Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

fredag 9. april 2010

Det her er regionsjef Jon Bekkevoll fra Rimi, som hadde en egen sang, som regionsjef

jon bekkevoll rimi

http://no.linkedin.com/pub/jon-bekkevoll/17/151/765

PS.

Jeg husker Bekkevoll som veldig brysk og aggresiv.

Han forskjellsbehandla også butikksjefer og ga enkelte spesialavtaler.

(F.eks. Kenneth på Rimi Kalbakken, som var butikksjef der før meg).

Det er jo kanskje et lite sammentreff, at han nå jobber i Binders, som er i Tybring-Gjedde familien, når mormora mi var fra Gjedde-familien i Danmark(?)

Han hadde liksom en klikk med Rimi-assistenter, som fikk drikke på Visa-kortet hans, mm., på the Dubliner, i Oslo husker jeg, etter en assisterende butikksjef-tur, i 1995, var det kanskje.

Vi fikk jo noen øl på båten, (båttur i Oslofjorden, fra Aker Brygge), så jeg ble med, til the Dubliner, da Thomas Sanne, som jeg kjente fra Rimi Nylænde spurte.

(Men jeg drakk ikke på Bekkevolls kredittkort, for det vet jeg ikke hvordan man gjør, egentlig.

Jeg er så vant med å betale selv, på byen, så det gikk automatisk, at jeg gjorde det).

Jeg traff en irsk dame der, som spilte folkemusikk, på fløyte, med et irsk band da, og satt ned og prata litt med dem.

For jeg følte meg ikke så hjemme blant de rølpete Rimi-assistentene.

(For jeg hadde jo vært mye i England, på språkreise, osv., så jeg prata vel greit engelsk).

Så sa Thomas Sanne og de at de skulle til Thors Hammer, og da ville ikke hu irske dama prate med meg lenger.

Den sangen, som Rimi-assistentene sang for Jon Bekkevoll, var denne:

'Hvem er denne karen med sekk og lue på.

Han ligner litt på nissen igrunn.

Det er ikke han det er Jon Bekkevoll.

Han besøker store og små. (butikker)'.

Så det blei litt rølpete for meg, syntes jeg, jeg var også ny som leder i Rimi.

Så sånn var det.

Så kanskje noen ble fornærma, siden jeg ble med på the Dubliner, men ikke ble med på å synge den sangen, (siden jeg ikke hadde hørt den før, for eksempel)?

Sånn var kanskje det.

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Han Jon Bekkevoll, han tolka jeg som å være mer som en bølle, enn som en forretningsmann.

Og distriktsjefen min PØF, var også litt i samme stilen, med stygge, uklipte negler, og han gikk i t-skjorte på butikksjefseminaret på Storefjell, og han kommanderte butikksjef-damer opp i boblebadet sammen med han vel, på butikksjef-tur med distriktet hans, hvor det ikke mankerte på gratis røyk, sprit, vin eller øl.

(Som jeg innrømmer at jeg drakk og røyka min del av.

Men men).

Men, jeg ville ikke tilbringe resten av livet mitt, med å bli trampa på, på jobben, av sånne uskolerte, litt uhøflige og bøllete sjefer.

Nei, jeg ville jobbe sammen med mer ordentlige folk, og få noe ut av livet mitt, istedet for å bli mobba og trampa på, på jobben, resten av livet.

Sånn som jeg syntes jeg ble, av sjefene oppover i systemet, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

Og hun distriktsjefen der, Anne Neteland, hun var litt som en lita jente omtrent, syntes jeg, og virka ikke moden nok for jobben som distriktsjef.

(Jeg overhørte at noen, (en butikksjef-kollega i et annet distrikt da), sa at hu hadde sex på jobbfester og seminarer, selv om hu var over 30 og hadde også blitt distriktsjef.

Så hu gikk for å være en veldig kul distriktsjef, ettersom hva jeg hørte på Storefjell-seminaret, år 2000, var det vel.

Men å ha henne som sjef, var som å være inne i et rom, hvor det var veldig lavt under taket.

Man ble veldig detaljstyrt, og man lengtet etter å komme seg ut i frisk luft, så og si, vil jeg si, at jeg syntes det var som, å jobbe under Anne Neteland.

Pluss at jeg syntes hun virka litt sleip, og ville lure folk osv.

Som at hun ikke ordna et møte med meg, før jeg begynte under henne, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Hvor vi kunne ha diskutert lønn osv., i fred og ro.

Hu bare sa i ettertid, at 'det er ikke noe automatikk i at man går opp i lønn, når man begynner i en større butikk'.

Nei, det er mulig, men det var jeg vant til, ihvertfall, så jeg følte meg lurt.

Jeg synes det virker logisk, at man burde gå opp i lønn, når man begynner i en dobbelt så stor butikk.

Og jeg synes også det virker logisk, at man har et møte, før man ansetter en butikksjef, (noe Neteland ikke hadde, da hun ansatte meg, vi hadde bare en kort telefonsamtale, hvor lønn ikke var noe tema).

Så jeg følte meg litt såret og lurt, av Rimi, da jeg ikke gikk opp i lønn, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, en butikk som var dobbelt så stor, som min forrige butikk, Rimi Nylænde.

Særlig med tanke på at min tidligere kollega i Rimi, David Hjort, hadde fortalt meg at butikksjefen der, Kenneth, hadde 300.000 i året.

Og Kenneth var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.

Også skulle jeg bli stående på 260.000, (uten noe lønnsøkning), når jeg begynte i den samme jobben.

Det syntes jeg var veldig flaut og ydmykende og sårende, vil jeg si.

Da syntes jeg det, at de åtte årene jeg hadde sliti og stått på i Rimi, bare gikk for lut og kaldt vann.

Så da skjønte jeg at Rimi ikke var en takknemmelig arbeidsgiver.

Du måtte passe ryggen din, hvert sekund, selv om du hadde jobba i firma, i 8-10 år.

Ellers kom noen til å lure deg.

Det syntes jeg var litt som noe sånt barnslig og umodent 'ædda-bædda' opplegg, fra hun Neteland.

Og sånt er kanskje greit, når man er 20-30 år.

Men jeg orka ikke å bli tulla med sånn, når jeg var kanskje 50-60 år.

Det ble litt for uverdig.

Så derfor ville jeg ut av Rimi.

For det var litt for umodent og barnslig og cowboy-aktig der, noen ganger.

og det var også mye tull fra PØF, som jeg har skrevet om og kalt 'Rimi-fella', tidligere.

Så etterhvert, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så oppstod det et ønske, fra meg, om å komme meg ut av Rimi.

For jeg var lei av å bli lurt.

For å si det sånn.

Så sånn var det).

Og driftsdirektøren Rune Hestenes, og den nye regionsjefen, (som jeg ikke husker hva heter i farta), ville ikke prate med meg om problemene som hadde vært.

Så problemene ble bare feiet under teppet, vil jeg si.

Så jeg ville ikke fortsette i det firmaet, fordi det var jo mange ledd med ledere over meg.

Mange distriktsjefer, mange regionsjefer, driftsdirektør, kjedesjef, administrerende direktør, stabsdirektører og leder og Rimi-Hagen osv.

Og jeg visste jo ikke hvor mange av dem, som var like jævlige, som de som hadde tulla med meg, (som PØF hadde omtalt som 'vi').

Så derfor ville jeg få meg en grad, og få kontroll på livet mitt.

Fordi jeg ble bare bølla med i Rimi, vil jeg si.

Og det var ikke noe jeg hadde forestilt meg, at jeg bare skulle bli bølla med hele livet.

Da er det bedre å gjøre noe med det, og heller finne seg noe annet å gjøre, mener jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Jeg skreiv om hu distriktsjefen jeg hadde, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland.

At hu gikk for å være litt 'vill i trusa' og 'laus' og lett å be med på et eventyr, blant sine 'undersåtter', Rimi-butikksjefene.

(Ihvertfall sånn jeg skjønte det, fra en kommentar jeg fikk, fra en butikksjef-kollega, på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000, like før jeg fikk hun Anne Neteland, som distriksjef, ei jeg aldri hadde jobba sammen med i Rimi før, men visste hvem var, for hu jobba på Rimi Mortensrud, som butikksjef, mens jeg jobba på den nærmeste butikken vel, Rimi Bjørndal, som assistent, fra 1996 til 1998.

Så sånn var det.

Selv om hu hadde passert 30 og blitt distriktsjef, ble det sagt i den kommentaren da, som vel var på fredagen, etter et vorspiel, mener jeg å huske).

Og jeg kom på det, at noe av det første jeg la merke til, på Rimi Kalbakken, det var at porten i kassa nærmest kontoret, ikke rakk fram til kontor-veggen, var det vel.

Noe sånt.

Altså at porten var for kort.

Og da forklarte jeg det, i det første møtet vel, at jeg ville få den porten fikset.

(For ellers så kunne kunder passere ut der, (i mellomrommet, mellom porten og veggen), uten å bli stoppet av noen port).

Og da smilte hun Neteland, når jeg viste henne det, og sa navnet mitt og flørta litt vel.

Da trodde hun nok at jeg flørtet, husker jeg at jeg tenkte.

Så Anne Neteland, hu tenkte nok for mye koffert, vil jeg si.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn er nok det.

(Og uten at jeg skjønner hvordan de kunne ha sånne kassaporter der.

Kanskje det var derfor de hadde så mye svinn?

At butikktyver bare gikk gjennom det mellomrommet, i den porten, med varer de hadde stjålet.

Hvem vet.

Vi får se).

Her kan man se at det fantes noe lignende av 'juledramarkivet', som jeg har skrevet om på bloggen

juledramarkivet

http://www.dagbladet.no/2010/04/09/nyheter/riksarkivet/andre_verdenskrig/grini/quisling/11205571/

PS.

Men jeg har ikke klart å spore opp flaska som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, prata om.

Fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, hadde brukt av rasjoneringsklippet til farmora mi, og bestilt ei flaske dram, fra Vinmonopolet i Drammen, i hennes navn.

Og farmora mi hadde blitt egla, av postmann, var det vel, og hadde blitt så snurt, at hu hadde tatt med den flaska, ned til 'n Ola, og drukket opp flaska der.

Men jeg er ikke sikker på om det er mulig å spore opp den flaska nå, snart 70 år seinere.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg sendte en e-post til Riksarkivet om dette:




Google Mail - Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Apr 9, 2010 at 7:57 PM




To:
riksarkivet@arkivverket.no






Hei,

jeg ser at dere har mye greier fra krigen, på Dagbladet.no sine nettsider, i dag.

Jeg har prøvd å kontakte Posten og Vinmonopolet, for å prøve å spore opp ei flaske dram, eller juledram, som fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan Olsen, under krigen.


(Han brukte av rasjoneringsklippa til farmora mi).

Så hadde farmora mi blitt så rabiat, da hu hørte det, av postmann, så hu hadde tatt med den flaska ned til 'n Ola, og drukket opp flaska der.


Har dere oversikt over et slikt juledramarkiv, for eksempel, fra krigen, sånn at det var mulig å spore opp flaska der?

Dette skjedde på Berger i Vestfold, (Berger Gård vel), og polet var Vinmonopolet i Drammen.


På forhånd takk for hjelp med å klare å spore opp flaska!

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/10/22
Subject: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen

To: jorn.michalsen@posten.no


Hei,

jeg driver å skriver på en blogg som heter johncons-blogg:



Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.


Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.

Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.


Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.


Så da ble det jo stor hurrabalik da.

Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.

(For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.


For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).


Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.

Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.


Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.

Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.


For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.


Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.

(Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).


Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.


På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

Date: 2009/10/19
Subject: RE: Rasjonering av juledram under krigen
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>





Hei igjen,



Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.



Med hilsen


kundesenteret



AS VINMONOPOLET

Akersgata 51

Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

Web:
www.vinmonopolet.no




Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 16. oktober 2009 13:03

Til: Kundesenter, Vinmonopolet

Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen




Ok,






husk at hu het Ågot Mogan da.






For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det
var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med
flaska, og ikke til farfaren min.






Mvh.






Erik Ribsskog






2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>




Hei!



Morsom historie :o)



Har videresendt henvendelsen til
arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av
det.



Ha en god helg!




Med hilsen


Elsbeth


Vinmonopolets kundesenter



Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo


Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,
0130 Oslo


Telefon: 04560


www.vinmonopolet.no






Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


Sendt: 16. oktober 2009 10:07

Til: Kundesenter, Vinmonopolet

Emne: Rasjonering av juledram under krigen






Hei,






farmora
mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.






Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de
berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.







Farmora
mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier
Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes
rasjoneringskort, da.







Og
farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.






Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,
fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,
for å bestille juledram, uten å spørre henne.






Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som
jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,
i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken
først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen
systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.






Så sånn var det.






Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,
etter krigen.






Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som
bestilte juledram og annen dram, under krigen?







For
jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.







For
jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort
søkbart, på EDB.






Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må
jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?






Mvh.






Erik Ribsskog






















Jeg skriver mer om at Løvenskiold ikke er så fine, på Dagbladets kommentarsystem







SKJØNNER IKKE HVA DU PRATER OM!


er det at du er adel som er poenget? Eller at Løvenskiold familien ikke er så mye å skryte av?


Sense, you make none of it.




Jeg bare siterte min mormor, som døde ifjor sommer, Ingeborg Ribsskog, på en advarsel, om at Løvenskiold 'og de andre tyske adelsfamiliene, som kom nordover senere', ikke var på langt nær så fine som Gjedde.


Så det er verdt å merke seg at Løvenskiold ikke er en norsk adelsfamilie, opprinnelig, men en som har kommet sydfra, og tatt til seg norsk natureiendommer og skog.


Og som opererer litt som Lidl, som også er fra Tyskland, (kan det virke som), med hemmelighold osv.


Så en advarsel mot Løvenskiold.


Det var Bård Eide som begynte å diskutere mer om dette, og sa at Gjedde ikke var fin, bare for å skylde på han.


Men han ville vel kanskje få med at det var flere i Norge, enn bare Løvenskiold, (og Gjedde), som var av fin slekt/familie.


Det er nok mulig.


Mvh.


Erik Ribsskog











http://www.dagbladet.no/2010/04/08/nyheter/miljo/innenriks/dom/11188695/?commentId=4583186#comment_4583186

Jeg sysler med planer om å starte en norsk adelsforening






Gjeddene er nok ikke så fine de heller!


Min bedre halvpart av mine foreldre stammer fra Rosendal, og for meg bekjent er dette det eneste baroniet vi har hatt her i Norge.


Jeg kan også nevne at min oldemors søster var gift med broren til Tsar Nikolaj II, nærmere bestemt Storhertug Mikhail Aleksandrovitsj Romanov, som senere ble drept i et bakholdsangrep for nærmere 100 år siden.


Dessverre så har jeg ikke arvet noen tittel, men vi har da et par påskeegg som vi drar fram hvert år.


Og så er jeg jo også en del av Toreid-ætten da, blant de eldste ættene i landet. Stamtreet som henger på veggen går helt tilbake til år 900.


Men nå har det vært nok skryt fra min side, så tilbake til hverdagen igjen.:)




Ja,


det var ikke ment som noe konkurranse om å være fine det her da.


Men min oldemors søster, Magna Dorothea Nyholm, var gift med den siste baron Adeler.


Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler, fra Grenland).


Og de døde barnløse, (av en eller annen grunn).


Og min mormor arvet de, og min morfar satt pengene etter baron Adeler inn i min mors hus i Larvik.


Men Gjedde var ikke baroner, de var uradel.


Og Gedde de var adelige etter Charlotte von Geldern, fra Kurland.


Men jeg er vel omtrent den nærmeste slektningen, etter Holger baron Adeler, (og Cort Adeler).


Ihvertfall i England, med norsk statsborgerskap.


Så jeg har søkt om å skifte navn til Erik Ribsskog-Adeler nå.


På samme måte som Tybringene, skiftet navn til Tybring-Gjedde, siden den siste Gjedde var i slekt på morssiden.


Men det er hyggelig med norsk adel.


Kanskje vi skulle stifte en adelsforening ala den de har i Danmark?


Men da vil ikke jeg være med altså, hvis Løvenskiold skal være med, for de er ikke så fine, sa min mormor.


(For å tulle litt).


Mvh.


Erik Ribsskog





1
anbefalinger


Stilig Kis sa, 5 timer og 46 minutter siden:



RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde



Så vidt jeg kan se har du ingen slektskap til Adel så du er ikke adelig. Selv om min nabo hadde vært baron (barnløs og alt det der, så han var den siste) og han hadde skrevet i testamentet sitt at jeg skulle arve en tallerk så hadde ikke jeg blitt baron når han døde. Jeg hadde bare hatt en tallerk som en baron en gang hadde eid.



Hvis det hadde blitt stiftet en adelsforening i Norge så hadde ikke du fått blitt med Erik. Så sånn er nok det dessverre.






0
anbefalinger


Erik Ribsskog sa, 1 time og 46 minutter siden:



RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


Min oldemors svoger, var jo Holger baron Adeler.


Så her har du nok ikke fulgt med i timen, dessverre.


Dessuten skal en Charlotte von Gelderen, i vår slekt, være av kurlands adel, (noe jeg har kontaktet universitetet i Latvia om).


Så her er du nok på villspor.


Jeg tror at Norge trenger en adelsforening, slik som Danmark og sikkert også Sverige har.


For de adelige blir tullet med av kommunister, (eller hvem de er), og slike som deg, på nettet, og omtrent alle andre steder.


Og det er ikke så mange adelige i Norge, som i Sverige og Danmark.


Så jeg tror ikke at vi kan være like strenge på reglene, i Norge.


Ihvertfall ikke i begynnelsen.


Norge har jo ikke hatt en adelsforening, så norge statsborgere, har nok ikke fått så mye hjelp, til å hevde adelsskap.


Men vi må jo starte et sted, i Norge og.


Så jeg kunne godt tenke meg å starte en adelsforening i Norge, hvis f.eks. Bård Eidem her, blir med på det.


For han er jo i slekt med den siste tsaren, i Russland, og har sikkert et krav på den russiske tronen, vil jeg nok tippe på.


Kanskje han kan begynne å jobbe deltid som tsar i Russland?


Kanskje russerne vil ha tilbake tsaren nå som kommunistene er styrta, for over 20 år siden vel.


Vi får se.


Mvh.


Erik Ribsskog




SKJØNNER IKKE HVA DU PRATER OM!


er det at du er adel som er poenget? Eller at Løvenskiold familien ikke er så mye å skryte av?


Sense, you make none of it.




Jeg prater om at sånne som deg, er en kvise på rompa til de adelige.


Så de adelige burde være organisert.


For sånne trakassører, må de adelige også ha med å gjøre, hvis de blir arbeidsledige, eller skal studere, f.eks.


Ting som er enkelt og greit, for en vanlig nordmann, blir ti ganger vanskeligere, for en adelig, siden kommunistene, eller hvem det er, har nettverk som motarbeider disse.


Kun fordi de er født av adelige foreldre.


Og man kan jo ikke for hvem ens foreldre er.


Så dette skal ikke bli noen organisasjon, for at adelen skal få privilegier.


Neida, dette er bare for at adelen skal få sine rettigheter, og ikke bli behandlet dårligere enn alle andre.


Og dette mistenker jeg at trengs i Norge, når jeg ser på hvordan jeg selv har blitt behandlet, spesielt etter at jeg flyttet til Oslo for å studere og få meg en karriære, i 1989.


Så sånn er det.


Mvh.


Erik Ribsskog











http://www.dagbladet.no/2010/04/08/nyheter/miljo/innenriks/dom/11188695/?commentId=4580586#comment_4580586

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter