Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Monday, 17 August 2009

Her er han Thomas Sanne, som Morgan Lunde fikk jobb på Rimi gjennom. Thomas begynte som ass. butikksjef, på Rimi Nordstrand, og senere i Spis

thomas sanne

PS.

Thomas Sanne og jeg, vi var assisterende butikksjefer, i Rimi, på samme tida.

Det vil si på midten av 90-tallet.

Og, høsten 1995, tror jeg det her kan ha vært, så var vi begge med på Rimis årlige assisterende butikksjeftur, i Oslofjorden.

Med avgang fra Aker Brygge, med en eller annen stor båt da, som Rimi hadde leid.

Sanne, han var med i 'fancluben', til Jon Bekkevoll.

Så prata jeg litt med Sanne, på båtturen, (for jeg kjente ingen andre der, enn Sanne, som hadde jobba på Rimi Nylænde, siden 1991 ihvertfall, tror jeg, jeg mener jeg så Sanne en gang, da jeg var innom å handla på Rimi Nylænde, for en kamerat av meg, Magne Winnem, han leide leilighet, av Rimi, i etasjen over Rimi Nylænde), og vi fikk noen øl og sånn da.

Så kvelden var ennå ung, når vi kom i land.

Så jeg ble med Jon Bekkevoll og Thomas Sanne og dem, på the Dubliner.

Der la Bekkevoll kreditkortet sitt i baren, og de av butikkassistentene, som var med, de sang Jon Bekkevoll-sangen, på the Dubliner.

Den gikk sånn:

'Hvem er denne karen, med sekk og lue på.

Det ligner litt på nissen igrunn.

Det er ikke han, det er Jon Bekkevoll.

Han besøker store og små'.

Jeg var ikke med på den synginga, men jeg regner med at han Thomas Sanne antagelig var det.

Og jeg drakk heller ikke på Bekkevolls kredittkort.

Nei, jeg hadde vel en hundrelapp, eller to, i lommeboka, som jeg heller drakk på.

(Jeg vet heller ikke hvordan man skal bestille i en bar, på noens kredittkort).

Men men.

Men jeg begynte å prate med en ung irsk dame der da.

Som var med i folkemusikkbandet, som underholdte, og spilte fløyte, viste det seg, hu måtte plutselig spille fløyte, mens vi prata.

Men men.

Men så skulle Thomas og dem dra.

Så kom de bort til meg og hun irske dama.

Også sa de, at de stakk på Tors Hammer.

Og da jeg sa det til hu irske dama, så ville ikke hu være med.

Så gikk jeg ned til Tors Hammer da.

Men da var ikke Thomas og dem der.

Så her skjedde det nok noe 'lurings'.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Noen som jobber på det finske stortinget, søker på hun Katri Mannola, som jobba på Arvato. Jeg lurer på om det er noe med henne og/eller Arvato jeg

stortinget finland

http://www.google.com/search?q="katri%20mannola"&rls=com.microsoft:*:IE-SearchBox&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7&rlz=1I7IRFA

Her er han Morgan Lunde, som jeg var sjef for, da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde. Han kunne vi ikke bruke på gulvet så han satt mest i kassa

morgan lunde

PS.

Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.

Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.

(Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).

Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.

Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.

Noe sånt.

Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.

Hm.

Men men.

En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.

Vi så filmen 'Villmark', på Saga kino.

For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.

Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.

Og så satt vi og tok en øl.

Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.

Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.

Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.

Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.

Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.

Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.

Forstå det den som kan.

Men men.

Svidd Grevling het bandet til Morgan.

Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel 'undersott', fra Rimi, osv.

Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.

Men men.

Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.

Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.

Så sånn var det.

Mer da.

Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.

Det var i 2003, det her.

Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.

Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.

Så sånn er det.

Her har vi han Frode Eika Sandnes, som tulla veldig mye med meg, i forbindelse med at jeg skulle studere i Sunderland

frode eika sandnes

http://www.iu.hio.no/~frodes/

PS.

Jeg mener at dem sa, da jeg ringte HiO, ifjor, at Eika Sandnes, hadde slutta der.

Men det ser ikke sånn ut på nettet.

Da jeg var i Sunderland, skoleåret 2004/05, så dro han over til Sunderland, for å prate med meg og en annen fra HiO, som het Brusk, fra Syria vel, der.

Og det var etter å ha tulla med stipendsøknader, og inntaksøknad til Sunderland, med studielånsøknaden min og med å godkjenne fagene mine i Sunderland, for Lånekassa ønsket det.

Noe som egentlig bare burde ha vært en formalitet, for jeg kom inn på 3. året, i Sunderland.

Så hva HiO egentlig driver med, det lurer jeg på.

Men man kan si at HiO ødela livet mitt, dvs. studiene mine og karriæren min og økonomien min, osv.

Det er egentlig ikke å gå for langt, vil jeg si, å si det.

Så de skal til retten hvis den pokkers Fylkesmannen får ut fingeren, for å si det sånn.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Han Ole Øren, som var rektor ved NHI, han var egentlig forut for sin tid han, og pratet om CO2, allerede i 1993. Men etter det så har det blitt stille

ole øren

PS.

Hva har skjedd, hvorfor hører ingen mer fra Ole Øren, etter 1993?

Han var jo i avisene hele tiden, før det, og sluttet også på NHI.

Og mitt kryssordprogram, fikk dårlig karakter, og i en rar artikkel, i VG, også i 1993, så står det om en annen kar, i Norge, som også har laget kryssordprogram(!), bare et snaut år etter meg.

Hm., pussig.

Så her kan det ha vært noe lurings.

Jeg kjente egentlig ikke han Øren så bra.

Jeg ble bare litt flau over han, for han var så klønete, på åpningen av nye NHI, på Helsfyr, første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre år på NHI da.

Så det er mulig at det berettiget skepsis, fra han da.

Eller, han kunne jo ikke vite, at jeg var så god i programmering.

Men jeg likte ikke at han var litt sånn nedlatende mot meg, så jeg gikk ikke på noen av møtene.

Men hva skjedde med kryssordprogrammet og hva skjedde med Ole Øren?

Hm.

Det kan man lure på synes jeg.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Oskar Braaten, restauranten som broren min Axel, driver, på Torshov, er visst det eneste stedet, som har danske servitører, og ikke svenske. Pussig

oskar braaten

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Her er enda mer om vertshuset, som broren min driver:

restaurant 2

http://vibb.no/Company.asp?CompanyID=1041&Name=Vertshuset+Oskar+Braaten

PS 4.

Broren min har en dansk sjef forresten, som heter Peder, (eller Peter).

Men han er heller ikke eieren.

Det er en annen kar.

De har også en eller to restauranter, ute på Bygdøy.

Blant annet Lanternen, som jeg husker at broren min har jobba på.

(Men de hadde visst skifta eiere igjen nå, så jeg, på nettsidene deres, i 2004).

Dette var rundt år 1999 vel, at broren min jobba der ute, og jeg kjørte han ut dit, noen ganger.

De som eide de resturantene, hadde visst også en restaurant, som het noe med -iaden.

Som jeg også tror lå ute på Bygdøy.

Men jeg husker ikke hva den heter.

Broren min har forresten gått kokkeskole, på Helsfyr, og drev kjøkkenet bra og økonomisk, husker jeg at han sa, med lite svinn osv.

Jeg vet ihvertfall ikke noe om at han tuller med maten.

Jeg så han jobba på Oskar Braaten der en gang, som kokk, da han danske Peter, var sjef.

Og da jobba Axel som en slave, på kjøkkenet, og lagde fire taco-retter, på en gang, var det vel, mens han prata osv.

Så jeg har lurt litt på, noen ganger, om Axel er som en slave.

Han klarer aldri å spare seg opp noen penger heller, enda det er veldig bra betalt.

Det er alltid bare jobbing og festing hele tida da, som det går i.

Så sånn er det.

Jeg var på byen, med Axel og Peter, en 17. mai.

Og da dro de meg med, på et sted som het Seamen.

Først var jeg på fest hos David Hjort og dama hans Linn, og dem, ute ved IKEA der, på Billingstad, heter det vel.

Det her må vel ha vært 17. mai, år 1999 kanskje(?)

Eller 17. mai år 2000, tenker jeg kanskje at det kan ha vært.

Og da, så var ei av serviteringsdamene, som jobba sammen med Peter og Axel, med.

Ei norsk dame, fra Oslo Vest, tror jeg.

Og hu helte en øl, over han Peter.

Vi prata om tips, sånn tilfeldig, og hun sa bare, at hun pleide å vise fram utringningen sin, så fikk hu tips.

Eller hun sa ikke det, hun sa, 'jeg gjør bare sånn jeg', og så lente hun seg framover, og viste fram puppene og utringningen sin da.

Og hun hadde en fin utringning, så da merka jeg det, at da fikk man lyst til å gi tips.

Bare fleiper.

Men jeg tenkte, at jeg det var ikke et passende tema, å prate om puppene hennes, så jeg trakk meg litt tilbake.

Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde.

Men noen minutter etter, så tømte hu dama, en halvliter, over hue på sjefen sin, han dansken, Peter, mens vi satt der.

Og da skulle Axel også hjem.

Så da var kvelden ødelagt for de.

Så Axel var nærmere Peter, enn meg.

De delte også en leilighet, på, hva heter det, det heter kanskje Majorstua der.

Eller Homansbyen.

Jeg husker ikke helt.

Uranienborg?

Jeg har glemt hva det heter nå, men det var vel på Majorstua vel, at de delte en leilighet.

Men da var det ikke sånn, at da ble Axel med meg, videre på byen, for å feire 17. mai.

Neida, da overlot han meg alene.

For hun servitørdama gikk jo hjem og.

Og da, så tok Peter og Axel taxi hjem da.

Så Peter og Axel, de var omtrent som Fanthomas og Christoffer, vil jeg si.

Selv om kanskje ikke Peter og Axel var homo.

Men at Peter liksom dominerte over Axel, på samme måte, som Fanthomas dominerte over Christoffer da, for å forklare det sånn.

Så jeg har lurt på om Axel er noe slags illuminati-slave.

Hvem vet.

Men det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

Så sånn er vel det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan vi se at hun Marianne, som var sjefen min på Arvato, og ble tulla med der, ikke er fra noe spesielt norsk familie, akkurat. Engelsk? Tysk?

marianne arvato

Her er han Dag Anders Rougseth, som var studiekameraten min, på HiO. Han skulle gå gjennom bachelor informasjonsteknologi, uten å lære programmering

dag anders

PS.

Grunnen til at Roughseth, eller 'Dagga', som han blir kalt, kunne gå gjennom to år, på HiO, uten å lære programmering.

Det var fordi at jeg gjorde all programmeringa.

Første året, så gikk det også ei pen dame fra Vestlandet, som var på gruppa vår, i programmering.

Det var meg og Rougseth og hu pene dama.

Og det var bare meg som kunne programmering.

Men jeg klarte som oftest å få gjort oppgavene til slutt, enda jeg var så sliten fra Rimi-tida, at jeg var ikke så mye på skolen, og jeg kunne ikke Java, fra før, men jeg skjønte såpass mye av vanlig, strukturert programmering, så jeg klarte som oftest å få oppgavene godkjent.

Så sånn var det.

Så jeg var som en slags slave, kan man kanskje si, som måtte gjøre all programmeringen, og på en oppgave i Java, en prosjektoppgave, 2. semester, dataprogram for eiendomsmeglerfirma, da måtte jeg lage det programmet helt alene.

Men jeg skreiv på at Rougseth hadde laget menydelen da, sånn at han også skulle få karakter.

Men det var litt dårlig ovenfor meg da, vil jeg si, at hverken hu dama, eller Rougseth, virka så interessert, i å lære seg programmering.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det var en gærning som spilte sekkepipe utafor her nå, men jeg rakk ikke å få med spillinga

Her er Hege, kona til Jan Snoghøj. Jeg var i bryllupet deres, på Geilo, i år 2000. Jan er ca. ti år eldre, og Jan tulla visst med henne før hun var 16

hege kona til jan

PS.

Det ble sagt i en tale, i bryllupet deres, at Jan tulla med Hege, da han var 25 ca., og Hege, som var på besøk, som venninna til Christell, var bare 15.

Så var Christell over hos Jan, siden Christell gikk på VGS., i Holmestrand, første året.

Og da, så var det enklere for henne, å dra til Drammen, enn til Berger, tror jeg.

Så tok Christell med Hege til Jan.

For Hege bodde like ved Jan.

Og Christell og Hege, var på samme alder.

Det her må ha vært da jeg var 17 år, hvis Hege og Christell var 15 år, for de er to år yngre.

Så det må ha vært i 1987 eller 88.

Og da hadde visst Jan funnet Hege i ei seng da, i sin leilighet, og begynt å tulle med henne, mens hu bare var 15 år.

(Jeg vet ikke hva tullinga gikk ut på, det ble ikke sagt).

Men, det var ikke sånn, at de ble et par da.

Neida, det var lenge etterpå.

Hege og Christell bodde i Oslo, blant annet, i 1992 og 93, husker jeg, mens jeg var i militæret, i Elverum.

Så ble vel Jan og Hege et par da, helt på slutten av 90-tallet kanskje, ca. 10 år etter den her tulle-episoden da, da hu Hege bare var 15 år.

Så sånn var det.

Hege og Christell, bodde like ved Terningen matcafe, i Oslo.

Og de tømte der, et pulver-brannslukningsapparat, i trappa, under fest eller lek.

Og da ville de at jeg skulle vaske trappa for dem, mot litt betaling, sa typen til Hege da, en litt snobbete kar vel, som jeg ikke visste hvor var fra.

(Men jeg syntes at det var litt for nedverdigende, at jeg skulle vaske opp, etter den lekinga til de jentene.

Christell hadde også hatt sex med en kar, på salongbordet, i den leiligheten, sånn at glassplata, på toppen av salongbordet, hadde knust, (husker jeg hu sa, en gang jeg og søstra mi var på besøk der, og hu hadde flere andre gjester der), og de hadde da fortsatt i senga, som da hadde blitt full av blod da, etter sårene deres, fra den knuste glassplata, før han gutten dro til legevakta, var det vel.

Så det syndens reir-greiene der, det fikk de vaske opp i selv, syntes jeg.

Så det gadd jeg ikke å ta på meg, uansett om jeg var arbeidsledig, etter militæret, som jeg var da.

Med unntak av at jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, noe som jeg hadde gjort i det siste halve året, mens jeg hadde vært i militæret, siden vi oftest fikk helgeperm, og jeg hadde en Ungbo-leilighet, i Oslo, som jeg dro til, i helgene, for å komme litt bort fra det her militær-greiene da, før jeg ble helt prega av det, som de fleste gjorde.

Så sånn var det.

Så den jobben gadd jeg ikke å gjøre, for det ble litt for nedverdigende, syntes jeg.

Det ble som at Christell og Hege og typen til Hege, at de bare skulle ha det morsomt, og at jeg skulle rydde opp etter dem da.

Så det syntes jeg egentlig var litt uhøflig å spørre meg om.

Så sånn var det).

Jeg var i bryllupet deres, selv om jeg ikke hadde så mye med dem å gjøre, fordi søstra mi ville dit.

Og det var i Geilo, hvor jeg var vant å kjøre til, for Rimi pleide å ha seminar, for butikksjefer, hvert år, på Storefjell, også i Hallingdalen.

Så sånn var det.

Så jeg sa at det var greit da, å kjøre opp dit.

Men det var fordi søstra mi maste, og ikke fordi jeg likte, eller kjente, Jan og Hege, så veldig godt.

Så sånn var det.

Etter at jeg kom hjem fra bryllupet dems, så fikk jeg et brev i posten, noen måneder seinere.

Og det var et bilde av Jan og Hege, som åt en pølse i brød, fra hver sin side.

Da lurte jeg litt, for jeg tenkte at det var vel ikke sånn, som brudeparbilder, skulle se ut.

Så hva det skulle bety, det vet jeg ikke.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hege Snoghøj er også med på bloggen, i en Facebook-samtale, fra ifjor, eller noe vel, da hun skrev noe greier, på vegne av Jan vel.

PS 3.

Det var lillebroren hennes, en med mørkt hår, som sa i bryllupet, til henne og Jan da, at Christell, hadde hatt seg, med noen og 30 eller 40 menn, var det vel, som han sa, i en tale han holdt, som egentlig skulle vært for brudeparet.

Han prata litt lavt, og med litt uklar stemme, men jeg hørte at han sa noe sånt som:

'Hvor mange menn var det du sa det hadde vært Christell, var det 43?'.

Noe i den duren der.

Så sånn var det.

PS 4.

Her er en artikkel til, fra Aftenposten, fra ifjor, om Hege og butikken hennes i Bærum da:

hege snoghøj 2

PS 5.

Aftenposten, skriver også, (som VG), mye om Jan, på 90-tallet, og gir Jan mye av æren for alpinisten Jan Einar Thorsens fremgang, som Jan har vært som en slags guru for, virker det som.

Dette er en artikkel, som vel er fra noen år etter det, at Jan dreiv å tukla med hun Hege da, da han fant henne i en seng, i leiligheten sin, som Christells gjest, da hun var 15:

jan aftenposten

Her kan man se at slekta til Haldis og Christell Humblen, (min fars samboer og stedatter), er i Johanitterordenen, (som er en del av Malteserordenen)

slekta til christell

PS.

Her er mer om dette, (fra Wikipedia):

Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene. I dag er ordenen mest kjent under navnet Malteserordenen. Johanitterne hadde svart drakt med hvitt kors på venstre side av brystet. Ordenens fane var rød med et hvitt kors, og i 1259 fikk ordenen lov til å bære røde over kjortler med hvitt kors. Mange johanittersegl viste Døperen Johannes hode på et sølv fat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Johanitterordenen

PS 2.

Og her er mer fra Nyhetsspeilet:

Så mens Norge har feiret sin frihet, reell eller illusorisk, sørger bl.a. professor Janne Haaland Matlary ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo for at ethvert forsøk på å bringe bilderberglogien på bane fra studenter eller vitenskapelig personale blir effektivt blokkert. En årsak til at nevnte Haaland Matlary er en så ihuga anti-bilderbergolog er at hun er medlem av Malteserordenen, The Sovereign Military Order of Malta, kalt SMOM og populært omtalt som The Knights of Malta eller bare Knights of Malta. Pussig nok benytter Haaland Matlary lærebøker av nevnte Kissinger i undervisningen. Snakk om at verden er liten…Høyere studier i bilderberglogi, som bl.a. utfoldes i land med vesentlig mer akademisk og annen frihet enn i Norge, f.eks. Russland, det tidligere Sovjet-Unionen, viser faktisk en sammenheng mellom Malteserordenen og Bilderberg. Dette er bl.a. avspeilet i det faktum at Bilderbergs grunnleggere, Prince Bernhard av Nederland og Joseph Retinger, begge var medlemmer av Malteserordenen. Betyr dette i klartekst at Bilderberg er et underbruk av Malteserordenen ?

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/arets-bilderbergmøte-er-over-og-deltagerne-er/

Her er forresten mer om han Jon Bekkevoll, regionsjef i Rimi, som jeg har nevnt på bloggen, som ofte pleide å oppføre seg veldig aggresivt, som leder

jon bekkevoll

Dette ranet, var på Rimi Nylænde, noen måneder før jeg begynte som sjef der. Det var visst pga dette, at hun Wenche, var så vanskelig, sa Anne-Katrine

rimi nylænde ran skytevåpen

PS.

Wenche (Berntsen), var jo assisterende butikksjef, der.

Og hun var litt vrien å samarbeide med, syntes jeg, som ny butikksjef.

Så hun anbefalte jeg, at begynte i en stor butikk, hvor de andre kunne ha kontroll på henne.

For hun syntes jeg var vanskelig å få kontroll på.

Eller ikke kontroll kanskje, men å samarbeide med da.

(For hun var litt sånn hysterisk nesten, så hun syntes jeg trengte, å jobbe sammen med flere voksne personer, og ikke bare med en, for det kunne bli litt sånn spesiell stemning, synes jeg, for hun var ikke helt i balanse, virka det som).

Så sånn var det.

Så distriktsjef Jan Graarud, lot henne begynne, som assistent, på Rimi Mangelrud, i 1999.

Låseansvarlig Hilde, jobbet også under det ranet, hvor raneren hadde skytevåpen.

Det hadde visst vært helt panikk og skriking og Texas der da.

Noe som vel kanskje ikke var så rart, siden raneren hadde skytevåpen.

Men men.

Men hun Hilde tok det nok litt bedre enn hun Wenche da, virka det som ihvertfall, (selv om det nok ble mye for henne etterhvert og, med andre konflikter i butikken, etter at jeg begynte der som ny butikksjef osv).

Men men.

Det var ei som het Monica, som var butikksjef der, under dette ranet.

Hun begynte som butikksjef, på Rimi Munkelia, også ved Lambertseter, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde da.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hun assisterende butikksjef Wenche Berntsen, som etterhvert begynte på Rimi Manglerud, hun er på bloggen, i Facebook-samtale, forresten.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Jeg finner ikke noe om det første ranet, som var der, etter at jeg begynte som butikksjef, i 1998.

Ranene begynte etter at jeg kom tilbake fra sommerferie, i 1999.

Så det må vel ha vært i august eller september, i 1999 da.

Noe sånt.

Det var da politiet på Grønland, tulla med bildene av ranerne.

Så sånn var det.

Hun med lyst hår fra Rollag, (Ingunn?), hun var også nede på politihuset på Grønland.

Men, da det andre ranet var, (se forrige bloggpost), i oktober, 1999, så overhørte jeg at regionsjef Jon Bekkevoll, sa til distriktsjef Jan Graarud, at politiet på Grønland, ikke ønsket oss, (dvs. meg og hun dama fra Rollag med lyst hår, som spilte kirkeorgel), ned til politihuset igjen, som vitner.

(Fordi vi ikke ble med på lureriet, med bildene antagelig, (ihvertfall for mitt vedkommende), som jeg har skrevet om på bloggen før, og har anmeldt til Spesialenheten i Hamar).

Så sånn var det.

Man kunne ha funnet datoen, for dette første ranet, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, ved å ringe firmaet Norild, i Østfold, og høre hvilken lørdag det var, som de begynte å sette inn nye, dyre frysere, på Rimi Nylænde.

For det var samme dagen som det var ran der.

Så sånn var det.

Det her var et av de tre ranene, var det vel, som var på butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, på Lambertseter, i 1999

rimi ran 1

rimi ran 2

PS.

Hun fra Rollag og ei som het Miriam, var det som jobba, i kassa og tippekassa, under begge ranene vel, som var på en lørdag, når vi skulle bytte frysediskene, det første ranet her vel.

En kunde, en litt eldre kar, en nabo til butikken, fortalte meg, at han trodde han hadde fått skrevet opp bilnummeret, og jeg lot politiets etterforskere, (altså ikke vanlige politifolk, men en kar i 50-åra kanskje, kledd i sivil), få prate med han.

(Men han rynka først litt på nesa, han etterforskeren, for han var ikke så snobbete, han kunden fra Lambertseter. Han var en helt vanlig kar liksom, pensjonist vel, som hadde vært vanlig arbeider hele livet vel.

Litt sånn 'grilldress'-typen, eller den stilen der, kanskje, hadde han naboen til butikken da, så jeg kunne se at han etterforskeren reagerte litt da, først.

Men men.

Men jeg hadde jobba mange år i den butikken, fra 1993 til 1999 da, med untak av to år, da jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

Så kundene kjente meg bra der, de visste at jeg hadde shina opp butikken, om ikke aleine, så ihvertfall hadde jeg gjort min del.

Så kundene, pensjonistene osv., de prata med meg, og tok noen ganger med utklipp om ran fra avisene og sånn da.

Og lånte penger noen ganger da, (en eller to av dem).

Så det var nesten som en butikk på landet noen ganger, det der.

Så sånn var det).

Og da, så klarte de å finne ranerne da, hvis jeg ikke tar helt feil, så var det sånn.

Det her kan også ha vært det andre ranet.

Ja, det her var ikke det første ranet.

For det første ranet, var ved stengetid, like før kl. 18.

Så det her må ha vært det andre ranet.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Ved det ranet her, så hadde jeg fått satt en drop-safe, i tippekassa, men den tror jeg ikke ble brukt, av hun Miriam, eller om det var hun fra Rollag, som stod i tippinga, den dagen.

Så sånn var det.

(Det var noen penger i drop-safen, men de var det jeg som hadde lagt der, husker jeg at jeg fortalte politiet, for jeg hadde tippinga, når det var pause da.

Så sånn var det).

Det var litt rart at drop-safen ikke ble brukt, for den var ganske ny, mener jeg å huske, og det hadde jo nettopp vært et ran, så de burde jo ha tenkt på det, at de skulle bruke drop-safen.

Men men.

Det her var han som tok over etter Odmund Larsen, i butikken på Sand

tok over etter odmund larsen

PS.

Det her var vel han som tok Ditlev (Castellan), i klassen, for butikktyveri, og som sa at Ditlev ikke fikk lov å handle i butikken.

Ditlev har visst nå bytta navn til Don Ditlev Castellan, og bor ikke på Sand lenger, men i Østfold, var det kanskje(?)

Ditlev har vært på bloggen, i Facebook-samtale.

Han var en av mine uvenner, fra ungdomsskolen.

Sammen med Geir Arne Jørgensen og Odd Einar Pettersen, med flere.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Gjør som Lånekassa - les johncons-blogg

lånekassa johncons-blogg

http://www.google.no/search?q=erik%20ribsskog&hl=no&start=10&sa=N

Broren min Axel, er nok litt oppkalt etter Atle Farmen, fra Torstrand i Larvik, som gikk i klassen min

axel

http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/124275_gamle-forretninger

PS.

Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.

Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.

Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.

Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.

Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.

Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.

Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på 'A', og som var på fire bokstaver.

Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.

Så valgte de Axel da.

Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.

Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.

Men men.

Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.

Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.

Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.

For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.

Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.

Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.

Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.

Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.

Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.

Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.

Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.

For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.

Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.

Så sånn var det.

Så jeg var der en gang, ihvertfall.

Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.

Men jeg gjorde det feil.

For jeg hadde ikke så mye penger.

Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.

Det var ihvertfall noe med 50 øre.

Og det var egentlig ikke lov.

Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.

For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.

Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.

Så sånn var det.

Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.

Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.

Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.

Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.

Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.

Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.

Men men.

Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.

De sa at møte var hos Jacob.

Men så var det hos Atle.

Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.

Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.

Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.

Men men.

Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.

Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.

Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.

Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.

Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.

Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.

Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.

Enda vi bare leika sisten.

Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.

Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.

Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.

For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.

For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Heksenettverket forhekset faren min?

Nå har jeg sovet noen timer her, og nå skal jeg skrive litt om det jeg tenkte på, når jeg våknet nå.

I det jeg har funnet i arkivene til Aftenposten og VG nå, så kan man nesten ane konturene, av et 'heksenettverk'.

Vi har bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er fra Danmark, og som spiser ting som brennesle og hyllebær osv.

(Og som har ting som har stått på et 'hekseslott' i Danmark, Højriis, hvor de hadde gifthage osv., Se bildet øverst på bloggen, av de 'heksemaleriene', på sort bunn).

Hun har jeg merket selv, at klarer å lage mat som får en til å føle seg sånn og sånn da.

Så har vi også naturmedisiner Jan Snoghøj, fra Berger, som også er fra Danmark, han har dansk far.

Så kan vi se hvordan nettverket virker.

Mormoren min, likte ikke at jeg flytta til faren min.

Så begynte faren min å sykle, så hadde Jan lagt planer, med heksenettverket, muligens via Danmark, men de har også et nettverk i Norge, virker det litt som for meg, (for jeg husker jeg var hos mormora mi, Ingeborg, da hu bodde i Stavern, og da hadde hu noe møte, med en gjeng med forretningsfolk nesten, når jeg lå på sofaen, og våkna, en dag, en sommerferie, sommeren 1990, tror jeg det var).

Så forhekser Jan og Haldis faren min, og får han til å la meg bo alene.

Og 'heksa' Ingeborg, i Nevlunghavn, får hevn, fordi jeg flytta fra moren min da, (enda det var moren min som sa at jeg måtte flytte til faren min).

(En gang vi lagde en heks, i håndarbeidstimene, på Østre Halsen skole, i 1. klasse, i skoleåret 1977/78, så sa også mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg, til jul).

Er det riktig, slik det kanskje kan virke, at det eksisterer et slikt kabalistisk/naturmedisinsk/illuministisk nettverk, i Norge og Danmark og vel i verden?

Jeg tørr ikke å si det sikkert, men det kan nok virke sånn, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Aftenposten, de var ute hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, stort sett hver sommer, tror jeg, men arkivet går bare til 1983

hver sommer

PS.

Bestemor Ingeborg, viste meg et utklipp, sommeren 2004, kan det kanskje ha vært.

Og da var tittelen på Aftenpostens artikkel, vel 'Den fineste haven i Nevlunghavn'.

Og der begynner Johannes å ymte frampå, om at de må selge noen antikviteter osv., pga. dårlig råd.

Så det må ha vært en annen artikkel, fra en eller to somre tidligere.

Så hva Aftenposten, gjorde ute hos dem, hver sommer, bare for å ta bilder av hagen, det vet jeg ikke.

Men jeg tror at bestemor Ingeborg, hadde et slags nettverk, (illuminati?), som gjorde at hun kunne få til sånt da.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her er det bestemor Ingeborg (Ankerita Ribsskog), som skrev i Aftenposten, i 1984, like før Johannes døde, må det ha vært, i Spania, den vinteren vel

bestemor ingeborg ankerita

PS.

Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.

Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.

Men man kan ikke vite alt.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.

(Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).

Men det er mulig jeg tar feil.

Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het 'Mannen i skogen', som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.

Dette var et par år etter at Johannes døde da.

Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.

Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.

Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.

Så sånn var det.

Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.

Hun bodde da i Stavern, forresten.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble 'eksesserert'.

Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.

For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.

INXS, betyr jo i overkant av.

Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.

Så sånn er det.

De her, har vært på bloggen, med Facebook-samtale. De bor nå i Hamar, men bodde før i Flatanger, hvor de mistet to hus. Et i brann og et i flom

flatanger

PS.

Da denne flommen var, så jobba jeg på Arvato.

Og da fikk vi ennå lov å se på internett, internett var ikke blokkert, før sommeren 2006, var det vel, noen måneder senere.

Også sier Margrethe Augestad til meg da, fra Drammen.

Oj, se på det huset der da.

Men jeg hadde allerede sett det, at det var noen som het Ribsskog, som eide det.

For jeg leste på de norske nettavisene da, hvor det huset dems, var på forsida, siden det var halvt ute i løse lufta, over elva.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det er ikke bare jeg, i Ribsskog-slekten, som har drevet med debatt. Her er det A. Ribsskog, som er med i debatt, i 1993. Jeg tror han var forfatter

debatt

PS.

Asbjørn Ribsskog, døde visst i 1998.

Det kan ha vært fordi at han bodde i Drøbak, at mora mi flytta dit, rundt 1996.

Mora mi fikk kreft, høsten 1998, og døde høsten 1999.

Selv om håret ble grått av cellegiften, og ikke falt av, så jeg vet ikke helt om det har foregått noe som ikke var helt bra.

Hvem vet.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om han Asbjørn Ribsskog, som vel kan kanskje ha vært en tremenning, av min morfar, Johannes Ribsskog, eller noe sånt:

asbjørn ribsskog

Her ser vi det som 'Nick Ewans' fant, at mora mi var etterlyst av Larvik politikammer, i 1983. (For hun var i København, uten å si fra til faren sin)

etterlyst

Han nest til høyre er han Ove Magne Ribsskog, som var journalist i VG, og som nå er i Bondelaget

journalist i vg

25 kroner, koster det, å kikke gjennom Aftenpostens arkiv, fra 1983, i et døgn, eller om det blir to døgn. VG har arkiv fra 1946, og koster 49 kr/døgn




Google Mail - Betalingsbekreftelse










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Betalingsbekreftelse











system@aftenposten.no
<system@aftenposten.no>



Mon, Aug 17, 2009 at 1:49 AM




To:
eribsskog@gmail.com








Vi bekrefter at du har bestilt og betalt retriever tilgang fra og med 17.8.2009 til 18.8.2009 til og med kr 25.0



Ordren er blitt belastet på ditt kredittkort.



Hilsen

Aftenposten









PS.

Her er link til Aftenpostens tekstarkiv:

http://kundeservice.aftenposten.no/category.php?categoryID=134

PS 2.

Og her er link til VG's tekstarkiv, (som virker som at er nede for øyeblikket, men likevel):

http://helevg.teknograd.no/index.php?action=payment

Her er nevøen min Daniel, sønnen til Pia. Han ligner på søstra mi, ved at han har de samme ringene under øya

daniel

Mer om katten Pusi

Nå tenkte jeg på katten Pusi, som ble født i Mellomhagen, i kjelleren til naboen vår der, (som jeg var uvenn med sønnene til), i 1976, må det vel ha vært.

På våren/sommeren da.

Det som skjedde, var at katta ble borte.

Og vi fikk den katten tidlig, vel sikkert for tidlig da.

Så sånn var det.

Det som skjedde, var at den katten ble borte.

Det var ikke så mye min katt, i starten, det var mest mora mi sin katt og søstra mi sin katt.

Men, så sendte mora mi meg ut for å leite etter katta, som hadde vært borte i flere timer.

Det her var vel sommeren jeg fylte seks år.

Noe sånt.

Og det var om kvelden, og katta hadde vært borte i flere timer, som sagt.

Arne Thormod (Thomassen), var ikke hjemme, men hadde gått ut tidlig på kvelden, for han skulle et eller annet sted da, husker jeg.

Og da stod katta, oppå en fjellhylle, bak hagen vår.

For det var fjell da, opp fra Mellomhagen og mot den gata som gikk parallelt da.

Så så jeg plutselig at den lille kattungen, stod på en fjellhylle der da, uten å komme hverken opp eller ned.

Den bare mjaua, og var redd da.

Jeg tror kanskje nå, at noen må ha satt den der, antagelig Arne Thomassen, stefaren vår da.

For jeg var ganske tøff, som 6-åring, siden vi hadde bodd i nesten to år vel, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var noen andre barn.

Så jeg var mye for meg selv, og gikk rundt i skogen og på en hyttevei, og sånn, der da.

Så sånn var det.

Så de prøvde kanskje å gjøre meg litt mykere.

Hva vet jeg.

Men da ble den katten knyttet til meg da, siden jeg hjalp den ned fra fjellhylla.

Så skulle katta være på rommet vårt, om natta.

Og da pleide katta, noen ganger, å sutte på pyjamas-genseren min, mens den malte og trykte kløra, på potene inn i pysjamasgenseren osv. da.

Mens katten malte.

Så den trodde nok at den var ungen min.

Men det som da som nok skjedde, når Pusi var fire år.

Eller fire og et halvt år, blir det vel.

For den katten, den ble ofte borte, men vi fant den alltid igjen.

Så det var som om den hadde uendelig med liv.

Men, da katten så at vi skulle ha Susi hos oss, i jula.

(Eller hos meg da, siden jeg bodde der alene, og faren min var nede hos Haldis, selv om ikke hu var hjemme, mener jeg å huske så godt som helt sikkert ja).

Katten til Christell.

Jula før, så hadde jeg og faren min handla i butikken på Sand.

Og da spurte jeg om katta kunne få fiskepudding, siden det var jul, for jeg visste at katta var så glad i fiskepudding.

Og den jula her, jula 1980, så hadde jeg kjøpt en liten fiskepudding, til Susi, (som var aleine igjen på Berger), og en stor fiskepudding, til Pusi, (siden Pusi var min katt da, og var større en Susi også, selv om Susi var mer aggresiv).

Så, så tenkte jeg det, at jeg måtte få den Susi-katten, til å føle seg hjemme.

Så ga jeg den den lille fiskepuddingen først.

(Men jeg hadde en stor fiskepudding til Pusi og da).

Pusi så på, at jeg ga fiskepudding, til Susi.

Men da tror jeg, at Pusi skjønte det, at den egentlig var en katt.

Og ikke min unge.

Og at det var derfor at Pusi ville ut.

For da ville den plutselig være katt, når den skjønte det, at det var det den var.

For den oppførte seg egentlig ikke som en katt, den satt på trappa osv., istedet for å ha med andre kattene på Bergeråsen å gjøre da.

Så det var kanskje bra for den katten, Pusi, at den ikke var så knytta til meg, og fikk være litt katt og, før den døde.

For fetteren min Tommy, han fant visst den katta, død, nedafor busskuret, ved gamlehjemmet.

Men jeg vet ikke om det var Pusi, men det var antagelig det.

Men den døde katten hadde hvit nese, så jeg ble litt lurt, for Pusi hadde rosa nese.

Men det kan jo antagelig ha vært, at blodet gjorde nesa rosa da, når katten levde.

Også ble nesa hvit da, når den var død.

Uten at jeg skjønner hva Tommy skulle gjøre nede i skogen der.

Og jeg mener at jeg hadde vært der og sett etter katta og.

Så det er mulig at de i familien min på Bergeråsen drepte katta mi da, av en eller annen grunn.

Så tenker vel kanskje folk, at nei, ingen dreper vel katter, sånn på den måten.

Men så må man også tenke på da, at det her var de samme folka, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

Altså ikke noe særlig ansvarlige og fine mennesker.

Så sånn var nok det, dessverre.

Så sånn var det.

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive