Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Monday, 26 October 2009

Det er noe med Egypt ja, og 'de falske Gjeddene'/Ribsskog-familien

Og det er mange ting.

Mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde jo en kjent morfar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

Og broren til generalen, som het Anders Gjedde Nyholm, het Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, og var dommer i Egypt!, for britene, i Kairo.

Før han ble dommer i Haag, etter noen forviklinger.

Og søstra mi spurte meg, da hun gikk første året på videregående vel, hva sånne statuer nede i Egypt heter.

Jeg svarte føniks, eller sfinx, eller noe.

(Det er ikke så lett å si de rare egyptiske navna).

Og da sa søstra mi til meg, en uke senere kanskje, at det jeg sa var feil, så de andre i klassen hennes, i første klasse almenn, på Sande videregående, hadde sagt at hun var dum.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, bestemor Ingeborg, hadde jo en Istar-stjerne, som er en egyptisk gudinne vel, i vinduet sitt, i Nevlunghavn, så jeg i nettavisen påneset.no, tidligere i år.

Og søstra mi dro på ferie til Egypt, rundt år 2000, husker jeg, da hun bodde i Tromsøgata.

Så sånn var det.

Og Øystein Andersen, han skaffa meg dataprogram, en demo, med bilde av en sånn sfinx, eller noe, husker jeg, (til C64, på 80-tallet).

Og Ågot hadde et egyptisk kunstverk, med bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel, på veggen, på Sand, som jeg tror Ove arva,

(det er den samme fetteren min Ove, som er bror til Heidi, og de dansa som besatte, etter Gypsy Kings, på slutten av 90-tallet vel, da jeg besøkte dem, en gang, og mora er i Jehovas Vitner, så det er mulig at Jehovas Vitner også er en gren av signøynerne eller egypterne da, de oppfører seg ihvertfall mye lignende av taterne, ved at de går på dørene til folk da, og krangla med Haldis Humblen, min fars samboer, en gang, på Bergeråsen, når hu var aleine hjemme, så ville de ikke gå, men prøvde å tvinge opp døra, så Haldis grein, husker jeg, da faren min kom hjem, for jeg satt på i bilen, av en eller annen grunn, før jeg gikk hjem. Så sånn var det).

Så her er det egypterne, (eller gypsi-ene, altså 'sigøynerne), som nok tuller med meg, (og resten av verden?), vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

I England, så har de noe som heter skotter, som man noen ganger kan se i byene, når de vil tjene en slant, på å spille sin veldig fine musikk

Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn

Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.

Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa 'What's the spirit of the bayonet'?

Og det betyr, 'hva er bajonettens ånd'.

Og svaret var: 'To kill!!!!'.

Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på 'fienden' da.

Så sånn var det.

Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller 'kul', amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.

Så sånn var det.

Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).

Så sånn var det.

Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.

Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.

Så da svarte jeg 'one hundred', da.

For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.

Så spurte han igjen, om det var åtti.

Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.

Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som 'klovna' da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.

Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.

Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.

Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.

Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.

Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.

For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.

Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.

Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.

Så sånn var det.

Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.

Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.

(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig 'lov', eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.

Ikke som jeg kan huske ihvertfall.

Hvem vet.

Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.

Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.

Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.

Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.

Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.

Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.

Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.

Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.

Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.

Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.

Sånn var nok det.

Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.

Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra 'ork', som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.

Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.

Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.

Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.

Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.

Og så tuller forsvaret med folka i et år.

Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.

Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.

Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.

(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det som har skjedd

Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. 'mormora' mi Ingeborg, og 'onkelen' min Martin, og 'tanta' mi Ellen.

De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.

Så sånn er det.

De har sagt til politiet, at 'faren' min er alkoholiker, og at 'mora' mi var sinnsyk.

Men jeg er egentlig sønnen til 'farfaren' min og 'farmora' mi.

Og 'faren' min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.

Så det jeg har arvet er etter 'farfaren' min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.

Så har politiet og norske myndigheter, hørt på 'sigøynerne' i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som 'target-guy', mot noe 'mafian'.

Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.

Så sånn er nok, dessverre.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.

For å vise at hun også var sigøyner.

Det heter jo 'gypsies', på engelsk, som betyr 'egyptere'.

Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var 'hippie', som jeg trodde, men også 'sigøyner'.

Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?

Uansett, så har hun glidd inn i 'sigøyner-familien' Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.

Så sånn var det.

Mer om Øivin Ribsskog, som skrev om taterspråket

Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:

Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.

http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing

Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.

Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:



Husk å sette av tid!



Hva du enn skal eller ikke skal i sommer, det annbefales å avlegge et besøk i Skolegata 20 i Nevlunghavn i Juli!

Ingeborg Ankerita Ribsskog Kunstner Utstilling Nevlunghavn Larvik Foto Roy Myrland


Utstillingen med Ingeborg Ankerita Ribsskog (bildet over) sine kraftfulle og fargerike malerier er åpen fra 4. til 19. Juli. Det vil være åpent i Skolegata 20. i Nevlunghavn fra 12.00-18.00 hver dag.

06.06.09










http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=2175

Sønnen hennes Martin, er også som en sigøyner, må jeg si.

Kullsvart hår, og gården hans så helt jævlig ut.

Skrot lå overalt, som jeg måtte rydde opp i da.

Og han er sånn at han ikke vasker seg, og han kjørte ut i et vrak av en stasjonsvogn, som 'vanlige' folk i Larvik lo av, husker jeg, fra en gang han henta meg og Axel og søstra mi, på togstasjonen i Larvik, da vi var på besøk, fra Oslo.

Eller om vi kjørte i min bil.

Det husker jeg ikke helt men.

Men men.

Mer da.

Jo, og tante Ellen er også er litt som en sigøyner, tror jeg. Hun dyrka marijuana i hagen, da hun bodde i Sveits, og sendte det i posten til venner i Danmark, og hadde et vrak av en bil, husker jeg, stående i Norge, hos Martin, en hvit bil, var det vel.

Men men.

Ja, så det er mye rart.

Det er helt sikkert.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det er en sånn hurpe, som driver å tuller med meg, i Kunnskapsdepartementet. Jeg får prøve å finne ut hvem sjefen hennes er. Jeg får la det hvile litt




Google Mail - Påminnelse/Fwd: Oppdatering/Fwd: VS: Vedrørende klage på saksbehandling










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Påminnelse/Fwd: Oppdatering/Fwd: VS: Vedrørende klage på saksbehandling











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Mon, Oct 26, 2009 at 2:56 PM




To:
Evdahl Monja Marie <Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no>






Hei,

når du ikke skriver 'med vennlig hilsen', så stoler jeg ikke på hva du skriver, din uhøflige hurpe!

Med hilsen

Erik Ribsskog



2009/10/26 Evdahl Monja Marie <Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no>



Hei



Vi tolket ikke din e-post av
9. oktober 2009 dit hend at den inneholdt noen direkte spørsmål til
Kunnskapsdepartementet. Imidlertid leste vi det slik at du følte deg
urettmessig behandlet av flere institusjoner og organisasjoner. Vi viser til vårt
tidligere svar i saken i brev av 28. september 2009, og anbefaler at du
eventuelt retter en skriftlig klage med saksopplysninger til de institusjoner
og organisasjoner som du mener har behandlet saken din feil.



Med hilsen


Monja Marie Evdahl


Seniorrådgiver


Seksjon for eierskap og styring


Universitet og høyskoleavdelingen


Kunnskapsdepartementet


Tlf: +47 22 24 77 55 - Faks: +47 22 24 27 33


E-post: mme@kd.dep.no
- Internett: www.regjeringen.no







Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 22. oktober 2009 15:18

Til: Evdahl Monja Marie

Emne: Påminnelse/Fwd: Oppdatering/Fwd: VS: Vedrørende klage på
saksbehandling




Hei,






jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så
jeg sender en påminnelse om dette.







Håper dette er i orden!







Mvh.






Erik Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/9

Subject: Oppdatering/Fwd: VS: Vedrørende klage på saksbehandling

To: Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no





Hei,






jeg har altså sendt det skriftlig til ANSA, og ønsker å
klage på disse.







De får jo støtte av staten, så at de ikke vil hjelpe meg med
Lånekassa, fordi jeg ikke har hørt om ANSA før og ikke er medlem da.







En annen ting, er at jeg synes at ANSA og Lånekassa, er litt
for nærme.






ANSA er direkte sponset av Lånekassa, og burde da kanskje skifte navn til
Lånekassas avdeling for råd til utenlandsstudenter, sånn at folk er klar over
at det 'egentlig' er Lånekassa de snakker med, når de snakker med ANSA?







Lånekassa tulla jo også med meg, som jeg har forklart, og
vil ikke gi meg studielån, for studier i England, enda de har fått brev fra
sosionom(!) til og med, angående hvorfor jeg måtte avbryte studier i England, i
2005.






Så de vet at jeg har hatt noen ekstraordinære problemer de siste årene, men de
ødelegger for meg likevel.







De agerer som noen paragrafryttere, og ødelegger.



De sier ikke navnet sitt, når man ringer, og bare legger på. (Leder for
utenlandsstudier hos Lånekassa, en kar i 40-50 åra vel).







Jeg har også sendt en klage på NITH nå, på at de tuller med
vitnemålet mitt og at de nok stjal et kryssordprogram, som jeg lagde der, i
1992, før jeg dro i militæret.







Og det dukker antagelig opp en klage på HiO, hvis ikke
høgskoledirektøren der får ryddet opp, det ligger på hans bord nå, og der har
det vært alvorlige problemer, med at de har 'mistet' søknaden min til
University of Sunderland, de forrandre grunn for avslag på Erasmus-stipend to
ganger, leder for utenlandsstudier, Eika Sandnes, sa at jeg ikke kunne få jobb
i Sunderland, kategorisk, og hadde med en kamerat fra England, i ens ærend, å
fraråde meg fra å dra for å studere i England, må det ha vært.






Og HiO leverte heller ikke lånesøknad for meg, til Lånekassa, som de sa at de
ville gjøre, (internasjonalt kontor på Bislett, våren 2004).






Så her er det organisert tull, fra flere institusjoner, HiO, NITH/NHI og
Lånekassa, er det væreste, men det har også vært litt tull fra ANSA.






Så her er det tydelig at det er noe frimureri/Malteserorden, som jeg har i familien
fra min stesøster Christell Humblens familie, og min danske mormor Ingeborg
Ribsskog, som døde tidligere iår, sin familie.







Så dette kan forekomme i Norge, at folk, (som meg), blir
tullet med i studier, jobb og militæret og alt mulig, så her har dere sjangsen
til å rydde opp innen deres felt.






Mvh.



Erik Ribsskog









---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/1

Subject: Re: VS: Vedrørende klage på saksbehandling

To: Evdahl Monja Marie <Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no>





Hei,






jeg ringte nå, og fikk en talebeskjed, som sa at linje 47755
ikke var tilgjengelig nå, og ikke kunne ta imot meldinger.






Mvh.






Erik Ribsskog






2009/10/1 Evdahl Monja Marie <Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no>








Hei



Hvis du ønsker det kan du ringe
meg på 22 24 77 55.



Mvh


Monja M Evdahl




Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 30. september 2009 13:52

Til: Evdahl Monja Marie

Emne: Re: VS: Vedrørende klage på saksbehandling






Hei,






jeg har jo sendt det skriftelig til ANSA, men de svarer ikke.







Hvorfor ber dere meg om å sende ting skriftelig til ANSA, når jeg har gjort
det?







Jeg forstår det at dere vil at jeg skal sende det skriftlig til Lånekassa,
men til ANSA da, når jeg alt har sendt det skriftlig.







Kan du være grei å forklare mer spesifisert, hva jeg skal gjøre med ANSA
klagen?







Med hilsen






Erik Ribsskog









2009/9/30 Evdahl Monja Marie <Monja-Marie.Evdahl@kd.dep.no>




Hei



Vi viser til e-posten under. Jf. vårt
svarbrev på tidligere henvendelse i saken ber vi om at eventuelle klager sendes
skriftlig til ANSA og Lånekassa.



Med hilsen



Monja Marie Evdahl


Seniorrådgiver


Seksjon for eierskap og styring


Universitet og høyskoleavdelingen


Kunnskapsdepartementet


Tlf: +47 22 24 77 55 - Faks: +47 22 24 27 33


E-post: mme@kd.dep.no -
Internett: www.regjeringen.no









Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 29. september 2009 22:37

Til: KD-ForvUH

Emne: Re: Vedrørende klage på saksbehandling




Hei,






takk for brev!






Det står i e-brevet, at jeg bør klage direkte til de organisasjonene det
gjelder.






Men, ANSAs generalsekretær, svarer ikke på mine e-poster.







Og, når jeg har kontaktet Lånekassa, på telefon, og pratet med leder for
utenlandsstudier, så sa ikke han navnet sitt, og han bare la på.






Så jeg må nesten si at jeg har prøvd å ta dette opp, på en ordentlig måte, med
både ANSA og Lånekassa.







Mener dere fortsatt at jeg bør sende skriftlige klager på dette til ANSA og
Lånekassa, eller skal jeg sende det til dere?






Mvh.






Erik Ribsskog









2009/9/29 KD-ForvUH <forvUH@kd.dep.no>









































Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

Og forbryterspråk osv.

Og bankespråk.

Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

Så sånn var det.

Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

Som også min morfar var med på.

For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, 'du din tater', 'du din røver'.

Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

Og Jebsen var av tysk ætt.

Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

Så sånn var det.

Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som 'ikke-jøssing', og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

Noe sånt.

Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok 'foreldra' mine og adopterte meg.

Og også seinere Pia.

For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

Så sånn er det.

Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

Så her har det vært mye rart.

Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

Så her er det mye rart, det er sikkert.

Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

Så sånn var nok det her.

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

Så sånn var det.

For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

Jeg er 'social drinker'.

Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

(Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

Men faren min er altså alkoholiker.

Og Jebsen var nok også alkoholiker.

Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

Så sånn var det.

Så 'faren' min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

Og 'fetterne' mine er nevøene mine osv.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Hm.

Jeg kommentere Skandiabankens utlånspolitikk, på Nettavisen






Nyheten her er vel at Skandiabanken ikke låner ut til takst, i noen områder av landet.

Enda kunden har fått taksert eiendommen!

Det burde vel vært hva vi diskuterte her, er det noe fornuft bak dette, at Skandiabanken kun vil refinansiere til 50% av takst for kunder i utkant-Norge, eller er dette mobbing av distriktene fra en antagelig svensk bank, (som kanskje kan ha ugler i mosen, for å svekke Norge, de mest norske folka bor jo i utkanten).


Mvh.

Erik Ribsskog









http://www.nettavisen.no/okonomi/article2738248.ece

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive