Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Sunday, 8 November 2009

Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at min fars stedatter, Christell Humblen, var som Pippi, da hun vokste opp. Her ser vi hvordan dette skjedde

christell som pippi

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/jeg-tenker-pa-christell-som-var-sa.html

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/na-synes-jeg-christell-virker-litt.html

PS 2.

Jan Snoghøj er forresten storebroren, dvs. halvbroren, til Christell, det glemte jeg å skrive i 'tegneserien'.

Han er vel ni år eldre enn Christell, tror jeg.

De har samme mor, Haldis, som de begge vokste opp hos, i Havnehagen, sammen med Jans helbror Viggo Snoghøj, bodybouilderen kjent som Viggo Snowhill, som er Christells halvbror da, og han sa søstra mi, Pia Ribsskog, (som også bodde i det huset i Havnehagen, fra hun var 11-12 til hun var 17, på 80-tallet), at var som en gigolo, for en amerikansk dame, i USA.

(Vel ikke ulikt det som Siri Rognli Olsen, som jeg skrev om igår, som var en jing og jang-dame, foreslo for meg, i 1990, da hun besøkte meg i studenthybelen min, på Abildsø, fra Trondheim, med en blond venninne, som nok var slaverinna hennes, skjønner jeg nå, at jeg burde begynne å jobbe som au-pair for en amerikansk dame i New York.

Så dette at blonde menn, som meg og Viggo, skal begynne som gigolo/au-pair, for amerikanske damer, i USA, det er nok noe jing og jang/slaughterhouse-greier.

The slaughterhouse, (som er et New World Order-begrep), det er nok det samme som det hvite øyet, (blant den svarte massen), i jing og jang-symbolet.

Her er mer om da Siri Rognli Olsen ba meg bli au-pair, for en amerikansk dame i USA, (for jeg var nok en ganske pen og ordentlig ung mann, som 19-20 åring, så hun Siri Rognli Olsen så for seg at New World Order, (ved Siri Rognli Olsen), kunne bruke meg som en mannlig gigolo/au-pair, for en amerikansk dame i New York):

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/siri-rognli-olsen-en-jing-og-jang-dame.html ).

Nå skrev jeg meg vel bort litt.

Men Jan, han var sånn, at han var 16 år, og Christell var 7 år, da faren min traff Haldis, gjennom Jan i sykkelklubben på Berger/i Svelvik.

Og da var jeg nede hos Haldis og dem en del, det første året kanskje.

Og jeg ville egentlig ikke gå ned dit.

Men faren min lokka meg med at det var to jenter der, som jeg kunne bli kjent med, Christell og Nina Monsen.

Så da ble jeg med da, etter mye masing, men jeg satt bare i sofaen, og sa ikke noe til Haldis, som hadde rappa faren min da.

Men men.

Men etterhvert så var vi jo på ferie i Jugoslavia, i 1980, og da ble jeg mer kjent med Christell.

Og en gang, så leika vi på rommet til Haldis og faren min.

Og da tok jeg bort noen planker, i sengebunnen, så krøyp vi under madrassen, og la plankene på plass, så lå vi i mørket, under senga til Haldis og faren min.

Og da kyssa vi, husker jeg, under senga til faren min og Haldis.

Christell var 7 år og jeg var 9 år.

Så vi var omtrent på samme alder, og faren min hadde jo lokka meg med Christell og Nina.

Og jeg hadde kyssa med Christell og Nina en gang før, i Hellinga, da de besøkte meg der, og jeg spilte 'Morgenstemning', på blokkfløyte for dem, for det hadde vi lært i 3. klasse, var det kanskje.

Så jeg og Christell hadde kyssa før, og vi gjorde det en gang seinere og.

Men det var ikke tungekyss, under senga til Haldis, det var bare vanlige kyss, i mørket da, siden vi lå under madrassen.

Det var ganske kjedelig på 70-tallet, så man måtte finne på et eller annet, stadig, for det var ikke internett f.eks., og vi hadde bare tre TV-kanaler, Norge og Sverige 1 og 2.

Så sånn var det.

Så dukka vi opp fra senga til Haldis, så satt en 16-17 år gammel Jan der, og luska og spionerte på oss.

Og skulle vite fra meg, hva vi hadde gjort da.

Men jeg så på Jan, som en eldre generasjon.

Ihvertfall en halv generasjon eldre, enn meg og Christell.

For Christell var jo en attpåklatt, som det heter.

Hun var vel 8 år, tror jeg, og jeg var 10 år, og Jan var 17 år da.

Og Jan hadde dame, (nabojenta dems), og stor kondomsamling under senga, på rommet sitt, (som Christell viste meg), for han 'peisa' henne støtt og stadig der da.

Så jeg så på Jan, som en halv generasjon, eldre enn meg og Christell, som faren min hadde sagt til meg, at var lovlig bytte, eller lekekamerat, så og si, siden hun bare var to år yngre enn meg.

Mens Jan var jo som en fullvoksen mann.

Og jeg kom ikke i puberteten, før jeg var 17, så jeg så ikke voksen ut før jeg var nærmere 20 vel.

Og da var jeg bare 10 år.

Mens Jan passerte som voksen da.

Så jeg og Christell var barn, mens Jan var voksen, vil jeg si, at han passerte som, eller i det minste tenåring.

Mens jeg og Christell, vi var jo ikke tenåringer, vi var jo barn.

Så jeg syntes ikke at Jan, som en voksen tenåring, hadde noe med å sitte og spionere og 'luske' på meg og Christell.

Så derfor svarte jeg ikke Jan, for jeg syntes at han interesserte seg for mye, for meg og Christell.

Og Christell var jo der og, han fikk vel heller prate med søstra si da, og spørre om alt var i orden.

Eller aller helst bare latt oss være i fred.

Mora hennes var jo der, og faren min.

Så var Jan der også, som en slags ekstra-foreldre, som satt i samme rom, som der jeg og Christell leika, og spionerte på oss.

Jeg syntes at Jan kanskje interesserte seg litt vel mye, for unger, når han selv var tenåring, så burde han vel latt ungene være i fred.

Ihvertfall meg, som var sønnen til Arne, for han.

Da burde han vel tatt det med faren min, synes jeg nå, og ikke med meg.

Jeg ble litt skremt, som 10-åring, av en 17 år gammel Jan, som satt og spionerte på meg, og forhørte meg.

For jeg tok ikke ordre fra Jan, for jeg tok ordre fra faren min.

Og jeg hadde ikke hørt noe, at jeg ikke fikk lov å leke med Christell.

Det var det faren min sa, når jeg ikke ville møte den nye dama hans Haldis, at bli med ned til Haldis, det er to jenter der, Christell og Nina, som du kan leke med, var det vel han sa da.

Så jeg fikk lov å leke med Christell og Nina.

Så om vi kyssa litt, så var ikke det noe Christell ikke var med på.

Det var ikke sånn at jeg tvang henne til å bli med på noe sånt.

Da ville nok hun sagt fra til mora si.

Så vi lekte som to likeverdige, vil jeg si, selv om jeg var to år eldre, så hadde jo hu mora si i huset, og broren sin Jan, og broren sin Viggo da.

Og jeg hadde faren min Arne der.

Men at Jan skulle begynne å forhøre meg, som om jeg var en ungdom, det syntes jeg var å gå litt langt.

For jeg hadde ikke skjønt det sånn, at Jan var en foreldre-person til Christell.

Jeg trodde at Jan, som Christell, bodde i huset til Haldis.

Og at Haldis var foreldre-personen.

Så der ble det litt krøll da.

For Jan var ikke som en bror som meg.

For Jan var ikke med på ferien til Jugoslavia, i 1980, eller noen andre ferier.

Det var alltid meg og Christell og faren min og Haldis, som dro på ferie, før søstra mi flytta dit, tre-fire år seinere.

Selv om vi ikke alltid dro på samme ferier, for begge var jo skillsmissebarn.

Så jeg syntes den luskinga til Jan, ikke hørte noen stedet hjemme.

Jeg synes han burde ha latt meg og Christell være i fred, for vi bare leika, og kyssa uskyldig.

Så vi gjorde ikke så mye galt, mener jeg.

Annet enn andre unger på vår alder gjorde.

Så sånn var det.

Men jeg tror at de hadde startet en kampanje mot meg, etter den her spionerings-episoden til Jan.

For de sa vel etter det, at jeg ikke fikk lov å være annet enn i stua, sa vel Christell tror jeg.

Og de la strikketøy, på gulvet, som jeg fikk inn i foten da.

Jeg var jo vant til å fly rundt i gangene der og leke.

Så her var det noe som ikke var bra, som skjedde, fra Jan og Christell og Haldis, vil jeg si.

At Jan blanda seg inn, i systemet der, og skulle være faren til Christell da, enda han bare var halvbroren.

Og de begynte å tulle med meg, og la strikketøy på gulvet, sånn at jeg fikk det i foten, når jeg gikk inn mot soveværelsene en gang da, for å leke.

Det var ikke så artig å være i stua, for der var jo faren min og Haldis, og jeg var en liten gutt enda, må jeg vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Og da tulla faren min med meg og, da var jeg hjemme fra skolen.

Så skulle jeg sitte på til fabrikken på Sand, dagen etter, å være hos Ågot.

Og da dro faren min innom Fossekleiva, for å se på noe fabrikklokale, der det er pub nå.

For å straffe meg da.

For da måtte jeg bo rundt i trappene i de nedlagte Berger-fabrikkene da, med en vond fot, som jeg hadde tråkket på strikkepinner med.

Så jeg ble straffet med å få strikkepinner i foten, og av faren min, igjen dagen etter, med å måtte gå på den vonde foten, inne på Fossekleiva fabrikken der.

Enda faren min først hadde sagt at jeg fikk lov å leke med Christell og Nina, som var et og to år yngre enn meg.

Og brukte de for å lokke meg ned til Haldis, første gangen jeg var der.

Og enda jeg ikke gjorde noe galt, som Christell ikke ville, eller noe annet enn unger på vår alder gjorde.

Så her har hele gjengen i 'Haldis-huset', rotta seg sammen mot meg da, antagelig på New Age-vis, etter hva Jan har sagt da sikkert, som vi kan se i tegneserien, at er illuminist og kabalist, og hva det nå heter, alt det New Age-greiene.

Så sånn var nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Og Fossekleiva fabrikker, det var den gamle fabrikken til Jebsen-familien.

Faren min er jo nok sønnen til Jebsen, sånn som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Mens jeg er nok sønnen til Øivind Olsen, som jobbet for Jebsen, før han fikk begynt snekkerverksted på nabostedet Sand, på en eller annen måte, etter krigen.

Så faren min, som er Jebsen-sønn, han tar nok hevn for dette, for at Øivind Olsen slutta å jobbe for Jebsen, mot meg.

Han og Jan og Jebsen, er nok på 'the dark side'.

De er som Darth Wader i Star Wars, (som jeg husker at Jan syntes var så morsom, når han som 18-åring kanskje, så Star Wars sammen med meg som 11 åring og Christell som 9 åring, i min leilighet i Leirfaret. Noe sånt).

Altså illuminister/kabalister.

Som den mørke siden i jing og jang.

Og tuller med meg og farfaren min, som nok egentlig var faren min muligens, som er/var i det hvite øyet, på jing og jang, altså i the Slaughterhouse.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dette som jeg skriver om på johncons-blogg, dvs. tulling med blonde/norske, det har nok foregått ihvertfall siden krigen i Norge.

Antagelig siden industrialismen startet.

Fra de svarte, dvs. sionistene/kabalistene/'jødene'/illuminati osv., de mørkhårede, det svarte feltet/dragen, i jing og jang-figuren da.

Så sånn er nok det, dessverre.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Her er mer om dette:

MasterReplica_DarthVaderHelmet paint

Jeg sendte en ny oppdatering til Sivilombudsmannen, angående problemene med ambassaden i London




Google Mail - Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Nov 8, 2009 at 9:50 AM




To:
postmottak@sivilombudsmannen.no






Hei,

jeg måtte skrive en ny oppdatering nå, fant jeg ut, for det er noe som har blitt litt borte i alt det her.

Og det er, at jeg skrev jo et brev, til ambassaden i London, i mars 2007, var det vel.


(Jeg vet at dette er mer enn et år siden, men dette er i forbindelse med den klagen jeg har hatt på ambassaden i London, fordi de svarte ikke på e-postene mine, hvor jeg purret på et svar).


Men jeg har ikke mottatt noe svar på disse to e-postene til ambassaden, som jeg har klaget på flere ganger.

Men jeg har altså heller ikke mottatt noe skriflig svar, på brevet, (som hadde masse vedlegg, så jeg tok toget til London, for å levere det).


Så kan UD svare meg, når jeg skriver et skriftlig brev og sender e-poster til ambassaden da.

Er det ikke ambassaden som må svare meg da?

Jeg vet at dere har sagt at en klage må være skriftlig, men dette med de ubesvarte e-postene har jeg jo klagd på tidligere, skriftlig, så dette er liksom bare forsøk på å få dere hos Sivilombudsmannen, til å gjøre det riktig, for dere har sagt at det har vært greit, at UD har svart.


Men ifølge forvaltningsloven, så skal vel det organ, som man tilskriver, også være det organ, som gir svar?

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/10/29
Subject: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

tidligere i dag, så sendte jeg en e-post til UD om det her.

For jeg bor jo i England, så jeg må jo ha med ambassaden i London, å gjøre, innimellom, siden jeg er en norsk statsborger, bosatt i England.


Så da er det ikke bra nok for meg, at UD beklager, selv om det er veldig fint.

For da er det liksom noe som henger i luften, mellom meg og ambassaden, siden de ikke unnskylder.



Jeg har liksom ikke skværet opp med ambassaden.

Og da blir det dumt, for meg å kontakte ambassaden, det blir liksom nedverdigende, synes jeg.

Jeg må liksom først kontakte UD, før jeg kontakter ambassaden, hvis det er noe.


Jeg synes ikke at jeg kan kontakte ambassaden direkte, sånn som det er nå, at de ikke har villet svare på mine henvendelser, uansett om jeg har sendt purring, og uansett om Sivilombudsmannen har bedt de om å gjøre det.


For det er liksom som om de har fiendeskap mot meg, synes jeg nå, så det er en litt ekkel følelse, så derfor kvier jeg men, for å kontakte de, for det synes jeg blir nedlatende, ettersom de har vært uhøflige ovenfor meg.


Så derfor er ikke denne situasjonen løst.

Det blir trakasserende ovenfor meg, at jeg må kontakte UD, mens alle andre norske statsborgere i Storbritannia, kan kontakte ambassaden, hvis det er noe.


Det blir trakasserende ovenfor meg, og det synes jeg ikke er riktig.

Derfor synes jeg ikke at denne klagen min på ambassaden i London, er løst.

Jeg synes ikke at jeg har fått skværet opp med ambassaden, og dette skaper krøll, for meg, som bor i Storbritannia, og er litt avhengig av å være litt på godfot med ambassaden, synes jeg, i tilfelle det skjer noe spesielt her i utlandet.


Så jeg synes at Sivilombudsmannen må komme med en uttalelse her, og be ambassaden om å skvære opp med meg.

Jeg videresender også en kopi av en e-post jeg sendte UD idag, angående dette.

Mvh.


Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/22
Subject: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
To: postmottak@sivilombudsmannen.no



Hei,

jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse angående dette.

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/8/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

jeg sender en oppdatering, på mine henvendelser, til Sivilombudsmannen.



Jeg vil altså vite, hva jeg skal gjøre, hvis jeg må kontakte ambassaden i London, angående saker som er naturlig,

for en som bor i Storbritannia, som meg, å kontakte ambassaden om.

Ambassaden svarer ikke på min korrespondanse, og vil ikke beklage dette.

Jeg mener det er under min verdighet da, å kontakte ambassaden på nytt, før de har beklaget dette.


Sivilombudsmannen, har ikke ryddet opp i dette, men sier det er greit, siden UD har svart meg.

Dette er ikke en holdbar situasjon for meg, når det er 'ambassadeting', som jeg må ta opp.


Så hvor mener dere at jeg skal ta kontakt, angående slike ambassadeting nå?

En annen ting, er at i familien til min fars stedatter, så er det folk som er i Malteserordenen.


Om det er pga. dette, eller hva det kan være, så har jeg blitt tullet med, under oppveksten, på høyskoler, i militæret og på jobb.

Så det har samlet seg opp en bunke, på 30-40 anmeldelser, som jeg har sendt politiet i Oslo.


De svarer ikke på disse e-postene, om det er pga. frykt for denne Malteserordenen, eller hva det kan være.

Men kan ikke dere be politiet i Oslo om å svare meg på mine henvendelser til dem?


På forhånd takk for at dere gjør jobben deres!

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/8/6
Subject: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
To: postmottak@sivilombudsmannen.no



Hei,

jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en sak, hvor Ambassaden i London, ikke
svarte på mine henvendelser.

Dere sa at det var iorden, siden UD tilslutt svarte.


Men, jeg ser jo på nettsidene deres, at dere har uttalelser, fra visse saker.

Så lurte jeg på, om hvorfor dere ikke har noen uttalelse der, fra min sak.

Jeg leste uttalelsen deres, i forbindelse med saken som involverte pasientombudet. Og der,

så la Sivilombudsmannen vekt på, at helse Sør, til slutt beklaget, at de ikke hadde svart,
på 15 måneder.

Men, i saken min, så har jo ikke ambassaden beklaget enda, de har jo ikke engang svart

meg, eller noe som helst, enda dere har bedt dem om det.

Hvorfor tar dere hensyn til beklagelser i pasientombud-saken, men ikke i min sak, dere
sa at det var greit, så lenge UD svarte, men jeg har jo ikke fått noe beklagelse fra 

ambassaden.

Her lukter det forskjellsbehandling fra Sivilombudsmannen, vil jeg si.

Til sist, så var grunnen til at jeg søkte på nettet, det var hvor lang tid, som man bør la
forvaltningen ha, før man sender en purring, for manglende svar.


(For jeg blir fortsatt tullet med over hele linja fra forvaltningen i Norge).

Så jeg kunne tenkt å ha en tommelfingerregel, på hvor lenge man bør vente, før man 
sender en purring, på manglende svar, til forvaltningen.


Dette høres kanskje bagatellmessig ut, og høres kanskje ikke ut som en grunn, til å
kontakte dere, men nå er det så mange saker, hvor jeg blir tullet med av myndighetene,
så nå må jeg prøve å få litt struktur inn i dette og litt rutiner, må man vel kalle det.


Det virker som at det er en slags mafia innen offentlig forvaltning som driver å motarbeider
meg her, bare se mine tidligere klager, som jeg har sendt dere.

Om dere kan se disse i sammenheng.


Så håper jeg at dere har mulighet til å svare på disse spørsmålene!

Mvh.

Erik Ribsskog

















PS.

Altså det som skjedde, var at jeg var først hos ambassaden, i London, i desember 2006, var det vel.

Og ga de alle dokumentene, som hørte til arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft.

Da ble jeg enig med ambassaden, om at jeg skulle ta dette med politiet osv., i Liverpool.

Jeg skulle egentlig ringt ambassaden, sa jeg, men jeg mistenkte at jeg ble spionert på, eventuelt telefonavlyttet.

(Pga. to episoder som skjedde i 2005, en i Walton, der jeg bodde hvor jeg hørte at Janine og Melissa, to 'house-mates' prata om at de spionerte på meg, for hver sin gruppering.

Og en fra hun svenske Sophie (Linvall Johnson), på Arvato, som jeg tolket som at jeg ikke burde ha Telewest Broadband, for der jobba typen hennes, som var kontrollerende, så jeg tolka det som at hun advarte meg mot å ha bredbånd fra de, for da kunne jeg bli spionert på, eller noe(?)

Jeg var ikke helt sikker, men hun Sophie Johnson, hun lurer jeg også på hva som har skjedd med, om hun er ok, for typen hennes var veldig kontrollerende da, så om hun har mista kontrollen?

Hvem vet).

Mer da.

Jo, så ble det krøll med politiet og CAB, så dro jeg til konsulatet her i Liverpool, det norske konsulatet, for å spørre om de kunne kontakte politiet, her i Liverpool, å få de til å svare meg, for jeg ringte mange ganger, og han kontaktpersonen min der, O'Brian, var det vel, (ihvertfall noe med "O'"), svarte meg ikke.

Så gikk jeg til konsulatet.

Men hu dama der.

Som het noe med, Hurley, tror jeg.

Liz Hurley.

Hun bare ringte ambassaden, over hodet på meg, og lot meg prate med Øvermo der, uten at jeg skjønte at jeg fikk prate med en ambassaderåd.

Jeg trodde jeg fikk prate med konsulen, eller noe.

Jeg skjønte egentlig ikke noe, for hun bare ringte over hodet på meg, før jeg forklart ordentlig hva jeg ville de skulle gjøre, fra konsulatet, var det vel.

For hvis jeg ville ha pratet med noen på ambassaden, så hadde jeg bare ringt.

For jeg ringte jo ambassaden, i 2005, og spurte hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble blakk i England, (før jeg fikk jobb på Arvato).

Og da sa ambassaden at de kunne ikke gi nødlån, men de kunne prøve å få noen i familien min til å sende penger.

(Og da var ikke det så aktuelt for meg, de som har lest på bloggen min, kjenner vel litt til hvordan min familie er, at de bare har tullet med meg, hele livet, stort sett, i allefall.

Men søsteren min, Pia, hun hadde av en eller annen grunn spurt meg om hun skulle oppbevare noen kontanter for meg, i juni eller juli 2005, (noe av de pengene som var igjen fra studielånet i Sunderland).

Det var vel litt rart at hun ville ha de pengene hos seg, kanskje hun visste at jeg ville bli angrepet på gården til Martin, på bursdagen min, 25. juli?

Men jeg ringte søstra mi, og fikk henne til å sende meg de pengene, minus 2-3.000 som mangla, men jeg skyldte vel henne noen penger fra begravelsen til mora mi, f.eks., som jeg ikke hadde fått rota meg til å betale, for det var litt trist, å tenke på, å betale min del av gravsteinen, som ikke var så dyr, og Pia hadde valgt, og hu maste aldri heller så, og det var vel kanskje litt rart.

Hm.

Så dette var 12-15.000 i norske vel, i euro og pund, tror jeg, som søstra mi ville oppbevare for meg.

Jeg hadde mer penger i lommeboka og, så jeg ga henne ikke alle pengene, for å oppbevare, som hun ville, men drøye halvparten av det som var igjen av studielånet da, pluss at jeg hadde noen penger i banken vel.

Søstra mi hadde sørga for at jeg fikk veldig mye igjen på skatten, så jeg hadde penger der og, selv om jeg ikke skjønner hvordan hu klarte det.

Men men.

Mer da.

Jo, så hu sendte meg ca. 10.000 i norske, tror jeg det var, (som var mine, fra studielånet i Sunderlan), så da gikk jeg ikke tom for penger, her i Liverpool, i 2005, for dette var på samme tid som jeg fikk jobb på Arvato, så da hadde jeg kontrollen, for husleia i Walton, var bare litt over 200 pund, (2000 kronger), i måneden, siden jeg bare leide et rom der, og lønna på Arvato var kanskje 7-8.000 i måneden, så jeg hadde egentlig mye bedre råd da, enn jeg har nå, siden nå har jeg jo en hel leilighet, på 60 kvadrat, eller noe, i sentrum, for meg selv, med strøm og vannregninger og alt sånt, så blir det mye dyrere, pluss at jeg er arbeidsledig nå da, selvfølgelig.

Så sånn var det).

Så jeg hadde egentlig ikke planlagt å sende mer til ambassaden, før jeg hadde prøvd mer, å fått hjelp fra politiet, gjennom konsulatet osv.

Men da ba hun ambassaderåd Øvermo meg da, om å skrive et brev.

Men da hadde det jo hopet seg opp nye dokumenter, i forbindelse med den arbeidssaken.

Så da tenkte jeg, at da kunne jeg jo gi ambassaden de dokumentene og, i samme slengen.

Så derfor tok jeg toget ned til London, med brevet og dokumentene da.

Men det var _ikke_ dette, som jeg hadde i øyemed, da jeg tok kontakt med konsulatet.

Neida, jeg ville at konsulatet skulle få O'Brian til å ringe meg, etter at jeg i flere uker hadde prøvd å få kontakt med han.

Så her var det surr hos konsulatet.

Så da blir det kanskje vanskelig for ambassaden.

Siden jeg tok toget til London, med brevet, så må kanskje de sende noen med toget til Liverpool, med brev til meg?

Kanskje det er sånn det fungerer for ambassader, at de må svare meg på samme måten?

Det er mulig.

Så nå er det mulig at det norske konsulatet i Liverpool, har satt den norske ambassaden i London, i en knipe her, med sine romsteringer over hodet på meg, i møtet jeg var på der, i the India Building, i mars 2007, var det vel.

Så sånn er nok det her, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Siri Rognli Olsen, en jing og jang-dame

jin jang

http://www.mystic-mouse.co.uk/Wisdom_Texts/R_Baars/MeaningofYinYang.htm

PS.

Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har skrevet om på bloggen, som jeg traff på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989, hvor hun var sammen med to andre damer, fra Mjøs-regionen som hadde flyttet til Trondheim.

Noe sånt.

Vi så kino, 'dangerous liasons', eller noe.

Og da sa hu ene at vi burde ha sett 'heksene i Eastwick', så de tre damene, med Siri Rognli Olsen i spissen, var nok som noen hekser, antagelig.

Så sånn var det.

Men, Siri Rognli Olsen, og venninna, som var fra rundt Mjøsa, men bodde i Trondheim, hu som var the Alarms største fan i Norge, vil jeg nesten tippe.

De var jo på besøk hos meg, i studenthybelleiligheten min, på Abildsø, hvor jeg måtte anmelde hun Siri Rognli Olsen for voldtekt, nå, for jeg skjønner at hun har spilt med falske kort.

Hun var en dominant type personlighet, og hun dominerte hun Mjøs-jenta da, som var under total kontroll, vil jeg si.

Så sånn var det.

Men Siri Rognli Olsen, var også Jing og Jang fan, og hun foreslo for meg, at jeg skulle dra til New York, og være au-pair, for en amerikansk forretningsdame, (en typisk blond slavejobb da, vil jeg tippe).

Altså Jing og Jang og Siri Rognli Olsen.

Hun hadde mørkt hår, vil jeg si.

Jing og Jang sies å bety natt og dag, og mann og kvinne, osv.

Men, jeg så på det tegnet nå, og det er lite hvitt felt, inni det svarte feltet, og et lite svart felt, inni det hvite feltet.

Jeg tipper at jing og jang også kan tolkes slik.

Jeg skal finne en annen jing og jang-figur, som jeg så nettopp, så blir det lettere å forklare.

Her er den andre jeg så:

id88dt

Jeg tipper at tigerne er de blonde, og at dragene er de mørkhårede.

Og at man i den religionen som har jing og jang, tenker sånn.

(Uten at jeg husker akkurat hvilken religion som har jing og jang nå, for jeg er ikke så inne i de østlige religionene).

Så sånn er det.

Så mener jeg, at man kan se på det hvite feltet inni det store svarte feltet, som slaver.

Og omvent, det svarte feltet inni det hvite feltet, som slaver.

Så de mørkhårede, og de lyshårede, de har en gruppe med folk, med motsatt hårfarge, som de kontrollerer da.

Med forskjellige teknikker da sikkert.

Og sånn er det nok i familien min, med onkel Martin, og faren min, og søstra mi osv., som alle har mørkt hår, at de ser på meg, som det hvite feltet, inni det store svarte feltet, at de har spunnet et nett rundt meg, for å kontrollere meg.

For det svarte feltet, (de mørkhårede), i verden idag, er nok mye mektigere, iforhold til det hvite feltet, (de lyshårede), enn de var, da jing og jang ble oppfunnet.

Så man kan vel nesten ikke bruke jing og jang lenger nå da.

Og dette kan være de som styrte at taterne og sigøynerne kom til Norge, og skrev koder på grindene til gårdene, osv., for å få tak i jing og jang-slaver da, til de mørkhårede, etter å ha spionert en del da, og fått oversikten i de lyshåredes land.

Alstå, for å få kontroll i de lyshåredes land da, som ikke skjønner hva dette går ut på, og nå har de mørkhårede vel det meste av kontrollen i Norge da, gjennom diverse New Age og andre måter vel, som å ha noe mafia/nettverk i forvaltningen osv., som tuller med enkeltpersoner, som er så uheldige å befinne seg i det lille feltet inni det store feltet da.

Men i Norge, så er vi jo ikke akkurat vant til å tenke så mye på jing og jang.

Men jeg mener at det er en krig, på mange religiøse felter, som illuminati, jing og jang og kabalister osv., mot Norden da.

Så Norden blir angrepet på mange forskjellige måter samtidig, mistenker jeg.

Så nordiske folk må våkne opp, mener jeg, og bli litt observant på det, at nok veldig mektige krefter, angriper Norden, kun fordi vi er overveldende lyshårede.

Så den FN-rapporten som sa at den siste blonde person ville bli født i Finnland, om så og så mange år.

Den behøver ikke å ha vært oppspinn.

Det kan ha vært unnskyldningene, som var oppsinnet, for alt hva jeg vet.

Bare en tanke som slo meg.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her har jeg prøvd å forklare mer om dette:

mer om dette 4

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive