Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 31 January 2009

Afghanistan. (In Norwegian).

Jeg leste et eller annet sted, at Sverige ikke var nøytrale, siden de hadde soldater i Afganistan.

Det var i forbindelse med en bloggpost jeg skrev her om dagen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/dumme-amerikanere-in-norwegian.html

Og da kom jeg på dette nå, at jeg skulle sjekke mer om dette.

Og det viser seg at det Sverige er med i, i Afghanistan, det er noe som var i FN-regi tidligere, men som nå er ledet av NATO, virker det som.

Og det er visst flere ikke-Nato land, enn Sverige, som er med på dette.

Som opprinnelig var en fredsbevarende operasjon, fra FN:

http://sv.wikipedia.org/wiki/International_Security_Assistance_Force

Så dette betyr vel kanskje ikke at Sverige har mistet nøytralitetstatusen sin(?)

Selv om den nok ble rimelig utvannet da Sverige ble med i EU, f.eks.

Men men.

(Så man må nok si at Jessica Alba hadde rett, og at de 'dumme' amerikanske journalistene tok feil, hvis man leser den øverste linken i denne posten).

Mer da.

Jo, det jeg tenkte på, var at jeg ble minnet på, at Sovjet trakk seg ut, av Afghanistan, i 1989:

http://no.wikipedia.org/wiki/Afganistan

Og så, så går USA og NATO og FN, inn i Afghanistan igjen, i kaoset som fulgte 11. september.

Altså i 2001 eller 2002 da.

Tilfeldig?

Var det den samme organisasjonen, som gikk ut av Afghanistan i 1989, som gikk inn igjen der, i desember 2001, altså rundt 12 år senere?

var det ikke rart at USA og Sovjet, som var fiender, skulle invandere det samme landet, Afghanistan?

Det var ikke slik at Sovjet-armen av New World Order/den jødiske verdenskonspirasjon, mislyktes med å få Afghanistan under seg, så da måtte USA, den andre armen av New World Order gjøre et forsøk.

Var det slik det hang sammen?

Jeg bare lurer, jeg håper det fortsatt er lov ettersom det skal finnes ytringsfrihet osv.

Så det får man håpe på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det kan ikke være noe i det jeg har vært inne på tidligere, på bloggen, at det kan være noe krig mot blonde, eller noe:

In Afghanistan blondes are also found in the Pashtuns and Nuristani people (up to one third of the Nuristani).[21]?

http://en.wikipedia.org/wiki/Blond

StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).



PS.

Her er det noen som sier, at det er lov å tulle, når jeg sjekker søk slik.

Jo, det må man vel si at det er.

Det er vel ikke noen lov som sier at det ikke er lov å tulle, når man søker på Google, det er det selvfølgelig ikke.

Og disse StatCounter-postene, de er mest ment som en slags 'gimmic', på bloggen.

Det er lett å få inspirasjon, til å skrive om hva som har skjedd i gamle dager osv., når man ser hva folk søker på, på Google da.

For da er folk tydeligvis opptatt av disse temaene da.

Og noen er kanskje seriøse enn andre, det er mulig.

Men jeg skal kanskje gjøre det litt enklere å kommentere på bloggen.

Sånn at man ikke må ha Blogger-konto, men også kan være anonym.

Det skal jeg se om jeg får ordna.

Så jeg synes det er bra hvis folk er seriøse, og prøver å forklare hva som foregår i Norge, for jeg får jo ikke rettighetene mine der, så det er tydelig at noe er galt da.

Og det er jo egentlig hovedtemaet, på denne bloggen, 'hva er galt i Norge'.

Så hvis noen ikke tuller, så er det kjempefint.

Men men, vi får se.

Noen sier at jeg giftet meg med Christell i 2004, men det er ikke sant dessverre.

Jeg har aldri vært gift med noen.

Og hun Christell gifta seg med en svenske, Mathias fra Stockholm, ifjor.

Han driver et hagefirma, i Stockholm, hvis jeg har forstått det riktig.

Og kjører grønn BMW, mener jeg å huske, fra jeg kjørte opp til bryllupet til broren til Christell, Jan Snoghøj, (eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook), på Geilo, i år 2000, var det vel

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, noen sier at jeg har vært tigger i Oslo.

Men det er ikke riktig dessverre.

Jeg har alltid jobba, mens jeg har bodd i Oslo, bortsett fra det første året, men da fikk jeg studielån, for da studerte jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

Og jeg var mye på byen, på torsdagskvelder og i helgene, og også på hverdager, for jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til skolen, fra Abildsø.

Og der jeg bodde, så tålte ikke kona, i etasjen over, matlukt, så jeg spiste på Burger King og Maliks og sånn.

Så jeg ble ganske ofte utsatt for tiggere.

Så jeg lærte at jeg bare måtte overse de.

For det er så mange tiggere i Oslo.

(I Drammen, (hvor jeg gikk på skole året før jeg flytta til Oslo), der var det ingen tiggere, som jeg kan huske ihvertfall.

Så det var en stor overgang for meg, å flytte til Oslo, med tiggere, sprøytenarkomane, innvandrergjenger og alkoholikere omtrent overalt, må jeg si).

Så sånn var det.

Jeg, var jo fra et lite sted, Bergeråsen.

Og der var det sånn, at hvis man gjorde noe galt, så viste nok farmora mi det, før middagstid, dagen etter, omtrent.

For det var et nettverk av såkalte 'sladrekjærringer' da, som opererte, på det stedet.

Så jeg var vant til det, at jeg alltid måtte tenke meg om, før jeg gjorde noe.

En gang dro jeg og Christell og Gry Stenberg og Tom-Ivar i klassen, til Svelvik.

Og da måtte Tom-Ivar låne penger av Christell og Gry og søstra mi.

Og da fikk jeg høre det av farmora mi dagen etter, at det var helt fælt, så jeg fikk kjeft for det.

For da hadde det sitti ei 'sladrekjærring' på bussen da.

Så sånn var det.

Men, jeg var litt fæl til å rappe i butikker.

I Larvik og Oslo og sånn.

For jeg hadde ganske mye innestengte aggresjoner og sånn, siden jeg måtte bo aleine og sånn, på Bergeråsen.

Så jeg rappa ting i matbutikker og bokhandlere og sånn, og skøyt fugler med luftgevær, for å avreagere på at jeg ble mobbet og måtte bo alene og sånn da.

Men, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå er jeg såpass gammel, så nå må jeg slutte med sånn stjæling, og sånn.

Så da slutta jeg med det, og jeg slutta omtrent helt med å snike på trikken osv., da jeg var sånn 20 år.

Så etter det, så har jeg prøvd å oppføre meg voksent.

Så tigging, det var omtrent det siste jeg ville ha funnet på å gjøre, da jeg bodde i Oslo.

Jeg kunne nesten ikke gå ut på byen, uten å treffe tidligere matvareforretning-kolleger, fra OBS eller Rimi.

Så jeg måtte alltid tenkte på hvordan jeg oppførte, og ikke bli for full og sånn, spesielt etter at jeg begynte som butikksjef.

Så det var litt døvt, husker jeg, jeg husker jeg savnet sånn det var, det første året jeg bodde i Oslo, at jeg ikke kjente noen i byen.

Det var en fordel, syntes jeg, hvis jeg gikk på byen for å prøve å treffe damer f.eks.

Etterhvert, så turte jeg nesten ikke gå på byen for å sjekke damer, for det var så flaut hvis jeg ble ferska av kolleger i Rimi osv.

Så derfor prøvde jeg ofte å få med broren min på byen, for da syntes jeg ikke det var så flaut, hvis jeg var på byen sammen med han, for det var liksom greit å gå på byen sammen med broren sin, tenkte jeg da.

Men han saboterte meg litt, hvis jeg prøvde å sjekke damer, så det var heller ikke noen suksessfull løsning.

Så sånn var det.

Men det kan være at noen sier at Erik, broren til Axel, tigger i Oslo.

Det kan være.

For Axel har også en stebror, som heter Erik Ancona Holter, tror jeg.

Men det er altså ikke meg.

Han er et par år eldre enn meg, og han har jeg sett tigge i Karl Johan.

Det er den yngste sønnen til Mette, ste-moren til Axel.

Men han kjenner ikke jeg så bra.

Og jeg er altså ikke Erik Ancona Holter, jeg er Erik Ribsskog.

Og jeg kjente ikke halvbroren min Axel, så bra, før jeg flytta til Oslo.

Jeg bodde jo hos mora mi, i Larvik, da han ble født, i 1978.

Men jeg flytta til faren min, i Svelvik, i 1979.

Så jeg traff omtrent bare Axel, i ferier osv., før jeg leide et rom hos dem, Arne (faren til Axel), Mette og Axel, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog.

Men selv om sønnen til Mette, som er stemoren til Axel, men ikke i familie med meg.

Selv om han, Erik Anonca Holter, tigger i Karl Johan, så betyr ikke det at jeg har gjort det.

Det har jeg nemlig aldri gjort.

Jeg har aldri tigget der, eller noen andre steder.

Det ville vært under min verdighet, for å si det sånn.

Og jeg har heller aldri vært blakk.

Jeg passer på, at lønninga rekker, fra en lønningsdag, til neste, så det aldri vært aktuelt, for å si det sånn.

Men jeg har ikke bare sett Erik Ancona Holter tiggende i Karl Johan.

(Jeg ga han til og med en tier).

Neida, jeg har også sett søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, tiggende i Karl Johan.

Det var i bursdagen til Magne Winnem, da han bodde i en Rimi-leilighet, ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Det var året før jeg dro i militæret, mener jeg å huske.

Altså skoleåret før jeg dro i militæret.

Jeg tenkte i skoleår da, siden jeg studerte, og førstegangstjenesten min fulgte også skoleåret, fra juli 1992, til juni 1993.

Så sånn var det.

Så det her var nok i januar 1992.

Da var det bursdagfest hos Magne Winnem, i Nylænde, på Lambertseter.

Det var meg, og Tim Jonassen og Andre Willassen, fra skolen i Drammen.

Gjerde videregående, 3. året.

Vi var russ sammen da.

Også var det en fra Oslo Unge Høyre, en litt snobbete/sossete kar, som Magne kjente, for han var en del på Unge Høyre-møter osv.

Også var det en distriktsjef, eller noe, fra Rimi.

Pluss Magnes da ganske nye dame, Elin Winnem, heter hun nå, fra et sted like ved Kongsvinger der, som heter.

Hm., noe på S.

Samme det.

De hadde vel nettopp flyttet sammen, mener jeg å huske, og flyttet like etter til en større leilighet i General Ruges vei, eller noe, på Nordstrand, var det vel.

Men men.

Så tok vi t-banen ned til byen da.

Søstra mi hadde da bodd i Oslo, to år mindre enn meg.

For hun flytta også til Oslo etter videregående.

Men ikke for å studere.

Neida, hun skulle bo i kollektiv, sammen med noen jenter og gutter fra Røyken, i Gamlebyen.

Og farmora vår, Ågot, hadde sagt at hu var sliten av Pia.

Så jeg syntes det var greit.

For hu fikk visst ikke lov å bo hos Haldis og dem heller, etter den aborten hun hadde, eller hva det var.

Eller om det var søstra mi som ville flytte.

Så jeg skjønte det sånn, at søstra mi hadde ikke så mange andre steder å bo.

Så sånn var det.

Så søstra mi flytta altså til Oslo, sommeren 1991.

Og dette her var ca. et halvt år seinere da.

Jeg pleide å dra å besøke søstra mi, i kolletivet, i Gamlebyen.

Men en gang jeg dro dit, så var de så rare.

Jeg måtte stå på gangen der, i 10-15 minutter.

Jeg ringte på.

Så sa de, Pia det er broren din.

Også skjønte jeg at de gjorde noe, også måtte jeg vente i 10-15 minutter, til de var ferdig med noe greier da.

Og ingen forklarte noe om det.

Så det var litt rart.

Så om det var noe narkotia-orgie de hadde,

(for hun Monica, eller Monika, Lyngstad, som også bodde der, hun viste meg seinere en vekt hun hadde, som hun brukte når hun solgte hasj.

Og da de flytta fra Christies gate, i 1993, så viste de meg også en vannpipe, som de hadde lagd av en 2.5 liters saftflaske vel, som de hadde dryppet stearin på osv.).

Så det kunne ha vært noe hasj-greier.

Hvis det ikke var noe slags sex-orgie, eller noe, som de hadde da.

Hva vet jeg.

Men det ble litt rart da.

Etter den episoden der, så dro jeg ikke så ofte, å besøkte søstra mi der nede, i kollektivet til de Røyken-folka, i Gamlebyen, for jeg følte meg litt uønsket da.

Og jeg hadde også studier på datahøyskole og butikkjobb på OBS Triaden, å passe på.

Men på bursdagen til Magne, så møtte jeg og resten av bursdagsselskapet, som skulle ut på byen for å feire bursdagen til Magne da.

Vi møtte Pia, og Glenn tror jeg, en lyshåret gutt fra Røyken, som tagg i Karl Johan.

Og da ga jeg han gutten fra Røyken noen mynter da.

Pia var aggresiv, og 'slavedrev', han Glenn, eller hva han het.

Så hun hadde en streng og truende tone, som jeg husker det, overfor han gutten fra Røyken.

Som jeg overhørte at hun Monica Lyngstad sa, at også hadde måttet begynne å selge platesamlingen sin, for å få penger.

Så det virket nesten om at Pia kontrollerte han lyshårede gutten fra Røyken.

Så om Pia var Illuminati-sjefen hans(?)

Kan det ha vært sånn.

Hun hadde ikke så fin tone mot meg heller.

Og de andre folka i selskapet, de bare sa 'fy faen', eller noe sånt, og forsvant vekk.

Men jeg tenkte jo først at dette var bare noe fylle-tulling, fra Pia og han kollektiv-samboeren hennes, fra Røyken.

Men de andre i følget, de reagerte sånn at de bare forsvant, fort som fy.

Og ingen ville vente på meg, sa Elin Winnem seinere.

Bare Magne, og ikke Tim og ikke Andre og ikke unge-høyre lederen eller Rimi-distriktsjefen.

Ingen av de andre brydde seg om meg, men de ville gå til et annet sted, uten å vente på meg da.

Så kanskje de skjønte mer, av hva som foregikk, rundt den tigginga til søstra mi, og han gutten fra Røyken, enn jeg gjorde.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Så stebroren til halv-broren min Axel, Erik Ancona Holter, eller Erik Holter, eller Erik Ancona, eller hva han heter.

Han har tigget i Oslo.

Og søstra mi har vært noe slags slavedriver for en gutt fra Røyken, i 18-19 års alderen, som har tigget i Oslo.

Men jeg har altså aldri tigget i Oslo, eller vært fristet til å gjøre noe sånt.

Sånt tullball, har jeg nok alltid holdt meg for god til.

Det er kanskje fordi, at jeg var så mye hos farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på Sand, under oppveksten.

Mens søstra mi, hun var mest i huset til Haldis, og nesten aldri borte hos Ågot, før hun flyttet dit som 17-18 årig.

Så jeg har nok fått en mye mer gammeldags oppdragelse.

Eller jeg var jo ganske selvstendig, da jeg flytta til Berger, som niåring.

Jeg var vant til å handle for mora mi, i hele Larvik, etter at broren min, Axel, ble født, i 1978.

Så, jeg var ganske selvstendig og voksen for alderen, vil jeg si.

Men jeg fikk jo mye innflytelse fra farmora mi da.

At hun sa hva som var rett og galt og sånn da, og vi prata om alt mulig da, for jeg spiste jo middag der på Sand, etter skolen osv.

Så da prata vi om tilstanden i familien osv. da.

Og om ting som skjedde på skolen noen ganger osv.

Selv om jeg holdt mesteparten av de problemene for meg selv, for jeg syntes det var dumt å bry andre med de tulleproblemene der.

Så sånn var det.

Men da fikk nok jeg en mye mer gammeldags oppdragelse, eller oppvekst da, enn søstra min, som vel gjorde som hun ville kanskje, i huset til Haldis, uten at noen fortalte henne, at det var litt galt og det var litt mindre galt og sånn da.

Så derfor tenker jeg nok mer sånn, at det er galt å tigge i Karl Johan, enn det søstra mi gjør.

Eller om jeg bare tenker sånn automatisk, jeg tenker nå ihvertfall på sånne ting.

Men jeg skjønner det hvis noen vet hvem halvbroren min Axel er.

Og bare har hørt noen rykter, om at jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Oslo da.

Så har de hørt at en som heter Erik Ancona, og er stebroren til Axel, er en litt rabagast, som har vært omtrent i miljøet på plata der vel, ihvertfall ikke langt unna, tror jeg.

Også har de trodd at jeg, halv-broren til Axel, også med navn Erik, var han andre Erik, når de hørte at jeg ble tulla med av politiet, som bare brukte meg som 'target guy', rundt halve Europa.

Jeg skjønner jo at folk kan ta feil sånn.

Men jeg har altså jobbet, fra 1990 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og så flyttet til Sunderland.

1990: Norsk Hagetidend, Oslo.
1990-1992: OBS Triaden, Lørenskog.
1992-2004: Rimi Munkelia, Nylænde, Bjørndal, Kalbakken og Langhus.

(Og jeg jobba også en del på andre Rimi-er, som Karlsrud osv).

Så jeg har altså ikke tigget i Oslo dessverre.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Her ser vi suksesspålegget 'Old Polish Ham' fra Tesco. (In Norwegian).




PS.

Old Polish Ham viste seg å være røkt skinke, smaker det som.

Og, her kan man se, at dette er ikke snakk om re-formet skinke, slik som selges i firkanta skiver og pakker, i Norge og England osv.

Neida, her kan man se, at det er snakk om rein skinke, som er skåret av en muskel et eller annet sted på grisen da.

Mener jeg er tydelig å se her.

Her er det ikke noe fett, innimellom kjøttpartiene osv., som var på den vanlige polske skinka, som jeg også kjøpte.

Så sånn var det.

Og prisen var bare 99 pence, for fire sånne ganske store skiver da, som hver er nok til to brødskiver.

Så man kan få pålegg til åtte brødskiver, hvis man kjøper sånn her Old Polish Ham på Tesco.

Så da kan man nesten like gjerne kjøpe det, som å kjøpe noe billig oppblandet, re-formet og prosessbehandlet pålegg av noe slag.

Så ros til Polen som er flinke til å lage 'Old Polish Ham', og som klarer å lage det, uten at det koster skjorta å kjøpe pålegget.

Så her har nok f.eks. Norge og England litt å lære, selv om jeg skjønner det, at det sikkert er enklere å fore opp griser i Polen, hvor det nok er varmere om vinteren osv.

Men men.

Men det pålegget var såpass bra, så man blir nesten fristet til å brette de skivene, sånn at det blir en skive til hver brødskive.

Men nå har ikke jeg så bra råd da, så da gjorde jeg ikke det.

Men amerikanere, f.eks., de hadde nok gjort det, samt å tatt på masse annet på brødskiva også.

Så sånn er det.

Men men.

Men jeg må innrømme at jeg spiste opp resten av pakka, mens jeg smørte fire brødskiver.

Så jeg må innrømme at jeg nok juksa litt, sånn som hu Ingerid Espelid Hovig sa på TV, i gamle dager.

Så nå er det altså ikke noe mer polsk skinke, av hverken vanlig eller røkt, 'Old Polish Ham',-slag, i kjøleskapet mitt.

Så sånn er det.

Men jeg har fortsatt igjen noe rart britisk pålegg, som jeg også kjøpte, som het 'Haslet', eller noe.

Og noe polsk skinkeost, som jeg ikke har smakt på enda.

Men temperaturen, i kjøleskapet jeg har her.

Det er et sånt kjøleskap, som passer med kjøkkenskapene og sånn.

Det er liksom kamuflert bak et kjøkkenskap, eller hva man skal kalle det.

Temperaturen inni det kjøleskapet er ikke helt bra.

Det er kanskje 7-8 grader der.

Og jeg lærte, da jeg jobba på Rimi, at det skal være mellom -1, eller 0 da, og 4 grader, i en kjøledisk.

Så da blir det vel omtrent det samme for kjøleskap, vil jeg tro.

Så da er jeg ikke sikker på hvor fint det Haslet-pålegget er nå.

Så hm.

Men men.

Men ost, sånn som smøreost, det husker jeg fra Rimi, at det tåler å oppbevares i romtemperatur, til og med.

Så et spørsmålstegn, på det Haslet-pålegget.

Mens det polske skinkeost-pålegget, det er det nok ikke noe problemer med, så det kan godt ligge der en del uker, for eksempel, uten at det skulle være noe problem, som jeg kan skjønne.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

Med noe 'Old Polish Ham', som jeg har i kjøleskapet.

Men men.

Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

Så jeg får tenke litt mer på det her.

Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ny gruppe på Facebook: 'Vi som driter i snåsamannen'. (In Norwegian).



Jeg så at en som heter Fredrik, som pleide å jobbe på Rimi Langhus, i Ski, før, da jeg var butikksjef, eller om det var da jeg jobba som låseansvarlig der.

Han har meldt seg inn i en gruppe, på Facebook, som heter 'Vi som driter i snåsamannen'.

Og det syntes jeg var et bra tiltak.

Endelig en bra politisk gruppe, eller hva man skal kalle det, på Facebook.

Så det oppfordrer jeg alle til å støtte.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.facebook.com/group.php?gid=51948866422

StatCounter: Noen i Oslo søker på 'erik ribsskog legger på seg av for mye tesco cola', på Google. (In Norwegian).



http://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4HPEB_noNO258NO258&q=erik%20ribsskog%20legger%20på%20seg%20av%20for%20mye%20tesco%20cola

PS.

Ja, jeg har brukt litt mye penger til mat i det siste ja, så jeg har lagt på meg noen kilo, har jeg merka selv og.

Det går litt i perioder.

Jeg husker her før jul, så hadde jeg bare råd til å spise nudler, i noen uker, og da var jeg ganske tynn.

Men de siste ukene så har jeg nok lagt på meg en del kilo ja.

Så nå får jeg prøve å kutte litt ned på spisinga her.

Vi får se.

Jeg pleide å trene på et treningsstudio, like borti her, som heter Lifestyles.

Men der ble jeg så mye tulla med, av noe mob(?), eller noe, så jeg måtte bare slutte å trene der.

Så jeg får se om jeg klarer å finne et annet sted å trene etterhvert.

Men jeg er arbeidsledig nå, så jeg har ikke så god råd.

Men vi får se.

Jeg skal se om jeg finner en link om problemene på treningsstudioet i Victoria St.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om de problemene:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/complaint-to-lifestyles-gym-from-last.html

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog voldelig mot geir arne' mm., på Google. (In Norwegian).



PS.

Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

Vi var uvenner rett og slett.

Jeg får forklare det fra starten.

Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

Så sånn er det.

Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

Og da leika jeg med Geir Arne da.

Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

Så da blei vi litt uvenner.

Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

Så vi var uvenner da.

Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

De var liksom gjengen på Sand.

Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

(Han har nå bytta navn til 'Don Ditlev Castelan').

Men men.

Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

Men, jeg var aldri med i den gjengen.

For faren min advarte meg mot Geir Arne.

Men vi var uvenner.

Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

Eller tulla med verkstedet der.

For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

Der hvor Jensen Møbler er nå.

Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

(Men jeg mente 'anmelde').

Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

Men men.

Så dette foregikk, i mange år.

Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

Vi syntes det var artig å leike butikk.

Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

Noe sånt.

Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

Vi kjeda vårs da.

Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

Men, det var ikke sant i det hele tatt.

Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

(Jeg var mer opptatt av ting).

Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

Hva vet jeg, det er mulig.

Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

Bare for å mobbe litt tilbake.

Men men.

Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de 'label'-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

Og kommer heller aldri til å bli det.

Så sånn er det.

Her er bilde av meg, tatt med det nye mobilkameraet. Jeg har til og med ringer under øya når jeg er arbeidsledig, for jeg driver med for mye greier.

Mer mat. (In Norwegian).




PS.

Her er min nye favorittrett om dagen.

Det er ikke så spennende kanskje, det er ikke så sterkt krydret mat, eller noe.

Men det er ganske godt likevel, synes jeg.

Det er karbonadedeig, fra skotsk Angus-storfe, som selges på Marks and Spencer.

Først brunet i panne og så seinere stekt i en boks hermetiske plomme-tomater, fra Tesco, til vannet fra den tomatboksen har blitt kokt vekk da.

For da går nok den tomatsmaken inn i kjøttdeigen, eller karbonadedeigen, vil jeg si.

Og så er det hermetiske poteter og gulerøtter fra Tesco.

Det koster bare ca. 2 kroner boksen.

Og det er litt kaldt inne på det kjøkkenet her, om vinteren, så da slipper jeg å stå i en halvtime å koke poteter osv.

Så sånn er det.

Det er vel ikke så spennende mat kanskje, men godt er det uansett, fant jeg ut, så da tar jeg med om det, siden jeg blogger om det meste jeg driver med.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive