Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 7. oktober 2009

I dag var jeg på guidet tur, på Goodison Park. Vikingeskipene i det ene premieskapet er fra Rosenborg og Vålerenga





PS.

Her er fra spillertunnelen med Z-Cars:



PS 2.

Hun dama som hadde omvisningen, hun fortalte at Louis Saha, han hadde drakt nummer ni ifjor.

Men han ville ikke ha nummer ni, for han hadde vært så mye plaget med skader, når han hadde trøye nummer ni, hos Manchester Utd.

Men i Everton, så har alltid trøye nummer ni vært spesiell da.

Men men.

Men ifjor, så måtte de skrive et et-tall, etter ni-tallet, et eller annet sted, så da sa de til Saha, at du har nummer 91, så ble han fornøyd da.

Og i år så fikk han trøye nummer åtte da.

Så ble han fornøyd.

Bare noe jeg kom på.

Hun dama sa også det, at Everton, var en av de sjeldne klubbene, hvor styret fortsatt gjerne ville ha styremøtene, på selve arenaen, (for noen av styrerepresentantene ønsket dette), og ikke i klubbens treningssenter.

Så det styrerommet, som man ser på noen av de første bildene, det er det faktiske styrerommet.

Og der sitter også styremedlemmer og andre og spiser, i forbindelse med hjemmekamper.

Den inngangen der, resepsjonen som er nærmest the Winslow, heter vel det hotellet/puben, inn der, så passerer det visst ca. 3.000 firmagjester, ved hver hjemmekamp, som alle spiser middag da, i forbindelse med fotballkampen osv.

Men det var ikke mange, egentlig, for på andre baner, så kan man ha opp til 8.000 firmagjester, ved hver hjemmekamp.

Så det er en av grunnene til at Everton tenker på å flytte banen til Kirby, det er for at da kunne de fått fler firmakunder da, som de nok tjener gode penger på.

Selv om jeg synes det er litt vemodig, siden jeg har bodd nesten et år i Walton, (selv om det bofelleskapet jeg bodde i ikke var så trivelig), men det er også litt artig med et gammelt fotballstadion og, som ikke ser så 'masseprodusert' ut, som noen av de nye fotballbanene, synes jeg.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Da farfaren min Øivind Olsen døde, så ringte jeg og sa fra, til morfaren min, Johannes Ribsskog

Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.

Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.

Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.

Noe sånt.
http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.

Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.

En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.

Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.

For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.

Så sånn var det.

Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.

Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.

Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.

Så sånn var det.

Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.

Noe sånt.

Og da sa Ågot at Øivind var død.

Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.

For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.

Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.

Og da sa bestefar Johannes 'kondolerer', osv.

Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.

Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.

Men jeg husker ikke hvorfor.

Men men.

Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.

Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.

(Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).

Så sånn var det.

Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.

Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.

Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.

Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.

De skulle til Mallorca.

Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.

Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.

Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.

Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.

Og det likte jeg ikke, husker jeg.

Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.

Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.

Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.

For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.

Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.

Så skulle søstra mi sykle på den da.

Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.

Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.

Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.

Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.

Så da begynte jeg å grine da.

Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.

Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.

Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.

Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.

Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.

De var bare kalde ovenfor meg.

Så sånn var det.

Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.

Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.

For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.

Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.

Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.

Noe sånt.

Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.

Og at mora mi var som mora til Pia.

Noe sånt.

Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.

Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.

Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.

Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.

Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.

Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.

Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.

Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at 'det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot'.

Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.

Men det var kanskje det jeg mente da.

For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.

Eller om det bare var meg.

Noe var det nok, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en ny e-post til Sivilombudsmannen




Google Mail - Deres brev fra 1. oktober, med referanse 2009/2217/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Deres brev fra 1. oktober, med referanse 2009/2217/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Oct 7, 2009 at 12:02 AM




To:
postmottak@sivilombudsmannen.no






Hei,

takk for Deres brev, fra 1. oktober, hvor dere sier at rette instans, for å klage på at Politiet i Drammen, ikke lar meg anmelde at Buskerud Fylkeskommune, har forfalsket mitt vitnemål, fra siste året på Handel og Kontor.


Dette var noe jeg sendte feil, jeg var litt trøtt, så den skulle til Spesialenheten ja, det var helt riktig.

Det jeg derimot ønsker fra Sivilombudsmannen, det er at dere forklarer meg hvem jeg skal ta opp 'ambassadeting' med nå, ettersom ambassaden i London, nekter å svare meg på mine henvendelser, selv etter at dere hos Sivilombudsmannen har bedt dem om å gjøre det.


Noe jeg har kontaktet dere om flere ganger, og jeg ikke har fått svar på. (Se lenger ned i denne e-posten).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Et annet problem, som går igjen, også i kontakt med Lensmannen i Svelvik, er hvordan folk som bor i England, og er arbeidsledige, kan anmelde et forhold i Norge, når de ikke har råd til å ta fly til Norge, hele tiden, og også blir forfulgt i Norge, av noe 'mafian', som jeg overhørte i 2003, og jeg ble også forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik, i 2005.


Men jeg er jo fortsatt norsk statsborger, så det burde ha vært praktisk mulig for meg, å anmelde et forhold fra England til politiet i Norge.

Stort sett alt er mulig å ordne, fra England til Norge, men en anmeldelse til politiet, det skal liksom være noe kjempe hokus-pokus da.


Det er vel ikke riktig at oss nordmenn som bor i asyl i utlandet, men som er norske statsborgere, ikke skal få lov å anmelde til politiet i Norge?


---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/22
Subject: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse angående dette.


Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/8/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

jeg sender en oppdatering, på mine henvendelser, til Sivilombudsmannen.



Jeg vil altså vite, hva jeg skal gjøre, hvis jeg må kontakte ambassaden i London, angående saker som er naturlig,

for en som bor i Storbritannia, som meg, å kontakte ambassaden om.

Ambassaden svarer ikke på min korrespondanse, og vil ikke beklage dette.

Jeg mener det er under min verdighet da, å kontakte ambassaden på nytt, før de har beklaget dette.


Sivilombudsmannen, har ikke ryddet opp i dette, men sier det er greit, siden UD har svart meg.

Dette er ikke en holdbar situasjon for meg, når det er 'ambassadeting', som jeg må ta opp.


Så hvor mener dere at jeg skal ta kontakt, angående slike ambassadeting nå?

En annen ting, er at i familien til min fars stedatter, så er det folk som er i Malteserordenen.


Om det er pga. dette, eller hva det kan være, så har jeg blitt tullet med, under oppveksten, på høyskoler, i militæret og på jobb.

Så det har samlet seg opp en bunke, på 30-40 anmeldelser, som jeg har sendt politiet i Oslo.


De svarer ikke på disse e-postene, om det er pga. frykt for denne Malteserordenen, eller hva det kan være.

Men kan ikke dere be politiet i Oslo om å svare meg på mine henvendelser til dem?


På forhånd takk for at dere gjør jobben deres!

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/8/6
Subject: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
To: postmottak@sivilombudsmannen.no



Hei,

jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en sak, hvor Ambassaden i London, ikke
svarte på mine henvendelser.

Dere sa at det var iorden, siden UD tilslutt svarte.


Men, jeg ser jo på nettsidene deres, at dere har uttalelser, fra visse saker.

Så lurte jeg på, om hvorfor dere ikke har noen uttalelse der, fra min sak.

Jeg leste uttalelsen deres, i forbindelse med saken som involverte pasientombudet. Og der,

så la Sivilombudsmannen vekt på, at helse Sør, til slutt beklaget, at de ikke hadde svart,
på 15 måneder.

Men, i saken min, så har jo ikke ambassaden beklaget enda, de har jo ikke engang svart

meg, eller noe som helst, enda dere har bedt dem om det.

Hvorfor tar dere hensyn til beklagelser i pasientombud-saken, men ikke i min sak, dere
sa at det var greit, så lenge UD svarte, men jeg har jo ikke fått noe beklagelse fra

ambassaden.

Her lukter det forskjellsbehandling fra Sivilombudsmannen, vil jeg si.

Til sist, så var grunnen til at jeg søkte på nettet, det var hvor lang tid, som man bør la
forvaltningen ha, før man sender en purring, for manglende svar.


(For jeg blir fortsatt tullet med over hele linja fra forvaltningen i Norge).

Så jeg kunne tenkt å ha en tommelfingerregel, på hvor lenge man bør vente, før man
sender en purring, på manglende svar, til forvaltningen.


Dette høres kanskje bagatellmessig ut, og høres kanskje ikke ut som en grunn, til å
kontakte dere, men nå er det så mange saker, hvor jeg blir tullet med av myndighetene,
så nå må jeg prøve å få litt struktur inn i dette og litt rutiner, må man vel kalle det.


Det virker som at det er en slags mafia innen offentlig forvaltning som driver å motarbeider
meg her, bare se mine tidligere klager, som jeg har sendt dere.

Om dere kan se disse i sammenheng.


Så håper jeg at dere har mulighet til å svare på disse spørsmålene!

Mvh.

Erik Ribsskog













Jeg fikk et brev fra Sivilombudsmannen, angående anmeldelse av politiet i Drammen. Det var noe jeg sendte feil det

img081

PS.

Det skulle egentlig til Spesialenheten.

Det er denne e-posten, det er snakk om:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/jeg-sendte-en-anmeldelse-av-politiet-i.html

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter