http://www.dagbladet.no/2010/03/17/nyheter/dorvakter/vold/10891106/
PS.
Jan-Henrik, han var jo i militæret, i 1999.
Og han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald, etter militæret vel.
Så det passer jo bra på han, må jeg si.
Han er nok rundt 31 år nå, vil jeg tippe på.
Men men.
Jeg skal ikke si det sikkert da.
Jeg bare lurer litt.
Så sånn er det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jan Henrik, han jobba litt treigt, syntes jeg.
Det var derfor jeg begynte å ta seinvaktene, da jeg jobba som butikksjef.
For da var det sånn, at hvis jeg gikk hjem klokka 16, eller 17, og det stod to bur med varer i butikken, på Rimi Nylænde.
Og det var det eneste som skulle gjøres på den vakta.
(Kanskje bortsett fra melka, og å skrive opp brødsvinnet).
Så stod det fortsatt to bur der, når jeg kom på jobb, neste morgen.
Så da ble jeg bare enig med Jan Henrik om å bytte på vaktene.
Så tok jeg alle seinvaktene.
For da fikk jeg ihvertfall de ryddehjelpene og andre medarbeiderne, til å jobbe vanlig, når jeg var i butikken.
Mens Jan Henrik tok frukta da, og satt opp brøda, på tidligvakta.
Det var det eneste han gjorde stort sett vel.
Bortsett fra tipping og retur og kanskje pauser og sånn da.
Så det gikk kanskje litt treigt.
Men han var pålitelig da.
Det var ikke sånn at han forsov seg og glemte å åpne butikken, f.eks.
(Kanskje mora hans vekte han?)
Men jeg hadde jo jobba som Rimi-leder, i fire år allerede, før dette, og gått gradene i Rimi-systemet, fra låseansvarlig til butikksjef, på nettopp Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, (som var en mye større butikk, hvor vi fikk ca. 10-15 bur med varer, som jeg spredde, to ganger i uka, pluss at jeg la opp kjølevarer og hadde tippeoppgjøret og tok de fleste bestillingene, osv).
Men jeg kunne ikke ha det sånn, at et helt skift nesten ikke gjorde noe.
Så da fikk jeg bedre kontroll, syntes jeg, hvis jeg hadde seinvaktene.
Da fikk jeg kontroll, selv om Jan Henrik bare tok frukta og brøda.
Det funka helt greit.
Og da fortsatte jeg med det, da Stian ble ny assistent.
Han kom rett fra militæret, så han gjorde mye mer enn Jan Henrik.
Men Stian var vel mer motivert og, sa han ihvertfall.
Og vi fikk også mer arbeid.
Leverandørene, slutta å stable varer, og vi måtte stable alt selv.
(Det var noe Rimi fant på i 1999 vel).
Og vi fikk svinn-reduserings-program.
Så det ble mer arbeid på lederne.
Så Stian gjorde dobbelt mye som Jan Henrik, vil jeg si.
Så Stian jobba bra.
Men han var ikke så reinslig.
Distriktsjef Jan Graarud ba meg si til Stian (Eriksen), (som var Henning Sanne sin kamerat, og som hadde jobba deltid i Rimi, før han dro i militæret), at han lukta litt hest, eller mann.
Og jeg sa fra.
Og han sa at han skulle begynne å vaske seg før han dro på jobb.
Men jeg merka det seinere, at han ikke gjorde det.
Det lukta fortsatt hest/mann av Stian, på jobben, vil jeg si.
Og det tror jeg ikke var lukt som hadde oppstått i løpet av vakta, hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var det.
Nå tar jeg med alt det dårlig og, siden jeg blir tulla med.
Men dem var flinke sånn, både Jan Henrik og Stian, på den måten at dem ikke sjukmeldte seg.
Man kunne stole på at dem kom på jobben.
Så det var veldig bra.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 3.
Nå ser kanskje det her litt stygt ut, for hu Wenche Berntsen, som ble sjukmeldt.
Men, hu prøvde ihvertfall, hu og.
Når ei i kassa, (som bare jobba der noen uker, Camilla, som låseansvarlig Hilde kjente), slutta, så prata jeg med Wenche Berntsen, (for det var ikke noen andre å spørre, skal jeg være ærlig).
Og da kom Wenche Berntsen tilbake igjen på jobb, som leder på Rimi Nylænde.
Så hu prøvde ihvertfall.
Så skar det seg vel igjen, noen måneder seinere.
Uten at jeg helt skjønte hva det var.
Eller at jeg husker det.
Men da begynte hu på Rimi Manglerud.
Så hu prøvde ihvertfall, hu var ikke sånn at hu bare ville sitte hjemme og være arbeidsledig.
Så hu var ikke helt umulig hu heller.
Og nå virker det som at jeg var verdensmester.
Men det var jeg ikke.
Dette var den første butikken jeg var butikksjef i.
Og jeg hadde ikke hatt noe kurs i praktisk og/eller moderne butikkledelse.
Jeg hadde blitt lært opp til å lede butikken sånn og sånn, av andre butikkledere i Rimi.
Dvs. på en gammeldags måte.
Som en sånn sjefete sjef.
Så jeg var nok ganske sjefete og litt gammeldags, å ha som sjef, vil jeg tippe.
Men Rimi hadde kurs seinere, og jeg skjønte av kollegaer da jeg jobba på Rimi Kalbakken, at moderne butikkledelse, gikk mye på å lede butikken gjennom ledermøter osv.
Så jeg prøvde å lære meg å lede butikkene på en moderne måte etterhvert.
Mens da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998, så skjønte jeg ikke så mye poenget eller viktigheten med personalmøter, for eksempel.
Så de kursene jeg var på, i ledelse, i Rimi, de burde jeg kanskje ha vært på, før jeg ble butikksjef, og ikke etter at jeg hadde vært butikksjef i tre-fire år.
Det er nok mye mulig.
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 4.
Altså, jeg skrev det ovenfor, at jeg ikke skjønte poenget med personalmøter, da jeg begynte som butikksjef i Rimi.
Men jeg mente det sånn, at jeg skjønte ikke helt poenget, om hvordan man kunne bruke personalmøter, for å få kontrollen.
For hvis man først har ledermøter, hvor alle lederne blir enige, om hvordan man skal gjøre en ting.
Og så har man personalmøte etterpå.
Da behøvde ikke jeg som butikksjef å si noen ting på personalmøtet, på Rimi Langhus, assistent Sølvi, sa alt, som vi hadde blitt enige om.
For hu hadde visst lyst til det da.
Så sånn var det.
Men, jeg skjønte jo det, allerede i den første butikken jeg var butikksjef i, at personalmøter er fine for opplyse om ting og sånn da.
Men jeg skjønte ikke hvordan man kunne bruke personalmøte som et verktøy, for å få kontroll.
Hvis man skriver referat fra personalmøter, så får man kontrollen da.
Vil jeg si.
Selv om jeg bare jobbet som butikksjef i fire år, så jeg er ikke så ekspert.
Men hvis man har noen umulige ansatte.
Så kan man bare skrive referat, fra personalmøte.
Og så kan man vise dem det, at de var med på det møtet, og at det og det ble sagt.
I et møte om eventuelle problemer osv. da.
Men jeg er ikke så god på det her, men noen ganger kan det kanskje være vanskelig for en butikksjef å få kontroll på en butikk da.
Og hvis man da er god på møter og til å skrive referat og til å ha medarbeidersamtaler osv., så kan man kanskje få kontroll på butikken, på den måten.
Uten at man behøver å oppføre seg som en autoritær sjef, som går rundt og kjefter og smeller og kommanderer hele tida da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Innlegg
