Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 17. mars 2010

Det værste min stesøster har gjort, det var visst å ha sex på et glassbord som knuste, for å så å fortsette på soverommet mens blodet spruta av gutten

sex på stuebordet

PS.

Da stesøstra mi fortalte det her.

(Det var like etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, da hu var 20 år, og bodde ved Terningen matcafe, i Oslo, nederst i Maridalsveien).

Da sa jeg bare, 'har du hørt om seng, eller', når jeg hørte hu fortalte det, at hu hadde hatt sex på salongbordet, sånn at glassplata oppå bordet knuste.

Så hadde det vært masse blod i senga, for han gutten hadde skjært seg da, på det knuste glasset.

Men han ville ikke gå på legevakta, han ville fortsette på soverommet.

Jeg ville ikke gå for mye i detalj om det her, siden Christell var nesten som stesøstra mi, og vi pleide ikke å omgås så mye, på den her tida.

Så det bare smalt fra meg, om hu hadde hørt om 'seng'.

Men men.

Så jeg veit ikke hvor ofte hu gjorde sånne ting.

Eller hvorfor hu fortalte om det her, foran en hel gjeng med venner og meg og søstra mi da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg syntes også det var litt rart, at ingen syntes det var fælt at hu Christell hadde jobba på strippebar i Australia.

Det syntes jeg var litt fælt egentlig.

Men men.

PS 3.

Det virker kanskje litt slemt å ha sånne her avstemninger.

Men jeg prøver å finne ut hva som foregår, siden jeg blir tullet med.

Så jeg prøver å finne ut hvem jeg kan stole på.

Og sånne her ting, det skjer kanskje en ting et år, og en annen ting neste år.

Så det er ikke så lett for meg, å huske hvem som oppfører seg bra og dårlig.

Men hvis jeg samler det sånn her da, så er det lettere for meg, å få oversikten.

Fordi, da kan jeg finne argumenter, for hvorfor jeg gjør og sånn og sånn, så har jeg mer handlefrihet.

Og dette er jo også som mine memoarer.

Og Christell var jo en av hovedpersonene i livet mitt, på 80-tallet.

Og hun er et slags mysterium.

For er hun søsteren min, eller stesøsteren min eller er hun bare en uvanlig jente fra Bergeråsen.

For hun er rar.

En gang fikk hun en småjente, må jeg si, til å ta av seg buksa, på Bergeråsen, på en lekeplass, i Havnehagen, nesten oppe ved der Havnehagen møter Olleveien, (i svingen før de veiene møtes, så lå det en lekeplass, ihvertfall på 80-tallet).

En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi.

Og jeg prøvde å skjønne hva som skjedde.

Og jeg hadde jo Christell i slekta, så jeg gikk jo bort til de.

Og da fikk Christell ei veldig ung, lyshåra jente vel, til å ta av seg bentøyet.

Så hva det var om, det veit jeg ikke.

Men jeg prøvde å skjønne hva Christell dreiv med.

Jeg var ikke så gammel selv, jeg var kanskje 12 år eller noe.

Og Christell 10 år da.

Og hu jenta kanskje 8 år.

Hvem vet.

Men jeg ba henne ta på seg buksa igjen, for jeg hadde jo mye slekt på Bergeråsen, og besteforeldre på Sand, like ved, så jeg kunne jo ikke hjelpe Christell, med å drive å tulle sånn.

(Selv om jeg kanskje var litt betatt av Christell noen ganger, siden hun var en av de peneste jentene på Bergeråsen vel.

Så skjønte jeg det, at det greiene til Christell gikk for langt).

For hele slekta kunne jo få dårlig rykte av de greiene, som Christell holdt på med.

Så jeg ba hu jenta ta på seg buksa igjen.

Og jeg gikk aldri opp dit igjen, for jeg var redd at hu jenta og lillebroren hennes.

De ville nok blitt redd hvis jeg hadde gått opp dit igjen.

Så jeg holdt meg vekk derfra, for jeg skjønte at det som Christell dreiv på med der, det kunne det blitt skandale ut av.

Så jeg holdt meg mest i leiligheten i Leirfaret, og Havnehagen nedafor S-svingen, pluss veien bort til besteforeldrene mine på Sand da.

Og det var egentlig et ganske stort området, så jeg holdt meg litt unna den øvre delen av Bergeråsen etter det her.

Så sånn var det.

Men hvorfor Christell gjorde det her, og om hu plagde hu jenta noe mer, det veit jeg ikke.

Men Hans Martin klagde på at jeg bare satt hjemme.

Så kanskje Christell hjalp Hans Martin Fallan, med å prøve å få kontroll på hu jenta.

Også ville de skremme henne med meg.

Og så skulle Hans Martin trøste kanskje?

Hvem vet.

Man må nesten spørre Christell.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Det var selvfølgelig en del, som jeg glemte å ta med om, i den avstemningen om hva det værste Christell har gjort er, så jeg får prøve å lage en avstemning til, og så en finale.

Vi får se.

PS 5.

Christell ville jo ikke prate med meg om gamle dager.

Så jeg må nesten prøve å vrenge bevistheten min, og prøve å analysere alt som har foregått selv.

Så derfor finner jeg på noen ting som ser litt slemme ut da.

Men jeg har altså overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og jeg vet at Christell har korsfarere i slekten, den såkalt johanitterordenen.

Så Christell er ikke en vanlig jente, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Jeg driver også og søker jobber regelmessig, ved siden av at jeg driver og skriver blogg osv.




Google Mail - Interpreter - Norwegian, Swedish, Danish










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Interpreter - Norwegian, Swedish, Danish











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Mar 17, 2010 at 8:43 PM




To:
sc@prestigenetwork.com






Hi,

I'm a Norwegian native, who has been living in the UK, since 2004.

I've been working, as self-employed, in the UK, on behalf of a company in Norwich, Packaging Europe, with contacting companies in Scandinavia, on behalf of them.


I've also been working on behalf of Microsoft, answering calls, in English, Norwegian, Swedish and Danish.

I used to have good grades in both Norwegian and English at school and Upper Secondary school, and I speak fluent English and native Norwegian, and I also speak fluent Swedish and almost fluent Danish.


I attach my CV and hope to hear back from you!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog





CV - Erik Ribsskog.rtf
12K






Det er ikke sånn at jeg har noe faste planer, for Fan-siden min, på Facebook. Nei, den ble bare registrert for å hindre mer misbruk av mitt navn der

registrert for å hindre misbruk

http://www.facebook.com/pages/Erik-Ribsskog/371887667206?ref=nf

Jeg sendte en e-post til Aktiv Kapital




Google Mail - Anmerkning i kredittregister










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Anmerkning i kredittregister











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Mar 17, 2010 at 5:02 PM




To:
aktivkapital@aktivkapital.no






Hei,

jeg fikk et brev fra Lindorff Inkasso idag, med en kopi av kredittforespørsel.

Der står det en anmerkning fra Aktiv Kapital, fra 23.11.2009, på 10.155.

Men jeg har vel gitt beskjed til alle mine kreditorer at jeg skal ordne med gjelden, gjennom gjeldsrådgiver i Larvik kommune, når jeg får meg en fast jobb, (jeg er arbeidsledig i England), som jeg har avtalt med Larvik kommune, at da skal jeg få gjeldsrådgiver hos dem.


I mellomtiden, så er det ikke noe jeg kan gjøre, for jeg lever på engelsk arbeidsledighetstrygd, og jeg har ikke noe formue, og har nok med å betale med å betale mine vanlige regninger, (jeg er på budsjett i samarbeid med CCCS, her i England).


Så jeg mener at dere skal ha fått beskjed om dette, så jeg synes det er rart at dere gir meg anmerkning i kredittregisteret, så jeg ønsker gjerne å klage litt på dette.

Mvh.

Erik Ribsskog







Jeg sendte en e-post til Lindorff Inkasso




Google Mail - Sak nr: 15887079










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Sak nr: 15887079











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Mar 17, 2010 at 4:53 PM




To:
international@lindorff.com






Hei,

jeg er arbeidsledig, og uten formue, i England nå, og har ikke mulighet til å betale noen inkasso.

Jeg har en avtale, med Larvik kommune, om at jeg skal få gjeldsrådgivning, av gjeldsrådgiver, hos dem, når jeg får meg en fast jobb.


Så jeg sier til alle, at de må bare vente til jeg får meg en jobb, og tar dette gjennom Larvik kommunes gjeldsrådgivning.

For jeg har dessverre ikke råd til å betale noen inkasso nå, men klarer bare å betale mine vanlige regniner her i England.


Mvh.

Erik Ribsskog







Jeg fikk en ny inkassopåminnelse, fra Lindorff Inkasso

img015

img016

Nå har jeg fått ligningsattest. Jeg fikk ikke noe skatt, siden jeg har vært selvstendig næringsdrivende og arbeidsledig

img014

PS.

De pengene jeg skylder de, de er fra skatten ifjor, hvor skattemyndighetene rota.

Så den er hos the Adjudicator.

Så den gjelden der, den regner jeg med at blir sletta.

Vi får se.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her ser man det klart, at det er Grandiosa og Big One, som blir produsert i Stranda, i Møre og Romsdal, (hvor de nå er isolerte, pga. ras)

frossenpizza ras

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3568982.ece

PS.

Jeg leste jo tilfeldigvis et gratismagasin, på McDonalds, i Østbanehallen, i Oslo, rundt år 2000, hvor det stod noe som indikerte at det kanskje var noe galt med kjøttet på Pizza Grandiosa.

Så jeg har prøvd å søke om dette på nettet.

Og jeg fant en del merkverdige ting.

Blant annet så lages Big One og Grandiosa, på to forskjellige fabrikker, som begge ligger i Stranda, og eies av Orkla Stabburet.

Men begge fabrikkene har eget pizzabunnbakeri.

Så de to fabrikkene kunne like gjerne ha ligget den ene i Bergen og den andre i Oslo.

For de samarbeider ikke om noen ting, virker det som.

De tar ikke ut noen synergieffekter, som det heter i næringslivet.

Det virker det ikke som at de gjør, av det jeg har lest på nettet.

Og det vil jeg si er rart, for bedrifter prøver jo å drive mest mulig lønnsomt, og få mest mulig overskudd.

Men det gjør de ikke på Orklas pizzafabrikker i Stranda, vil jeg si.

Dessuten, Big One selges i Sverige, men ikke Grandiosa.

Mens i Norge, så selger Grandiosa kanskje 5 eller 10 ganger så mye som Big One.

Tilfeldig, eller er det noe galt med kjøttblandingen på Pizza Grandiosa, (fra Stranda), som svenskene har funnet ut av, men holder tett om?

(For Grandiosa, fra Stranda, ble tidligere solgt i Sverige nemlig).

Så det er her er litt mystisk, vil jeg si.

Hva er svaret på gåten, hvorfor blir ikke Grandiosa fra Stranda solgt i Sverige, når Big One fra Stranda blir det.

Hm.

Vi får se om det er mulig å finne ut.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg lurer på om han ene dørvakten som ble dømt til fengsel, for vold, på utestedet Onkel Donald, var Jan Henrik, assistenten min fra Rimi Nylænde?

jan henrik hm

http://www.dagbladet.no/2010/03/17/nyheter/dorvakter/vold/10891106/

PS.

Jan-Henrik, han var jo i militæret, i 1999.

Og han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald, etter militæret vel.

Så det passer jo bra på han, må jeg si.

Han er nok rundt 31 år nå, vil jeg tippe på.

Men men.

Jeg skal ikke si det sikkert da.

Jeg bare lurer litt.

Så sånn er det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jan Henrik, han jobba litt treigt, syntes jeg.

Det var derfor jeg begynte å ta seinvaktene, da jeg jobba som butikksjef.

For da var det sånn, at hvis jeg gikk hjem klokka 16, eller 17, og det stod to bur med varer i butikken, på Rimi Nylænde.

Og det var det eneste som skulle gjøres på den vakta.

(Kanskje bortsett fra melka, og å skrive opp brødsvinnet).

Så stod det fortsatt to bur der, når jeg kom på jobb, neste morgen.

Så da ble jeg bare enig med Jan Henrik om å bytte på vaktene.

Så tok jeg alle seinvaktene.

For da fikk jeg ihvertfall de ryddehjelpene og andre medarbeiderne, til å jobbe vanlig, når jeg var i butikken.

Mens Jan Henrik tok frukta da, og satt opp brøda, på tidligvakta.

Det var det eneste han gjorde stort sett vel.

Bortsett fra tipping og retur og kanskje pauser og sånn da.

Så det gikk kanskje litt treigt.

Men han var pålitelig da.

Det var ikke sånn at han forsov seg og glemte å åpne butikken, f.eks.

(Kanskje mora hans vekte han?)

Men jeg hadde jo jobba som Rimi-leder, i fire år allerede, før dette, og gått gradene i Rimi-systemet, fra låseansvarlig til butikksjef, på nettopp Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, (som var en mye større butikk, hvor vi fikk ca. 10-15 bur med varer, som jeg spredde, to ganger i uka, pluss at jeg la opp kjølevarer og hadde tippeoppgjøret og tok de fleste bestillingene, osv).

Men jeg kunne ikke ha det sånn, at et helt skift nesten ikke gjorde noe.

Så da fikk jeg bedre kontroll, syntes jeg, hvis jeg hadde seinvaktene.

Da fikk jeg kontroll, selv om Jan Henrik bare tok frukta og brøda.

Det funka helt greit.

Og da fortsatte jeg med det, da Stian ble ny assistent.

Han kom rett fra militæret, så han gjorde mye mer enn Jan Henrik.

Men Stian var vel mer motivert og, sa han ihvertfall.

Og vi fikk også mer arbeid.

Leverandørene, slutta å stable varer, og vi måtte stable alt selv.

(Det var noe Rimi fant på i 1999 vel).

Og vi fikk svinn-reduserings-program.

Så det ble mer arbeid på lederne.

Så Stian gjorde dobbelt mye som Jan Henrik, vil jeg si.

Så Stian jobba bra.

Men han var ikke så reinslig.

Distriktsjef Jan Graarud ba meg si til Stian (Eriksen), (som var Henning Sanne sin kamerat, og som hadde jobba deltid i Rimi, før han dro i militæret), at han lukta litt hest, eller mann.

Og jeg sa fra.

Og han sa at han skulle begynne å vaske seg før han dro på jobb.

Men jeg merka det seinere, at han ikke gjorde det.

Det lukta fortsatt hest/mann av Stian, på jobben, vil jeg si.

Og det tror jeg ikke var lukt som hadde oppstått i løpet av vakta, hvis jeg skulle tippe.

Så sånn var det.

Nå tar jeg med alt det dårlig og, siden jeg blir tulla med.

Men dem var flinke sånn, både Jan Henrik og Stian, på den måten at dem ikke sjukmeldte seg.

Man kunne stole på at dem kom på jobben.

Så det var veldig bra.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

PS 3.

Nå ser kanskje det her litt stygt ut, for hu Wenche Berntsen, som ble sjukmeldt.

Men, hu prøvde ihvertfall, hu og.

Når ei i kassa, (som bare jobba der noen uker, Camilla, som låseansvarlig Hilde kjente), slutta, så prata jeg med Wenche Berntsen, (for det var ikke noen andre å spørre, skal jeg være ærlig).

Og da kom Wenche Berntsen tilbake igjen på jobb, som leder på Rimi Nylænde.

Så hu prøvde ihvertfall.

Så skar det seg vel igjen, noen måneder seinere.

Uten at jeg helt skjønte hva det var.

Eller at jeg husker det.

Men da begynte hu på Rimi Manglerud.

Så hu prøvde ihvertfall, hu var ikke sånn at hu bare ville sitte hjemme og være arbeidsledig.

Så hu var ikke helt umulig hu heller.

Og nå virker det som at jeg var verdensmester.

Men det var jeg ikke.

Dette var den første butikken jeg var butikksjef i.

Og jeg hadde ikke hatt noe kurs i praktisk og/eller moderne butikkledelse.

Jeg hadde blitt lært opp til å lede butikken sånn og sånn, av andre butikkledere i Rimi.

Dvs. på en gammeldags måte.

Som en sånn sjefete sjef.

Så jeg var nok ganske sjefete og litt gammeldags, å ha som sjef, vil jeg tippe.

Men Rimi hadde kurs seinere, og jeg skjønte av kollegaer da jeg jobba på Rimi Kalbakken, at moderne butikkledelse, gikk mye på å lede butikken gjennom ledermøter osv.

Så jeg prøvde å lære meg å lede butikkene på en moderne måte etterhvert.

Mens da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998, så skjønte jeg ikke så mye poenget eller viktigheten med personalmøter, for eksempel.

Så de kursene jeg var på, i ledelse, i Rimi, de burde jeg kanskje ha vært på, før jeg ble butikksjef, og ikke etter at jeg hadde vært butikksjef i tre-fire år.

Det er nok mye mulig.

Så sånn er nok det.

Men men.

PS 4.

Altså, jeg skrev det ovenfor, at jeg ikke skjønte poenget med personalmøter, da jeg begynte som butikksjef i Rimi.

Men jeg mente det sånn, at jeg skjønte ikke helt poenget, om hvordan man kunne bruke personalmøter, for å få kontrollen.

For hvis man først har ledermøter, hvor alle lederne blir enige, om hvordan man skal gjøre en ting.

Og så har man personalmøte etterpå.

Da behøvde ikke jeg som butikksjef å si noen ting på personalmøtet, på Rimi Langhus, assistent Sølvi, sa alt, som vi hadde blitt enige om.

For hu hadde visst lyst til det da.

Så sånn var det.

Men, jeg skjønte jo det, allerede i den første butikken jeg var butikksjef i, at personalmøter er fine for opplyse om ting og sånn da.

Men jeg skjønte ikke hvordan man kunne bruke personalmøte som et verktøy, for å få kontroll.

Hvis man skriver referat fra personalmøter, så får man kontrollen da.

Vil jeg si.

Selv om jeg bare jobbet som butikksjef i fire år, så jeg er ikke så ekspert.

Men hvis man har noen umulige ansatte.

Så kan man bare skrive referat, fra personalmøte.

Og så kan man vise dem det, at de var med på det møtet, og at det og det ble sagt.

I et møte om eventuelle problemer osv. da.

Men jeg er ikke så god på det her, men noen ganger kan det kanskje være vanskelig for en butikksjef å få kontroll på en butikk da.

Og hvis man da er god på møter og til å skrive referat og til å ha medarbeidersamtaler osv., så kan man kanskje få kontroll på butikken, på den måten.

Uten at man behøver å oppføre seg som en autoritær sjef, som går rundt og kjefter og smeller og kommanderer hele tida da.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg tror jeg får si meg ferdig med den her JET klagen nå. Det er vel ikke så mye mer jeg kan få gjort med den vel

img013

Jeg sendte en ny e-post til Olav Torheim, i høgnorsk-bevegelsen, hvor de har blitt angrepet på anonyme sjikaneringsblogger satt opp av Sergej Munkvold




Google Mail - Problemer med Sergej Munkvold/UIO










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Problemer med Sergej Munkvold/UIO











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Mar 17, 2010 at 2:04 PM




To:
Olav Torheim <oto097@student.uib.no>






Hei,

ja, noen har også satt opp anonyme sjikaneringsblogger mot meg:




Hvordan gikk det med deres sjikanerings-blogg, fikk dere fjernet den?


Kan disse bloggene være del av noe 'mind control', som man lærer om på psykologisk institutt, ved UIO, (sånn som at jeg så at noen søkte om)?

Du sier at jeg bør holde meg unna Munkvold.


Men Munkvold er en person jeg aldri har hatt noe med å gjøre, og som jeg aldri har møtt engang.

Det er en person som bare uten videre har begynt å sjikanere meg.

Så det er ikke så lett for meg å holde meg unna han, og bli kvitt problemet, for jeg har hold meg unna han hele livet, og alikevel så driver han og tuller med meg på nettet.


Hva er det som driver denne personen?

Det må være noe angrep mot norske da, siden han angriper både dere på Vestlandet, i høgnorskbevegelsen og meg, i England, som er en flyktning, som har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der.


Vi har jo ikke noe annet felles annet enn at vi er norske og blir tullet med av Munkvold på nettet.

Han må være noe CIA, eller noe russisk mafia, eller noe, vil jeg tippe på.


Mange takk for svar uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog


2010/3/17 Olav Torheim <oto097@student.uib.no>

Hei og takk for melding. Sergej Munkvold er utan tvil eit kasus for seg. Me hadde honom i mange aar som min vaar "stalker", han dreiv millom anna og laga anonyme sjikaneringsbloggar mot oss, slik som http://maalvaktaren.blogspot.com/, men no hev eg ikkje höyrt fraa honom paa eit halvt aars tid, og godt er no det. Det er mangt som kunde vore fortalt um denne Munkvold, men for aa gjera historia stutt so er dette ein fyr som ein bör halda seg langt undan.




Olav




Erik Ribsskog wrote:


Hei,



han kollegaen din Lars Storstrand, anbefalte meg å kontakte det.



Jeg har problemer med at jeg blir tulla med på nettet, av en person ved navn Sergej Munkvold aka. Gregussen, visstnok.



Idag så så jeg at noen ved UIO, søkte på 'Erik Ribsskog mind controll psykologisk institutt'.



Din kollega Storstrand skrev at Munkvold var 'evighetsstudent', ved UIO.



Storstrand sa at du kjente Munkvold bedre.



Er det på psykologisk institutt, at Munkvold driver og terroriserer?



Hvilket tilhører denne Munkvold egentlig?



På forhånd takk for eventuelt svar!



Mvh.



Erik Ribsskog












Noen opprettet en falsk Erik Ribsskog fan-side, på Facebook, som ble slettet. Nå har jeg registrert den selv, for å hindre mer misbruk av mitt navn

facebook slettet

http://www.facebook.com/pages/Erik-Ribsskog/371887667206?created&v=wall

PS.

Endelig noe som kan minne om et vellykket resultat av en klage, vil jeg si.

Bra av Facebook, hvis de fortsetter sånn.

Ikke dårlig!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og det leste jeg nå, når jeg selv opprettet siden, at når man trykte 'godkjenn', så var det en måte å bekrefte at man representerte meg på.

Men jeg har ikke gitt noen tillatelse til å lage noen sider i mitt navn på internett.

Så her har det foregått noe humbug.

Så det er bra at Facebook ryddet opp.

Ikke dårlig!

PS 3.

Her er en link hvor det står mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/03/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-facebook.html

Jeg lurer på om de her er folk som har sett på Facebook-sida mi?

folk som har vært på facebook side

PS.

Men hva gjør han fra Kroatia der, Igor noe.

Han er fra den byen hvor vi var på ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980 vel.

Og da bodde vi ikke ved sjøen.

Neida, faren min leide leilighet i innlandet.

Er det sønnen til de vi bodde hos tro?

Jeg kom på det nå, at det var rart at vi ikke bodde ved sjøen.

Jeg skal vise det på Google Maps, så er det enklere å skjønne hva jeg mener vel.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Rovinj het den byen, mener jeg.

Og Christell var 7-8 år, og lånte sommerfuglhoven min.

Men jeg fikk ikke lov å bli med, av faren min, jeg måtte bli på gårdsplassen.

Og, Christell kom tilbake grinende, med ødelagt sommerfuglhov, men uten skrubbsår, som jeg kunne se.

Selve hoven var spjæra.

Var hun blitt tatt i Rovinj, lurer jeg.

Hvem vet.

Christell veit det vel sjæl.

Hu ble sengeliggende i dagesvis.

Og ei klok kone, måtte bruke kålblader, for å helbrede henne.

Men jeg vet ikke hva hun egentlig feilte, for jeg fikk egentlig ikke lov å gå inn på rommet hun var sengeliggende engang.

Og stemningen var så trykket der, når dette skjedde.

Så sånn var det.

Her ser vi byen Rovinj:

rovinj

PS 3.

Rovinj ligger nord for Pula.

Og onkelen min, Runar, og faren min, de gliste mye da de satt og drakk øl og så på kartet, hos farmora mi.

Spesielt onkel Runar.

Så sånn var det.

Jeg fylte ti år den sommeren, så jeg var ikke helt med.

Mer da.

Jo, Runar og dem, og Håkon og dem, og Stenberg-familien, de var på en campingplass, ved havet.

Jeg tror det var Egerhavet, eller noe.

Og vi bodde i innlandet, hvor jorda var rød.

Og det eneste man kunne gjøre, var å jakte på sommerfugler, på en eng.

Så det var litt snodig.

Faren min viste noe slags tegn, med hånda, da vi fikk leiligheten, og vi måtte vente lenge på turistinformasjonen i Rovinj.

Men hvorfor leide vi ikke ved sjøen, når vi hadde kjørt i tre dager, for å komme oss ned dit.

Og faren min var fra Berger og glad i sjølivet, og hadde bygget flere båter, på verkstedet, til faren sin, på Sand, Strømm Trevare.

Nei, det var finurlig, vil jeg si, hvorfor vi skulle bo i innlandet, når vi var nede ved Middelhavet, i Kroatia, i daværende Jugoslavia.

Det var jo billig for nordmenn å feriere der, husker jeg, en is eller en cola, kosta vel en krone eller to, i norske penger.

Så det var raritet, vil jeg si, at vi skulle bo i innlandet der.

Men det finnes nok en 'forklarings', det får man regne med.

Så sånn er nok det.

PS 4.

Og Igor og jeg, (eller hva han het igjen), vi hadde faktisk tredje verdenskrig, i Jugoslavia, sommeren 1980.

For vi var fra hver vår side av jernteppet.

Og det ble uavgjort, vil jeg vel si.

Jeg hadde en grønn vannpistol, som jeg kjøpte, i en butikk i en forstad til København, hvor hu dama som var så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i et tre, og ble der hele natta, bodde.

Og han jugoslaviske gutten på min alder.

Eller kroatiske gutten, heter det vel nå.

Han hadde en vannpistol av svart gummi nærmest, formet som en amerikansk smith & wesson, eller noe, vil jeg si.

En sånn revolver, heter vel det.

Mens jeg hadde vannpistol da, formet som en glock, vil jeg si.

I grønn plast.

Også spurte han sønnen i huset, om jeg ville bytte.

Så sa jeg nei.

Så kanskje det var derfor at den familien ble så sure på oss.

Jeg fikk ikke lov å leke i hagen deres lengre, for jeg hadde tråkka på noen blomster da.

Jeg ble litt støl av å sitte i bilen i tre dager, så jeg klarte å tråkke i blomsterbedet dems osv., som var ganske fint, husker jeg.

Så sånn var det.

Så 3. verdenskrig endte uavgjort, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 5.

Og de første to-tre dagene i Jugoslavia, så var det artig.

For jeg og Christell vi var nesten med i gjengen til de jugoslaviske ungene.

Vi leika i hagen der hver dag.

Men det var ei jente der, på alder med meg og Christell og Igor da.

Og hu syntes visst at det var så stas å møte en gutt fra Vesten.

Så hu kledde seg helt naken, før hu kom på besøk til han Igor og dem da.

(Eller hva han het).

Og, Igor smilte, og fortalte meg navnet hennes, før hu dukka opp.

Så jeg skjønte at det var noe i gjerde.

Og så dukka det opp ei jente som var helt naken, og de jugoslaviske ungene presanterte meg for henne, og smilte.

Så sånn var det.

Men jeg tenkte at hu var nok et hippie-barn, og at hippie-pappaen kanskje ville bli litt sur, hvis jeg leika for mye med den 8-10 år gamle datteren hans, mens hu var helt naken.

Og det her var den sommeren jeg fylte ti år, og i Norge så var det ikke vanlig at unger på vår alder gikk rundt nakne.

Mora vår, lot meg og søstra mi gå rundt nakne på stranda, men det var vel da vi var 3-5 år.

Og da jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, så var det ei jente, som erta meg, og sa at hu hadde sett meg naken på stranda der, noen år tidligere, da vi bodde i Storgata, også på Østre Halsen, da jeg var fire år da.

Og en gang vi var ute med båten til Arne Thormod.

Så sa mora vår, at jeg og søstra mi var 'blomsterbarn'.

Vi var vel tre-fire år gamle.

Og da måtte vi gå rundt nakne på en øy da, hvor det var masse båtfolk som hadde slått leir for picnic osv.

Og da, så lagde mora vår blomsterkranser, med hestehov, var det vel, og satt rundt hodene våre.

Og kalte oss blomsterbarn da.

Så sånn var det.

Men men.

Så jeg tenkte at hu nakne jenta i Jugoslavia, var et hippiebarn, hun og.

Men at foreldra var litt sløve, og ikke skjønte at jenta var litt for gammel til å være hippiebarn lenger.

Hu var jo ikke tre-fire år akkurat.

Hu var mer ni-ti år, vil jeg si.

Ihvertfall åtte.

Og jeg var ni-ti år da.

Så jeg gikk bare bort til Christell jeg, for jeg syntes at det ble uvant med hu nakne jenta.

Så jeg prøvde ikke å prate til henne, eller leike med henne.

For jeg var litt skeptisk i tilfelle hippie-pappaen hennes skulle dukke opp bakerst i hagen der, som vel var nabohagen dems, regna jeg med.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

For jeg regna med at Christell tenkte som meg, og syntes at det var rart, at unger på vår alder, gikk rundt nakne, blant masse andre unger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så kanskje jeg blir tulla med av kommunistene i Norge, tenkte jeg, siden de er misunnelig, siden jeg hadde en naken jente bak jernteppet en gang.

Hva vet jeg.

Det er de sikkert sjalu for.

Men jeg rørte ikke henne, eller noe, jeg bare stakk bort til Christell, for jeg regna med at hu var like norsk som meg, (selv om jeg ikke kjente henne, fra før denne ferien, noe særlig), og syntes at det var litt rart å gå rundt naken i hagen.

Det var greit hvis man bada kanskje, i Norge.

Men ikke hvis man leika med mange andre unger, som hadde klær på seg.

Så det her var litt rart.

Så jeg lurer på hva som egentlig skjedde da.

Det var kanskje derfor at vi ikke fikk lov til å leike mer med de ungene.

Det er mulig.

Så dro vi rundt på campingplasser, de samme dagene, jeg og faren min og Christell.

Og faren min leita etter Runar og Håkon og dem, på alle nudiststrendene.

Enda dem ikke var nudister!

Og vi gikk bak en naken dame og en naken jente på min alder, eller litt eldre.

Og da husker jeg at faren min så på hu jenta, enda hu dama var pen nok hu.

Så det var litt rart.

Vi hadde klær på oss vi tre da.

Hvem av dem Christell så på, det veit jeg ikke, men hu så vel på noe hu og.

Og faren min måtte på do etterpå, et litt annet sted, og ble der en stund, husker jeg.

Og Christell fant en fugleunge.

Mens en høy og mørkhåret mann så på oss, sånn som jeg husker det, så jeg var litt på vakt.

Så sånn var det.

Og det var ikke halve ferien en gang.

Så på den ferien var det en del som skjedde, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter