Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 12 June 2010

Fler 'petiter' fra bestemor Ingeborg

forventningens glede

PS.

de blinkende stjerners helgen

PS 2.

Ovenfor, så kan man se det, at min morfar, Johannes Ribsskog, (for det var nok han som skrev det ovenfor, vil jeg tippe), ikke var kristen.

Eller, han kritiserte fanatiske religiøse.

Så jeg tror nok ikke at min morfar var i Johanitterordenen, selv om han het Johannes.

Tror jeg ihvertfall.

Bare noe jeg tenkte på.

Og min morfar gikk jo på latin-linjen, da han tok artium, så han lærte kanskje om sånne helgener osv., da han leste latin?

Man kan vel lure ihvertfall.

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

nattergal i nevlunghavn

PS 4.

Jeg husker at bestemor og bestefar, de nevnte den nattergalen.

Jeg husker også bringebærene i hagen, og bekken som min morfar bygget en fin, buet trebro over.

Så hele hagen ble finere og finere år for år vel.

Så han dyrka ikke bare blomster, han bygde også bro og de hadde et sted å sitte, med tremøbler, et stykke opp i hagen.

I tillegg til utenfor huset, hvor det også var møbler, og de fleste måltidene, ble spist utendørs, om sommeren.

Ihvertfall måltider som frokost og lunsj, husker jeg fra den sommeren søsteren min og jeg, (og katten Kitty), var der, sommeren 1983.

Det var havregrøt, med rosiner, om morgenen.

Og det smakte ikke så værst som frokost.

Og så var det lunsj.

Og middag og kveldsmat.

Men katten Kitty ble nervøs, for min mormor var litt sånn, at hun maste mye.

Og jeg tror ikke jeg fikk lov å tømme sandkassa til katten.

Så det stinka etterhvert kattepiss, inne på det gamle rommet til Martin, hvor jeg og Kitty bodde, (for jeg hadde mistet tre katter, i årene før, på Bergeråsen, så jeg ville ikke miste den katten Kitty, for jeg bodde jo alene, så jeg gikk inn i sorg, mer eller mindre, hver gang en katt forsvant.

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, jeg husker også de bringebærene.

Det var fra da jeg var sånn 5-6 år kanskje.

Min mormor var ikke så flink til å rense de bærene.

Så det fløt en mark, eller to, rundt i min porsjon med bringebær og fløte.

Som var desserten, etter en omstendelig middag, (som vanlig hos min mors foreldre i Nevlunghavn), hvor min mormor ville klage på den minste ting, som jeg og min søster gjorde feil, under middagen.

Som kanskje var vanlig i generalfamilier i Danmark?

Min mormors mor, var jo datter av en (øverstkommanderende) general, ved navn Anders Gjedde Nyholm.

Men men.

Så da klagde jeg vel da, på marken.

Men da ville bestemor Ingeborg bli sur da, og si at jeg ikke hadde bordskikk.

La hun marken oppi min porsjon med bringebær med vilje?

Det var en hvit mark, på ca. en centimeter, hvis jeg husker riktig.

Så matlaging var kanskje ikke min mormors sterkeste side.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mer da.

Jo, senere har jeg jo også vært hos bestemor Ingeborg, i Stavern og i det andre huset, (den kommunale eldreboligen), om somrene.

Og en gang skulle vi spise jordbær.

Og da delte de opp jordbærene, og lot de ligge en stund, før måltidet.

Det var min mormor, og min søster Pia.

Så spurte jeg hvorfor de delte opp bærene.

Så svarte de ikke.

Men men.

Så de er ikke så flinke til å snakke, disse i min mors familie.

Så kanskje disse også var fra neandertalerne?

Hvem vet.

Vi får se om det her er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 5.

Her kan man se at den nattegalen i Nevlunghavn, var tema lenge.

Dette er fra våren, året før, 1979, som var det året jeg flytta til faren min på Bergeråsen, på høsten, noen måneder etter at dette leserinnlegget ble trykket:

nattergal 1979

PS 6.

Så jeg synes nok at bestefar Johannes, (for det var nok han som hadde skrevet en del av det leserinnlegget ovenfor), viste litt sånne Noah-tendenser, (ovenfor den nattergalen), i den artikkelen.

Så jeg lurer på om ikke det er sånn, at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, var etter Noah.

(Som jeg har skrevet om på bloggen, mange ganger tidligere).

Og hvis det stemmer, det som står i et PS ovenfor der.

At nattergalen, plutselig dukket opp hundre meter, eller 'skritt', fra huset deres.

Så var det kanskje sånn, at nattergalen syntes at bestefar Johannes var morsom.

Jeg husker at min stesøster Christell en gang.

(Det sommeren etter at jeg var ferdig med militæret).

Hun bodde da i Oslo, og passet på en dyr kakadue, for en eller annen, som jeg ikke viste hvem var.

En sånn kakadue var visst verdt 50.000, eller noe.

Og den fuglen var så bortskjemt.

Sikkert fordi den var så verdifull.

Så jeg tok og holdt den opp ned og sånn, for å få den til å skjerpe seg.

Man kunne merke at den hadde en hjerne, den kakaduen, syntes jeg.

Men den plagde meg hele tida da.

Min stesøster lot den ikke være i buret sitt, men lot den fly omkring.

Og til slutt så gikk den kakadua rundt og leita etter meg.

Så sa søstra mi, til kakadua, at 'Erik er der inne han'.

For hun trodde at kakadua leita etter meg.

Den var ikke helt god, den kakadua.

For den begynte å hakke på beltet mitt.

Og jeg trodde ikke at den gjorde noe skade da.

Det var mens det satt mange unge voksne der, på min stesøsters alder, (som da var ca. 20-21 år vel).

Og da hakka kakadua i beltet mitt, så det ble ødelagt.

Den kakadua hakka gjennom belte, så det nesten hadde gått av, når jeg skjønte hva kakadua egentlig holdt på med.

Jeg fulgte med på samtalen rundt bordet da, og trodde ikke at den kakaduen kunne gjøre så mye skade.

Men men.

Og seinere, så hørte jeg fra min søster vel.

At hun pene, blonde venninna til Christell, (som var hos Christell, i Oslo, et par ganger vel, den sommeren, som jeg også var der. Uten at jeg husker hva hun heter), hadde dratt nordover, eller noe.

Og enda seinere vel, at den kakadua hadde blitt sinnsyk.

(Sa hun mens hun smilte litt vel).

Uten at jeg vet hva hun mente med det.

Men kanskje den hadde hakket istykker noe den ikke skulle ha hakket istykker, tenkte jeg da.

Hakket den av tissen på sin eier, kanskje, mens han sov, eller noe?

Jeg lurte litt på om det kunne ha vært noe sånt.

For det er vel ikke vanlig at man sier at en fugl har blitt sinnsyk.

Så da var det kanskje noe spesielt som hadde skjedd, tenkte jeg.

Den virka ikke så trygg å la fly ut av buret sitt, ihvertfall, den kakedua.

Den hadde ikke jeg turt å hatt, for å si det sånn.

Plutselig våkner man en morgen, etter at man har glemt å lukke kakedua inn i buret sitt om natten.

Også viser det seg at kakedua, (til 50.000), har hakket av en tissen ens, i løpet av natta.

(På samme måten som den fuglen nesten hakket beltet mitt i to deler.

Et belte som vel var av lær, så det ville vært litt vanskelig å skjære over, f.eks., tror jeg).

Så den kakedua som Christell passa på.

Den var nok litt farlig.

Den hadde et farlig skarpt nebb, vil jeg si.

Så en liten advarsel mot å ha sånne fugler.

(Uten at jeg vet hva som egentlig skjedde, siden søstra mi sa at den fuglen hadde blitt sinnsyk).

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Min morfar, Johannes Ribsskog, fikk ikke så bra karakterer, da han tok sin artium, men han drev jo mye med idrett da, og sikkert annet

ikke så bra på artium

PS.

Den første karakteren var i 'hovedstil', og der fikk han 'n', eller 'ng'.

Så var det 'tillegsstil', med karakteren 'n', dvs. 'ng'.

Så tysk, med karakteren 'n', dvs. 'ng'.

Så matte, med karakteren 'mtl', det betyr vel 'måtelig'.

Den karakteren hadde ikke vi.

Men den er dårligere enn 'ng', (leste jeg på nettet).

Så om måtelig var stryk eller ikke, det er jeg ikke sikker på.

Men det var vel såvidt han stod da, får jeg regne med.

Den siste karakteren var i latin, (han gikk latin-linjen), og der fikk han 't', det vil si tilfredsstillende, som vel er den samme karakteren som 'g', vil jeg tipppe, altså midt på treet ca.

Så han fikk ingen 's'-er, 'm'-er, eller 5-ere, eller 6-ere, som jeg ofte pleide å få på skolen.

Men men.

Men han ble da advokat og rådmann likevel.

Så han tok kanskje ikke studiene på gymnaset så nøye.

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune

takk for fransk bakverk

PS.

Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).

Og som nå isolerer meg.

Noe Romeriks-mafia?

Hvem vet.

Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.

Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.

Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.

Og de var veldig gode.

Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.

Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.

Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.

De fiskerene nede på brygga osv.

For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?

Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.

Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.

Eller herre, eller hva man skal kalle det.

Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.

Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.

Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.

Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.

At han trengte at noe skjedde.

At han kanskje lett kjeda seg.

Og måtte ha noe å gjøre.

Så han hadde kanskje ikke helt roen.

Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.

Og drev med masse forskjellige ting.

Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.

(Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).

Så han var nok ikke noen enkel sjel.

Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.

Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.

Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?

Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.

Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).

Han heter Arne Thormod Thomassen.

Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.

Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.

Han visste at det var ledig vel.

Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.

Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.

Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.

Fra første gangen jeg så det huset.

Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Her er mer fra bestemor Ingeborg, (eller er det bestefar Johannes?)

mat 1

mat 2

PS.

Jeg tror det leserinnlegget ovenfor, må ha vært skrevet av bestefar Johannes.

For, han skriver at det var en fryd å be om Kong Haakon-kaker, under krigen.

Og under krigen, så bodde jo bestemor Ingeborg fremdeles i Danmark.

Så det ville vel ikke hun visst om da.

Men hvorfor de gjorde det sånn, at min morfar skrev under min mormor sitt navn, det vet jeg ikke.

Kanskje de samarbeidet om tekstene?

Min mormor fortalte meg en gang, at Johannes sin mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev noen dikt, eller lignende, som ble publisert under hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, sitt navn.

De tok visst ikke det så nøye, om det var søstra eller broren som hadde skrevet det, sa min mormor.

På 80-tallet, eller når det kan ha vært.

Det er mulig det var senere, og at jeg blander.

Kanskje Johannes syntes dette var urettferdig ovenfor sin mor?

Også har han vært irritert på sin onkel, dikteren og ordfører i Rælingen mm., Asbjørn Dørumsgaard?

Min mormor sa at det hadde vært noen konflikter i familien.

Var dette min morfars artige, eller 'artige', måte å hevne dette på?

Å tulle, sånn at han skrev under sin kones navn.

For å tulle med Asbjørn Dørumsgaard tilbake?

Min morfar var jo fra Leirsund i Skedsmo.

Men han ville ikke bo på Romerike.

Han ville bo i Nevlunghavn, som er nesten på Sørlandet.

Og før det bodde han i Hurum, som også er et stykke unna Romerike.

Og før det igjen, i Nord-Norge.

Og før det igjen i Lillehammer vel.

Så han skydde nesten Romerike, virker det som.

Og min morfar tok meg aldri med på besøk, hos slekt, på Romerike, enda min søster og jeg, var hos min mormor og morfar, nesten hver søndag, under oppveksten, fra 1975 til 1979, (da jeg bodde hos min mor i Larvik).

Det var alltid bare søndagsmiddag i Nevlunghavn, og så å gå tur, etter middagen.

Er det noe hat i Ribsskog/Dørumsgaard-familien enda, som ligger og ulmer?

Er det derfor jeg blir tullet med?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min mormor kalte jo petit-samlingen sin, (fra etter at Johannes døde), for 'de lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn'.

Så det virker som noe min morfar ville ha skrevet.

For han levde jo sammen med Ankerita, (Ingeborg).

Ingeborg var jo Ankerita.

Så hun levde jo ikke sammen med Ankerita.

Da ville hu jo vært schizofren, eller noe.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det her er min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivind/Øyvin Ribsskog, som var med i Kvitt eller Dobbelt, med emnet P. Chr. Asbjørnsen og Romerike

øyvind ribsskog

Her ser vi at bestemor Ingeborg skriver om 'blått blod', osv.

blått blod osv

PS.

Bestemor Ingeborg, var også sånn.

At på 70-tallet, da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole).

Så sa hun til meg, at blå øyne kom til å dø ut, fordi brune øyne var dominerende.

Dette sa hun til meg, på en nesten hysterisk måte.

(Mens morfaren min og moren min og søsteren min vel også var i det samme rommet.

Dvs. peisestua i skipperhuset til min mormor og morfar, i Nevlunghavn).

Da jeg var en syv år gammel gutt.

Og dette hadde jeg også lært om på skolen.

Og hun så litt lei seg ut vel.

Og jeg ble også lei meg, når jeg tenkte på det, for jeg syntes at blå øyne og blondt hår var pent, (på jenter på min alder osv. da).

Så da ble jeg litt trist gitt.

Og jeg så også at bestemor Ingeborg nok var litt trist, når hun tenkte på dette.

Uten at jeg helt sikkert forstod hvor hun ville hen.

Eller hvorfor hun tok opp dette.

Kanskje hun prøvde å vekke meg opp?

Jeg husker ihvertfall denne episoden godt ennå.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her skriver bestemor Ingeborg i Aftenposten, (under sitt pseudonym 'Ankerita i Nevlunghavn'). (Eller er det egentlig bestefar Johannes som skriver?)

bestemor ingeborg skriver

PS.

Og her er enda en artikkel fra bestemor Ingeborg:

spor i sneen

PS 2.

Ovenfor kan man se det, at bestemor Ingeborg, hun var fra masse fine danske familier, så hun hadde masse fine opalnåler i gull, og slikt.

Og masse fine malerier og antikviteter osv.

Og min mor døde i 1999.

Så jeg skulle egentlig fått en del arv, etter min mormor.

Men nå er det et år siden min mormor døde.

Og jeg har ikke fått et rødt øre i arv, som det heter.

Så de barna til bestemor Ingeborg.

Dvs. tante Ellen og onkel Martin.

De er som kriminelle, vil jeg si.

Som Kasper, Jesper og Jonathan i Kardemomme By, vil jeg si.

Noe sånt.

Så sånn er nok det

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer fra bestemor Ingeborg.

Jeg lurer forresten på, om bestemor Ingeborg tuller litt, når hun tror at det heter 'innvånere' og ikke innbyggere, på norsk.

Hun likte nok ikke det, at nordmenn var som nordmenn, eller svensker.

Hun ville nok helst at Norge skulle være som Danmark.

(Uten at jeg nøyaktig vet hva det vil si i detalj).

Og hun snakket også dansk, i alle de over 60 årene vel, som hun levde i Norge.

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

mer fra bestemor ingeborg

PS 4.

Mer fra bestemor Ingeborg:

tidlig i mai

PS 5.

Jeg tror også at bestefar Johannes skrev litt på de artiklene til bestemor Ingeborg.

I den artikkelen ovenfor, så lurer jeg på om ikke det er Johannes, som har skrevet det om måkene og bjørka og blomstene osv.

Det lurer jeg på, ihvertfall.

Men det er riktig det, å skrive om måkene, (og å ta bilder av og lage videoer om de osv).

Det har jeg alltid sagt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 6.

på et lite sted

PS 7.

Den artikkelen ovenfor, den var det nok min morfar som egentlig skrev.

Hvis jeg skulle tippe.

Og det med villkattene osv., fra det så kan man se, (mistenker jeg ihvertfall), at min morfar, Johannes Ribsskog, nok var fra Noah-linjen, (fra Durud, i Yttre Enebakk), hvis jeg skulle tippe.

(Som jeg har vært inne på flere ganger tidligere på bloggen).

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

mitt gamle og nye pass

PS 9.

Man kan se at min mormor nevner en Martin, i leserinnlegget sitt i Aftenposten, fra 1979.

Og det er min onkel Martin Ribsskog, som drev den gården, som jeg ble forsøkt drept på, i 2005.

Før jeg flyktet hit til Liverpool.

Man kan også se at min mormor hadde mørk blondt hår, (som meg).

Og jeg husker også fra jeg var barn, at hun vel hadde blå øyne.

(Også som jeg har).

Så hår og øyenfarge, det har jeg nok arvet fra henne, vil jeg tippe på.

Hun var jo fra Danmark, men jeg syntes at man kunne se, på svart-hvitt bilder, av hennes oldefar, Anker Heegard, at han også hadde blondt hår.

Så de var ikke som enkelte tyskere vel, som har svart hår.

Min mormor var nok nordisk, selv om hun var fra Danmark.

Men hun møtte min morfar da, like etter krigen, siden begge var like glade i å gå på ski.

Noe sånt.

Så det er ikke sikkert at det var noe galt med min mormor.

Men kanskje hun ble tullet med, av min onkel Martin f.eks. i Norge.

Eller andre?

Hvem vet.

Vi får se.

Jeg er nok ikke helt sikker på det her dessverre.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 10.

de grå brødres helgen

PS 11.

Hvorfor bestemor Ingeborg skriver så mye om han Frans av Assisi, eller hva han heter.

Det vet jeg ikke.

Men det er kanskje noe hun har lært på skolen i Danmark?

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 12.

'Mikkelsdag da avlingen skal være godt i hus', fra Aftenposten, 29. september 1979:

mikkelsdag

PS 13.

Jeg tror den artikkelen ovenfor nok må ha vært skrevet av bestefar Johannes.

Han var nok ganske så kristen, vil jeg tippe nå.

Jeg husker jo det, at en treskulptur jeg fikk etter han, da han døde.

Som moren min vel hadde tatt med til Bergeråsen.

Det var en skulptur min morfar hadde spikket av tre da.

(Omtrent som Emil i Lønneberg, bare finere vel).

Og den skulpturen hadde noe slags kristent motiv, tror jeg.

Uten at jeg tenkte så mye på det, skal jeg være ærlig.

Selv om jeg lot den skulpturen stå framme, i stua mi, oppå en reol jeg hadde, da jeg bodde på St. Hanshaugen.

Men men.

Om min morfar var i Johanitterordenen, eller noe.

Det virker som at han klager litt på Luther og reformasjonen der.

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Her kan man se at Aftenposten var i Nevlunghavn, sommeren 1984, for å skrive om Odd Nerdrum, og da klarte de ikke å gå forbi min mors foreldres hus

nevlunghavn

PS.

Her er mer om dette:

bestefar johannes bestemor ingeborg

PS 2.

Jeg synes det er litt rart, at bestemor Ingeborg, sa til avisen, at hun het Ankerita.

Det var det aldri noen i familien, som kalte henne, (ikke sånn at jeg hørte det, ihvertfall).

Jeg synes også det er litt rart, at Aftenposten skriver, at det var et 'lite' skipperhus.

Det huset husker jeg godt i hodet.

For som det står, så var det ni år de hadde bodd der, i 1984.

Så de flyttet dit, i 1975.

Og på den tiden, så bodde jeg hos moren min, i Larvik.

Og vi var på besøk, hos bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, nesten hver søndag, vil jeg si.

Fra 1975, til 1979, da jeg flyttet til faren min.

Jeg dro til til og med alene med bussen fra Larvik en gang.

For bestefar Johannes, ville prate med meg, av en eller annen grunn.

Like før jeg flyttet til faren min.

Men men.

Og jeg og søstra mi, dro dit en vinter, fra Larvik, på 70-tallet.

Og da ville bestemor Ingeborg, at vi skulle skli ned en bratt bakke der, på isen, sånn som de lokale ungene gjorde, ifølge henne.

Så jeg husker bestemor Ingeborg som veldig streng, og masete.

Men bestefar Johannes, som veldig morsom og snill vel.

Selv om han kunne være litt fjern da.

Men men.

Jo.

Det huset hadde en spistestue, en tv-stue, en peisestue, og enda en stue, (som var nesten som et museum), og kjøkken og hall/gang, og toalett, nede.

Og oppe så var det bad, med bidet, (husker jeg at moren og mormoren min pratet om at det var, da de kjøpte huset), tre soverom, og et kammers, som jeg og søstra mi noen ganger måtte sove i.

Og loft og boder ute.

Så 'lite' var vel kanskje ikke det huset, men.

Så den artikkelen virka litt sånn som at det var noe muffens nesten, vil jeg si.

Bestefar Johannes døde også vinteren etter, i Spania.

Og han ble gravlagt i Spania, av en eller annen grunn.

Og bestemor Ingeborg solgte det fine huset, på billigsalg nesten, før det ble oppgang i boligmarkedet.

Man skulle vel tro at et sånt hus, var verdt mye penger.

Spesielt siden det var en så fin hage, og det huset var fullt av fine antikviteter osv., som de pleide å kjøpe i London.

Men likevel, da min mormor døde ifjor sommer, så hadde hun brukt opp alle pengene fra det huset.

En del på forskudd på arv, men likevel.

Jeg flytta jo til faren min, i 1979.

Men, i 1983, var det vel, så døde min farfar.

(Som ikke likte min morfar, av en eller annen grunn).

Og da ringte jeg min morfar, og sa fra om at min farfar var død.

(For da ble jeg trist da, men ville trøste meg med at jeg ihvertfall hadde en bestefar igjen da).

Og da ble jeg og søstra mi bedt til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, i det huset, sommeren 1983.

Og da ble bestefar sendt til å kjøpe poteter av en bonde osv., huska jeg nå i hue.

Og en gang jeg var hos bestemor Ingeborg, i hennes andre hus i Nevlunghavn, (en kommunal eldrebolig), sommeren 1996.

Så maste bestemor Ingeborg, noe helt for jævlig på meg, når vi skulle inn til Larvik.

(Jeg skulle ta båten til Danmark, for det var sommerferien min, å dra med en ganske nyinnkjøpt Toyota HiAce, til Danmark).

Og da hadde min mormor sagt til min mor, at hun ville at jeg skulle dra innom henne først da, i Nevlunghavn.

Så da gjorde jeg det da.

For jeg kjørte også innom min mor, i Tønsberg, på veien.

Så sånn var det.

(Jeg hadde nettopp fått lappen, så det var min første tur til utlandet, alene, med bil).

Og da kræsjet han som kjørte ombord i 'superspeed'-båten før meg.

Og ripet opp lakken på en dyr bil.

Og da kjørte jeg forsiktig.

Og da var det noen utenfor bilen som jeg hørte ga meg tyn for det.

Mens andre sa at det var fordi det var første gangen jeg kjørte til utlandet.

Men de så vel ikke han som fikk ripa opp lakken.

Jeg dro til Østre Halsen, og så på den gamle badestrandet osv. der, Hvittensand.

For jeg var tidlig ute til ferja, fordi min mormor maste da.

Men hun la kanskje en plan mot meg?

Hvem vet.

Sort te, ville hu ha i Danmark, og det kjøpte jeg med.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og jeg ble stoppa i tollen, og de skulle gjennomsøke bilen, da jeg kom tilbake til Larvik.

Men men.

Så det er mye rart.

Men men.

En gang hadde jo bestemor Ingeborg møte, med noen sånne butikk-folk, eller noe, i Stavern, med Marin-Alpin jakker.

I huset hun kjøpte i Stavern, for pengene etter huset i Nevlunghavn.

Hun fikk bare en rekkehusleilighet, i 2. etasjer riktignok, for den store villaen i Nevlunghavn.

Men men.

Så jeg mistenker bestemor Ingeborg litt for urent trav.

Enten hun eller onkel Martin.

Eller begge to.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

I den artikkelen, så sa heller ikke min mormor og morfar, noe om, at de hadde arvet Holger baron Adeler osv.

Og at min mormor var fra kjente familien, i Danmark.

Det stod vel ikke nevnt at hun var fra Danmark, engang.

Det ville vel vært sånn som var artig å nevne, i sånne artikler.

At oldemoren hennes het Maren Gjedde, og oldefaren hennes var hoffjægermester i Danmark og het L.C. Nyholm?

Og at hennes andre oldefar var Anker Heegaard, kjent industriherre.

Og hennes morfar, øverstkommandrende general, i Danmark, på 1920-tallet, Anders Gjedde Nyholm.

Men det skrev de ikke noe om.

Men men.

Det var kanskje ikke noe interessant?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her kan man se meg og min søster, utenfor det samme, ('lille' ifølge Aftenposten), skipperhuset, i Nevlunghavn.

Dette mener jeg var sommeren 1983.

Altså et år før den Aftenposten-artikkelen ovenfor ble skrevet.

Og da vel et og et halvt år før min morfar døde.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg plukka jordbær den sommeren 1984, var det vel, som den artikkelen ble skrevet.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Så vi besøkte dem ikke da.

Det er katten min Kitty, som noen ganger pleide å sitte på skulderen min, bort til min farmor Ågot, mens jeg sykla.

Det må ha vært sommeren 1984, at jeg sykla med den katten på skulderen da.

Så da hadde jeg en rolig sommer, husker jeg.

Man kan se det, at den katten ikke er så gammel, i 1983.

Den katten fikk jeg av Christell.

Og da var den katten helt hjelpesløs nesten.

Så jeg måtte bare roe den ned, det første døgnet jeg hadde den, for den hadde nok blitt tatt fra moren sin for tidlig.

Noe drepte den katten, høsten 1984, eller noe.

Eller noen skadet den, så tarmen hang ut og kjeven hang ned.

Så en dyrlege i Sande avlivde den katten.

Uten at jeg så selve avlivingen.

Dyrlegen så først ikke at tarmen hang ut.

Så dyrlegen sa at det kom til å bli bra, (en litt eldre dyrlege, som bare så at det var noe galt med kjeven).

Men så viste jeg han at tarmen hang ut.

Og da sa dyrlegen, at da var det nok best å avlive.

Dyrlegen snakka om at katten kunne være på dyresykehus, eller noe.

Men det syntes jeg ble litt for dumt.

Jeg visste ikke om vi hadde råd til det.

Og det ville gått ut over skolen og sånn.

Men men.

Så jeg sa at han bare skulle avlive katta da.

Selv om jeg egentlig ikke ville at katta skulle dø selvfølgelig.

Jeg bare syntes at det virka mest fornuftig.

Og etter det, så orka jeg ikke å ha fler katter.

For det var den fjerde katten min, som døde, på ca. tre år, på Bergeråsen.

Og det syntes jeg var nok.

Jeg bodde jo alene, så de kattene var ofte mitt eneste selskap i enkelte uker og måneder.

Men det tæret litt på, å sørge de, når de døde.

Spesielt den første katten, Pusi, som også hadde bodd hos mora mi, i Larvik, tok det på at døde.

Det var litt slemt gjort kanskje, av meg, å ta med den katten, fra mora mi.

Men den hadde det ikke så bra der, den var stressa.

Og i begynnelsen var det sånn, at vi skulle ha katta annenhver gang.

Men da jeg skulle ha katta, for andre gang, så var det noen på Stenseth Terrasse, i Drammen, som hadde tatt katta.

Så da måtte jeg krangle i en halv time, for å få katta, av den familien da.

Så etter det, så beholdt jeg katta, til den døde.

Så det ble kanskje litt dumt.

Men men.

Men det var også egentlig min katt så, Pusi.

Etter at jeg redda den ned fra fjellet, bak hagen vår, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 en gang, eller noe.

Da den var kattunge, og hadde blitt borte en kveld, like etter at vi fikk den, (merkelig nok vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 5.

Her er mer om dette:

4327818646_0fd3b37438_b

Min morfars onkel, Bernhof Ribsskog, kjempet visst mot kristendomsundervisningen i Folkeskolen

min morfars onkel angriper kristendomsfaget

PS.

Kanskje det er derfor jeg blir tullet med?

Var det at min mormor giftet seg med min morfar, et angrep på Ribsskog-familien, fra Johanitterordenen?

Min mormor sa at Bernhof Ribsskog og min oldefar Johan Ribsskog, sin mor, (Marta Maria Klemetsdatter Høstland), var så aktiv i indremisjonen, at det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra på lærerskolen, i Elverum.

Var dette sant?

Han var jo også på befalskole, leste jeg tidligere idag, (i Aftenpostens tekstarkiv).

Har min mormor, Ingeborg Ribsskog, løyet?

Var ikke denne Ribsskog-familien 'kjempe-kristen' likevel?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se at min oldefar, Johan Ribsskog, gikk på 'underoffiser-skole', eller befalskole, blir det vel, på moderne norsk:

oldefar johan ribsskog

PS 3.

Det at han oldefaren min, Johan Ribsskog, gikk på befalskole, før han begynte på lærerskole.

Det stemmer vel dårlig med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.

(Før hun døde ifjor sommer).

At han Johan Ribsskog sin mor, var så aktiv i indremisjonen, at hun såvidt lot sin sønn dra på lærerskole.

Han hadde jo vært på befalskole og, mener jeg.

Eller tenker jeg feil nå.

Var det damene på lærerskolen, som min tippoldemor ikke ville at min oldefar skulle møte.

Hm.

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette mysteriet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Min morfar, Johannes Ribsskog, var hele tida i avisa. Her har han svømt 1.5 kilometer, med klærna på

svømt med klærna på

PS.

Noen ganger ble visst min morfar kalt 'Johs.'.

Jeg vet ikke hva det skyldes.

Om det var avisa som forkorta navnet hans, eller om det var min morfar, som skrev det sånn.

Jeg tror vel at min morfar skrev det som Johannes men.

Men men.

Jeg skal ikke si det sikkert.

Men men.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min oldefars bror, kjempet for hjem for de åndsvake. Så man kan se at Trond Giske, hadde noe å lære av min morfars onkel, som jeg skrev om i e-post

hjem for åndsvake

Min oldefar, Johan Ribsskog, sin bror O.K. Ribsskog, talte mot ordensvesenet, i Stortinget

talte mot ordensvesenet

Her kan man se at min morfar, Johannes Ribsskog, ble Romeriksmester i femkamp, for junior, i 1935. Da ble nok moren hans, Helga Dørumsgaard, stolt

romeriksmester for junior

Her kan man se at Ribsskog er norske og ikke danske. Stortingsrepresentant O.K. Ribsskog, var enig med en som kalte riksmål for 'norsk-dansk'

riksmål er norsk-dansk

Min morfars nevø, Ola Ribsskog, (som jeg har ringt om noe slektsforskning), var aktiv i skolepolitikk, i 1986

min morfars nevø ola ribsskog

PS.

Han Ola Ribsskog, er nok Høyremann, tror jeg, siden han var med i et sånt utvalg, som var nedsatt av Europabevegelsen.

Så det kan virke som at ikke absolutt alle, i Ribsskog-slekten, er/var i Arbeiderpartiet.

Selv om jeg må innrømme at en god del av dem var det, blant annet min morfar, som var i kommunestyret, i Hurum, for Arbeiderpartiet vel.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det her er min oldefar, Johan Ribsskog, som døde kun 47 år gammel, ute i Skedsmo

oldefar johan ribsskog

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive