet.blogspot.com/

Noen driver å skriver tull om meg, på et sted som heter 'Moroarkivet'.

For jeg så ved hjelp av tracking-cookie programmet, at noen hadde linket til bloggen min derfra.

Så da skrev jeg en kommentar der:

Hei du GuroSF.

Jeg har en tracking-cookie, som viser hvem som linker til bloggen min.

Så du får være litt forsiktig med å tulle for mye.

Jeg overhørte faktisk at jeg var forfulgt av 'mafian', da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2003.

Etter det, så har jeg prøvd å få råd av politiet.

Jeg ble også forsøkt drept, av noe jaktlag, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005.

Så det er ikke bare spøk og morro det her.

Det er mer spørsmål om liv og død osv. egentlig, skal jeg være ærlig.

Folk forsvant også fra det forrige stedet jeg jobba, Microsoft-aktiveringen i Liverpool.

Så her er det nok en del som foregår, som det ikke står om i avisene osv.

Så det er derfor jeg friker litt ut noen ganger.

Problemet er at ting som foregår ikke havner i avisene.

Og politiet holder også hemmelig hva som foregår.

Så det er ikke bare moro og artig.

Men takk for at du linker til bloggen min!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog


https://www.blogger.com/comment.g?blogID=1599335050900895620&postID=2643963368077305355

Her er bilde av St. George, som dreper dragen. (In Norwegian).



http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_ridderen

Dem har fartsbøter i England og. (In Norwegian).




Det britiske flagget, kalles 'Union Jack'. Hvorfor noen flagger med det engelske flagget, og andre med det britiske, det veit jeg ikke.



Union Jack eller Union Flag er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands flagg. Det brukes også av flere land i Samveldet, dels som offisielt eller halvoffisielt flagg, eller som element i et annet flagg, og som del av britiske handels-, krigs- og orlogsflagg.

Innhold [skjul]
1 Navnet
2 Historie
3 Status
4 På sjøen
5 Litteratur



[rediger] Navnet
Et jack er egentlig et lite flagg som føres i baugen på skip, gjøs på norsk, og mange foretrekker derfor navnet Union Flag. I dette tilfellet har flagget blitt omtalt som Union Jack siden 1700-tallet. Det er uklart om det kommer av at flagget først ble brukt som skipsflagg eller om det har et annet opphav. I offentlige dokumenter skal det egentlig kalles Union Flag, men også der har Jack sneket seg inn, og det er klart den mest brukte formen.


[rediger] Historie

Flaggets utviklingEngland og Skottland dannet en personalunion i 1603, da Jakob I ble konge av begge land. 12. april 1606 innførte han det nye unionsflagget. Det er ikke bevart noen flagg fra denne tiden, og det er tvilsomt om det noen gang ble brukt på land i det 17. århundre. Utover at det var en sammensetning av det engelske og det skotske flagget er det ikke beskrevet noen detaljer i det kongelige dekretet. Det walisiske flagg var det ikke aktuelt å ta med, fordi Wales hadde blitt innlemmet i England under Edvard I og ikke førte noe eget flagg på denne tiden.

Den tidligste formen er brukt i Det store unionsflagget, som blant annet var USAs første flagg.

I 1801 ble Irland innlemmet i unionen, og man måtte finne fram til et flagg som kunne representere Irland. Et rødt kors som symboliserer St. Patrick hadde tidligere aldri vært benyttet som flagg for Irland, men ble likevel hentet fram som sådan ved unionsutvidelsen i 1801. I følge en tolkning ble dette merket brukt av Fitzgeraldfamilien, som ble sendt til Irland av Henrik II for å støtte anglo-normannerne der. For å få det til å passe med Andreaskorset i det skotske flagget er patrikskorset i unionsflagget delt opp i fire røde striper.


[rediger] Status
Union Jack er formelt et kongeflagg og ikke et nasjonalflagg. Det har aldri blitt vedtatt at det skal brukes som nasjonalflagg, men det har fått den statusen gjennom lang tids praksis. I 1908 bestemte parlamentet at det skal regnes som et nasjonalflagg, og i 1933 slo innenriksministeren fast at det er nasjonalflagget; dette er bare uttalelser og ikke vedtak. På sjøen er det strengere regler enn på land ved føring av flagget.

Court of the Lord Lyon, den heraldiske domstolen i Skottland, har slått fast at «flagget som vanligvis kalles Union Jack er det korrekte flagg å heise for alle personer og selskaper i Det forente kongerike som ønsker å vise sin lojalitet og sin nasjonalitet».

I Canada er flagget et offisielt symbol på Canadas medlemskap i Samveldet og lojaliteten til den britiske kronen. På visse dager brukes det sammen med Canadas flagg.


[rediger] På sjøen
Det er strenge regler for hvilket som skal brukes til sjøs. På sjøen er unionsflagget distinksjonstegn for en Flåteadmiral. Det er derfor forbudt alle andre å føre Union Jack til sjøs. Andre bruker et av de tre sjøflaggene Blue Ensign, som er statsflagg for fartøyer i statlig tjeneste, Red Ensign, som er handelsflagg for handelsskip eller andre sivile fartøyer, eller White Ensign som er orlogsflagg for skip i den britiske flåten, Royal Navy. Disse sistnevnte er benevnes Her Majesty's Ship (HMS). Både Blue Ensign og Red Ensign kan bære merke for ulike etater, institusjoner eller foreninger.


http://no.wikipedia.org/wiki/Union_Jack

Det engelske flagget heter 'St. George's Cross', og er oppkalt etter en helgen som drepte en drage. Den samme helgenen som Georgia er oppkalt etter.



Et georgskors, eller St. Georgs kors etter Englands vernehelgen St. Georg, er et likearmet kors med armer som smalner kraftig innover mot midtpunktet.

Flagget til Georgia har fem Georgskors.

Georgskors er også navnet på korset i Englands flagg med en vertikal og en horisontal arm som krysser hverandre på midten av begge armer. Den horisontale er noe lenger enn den vertikale; forholdet er noe avhengig av hvor det er avbildet.

Korset er et symbol for blant annet England, Milano, Genova, Freiburg og Montreal.


http://no.wikipedia.org/wiki/Georgskors

Georg ridderen eller Sankt Georg (født omkring 275/280, død 23. april 303), var en kristen martyr i Palestina under keiser Diocletians forfølgelse. Han er en katolsk helgen med festdag 23. april. I Danmark og Norge har han også blitt kalt St. Jørgen.


[rediger] Liv og virke
Lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Docletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette kan ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 305 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.

Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.

Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Litauen, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.

Sankt Georg er en av de fjorten nødhjelpere.


http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_ridderen

Setning som høres oftest fra Leather Lane, hvis jeg ikke har på TV-en. Fra folk som pratet osv. (In Norwegian).

'Oh my God', sagt med Scouse-aksent.

Flashback til begynnelsen av 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til begynnelsen av 80-tallet.

Da var jeg sånn 9-10 år kanskje.

Da ville fattern at jeg skulle leke med noen tynne, fire-fem meter lange jernstenger, som lå ved siden av værste' på Sand.

Så tenkte jeg, å ja, skal jeg leke med de ja.

Så tok jeg og løfta de røra opp i lufta da.

Og balanserte dem osv.

Også så jeg strømledningene.

Men jeg vet ikke om hvor mye strøm det var i de ledningene.

Eller om det var telefonledninger.

Men de her røra var rustne.

Og om de ledningene, var isolerte eller ikke, det vet jeg ikke.

Men jeg la fra meg de jernrøra, da jeg skjønte at jeg kunne treffe strømledningene, hvis jeg skulle leike med dem.

Så det var litt rart vel, at fattern skulle ha meg til å leike med dem.

Men man kan ikke skjønne alt.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til danskebåten på 70-tallet. (In Norwegian).



Nå fikk jeg flashback til danskebåten, på 70-tallet.

Petter Wessel.

Vi dro til Danmark kanskje en gang i året, med enten Petter Wessel eller Stena Saga.

På 70-tallet, så var det familien, muttern eller fattern f.eks., som man ble med til Danmark.

På 80-tallet, så var det kanskje med kamerater osv., ofte.

Og på 90 og 2000-tallet, så var det med jobb da.

Så man endte opp på danskebåten gjerne i hvertfall en gang i året, av forskjellige årsaker.

Og på 70-tallet en gang, da vi var i Frederikshavn.

Da husker jeg at vi var på Damsgaard, en matforretning i Fredrikshavn, og handla.

Og da, så hadde jeg kjøpt Jolly Cola da.

Men det var før plastflaskene og skrukorkene kom.

Så hadde vi ikke oppdragelse da.

Men da fikk vi faktisk en oppdragelse, av kassamedarbeider.

Til odel og eie.

Det tror jeg aldri hadde skjedd i Norge.

I Norge så hadde man nok fått åpnet opp brusen, av personen i kassa, hvis man var heldig.

Men i Danmark, da fikk vi en ordentlig oppdragelse, av personen i kassa.

Det var veldig rart.

De skulle ikke ha tilbake oppdragelsen engang.

Så det var ikke dårlig, det tror jeg aldri hadde skjedd i Norge.

Kanskje de var vant til at folk spurte om oppdragelse da.

Det er mulig.

Men det var ganske rart syntes jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

De her sjokoladene, solgte de på Petter Wessel:



Det var veldig billige, de kosta kanskje 12 kroner for fem sjokolader, eller noe.

Noe sånt.

På 80-tallet, da vi dro med fattern osv., til Danmark.

Da var det et par år, som vi syntes det var så artig, jeg og Pia og Christell vel.

At det gikk ann å kjøpe sjokolade-plater, til å ha på brødskiva.

Altså på kneipskiva.

Det var kanskje det merke her.

Noe sånt:

http://www.toms.dk/Default.aspx?ID=1260

Sånn rundstekt kneipbrød, som så omtrent sånn her ut:

http://farm3.static.flickr.com/2184/2318671898_a2fbf5fdb8.jpg

Det var det eneste brødet omtrent, som ble spist i Norge, på 70 og 80-tallet, tror jeg.

Untatt hvis folk bakte brød da, sånn som farmora mi, som bakte et slag fint og et slag grovt brød.

Men det kneip-brødet, var så kjedelig, så på 90-tallet, så tror jeg alle var lei av det brødet.

Hvorfor det heter kneip, det vet jeg ikke.

Hva kneip kan bety.

Det kan man lure på.

Kanskje det står noe på nettet.

Vi får se.

Nei, jeg tror jeg får gi opp det kneipbrød-greiene.

Det heter bare kneipbrød, virker det som.

Det virker ikke som om at det betyr noe spesiellt.

Kanskje Kneip er et etternavn?

Og at personen Kneip, fant opp kneipbrødet da?

Det er mulig.

Hvem vet.

Siden det er lørdag, så kan jeg jo ta med at noen i Oslo, driver å søker på 'mette marit og to negre', på Kvasir. Hm. (In Norwegian).



http://www.kvasir.no/nettsok/searchResult.html?offset=70&searchExpr=mette%20marit%20og%20to%20negre&searchRegion=country&x=58&y=21

Har anmeldt hat-blogg til politiet i Oslo. (In Norwegian).




Google Mail - Anmeldelse av hat-blogg.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Anmeldelse av hat-blogg.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Oct 4, 2008 at 9:54 AM




To:
post.oslo@politiet.no






Hei,



jeg vil gjerne anmelde en hat-blogg, som er satt opp mot meg.



De skriver at jeg er gal og andre stygge ting, som ikke er sant, og

som jeg mener ikke er lov å skrive.



Her er linken til hat-bloggen:



http://galeribsskog.blogspot.com/



Jeg har også sendt om dette til FBI, eller iccc, i USA.



Men de har jeg ikke fått svar fra enda, så jeg sender dette til dere og.



Og jeg ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet, som jeg fikk

opplyst at man skulle skrive i anmeldelser.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog








Dem har makrell i tomat i England og. Hvis man leiter litt. Men Pizza Grandiosa har de ikke. (In Norwegian).

E-post til sivilforsvaret/det tidligere direktoratet for sivil beredskap. (In Norwegian).




Google Mail - Spørsmål i forbindelse med jobbintervju.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Spørsmål i forbindelse med jobbintervju.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Oct 4, 2008 at 6:40 AM




To:
oa.sfd@dsb.no






Hei,



jeg måtte flytte fra Norge, i 2005, ettersom jeg overhørte, da jeg

jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo,

i desember 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.



I ettertid, så har jeg prøvd å forstå litt, av hva dette kan komme av,

ettersom jeg alltid har vært

en ordentlig og redelig person, synes jeg selv, og aldri har drevet

med noe kriminelle greier,

for eksempel.



Så jeg har tenkt litt på hva som har foregått, i årene før 2003, da

jeg fikk høre dette, at jeg var

forfulgt av den her 'mafian'.



Og nå har turen kommet til dere.



Jeg kontaktet arbeidsformidlingen, på Schaus plass, på Grunerløkka,

høsten 1993, etter at jeg

dimmet fra militæret.



Og da ble jeg sendt på jobbintervju, hos Direktorat for sivil

beredskap, i Oslo, i en hvit bygning.



Det var vel i Trondheimsveien vel.



Og da måtte jeg fylle ut et skjema, med alle adressene jeg hadde hatt

hele livet, for å få komme

på jobbeintervju, som IT-konsulent hos dere.



Så tenkte jeg da, at jeg har jo vært sikkerhetsklarert, av forsvarets

overkommando i 90/91, og jeg

har vært i infanteriet i militæret, og jeg er i HV.



Men jeg har aldri blitt utsatt for så streng godkjenning, i militæret.



At de skal vite om alle adressene jeg har bodd på, siden jeg ble født?



Det må være for noe etterettning, eller noe, det da?



Så dette hadde jeg satt pris på om dere kunne svare på.



Ettersom jeg prøver å finne ut hva det er som foregår med den her

'mafian' osv., og hvordan det kan

ha seg, at jeg har fått noen sånne etter meg.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog








Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter