Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Monday, 2 February 2009

Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).



Nå kikka jeg på Facebook, og da dukka det opp bilder, fra kusina mi Heidi sin Facebook-side.

Og da kom jeg på, at jeg skreiv jo til henne, om den gangen jeg besøkte henne og broren hennes, fetter Ove, i leiligheten til faren deres, Runar, som de vel bodde sammen i, i Gamlebyen, rundt 1997, eller noe, kanskje:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/heisann-heidi-3.html

En gang jeg besøkte dem i Gamlebyen.

Så var Heidi litt full kanskje, og dansa ganske heftig pardans, med broren sin, Ove.

Hun sa også flere ganger, om seg selv, at hun var en 'bimbo'.

Og hun begynte også å mobbe meg, fordi jeg oppførte meg ganske stille, antagelig.

Jeg ble litt sjokka av den her oppførselen deres.

At de dansa så kraftfullt, som et forelska par, vil jeg si, til Gypsy Kings.

Og at Heidi flere ganger, sa, men hun oppførte seg sånn kokett da, eller noe, som Marylin Monroe omtrent, og gliste og sa om seg selv, at hun var en bimbo.

Og hun begynte også å mobbe meg.

Og spurte om jeg hadde hatt noen venninner noen gang.

Jeg begynte å tenke på, om jeg hadde hatt noen damer som venner.

Og det vil jeg si, at jeg hadde, første året jeg bodde i Oslo.

Da var det ei jente, som bodde på Grønland, som het Lill, fra Svelvik.

Med mørkt, oppsatt hår, som bodde oppe på Ebbestad, eller noe.

Et av de byggefeltene i Svelvik da, ikke nede i byen.

Og hun var venninne av søstra mi og Cecilie Hyde.

Og de hadde bodd hos meg, det siste halve året, som jeg bodde på Bergeråsen.

Selv om Cecilie også var hos bestemora si i Svelvik, hvor hun egentlig bodde.

Men de var veldig mye hos meg da.

Men Pia, søstra mi, forklarte ikke hvorfor hu ikke ville bo hos Haldis og faren og Christell lengre.

Og jeg, jeg synes det var ensomt å bo aleine i Leirfaret, så jeg sa det var greit.

Det var vel faren min som bestemte til slutt uansett, siden det var hans leilighet.

Han som eide leiligheten, selv om han bare var der i 5 minutter, eller noe, hver dag, om morgenene mandag til fredag.

Og seinere så slutta han vel å være der i det hele tatt.

Noe sånt.

Men men.

Så da ble jeg vant til å ha sånne litt festegale ungjenter, i 17-18 årsalderen rundt meg, omtrent døgnet rundt.

Noen ganger så skulle dem absolutt ligge i vannsenga, sammen med meg.

Og da lå jeg på den ene sida, Cecilie i midten, og søstra mi på den andre sida da.

Men vi lå ikke nakne, eller noe, da.

Men en gang så husker jeg, at jeg og Cecilie, vi begynte å nesten rote i søvne.

Så det husker jeg fra halvsøvne, at vi dreiv og tulla litt, med klær på, i den senga der.

At vi holdt på litt i søvne, men vi hadde jo klær på, så det skjedde egentlig ikke noe.

Men jeg var ikke vant til å ha dame og sånn, så jeg husker jeg syntes at det var nesten som sex, fordi det var liksom som at vi prøvde å ha sex, med klær på, i søvne da.

Jeg var ihvertfall i søvne, og det tror jeg Cecilie var og.

Så det var litt rart.

Men jeg vet ikke hvorfor dem skulle være i senga mi og, men jeg sa det var greit, siden hun Cecilie lå i midten da.

Pia hadde bare min gamle seng, en enkeltseng, på mitt gamle rom, hvor frysern til Haldis vel også stod.

Med noe umerka kjøtt oppi osv.

Så det var vel ikke så hyggelig for dem, å ligge i den lille senga.

Det var ikke plass til to der, vil jeg si.

Jeg og hun Nina Monsen lå der, en måneds tid før søstra mi flytta inn.

Men vi lå mer oppå hverandre, enn ved siden av hverandre, vil jeg si.

Så sånn var det.

(Nå tar jeg med om alt her, siden det er liksom litt av poenget med bloggen, å prøve å finne ut hva som har foregått, siden jeg ikke får rettighetene mine osv.

Så da får jeg unnskylde hvis det blir litt grisete osv., men det er ikke egentlig meningen, å skrive det grisete, men det er fordi jeg prøver å forklare ganske nøye hva som har foregått, så da får det bare bli at jeg tar med om sånne ting og).

Så sånn er det.

Så søstra mi, Pia, hun lå altså oppi samme senga som jeg og hun Nina Monsen dreiv og tulla i.

Jeg veit ikke om hun visste det.

Men men.

Jeg veit ikke om hun bytta sengetøy heller, men man kan ikke vite alt.

Men men.

Og jeg hadde så mye å gjøre det skoleåret der, med skole i Drammen, som var nesten en time med bussen hver vei, jobb i Drammen, russetid, kjøretimer, osv, osv.

Så jeg bare sa det var greit at dem bodde der.

Og jeg sa det var greit at dem også sov i den store vannsenga, på det gamle rommet til fattern.

Som han aldri brukte, og som jeg tok over, fra jeg var 11 år omtrent.

For jeg flytta skrivebords-plata, som stod der frysern til Haldis seinere ble plassert, fra det første rommet mitt, og inn på rommet til faren min, så jeg regna egentlig begge de rommene som mine, siden jeg bodde aleine i det huset.

Men en gang fikk jeg kjeft av Haldis.

Hun var der en av de veldig få gangene, hun og faren min.

Så dreiv jeg og fettern min Tommy, og leika inne på rommet til faren min.

Noe sånn skyte-greier og sånn.

Jeg var vel 11 år, eller noe.

Og vi skulle liksom skyte hverandre og ligge i dekning og sånn da.

Det høres litt barnslig ut, men det var ikke så mye å finne på, på 80-tallet, så man måtte bare prøve å finne på noe.

Og da sa faren min noe greier, så da gikk jeg inn på det rommet, hvor jeg sov om natta da, som vannsenga stod på.

Og da smelte jeg med døra, for jeg var forbanna på grunn av noe.

Og da sa Haldis, at det var feil, av meg, som 11-åring, for hun hadde skjønt det hvis jeg hadde smelt med døra, til mitt eget rom.

Men jeg hadde jo da egentlig tatt over rommet til faren min.

Og jeg og Tommy leika jo der.

Og Haldis viste jo veldig godt, at faren min bodde nede hos henne.

Haldis var kanskje i huset i Leirfaret, maks en gang i året, eller noe, og da kanskje bare i et minutt, i fylla, eller noe, for å klage på meg, med noe.

Så sånn var det.

Så Haldis har nok litt problemer med tankegangen sin, for jeg vil si at begge de rommene var mine.

Siden jeg sov på det største soverommet, gjorde lekser der, og hadde tinga mine og datamaskinen min der.

Så sånn var det.

Og plakater og sånn da.

Men men.

Men jeg behandla hun Lill fra Svelvik, sånn som jeg behandla hun Cecilie.

Jeg behandla hun Cecilie omtrent som søstra mi omtrent, siden begge bodde hos meg.

Jeg prøvde ikke å sjekke henne opp, og sånn, men lot dem være i fred.

Og lot dem rappe deo av meg, og sånn, som dem gjorde, dem rappa Boss-deo, som jeg hadde kjøpt på danskebåten, da jeg og Magne Winnem, var i Danmark, det skoleåret da, sammen med noen andre folk fra Røyken og Drammen.

Og da sa Magne at han var Boss, så han kjøpte Boss.

Så tenkte jeg, at da fikk jeg være Boss jeg og, så da kjøpte jeg sånn svart Boss-deo, og ikke Lagerfeldt, som jeg husker var populær blant de mest sossete folka i klassen, fra Sande, hvor jeg gikk på skole året før.

Så sånn var det.

Men men.

Og hun Lill, fra Svelvik, hun kjente jeg gjennom søstra mi og Cecilie.

Og hun hadde også gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande Videregående.

Og jeg hadde sett henne, på Fremad en gang.

Et 'lokale' i Selvik, mellom Berger og Sande.

Hvor stesøstra mi, Christell, hadde lokka meg med, noen ganger, det skoleåret, for så å forsvinne, da vi kom dit.

Hm.

Men da dansa jeg en gang, på dansegulvet der, og da kræsja jeg med hun Lill da.

Og seinere så fortalte hun meg, da begge vi bodde i Oslo, at det favoritt sjekketrikset hennes, å kræsje inni folk hun prøvde å bli kjent med.

Så selv om jeg var upopulær, da jeg bodde på Bergeråsen.

Siden jeg ble mobba osv.

Så begynte jeg å få litt draget på damene, det siste et eller to årene, som jeg bodde der.

Etter at jeg kom i puberteten osv., som jeg var veldig treig å komme i.

Men da jeg endelig kom i puberteten jeg og, som 17 åring da, treig som jeg var.

Da, som 18-åring, så husker jeg ihvertfall, at hun Lill, hun kræsja inni meg, på Fremad der.

Så da prøvde nok hun å sjekke opp meg, eller bli kjent med meg da.

Så det var ikke sånn, at alle syntes jeg var en nerd og mobbeoffer, hele tiden, mens jeg bodde på Bergeråsen.

Jeg begynte å få litt drag på damene, fra jeg var 18 ca.

I Brighton, og på danskebåten og på Fremad og Samhold og med hun Nina Monsen og sånn da.

Og det husker jeg at jeg syntes var veldig artig, for jeg hadde vært så upopulær, i klassen, på ungdomsskolen, så det var nok stunder, når jeg tenkte, at jeg kom til å bli upopulær, og aldri få meg noe dame, eller noe, resten av livet.

Men det snudde altså litt, da jeg ble sånn 17-18.

Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, må jeg nesten si at jeg var ganske populær blant damene.

Da var det nesten sånn, at jeg ikke kunne gå ut en helg, uten å begynne å rote med en eller annen dame.

Enten det var på Fremad, Samhold, danskebåten eller på russefester i Oslo osv., på Rockefeller, hvor jeg også traff en dame, selv om hun kanskje ikke var så fin, men det var ihvertfall en dame, det husker jeg.

Det var det døgnet jeg skulle få ølkork i russelua, så jeg skulle drikke en kasse øl.

Og jeg hadde 8 øl igjen, til dagen etter.

Men da var jeg så fyllesyk, så jeg må innrømme, at det stoppå vel på 18-20 øl, eller noe.

Så sånn var det.

Men men.

Men da skulle kusina mi Heidi, ha det til, at jeg var mer eller mindre homo da, siden jeg hadde behandla hu Lill, omtrent som om hun var søstra mi da, eller som om hun var ei venninne av søstra mi, og bekjent fra Svelvik da, som var nesten som et sted med Berger.

Alle i Berger viste hvem folka i Svelvik var, for alle fra Berger måtte gå på Svelvik Ungdomsskole da.

Og folk fra Berger festa i Svelvik, på samfunnshuset der, natt til 17. mai og også under Svelvikdagene, og ellers.

Så sånn var det.

Så da behandla jeg hun Lill, omtrent som om hun var søstra mi, eller ei venninne da, for å bruke det ordet, da jeg var sånn 19 år da.

For hun var liksom i gjengen til søstra mi og venninnene hennes da.

Så da ble det litt sånn spesielt med de damene, som søstra mi kjente.

Og damer fra Berger og Svelvik generelt.

Jeg oppførte meg nok mer rolig ovenfor dem, enn damer jeg traff på diskoteker i Oslo for eksempel, som jeg aldri hadde sett før.

Så da svarte jeg til Heidi da, at jeg hadde liksom kjent ei dame som var som ei venninne da, for å bruke det ordet.

Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo, så syntes jeg det var greit å henge med henne, og venninna hennes, Pia, som var adopert fra Korea.

Og behandle dem som venner, istedet for å prøve å sjekke dem hele tida.

Selv om jeg prøvde å sjekke hun Pia fra Korea, en gang, husker jeg, i fylla.

Men men.

Men da var det hun som begynte å flørte da, så hun var litt 'luremus', husker jeg at jeg syntes.

Men men.

For da kjente jeg ikke så mange i Oslo, så jeg ville heller ha de damene som venner da.

For da kunne jeg dra å besøke de da.

Og de hadde sånn alternativ musikksmak osv., og hørte på the Cure og Clash og Morrisey og the Smiths osv.

Så jeg dro innom dem noen ganger, for å høre på noe kul musikk, og var med på fester der noen ganger og sånn da.

Så jeg kjente dem som Svelvik-folk da, som bodde i Oslo.

Og ikke som damer da, mer som Svelvik-folk, og venninner av søstra mi og Cecilie da.

Men da mente hun kusina mi Heidi, at da var jeg homo da, siden jeg hadde kjent noen damer mer som venner, enn som damer jeg prøvde å sjekke opp da.

Da jeg var sånn 19-20 år, det første året jeg bodde i Oslo.

Så da husker jeg, at jeg ikke likte hu kusina mi Heidi så bra lenger.

Jeg syntes hun var litt spydig og uhøflig.

Og det kom jeg på nå, da jeg så på noen bilder som hun hadde lasta opp, fra Australia osv., siden hun er på sånn jorden rundt reise, med han karen hun er gift med, Steinar, drosjesjåfør fra Moss.

Så det er kanskje litt rart at drosjesjåfører kan dra på et års jorden rundt reise, kan man kanskje tro.

Men han har vel fått permisjon fra drosjefirmaet i Moss da.

Det får man regne med.

Men jeg bare kom på om det her nå, så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive om det på bloggen, mens jeg huska det.

Så sånn er det.

Så hun kusina mi, hu har forandra seg, i forhold til sånn jeg huska hun var, på 80-tallet, da vi var mye hos farmora vår, på Sand.

Siden jeg bodde på Berger, like ved, og familien hennes, fra Vestby og seinere Son, de var også mye hos Ågot, på Sand, siden mora i familien, Inger, fra Galleberg, tror jeg, i Sande, hun er Jehovas Vitner.

Så Ågot måtte stelle istand mye til jul osv.

Og noen ganger, så måtte Ågot dra til Son, og hjelpe Inger i huset.

Så Ågot var nesten som en slave noen ganger, kunne det kanskje virke som.

Hun var veldig flink til husarbeid, og holdt huset på Sand strøkent alltid.

Så hun brukte mye tid og krefter på husarbeid og baking av brød og å lage mange slag julekaker og julemat og lefser og kransekaker og sju slag, og alt mulig da.

Også måtte hun hjelpe Inger og Runar, i tillegg da.

Så hun hadde nok nok å gjøre.

Så noen ganger, så måtte Ågot på vilehjem, eller hva det heter igjen, og noen ganger på høyfjellshotell.

Aleine.

Og en gang dro hun til Syden aleine, husker jeg, og da var Øivind, farfaren min, igjen på Sand.

Så de var nok ikke så nærme og sånn, så det var nok en del problemer der, som også Ågot sa, da Øivind døde, at han hadde ikke vært noe snill mot henne, som hun sa.

Så sånn var det.

Ågot var på sånn hvilehjem, for husmødre, på 70-tallet, husker jeg de fortalte.

Men jeg husker ikke hva det heter igjen.

Det var et spesielt navn.

Men Ågot var også på høyfjellshotell og sånn.

En gang sammen med Pia, tror jeg, om sommeren.

Så det var ikke så dyrt da.

På sånne skisteder og sånn.

Men men.

Men Heidi var vel ganske grei og sånn, som kusine, på 70 og 80-tallet, mener jeg å huske.

Hun var ikke sånn som Christell f.eks., at hun var litt sånn bortskjemt og var noe slags primadonna nesten.

Neida, Heidi var mer sånn jordnær og sånn vel.

Hun var kanskje litt kuet, av broren sin Ove.

Og faren hennes, Runar, han kunne være ganske streng og sinna, husker jeg.

Faren min sa også det, at ungene til Runar, dem var så nervøse.

Og det var nok fordi Runar var så streng.

Så farmora mi, Ågot, hun var nok greiere mot meg, enn mot dem.

Hvis det var noe mat, som jeg ikke spiste, for jeg var ganske bortskjemt.

Så sa hu bare, at vi gir det til ungene til Runar.

Så jeg ble nok ganske snobbete, av å være hos Ågot hver dag, og ganske bortskjemt.

For der var det så reint og ordentlig.

Og Ågot lagde middag til meg hver dag.

Og jeg husker jeg reagerte, da Heidi brukte håndkleet, på kjøkkenet, til å tørke seg rundt kjeften med.

For det skulle bare brukes til å tørke henna med.

Og da holdt bestemor Ågot med meg.

Så da fikk Heidi kjeft, hvis ikke det var Ove, for å tørke seg meg håndkleet som hang på kjøkkenet rundt kjeften da.

For jeg var ganske vant til at ting var siviliserte og sånn da.

Mens jeg tror nok de ungene til Runar, som Ove og Heide osv.

De var nok litt mer kuet og sånn.

Runar oppførte seg nok mer som en streng sjef, vil jeg si, mot dem da.

Ihvertfall mot Ove og Heidi, som jeg kjente best, siden dem var eldst da.

Jeg var jo et par år eldre enn Ove, og fire-fem år eldre enn Heidi, ser jeg på Facebook-sida hennes nå.

Men da vi vokste opp, så var det liksom jeg og søstra mi, vi var Erik og Pia, ungene til faren min Arne Mogan Olsen.

Så har faren min to brødre.

Håkon som var gift med Tone, og de bodde på Bergeråsen, og de hadde to barn, Lene og Tommy.

Også var det Ove og Heidi.

Så det var Erik og Pia, Ove og Heidi og Lene og Tommy.

Og faren min, og brødrene hans, dem var ganske mye og grilla og sånn sammen, og var mye i huset til Ågot og Øivind på Sand da, i ferier osv.

Så derfor var jeg og søstra mi, vi var ofte i kontakt med Ove og Heidi, og Lene og Tommy, under oppveksten, selv og jeg søstra mi bodde hos mora vår i Larvik.

For de gangene vi var hos faren vår, så var vi nesten alltid i huset til Ågot, og bodde der.

Og da var jo det i ferier.

Og da kom Lene og Tommy dit ofte, siden de bodde på Bergeråsen like ved.

Og Runar og dem, dem var veldig ofte hos Ågot og Øivind i ferier osv.

Kanskje siden Inger var i Jehovas Vitner.

Så vi var nesten som en søskengjeng noen ganger, jeg og søstra mi og Lene og Tommy og Ove og Heidi.

Vi leika veldig mye, i og utafor huset til Ågot og Øivind da.

Det var nesten som at vi bodde der og.

Vi kunne oppføre oss der, som om det var hjemme da.

For Ågot, og også Øivind vel, de tålte mye fra oss barnebarna.

Vi var som hjemme der omtrent.

Og Ågot var nesten som en reservemor, vil jeg si, veldig flink med oss barnebarna.

Hun var mer som mora mi nesten, enn moren min, Karen Ribsskog var, vil jeg si.

Men men.

Så vil var en gjeng omtrent vi søskenbarna.

Og jeg var nesten som en sjef da, eller leder, siden jeg var eldst.

Så vi spilte fotball og hadde en sånn klubb som het Olsenbanden osv., som jeg fant på, siden vi het Olsen osv.

Men men.

Og jeg synes det var artig å leike med Ove og Heidi og Tommy osv.

For søstra mi, hun var ofte litt mutt.

Og ikke så artig å leike med alltid.

Men Ove og Tommy kunne jo spille fotball og sånn.

Og Heidi var kanskje også med noen ganger.

Og hun var mer sånn munter da, enn søstra mi kanskje, noen ganger.

Men men.

Så hun var kanskje enklere å omgås.

Men det var da vi var unger og sånn da, og var i huset til Ågot.

Men etterhvert, så var jeg mest på Bergeråsen, når jeg begynte å vokse opp osv.

Så den siste halvdelen av 80-tallet, og den første halvdelen av 90-tallet, da så jeg nok ikke hun Heidi så ofte nei.

Omtrent aldri omtrent.

Så jeg fikk litt sjokk, da jeg så hvordan hun var, den gangen på 90-tallet.

Om det var i 96 kanskje, i Gamlebyen der.

Da hun dansa sånn skikkelig avansert pardans, omtrent, det så nesten ut som om det kunne ha vært noe konkurransedansing, eller noe, med broren sin Ove, til Gypsy Kings, husker jeg.

De begynte pluteselig å ha noe danse-show, mens vi satt og prata og drakk da.

Men men.

Og så forklarte hu flere ganger, at hu var en 'bimbo' da, som hu sa.

Og så skulle hu Heidi søren meg ha det til, at jeg var homo og, siden jeg hadde kjent noen jenter fra Svelvik, som jeg behandla mer som venner av søstra mi og damer fra Svelvik da, nabostedet, (alle på Berger og Svelvik, de vet hvem hverandre er omtrent), enn som sjekkeobjekter eller horer da, og da var jeg altså homo da, skjønte jeg på Heidi.

Så det var litt sårende, husker jeg, å se på hvordan hun Heidi oppførte seg, på den festen, eller sammenkomsten da, hjemme hos Ove og Heidi, i Gamlebyen da, rundt 1996 da.

Så det var litt sørgelig, husker jeg.

Så man kan lure på hva som foregikk med hun Heidi fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

Men jeg hadde som sagt ikke så mye med familien min å gjøre på den tida her.

For faren min lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, og han solgte jo det huset, i 1989.

Og farmora mi, på Sand, hu ble jo mer og mer senil.

Og det gjorde meg litt deppa, når hu kalte meg for Runar, for eksempel, og sånne ting da.

Så jeg var ikke så ofte der lenger heller.

Så da mista jeg jo kontakten med den sida av familien da.

Så jeg veit ikke helt hva som foregikk, med hu kusina mi Heidi, på de åra, siden hu blei så uhøflig og så lite ordentlig, (eller bimbo-aktig som hun kalte det selv), eller hva man skal kalle det, som hun vel blei.

Men det kan man kanskje lure på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Letter from the Local Government Ombudsman.

Brannalarmen gikk. (In Norwegian).

Nå gikk brannalarmen i huset her.

Den går sånn 4-5 ganger i året, eller noe.

Noe sånt.

Så gikk jeg ned, så var ei dame som jeg tror bor i en av etasjene over meg, nede ved inngangsdøra der.

Og ville ha opp inngangsporten sånn at man ikke trengte nøkkel for å gå inn.

Så da måtte jeg åpne noen sånne bolter.

Så sånn var det.

Hun skulle på college, sa hun, det er ei dame i 20 eller 30-årene med mørkt hår.

Men men.

Og så, så kom en av de kineserne ut, som bor i Flat 1, i første etasje.

Dem har jeg prata med før, når det har vært brannalarm og sånn, dem har bodd her hele tida, siden 2006, da jeg flytta inn, mener jeg.

Så sa jeg til hu dama at vi kanskje burde ringe brannvesenet.

For dem finner ut om det er noe brann-greier, eller noe, selv om det ikke lukta noe røyk da.

Og det er ikke noe vaktmester, i bygget, så enten må noen leike vaktmester og undersøke om det er brann.

Og det er kanskje litt dumt, hvis man ikke er vaktmester.

Ellers så må man ringe brannvesenet.

Så da valgte jeg å ringe brannvesenet da.

Så spurte jeg hun dama, om det var 110, som var til brannvesenet.

For sånt er litt forskjellig i de forskjellige landa.

Men men.

Hun svirra litt rundt og leste på alarmen og sånn, der nede, og sa det var 999.

Så hadde jeg litt problemer med den nye mobilen.

For den ringeknappen, er ikke grønn, den er samme farge som de andre knappene.

Så det er ikke så lett å inuitivt, eller hva det heter, forstå den telefonen.

Så jeg drev å lagra 999 og sånn.

Men det hjalp ikke.

Det ringte ikke fordet.

Men så skjønte jeg, at jeg måtte trykke den knappen som vanligvis er grønn, på andre telefoner, den knappen med bilde av et telefonrør på.

Så sånn var det.

Og da fikk jeg ringt etter brannvesenet da.

Så kom det en kar til ut.

Og det er han litt barka karen, som er i 40 åra eller kanskje 50-åra, som jeg lurer på om er han som bor i leilighet 4, som jeg skreiv om på bloggen her om dagen, da politiet ville inn i bygget:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/politiet-pa-dra.html

Jeg lurer på om det var han karen der, som politiet så etter, her om dagen, men jeg skal ikke si det hundre prosent sikkert.

Men jeg lurer på om jeg skal nevne det, neste gang jeg drar til Landlorden, at politiet var og så etter en kar i bygget.

Men det behøver jo ikke å bety at det er noe galt.

Men det er kanskje sånn man burde nevne.

Vi får se.

Men men.

Og jeg sa at jeg hadde ringt brannvesenet.

Så sa han, at jeg burde ringe brannvesenet.

Så sa jeg at de var på vei.

Så sa han at det var bra, på en litt sånn sjefete eller nedlatende måte, synes jeg, jeg synes at tonen hans var litt uhøflig.

Men men.

Så sa jeg at jeg gikk ned til Dale St., for å ta imot brannvesenet, når de dukka opp.

Så da svarte han på samme måten, med en litt uhøflig tone, synes jeg.

Men men.

Det er kanskje bare fordi jeg er fra Norge, og at han ikke liker utlendinger, det kan jo være.

Noe sånt.

Hvis ikke, så er det bare jeg som er for fintfølende, tror jeg, det er nok mulig.

Så sånn er det.

Men men.

Så jeg er litt skeptisk til å ringe politiet her i byen nå, siden jeg har klaget på dem, til IPCC, at jeg har mistet tilliten helt, til politiet her i byen.

Så da burde jeg vel ikke ringe dem for ofte heller.

Så det er ikke sånn som da jeg bodde i Oslo, da tenkte jeg, at jeg kunne ringe politiet, hvis det skjedde noe.

Her er det heller omvendt, at jeg tenker, at politiet de bare kødder med meg, så de burde jeg ikke ringe for ofte.

Så det er litt rart.

Så da har jeg det i bakhue da, at jeg ikke burde ringe 112, eller hva det er, som nummeret er til politiet, hvis det ikke er absolutt nødvendig.

Så da har jeg fått litt avsmak på å ringe nødnummere generelt nesten, som jeg skrev om på bloggen i går.

I hvertfall når jeg er litt full og sånn, så tenkte jeg sånn.

Pga. problemene som har vært med politiet her i byen da.

Men når jeg var edru, og tenkte meg om, sånn som i dag, da ringte jeg jo.

Det er jo sånn, når jeg så en gutt, som lå på bakken, ved Moorefields togstasjon der, som jeg skrev om her om dagen.

Så la han nesten med buksa av omtrent, og noen hadde stappa hånda hans nedi buksa, som sånn college-humor da.

Så da er det ikke sånn, at du automatisk ønsker å ha noe med det her å gjøre da.

Det blir mest pinlig, sånn at du bare automatisk tenker at dette er noe ungdomsfyll-tull, så derfor gikk jeg videre da.

Men det kan jo være sånn, hvis noen ligger helt livløse på bakken, i januar, i England, så kan det jo være farlig og.

Men det er jo masse folk, som travet rundt i område, så man tenker kanskje også at dette er noe engelske greier, eller noe ungdoms greier, eller noe homo greier, for jeg tenkte at han kanskje var fra de homo-klubbene, som er i Eberle St. osv., siden han hadde spise sko eller støvler, så jeg, osv.

Men men.

Og når du da har tatt noen øl, og kanskje ser om det er noen damer noe sted man kan prate med for eksempel, eller noe man kan skrive om på bloggen f.eks., som jeg vel dreiv med, da er det ikke sånn at man automatisk tenker at man bør ringe ambulansen, hvis man ser en full gutt som ligger på bakken.

Men men.

Men hvis jeg hadde vært helt edru, og det ikke hadde vært en lørdag, med masse ungdommer rundt omkring, i gatene rundt Dale St. her, da hadde jeg nok ringt, hvis jeg hadde sett noe sånt.

Bare for å prøve å forklare mer om det jeg skrev om dette på bloggen igår.

Siden det ble aktuelt igjen idag, med å ringe nødnummere, (denne gangen brannvesenet, som altså var 999, fortalte hun dama i oppgangen her), passende nok for innholdet på bloggen.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Reminder sent the Mirror.




Google Mail - Reminder/Fwd: Someone has been using my name to comment on your articles.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Reminder/Fwd: Someone has been using my name to comment on your articles.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Feb 2, 2009 at 7:46 AM




To:
investigate@mirror.co.uk






Hi,



I can't see that I've recieved an answer to this e-mail yet, so I'm

sending it again.



Yours sincerely,



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Thu, Jan 8, 2009 at 5:55 AM

Subject: Someone has been using my name to comment on your articles.

To: investigate@mirror.co.uk





Hi,



someone has been using my name, to comment on your articles:



http://blogs.mirror.co.uk/investigations/2008/07/charity-conman-peter-lyon-gets.html



They use the name 'Erik Ribbskog' (which is my name), and later 'erik

'crazy guy' ribbskog'.



So I think this must be a crime, to use someones name like this, must

be identety-theft, and calling someone

'crazy guy', must be bullying/harassment, which isn't legal eighter.



They spell my name in a way (with a double b) that they did on

Bertelsmann Arvato's Microsoft Scandinavian

Product Activation, in Liverpool, which I have an employment-case

against, (and where a lot of phoney stuff

happened, (women disappearing from work for months, the use of illigal

management-methods (reinforcement that's almost like programming),

a lot of bullying from managers etc), so I think this is probably

connected with what went on at Bertelsmanns Microsoft-activation, in

2005

and 2006:



http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation



So if you need things to investigate, please feel free to investigate

the Bertelsmann-case, because the police and the lawyers are just

'messing with

me'.



I gave the Police all the files, to a constable at the police-office,

but they gave it back, by sending a letter, calling the files 'found

property', and calling

me 'Miss Erik Ribsskog', and they have later done a lot of other

phoney stuff, using phoney e-mail addresses etc.



So the Police are obviously not very fine eighter. They don't seem to

want to investigate what has been going on, for some reason. So maybe

someone

should have a look at this case.



And the IPCC and the Home Office are also just messing with me, I

think I have to say.



So I was wondering who it is that is using my name, but I don't think

it's any use in contacting the Police etc., about things like this,

since they

don't care about peoples rights it seems.



But I thought I could send this e-mail anyway, since I thought this

seemed a bit peculiar.



Yours sincerely,



Erik Ribsskog







Purring til HiO. (In Norwegian).




Google Mail - Purring/Fwd: Sterk mistanke om snusk hos HiO ingeniørutdanningen.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Purring/Fwd: Sterk mistanke om snusk hos HiO ingeniørutdanningen.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Feb 2, 2009 at 7:40 AM




To:
postmottak@hio.no






Hei,



jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

jeg sender den på nytt.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/1/6

Subject: Sterk mistanke om snusk hos HiO ingeniørutdanningen.

To: postmottak@hio.no





Hei,



dess mer jeg tenker på det, dess mer overbevist er jeg om at det må ha

vært noe snusk i forbindelse

med de problemene som HiO ingeniørutdanningen og internasjonalt kontor

skapte for meg da jeg

ville studere i Sunderland i 2004.



De avslo tre Erasmus-søknader med tilsynelatende konstruerte begrunnelser.



De rotet bort den vanlige søknaden min til Sunderland.



De hadde merkelige møter, med leder hos HiO ingeniørutdanningen

utenlandsstudier, han Espen,

professoren i datakommunikasjon, som vel har sluttet nå, en ganske ung

kar, til å være professor,

med lyst hår, og 'cola-briller', som hadde jobbet i et satelittfirma i

England, blant annet, husker jeg

han sa.



Han hadde med en kamerat fra Sunderland til møte med meg om

utenlandsstudier, det lurer jeg på

om er meningen at man skal ha med.



Og de sa der at det var umulig for meg å få jobb i Sunderland, det

synes jeg er rart at de skulle si.



Så leverte ikke hun damen med alle de tomme tab-flaskene på kontoret,

på internasjonalt kontor,

på Bislett.



Hun leverte ikke lånekasse-søknad for meg, enda vi hadde et møte hvor

vi ble enige om dette, at hun

skulle ordne det.



Og på toppen av det hele, så ville ikke Espen og HiO godkjenne fagene

mine i Sunderland, før etter

en uforståelig utsettelse på flere måneder, enda HiO hadde

samarbeidsavtale med University of

Sunderland.



Så her er det så mye tull, så jeg nekter å tro at det kan være tilfeldig.



Jeg mener noen hos dere sa ganske nylig da jeg ringte, at han nå har

sluttet, han professoren,

som vel het Espen noe, mener jeg å huske.



Men jeg synes ikke dette kan være noen unnskyldning, så jeg vil gjerne

at dere undersøker hva

som kan ha skjedd.



Så håper jeg dere får funnet ut av hva som har skjedd, og kan sende en

skriftelig tilbakemelding

etter undersøkelsen av snusket.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog







Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive