Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Friday, 26 March 2010

Nå får dere slutte med 'fislefitteriet' og tvangsforestillingene deres i Norge, og la folk få rettigheta sine. Jævla ubrukelige krek

ICA søker på 'tyrker mafia svelvik', på Google. Jeg lurer på hva det kan være for noe

tyrker mafia svelvik

http://www.google.com/search?hl=en&source=hp&q=tyrker%20mafia%20svelvik&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

Problemer på Torstrand skole

Nå husker jeg at jeg syntes at lærerinna vi hadde i tredje klasse, på Torstrand skole, var så lite hyggelig mot meg.

Og jeg har prøvd å komme på hva det kan ha kommet av.

Det var to episoder som skjedde spesielt.

Den ene var vel på slutten av andre klasse kanskje.

Jeg gikk til skolen som vanlig.

Gjennom Jegersborggate, og ned Herregårdsbakken, forbi fjellet hvor de skriver når de danske og norske kongene har vært i Larvik.

Forbi Herregården, og det rare bedehuset, hvor jeg var med en gutt, som mora mi kjente, et par ganger, og hvor de talte i tunger.

Og forbi fengselet.

Så er det en hekk der, på grensen til skolegården.

Også stod det en tredjeklassing, eller noe, og spærra inngangen til skolegården.

Det var bare en smal inngang, i en hekk, eller mellom noen trær.

Og han ville ikke la meg komme inn i skolegården, og inn til timen da.

Og det var like før det ringte inn.

Jeg var ikke så våken, og var litt på bånn kanskje, av en eller annen grunn.

Mora mi var ganske streng så, og stefaren min også.

Så jeg gikk bare hjem igjen.

Og der var mora mi og bestefar Johannes, faren til mora mi.

Og da kjørte bestefar Johannes meg ned til skolen, og prata med frøken og kanskje med rektor og, for alt hva jeg vet.

(Johannes Ribsskog, var jo grandnevø av den kjente Bernhof Ribsskog, som hadde laget normalplanen for grunnskolen.

Så de lærerne på Torstrand skole, de gikk jo nesten inn i sjokk, virka det som).

I friminuttet, så skulle lærererne ha meg til å gå rundt med de, og leite etter han synderen da.

Men de spurte om jeg ville bli med, (de turte ikke å beordre meg), men jeg sa nei.

Dette var en streng skole, hvor man aldri fikk lov å sitte inne i friminuttet.

(Vi måtte også stille opp på to rekker, før vi gikk inn i timen.

Og hvis vi skulle gå til et annet klasserom, så måtte vi stille opp igjen, og marsjere på to rekker da.

Og i 3. klasse, så var hu lærerinna så lite hyggelig mot meg, så jeg ble beordret av henne, til å gå bakerst, sammen med bråkmakerne, eller 'bråkmakerne', da.

Eller de artige folka, som ikke tok den her kadaverdisplinen så alt for alvorlig.

Enda i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, da vi hadde ei annen lærerinne, så var jeg den flinkeste i klassen, mer eller mindre, ihvertfall.

Men vi fikk ny lærerinne i 3. klasse, og hu syntes jeg det virka som at gjorde meg til et mål, for lite hyggelig behandling.

Så det var ikke akkurat med tungt hjerte at jeg flytta til faren min, et par måneder ut i tredje klasse.

Jeg protesterte på den måten, at jeg ikke tømte hylla mi, bakerst i klasserommet, men lot alle Larvik-tingene ligge igjen der.

Så fikk jeg heller nye ting på Berger skole.

Så sånn var det.

Så hvis noen så at det lå igjen ting etter meg, på Torstrand skole, så var det med vilje, for at jeg ville protestere mot hu nye lærerinna.

Det var derfor jeg ikke sa fra til noen der om at jeg skulle bytte skole.

Men jeg var hos min kamerat, i Larvik, Frode Kølner, på besøk, 17. mai, et og et halvt år etter at jeg byttet skole.

Og da fikk jeg fri en dag før, på Berger.

Og da var jeg med Frode Kølner på skolen, 16. mai, på Torstrand skole.

Og da var jeg med den gamle klassen min en dag da.

Men da hadde de vel fått tilbake hu gamle lærerinna igjen, fra 2. klasse, hvis jeg skjønte det riktig.

Men jeg tulla visst litt for mye, for jeg var vant til Berger skole.

For en av gutta fleipa så mye med meg, en som het Kai.

Så skulle jeg tegne noe på tavla, så skreiv jeg at det var Kai.

Og da fikk jeg kjeft av frøken da.

Noe som vel ikke var noen overraskelse, siden dette tross alt var Torstrand skole, med streng disiplin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på).

Det var som i Danmark, tenker jeg.

Skolen ligger jo i Kristian Fredriksvei.

Og i dansketida, så ble jo Norge styrt fra Herregården mindre enn et steinkast fra skolen.

Så det var kanskje noe dansk disiplin, som hang igjen i veggene der fra dansketida, eller hvor lenge det hadde vært skole der.

Eller kanskje det var noe som hadde smittet over fra fengselet i nabobygningen.

Hvem vet.

Men han synderen da, han fant meg i friminuttet, og bønnfalt meg om å ikke si at til noen at det var han som var synderen da, som lærerne leita etter.

Og jeg syntes det ble for mye sirkus og spetakkel.

Så jeg sa ikke noe.

Jeg hadde ikke trodd at bestefaren min skulle være hos mora mi.

Mora mi hadde vel ikke lagd et så stort spetakkel ut av det.

Men bestefaren min nevnte kanskje Bernhof Ribsskog og normalplanen for grunnskolen da, for rektor, eller noe.

Hvem vet.

Det ble ihverfall et skikkelig stort sirkus ut av det hele.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Den episoden, som jeg forklarte om ovenfor.

Det kan ha vært en slags illuminati-test av meg, tenker jeg på nå.

For det virka som for meg, husker jeg, at mora mi, mormora mi og morfaren min og søstra mi.

At de satt opp sånne plott, eller stunt, (som onkel Martin sier), mot meg.

I Nevlunghavn en gang, virka det sånn.

De fikk søstra mi til å lure meg til å ta et sånt siv mot leppene, som gjør vondt, en gang jeg var nedfor av mas fra mormora og mora mi da.

Og mormora mi hadde innprenta i meg, at jeg ikke skulle sladre da.

Og jeg sladra ikke på søstra mi da.

For jeg visste hvordan mormora mi var.

Det var som om hu fant på grunner til å kjefte på meg.

Og det på skolen, kan ha vært at hu brukte illuminati-nettverket sitt da.

For å sjekke om jeg sladra.

Men så kanskje de ble redde for meg.

Siden jeg var for norsk, eller tøff, eller noe.

Og kanskje det var derfor at de sendte meg til faren min, for å bo der.

Hvem vet.

Det var ihverfall noe jeg tenkte på som en mulighet nå da.

Hvem vet.

Vi får se.

Så sånn er det.

Mellomhagen, hvor jeg bodde fra jeg var fem til syv år, lå mellom Tjøllingveien og Kaupangveien. (K. var Norges første by). Der tror jeg de var norske

mellomhagen østre halsen

PS.

I Mellomhagen der, ned mot Tjøllingveien, så var det noen unger som pleide å leke.

Men de var som en mob altså.

For vi leika sisten, og da var det noen unger som var ledere, og fortalte de andre ungene, hvem som skulle mobbes da.

Og det var jeg og ei lyshåra jente.

Vi ble mobba sånn at vi alltid fikk sisten, enda jeg var ikke av de treigeste ungene, men de andre ungene samarbeida da.

Og i den moben så var også søstra mi, mener jeg at jeg husker, litt vagt, men jeg mener jeg husker det likevel.

Og hu lyshåra jenta, hu ble så nedbrutt, av at hu alltid fikk sisten, at hu begynte å grine, husker jeg, mens vi lekte.

Så jeg ville ikke leke mer med den gjengen som lekte ned mot Tjøllingveien der.

For de var ikke noe snille.

Men jeg tror at søstra mi leika med dem.

Vi måtte si fra til mora vår, hvem vi skulle leke med, når vi gikk ut.

Og da hang jeg mest for meg selv der da.

Eller sykla rundt sammen med en annen gutt som nettopp hadde lært å sykle og da.

Men jeg syntes det var greit å henge for meg selv.

For hvis man ser i den forrige bloggposten, så ser man det, at da jeg var fire og fem år, så bodde vi i en øde hytte, ute i Brunlanes.

Og der var det absolutt ingenting å gjøre.

Ingen butikker, og det var ingen andre unger der, untatt meg og søstra mi.

Bortsett fra en fra Nord-Norge, som flytta dit seinere.

Men han sa 'dokke' hele tida.

'Hvor bor dokke'.

Så jeg likte ikke han.

For jeg syntes det var som at han snakka om dukker.

Og det var noe jente-greier, mente jeg.

Så jeg hang ikke så mye med han.

Jeg var mest vant til å gå litt rundt i skogen der for meg selv og sånn.

Og vi tegna og sånn.

Og jeg gikk ned til veien der og så, og sånn.

Og hadde plater om Robin Hood osv.

Pluss at jeg så på Plutti Plutti Pott, noe nisse-greier, på TV der, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så det var ikke noe savn for meg, å være med i, eller bli erta av noe mob, i Mellomhagen.

Men jeg lurer på om søstra mi ble 'mob', mens vi bodde der.

Noe kommunistmob kanskje?

Skreppestad-blokkene lå like ved, så det kan kanskje være at noen kommunist-unger dro opp til Mellomhagen derfra.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Her er mer om dette:

mellomhagen østre halsen mer om dette

Jeg tror det kan ha vært her vi bodde i Brunlanes, før vi flytta til Østre Halsen, (men det står Kongegata i Larvik, hos Folkeregisteret)

hyttesone c brunlanes

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive