Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Friday, 17 September 2010

Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen

Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

Så fant jeg ikke det.

Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

img032 paint

PS 2.

Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

Og kontakte Politiet osv.

For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

Så sånn var det.

Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

Sånne ting.

Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

Og så 500 i uka, igjen.

Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

I tilfelle noen tror det.

Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

Men men.

Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

Men men.

Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

Jeg sov i en slags uisolert hytte.

(Som kanskje var ulovlig oppført).

Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

Så sånn var det.

Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

Og det var veldig lytt der.

Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg 'ikke fikk lov å runke', før jeg stod opp en morgen.

Så jeg fikk jo helt noia.

Og det var unger på gården og.

Så det var veldig upraktisk.

Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

Så han detaljstyrte meg da.

Gjør det og det sånn og sånn.

Jeg måtte gjøre 'idiot-ting', som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

Den hadde vært som spagetti ca. da.

Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

Samt å grave dreneringsgrøfter.

Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

Det gjaldt kvist da.

Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

Mens ungene leika med moped og hest.

Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

Så sånn var det.

Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

Av kjøkkenting og sånn da.

Eller hva det nå var.

Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

Eller drakk øl da.

Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

'Jeg blir forfulgt av mafian.

Hjelp.

Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå'.


Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

Men men.

PS 3.

Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

Men men.

Men jeg droppa å ringe.

For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

(For å komme meg bort fra det her 'mafian'-greiene da).

Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

Noe sånt.

(Ihvertfall en god del mindre.

Enda søstera mi gjorde noe 'kommunist-greier', med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

Men men.

Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

Men men).

Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

Eller var nedtrykt.

Siden jeg kom med dårlige nyheter.

Om at jeg var forfulgt av noe 'mafian' osv.

Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

(For det var billigere enn hotell da).

Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

Som hadde den våpensamlingen.

Men det ville ikke Martin låne meg da.

Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

Så da sa jeg det var greit.

Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

Så sånn var det.

Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

Og har hevd på den gården da.

Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

Men men.

Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):

storgata tjølling

Strømm er visst oppkalt etter en gård. Men hva het det før det het Strømm, het det Hurum på begge sider av Drammensfjorden da? Hm

strømm engelsk

http://en.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

PS.

Nei, det området som heter Svelvik kommune nå, det het visst 'Strømmen', i gamle dager.

Og var en enhet, sammen med Hurum.

Så sånn var det.

Så kanskje det er noen fra Strømmen, i Skedsmo, som ikke liker dette?

Og som tuller med meg?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

hurum og strømmen

http://homepage.mac.com/tangen/museumno.html

Jeg sendte en e-post til Bufetat, om de har noen råd, i forbindelse med omsorgssvikt-saken, mot faren min




Gmail - Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Sep 17, 2010 at 7:13 PM




To:
post@bufdir.no






Hei,

jeg har kontaktet politiet, og folk som Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående dette, men ingen viser noen vilje til å ta disse problemene på alvor.

Jeg får ikke Fri Rettshjelp, og politiet i Svelvik, vil ikke gjøre noe, før jeg møter opp hos dem, men jeg lever i landflyktighet, i England.


Men faren min har senere drevet med 'bølleringing', ovenfor meg, så jeg vil gjerne formalisere, hva som har foregått, for å få kontroll, opp mot faren min da, og eventuelt fremtidig 'tull' fra han.


Først, da jeg var 18-19 år, så tenkte jeg sånn, at jeg bare skulle glemme de problemene, og se fremover.

Men nå i det siste, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, og lurer på om dette er linket med problemene jeg hadde, med omsorgssvikt, under oppveksten da.


Faren min lot meg bo alene i to leiligheter, på Bergeråsen, i Svelvik kommune, fra jeg var ni år, det var først i Hellinga 7B, og siden i Leirfaret 4B.

Min far bodde nede hos ei dame han fant seg, som heter Haldis Humblen.


Min far heter Arne Mogan Olsen.

Så det hendte jeg satt og grein mye, og lurte på hvorfor faren min hadde forlatt meg og sånn da.

Og mora mi bodde i Larvik, og hu gikk jeg ikke så bra overens med, for hu var veldig streng, og jeg likte ikke av vi flytta fra faren min, da jeg var tre år.


Så hu sendte meg til faren min da, i 1979.

Så flytta han ned til Humblen, i 1980.

Så ble jeg myndig, i 1988, og faren min solgte leiligheten jeg bodde i, våren 1989.


Og jeg flytta til Oslo, for å studere, seinere i 1989 da.

Og har nesten ikke hatt noe med faren min og Humblen-familien, å gjøre, etter dette.

Men nå, for et drøyt år siden vel, så begynte faren min å 'bølle-ringe'.


Så skjønner at dette ikke er ferdig enda.

Jeg sa til han, at jeg ikke ville ha fler telefoner fra han.

Men han hørte ikke, og ringte 20-30 ganger, eller noe sånt.


Så jeg vet ikke hva han kan tenkes å finne på.

Derfor vil jeg gjerne ha problemene med faren min formalisert.

Så kanskje det ville holdt han i sjakk, tenkte jeg.

Men politiet 'spiller ikke ball', og ikke Fylkesmannen i Oslo og Akershus heller, som jeg søker om Fri Rettshjelp, siden jeg bor i utlandet.


Har dere i Bufetat noe råd om hvordan jeg kan få løst denne floken, med faren min, og omsorgssvikten fra han, under oppveksten min.

På forhånd takk for eventuell hjelp!


Mvh.

Erik Ribsskog







Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill Gustavsen, fra Sande Videregående

lill gustavsen facebook

Noen hos et firma i Moss, søker om 'Kjenner Erik Ribsskog slavekapteinen Kristian'. Er det Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen det menes da?

slavekapteinen kristian

PS.

I såfall, så kan jeg si det som det er, at jeg jobba to og et halvt år, som assistent, for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

Jeg måtte gjøre alt det tyngste kroppsarbeidet, (legge opp alle kjølevarene, spre ca. 20 bur, to ganger i uka, pluss ta alle bestillingene og ta tippinga og tippeoppgjøret osv.), for Kvehaugen var alkoholiker, må man vel si, (det var ihvertfall det Thomas Sæter sa, (mener jeg det var), og Kvehaugen kjøpte også tre store øl, 0.7 liter Ringnes, (såkalte 'alkisbomber' blant personalet på Rimi Bjørndal), hver dag).

(Eller hva det kom av, at han var så 'slavedriver').

Så jeg var jo skikkelig overarbeida, allerede da jeg begynte som butikksjef, i 1998.

Men men.

Det er visst ikke uvanlig, at butikksjefer sliter ut assistenter, i dagligvarebransjen.

En av mine assistenter, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, (som jeg hadde mye konflikter med, for jeg hadde han i strupen fra dag 1, må jeg vel si), han fortalte en historie, om at ingen Rimi-ledere ønsket å være butikksjef, på Rimi Ammerud, som var den nærmeste Rimi-en vel, fra Kalbakken, hvor vi jobba.

Og det var fordi, sa han, at Rema Ammerud, var rett over veien.

Og han butikksjefen, på Rema Ammerud, han hadde visst slitt ut tre assistenter, på to år, eller noe, sa Prestegarden.

(Det her må vært rundt vinteren 2001, mener jeg, som han Prestegarden sa dette, vil jeg tippe på.

Noe sånt

Jeg jobbet der jo bare fra oktober år 2000, til mai 2001, mener jeg det var, så).

Så rovdrift på assistenter, det er nok et problem i dagligvarehandelen, (som jeg også ble utsatt for da).

Det var greiere, sånn sett, da hun Elisabeth Falkenberg, var sjefen min på Rimi Nylænde.

Eller, jeg ble vel utnytta der og, for jeg husker jeg ble så stressa av alt arbeidspresset, som assistent, så jeg måtte slutte å gå med armbåndsur, for jeg ble stressa bare jeg så på klokka.

(Dette her var vel i 1995, kan jeg tenke meg).

Men av Falkenberg, så lærte jeg ihvertfall en del.

Mens på Rimi Bjørndal, så lærte jeg bare tippeoppgjøret, må jeg vel si, på de to og et halvt årene, som jeg jobbet der.

Jeg lærte ikke om brutto/svinn, eller lønninger, (ikke noe særlig ihvertfall, det var bare noen 'krampetrekninger' helt på slutten der).

Så det merka jeg, da jeg begynte som butikksjef, at jeg mangla litt lærdom, som butikksjefer burde kunne.

Siden jeg ikke hadde fått noe 'butikksjef-opplæring', nesten i det hele tatt, av Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

Jeg hadde bare slava rundt i to og et halvt år der, må jeg vel si.

Kvehaugen maste og klagde, så jeg begynte å jobbe der, før jeg hadde kasta krykkene, etter en korsbåndoperasjon, som jeg hadde i kneet, på Aker Sykehus, noen uker før.

Så da satt jeg i kassa mye gratis da.

For jeg var egentlig sykemeldt.

Men jeg ville hjelpe til da, siden Kvehaugen klagde sånn, når jeg var innom, for å se på butikken osv.

Det var Anne Katrine Skodvin, distriktsjef i Rimi, som sendte meg dit.

Når jeg bare var innom, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt.

Så jeg må si at jeg ble veldig utnytta i Rimi.

Jeg var jo i toppform, (som en idrettsutøver nesten), for jeg kom rett fra et tøft år i infanteriet, da jeg begynte i Rimi.

Men rundt den tida jeg slutta i Rimi, så var jeg var et vrak nesten, på det værste, pga. overarbeid da.

Men dette var det også om i avisene, på 90-tallet.

At Rimi-assistenter var underbetalte og hadde for mange arbeidsoppgaver.

Det husker jeg stod på førstesidene av avisene en gang jeg var innom Rimi Nylænde, mens jeg jobbet på Rimi Bjørndal, mens hun Monica, som var butikksjef på Rimi Nylænde, før meg, avløste pauser i kassa, husker jeg.

Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig med militæret, så jeg fikk ikke meg noen annen jobb, på den tiden.

Så derfor begynte jeg i Rimi, som var plan C, etter datajobb og kontorjobb.

Men men.

Men jeg ble ihvertfall butikksjef til slutt, (etter ca. fem år vel).

Og nå har jeg ihvertfall ledererfaring da.

Jeg har jo også en grad i IT, så jeg burde vel klare meg, regner jeg med.

Hvis ikke politiet, eller noen, tuller med meg da, sånn som jeg synes det virker litt som noen ganger.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som foregår siden jeg har så mye motgang.

Jeg har jo en grad i IT og ledererfaring, og det som er.

Så jeg burde jo få meg en million-jobb, eller noe.

Men jeg er jo flyktning fra Norge så.

Så det er jo det som er hovedproblemet da.

Som jeg prøver å få rettighetene mine i forbindelse med, i Norge og her i England.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og jeg var også sånn, at jeg gjorde ting ordentlig og grundig.

En gang fikk jeg i jobb, å legge noen kjøttvarer oppi en ny, brukt kjøledisk.

Og jeg var vant til, at butikken skulle se ordentlig ut.

Så jeg begynte da å prøve å få fjerne gamle klistremerke-rester osv., fra den kjøledisken da.

For at butikken ikke skulle se for 'harry' ut.

Men da husker jeg, at jeg overhørte at Kvehaugen klagde til min assistent-kollega, Irene Ottesen, (som han lærte opp mer, til å ta lønninger og jobbintervjuer osv.), om at andre ville bare ha slengt oppi kjøttvarene i disken, og ferdig med det.

(Så de mine to lederkolleger der, de stod og så på meg, mens jeg jobba.

Og prata om meg, og hvordan jeg jobba da, og dreiv og dømte meg opp og ned da.

Så det var en litt ekkel følelse, husker jeg, fra hvordan Kvehaugen og Ottesen oppførte seg, og fra hvordan dem prata om meg, bak ryggen min.

For Ottesen, hun var jo assisterende butikksjef, sånn som meg.

Så hun var jo ikke min overordnede, (ihvertfall ikke sånn som jeg kan skjønne det).

Så Kvehaugen skulle vel ikke ha pratet om meg, til min kollega, som jeg var lik i rang med.

Det var vel egentlig trakassering/mobbing av meg, må jeg vel nesten si da.

Når jeg tenker tilbake på den episoden.

Dette var vel en lille julaften.

Antagelig i 1996.

Men men).

Jeg var en som beholdt oversikten og gjorde ting ordentlig, og tenkte på helheten i butikken.

Jeg tenkte hele tiden på butikken, fra kundens synspunkt.

Så da kræsja jeg kanskje med Kvehaugen, som bare tenkte på å få gjort unna ting kjapt.

Så det funka dårlig der, mellom meg og Kvehaugen og Irene Ottesen.

Så det ble et ork, å jobbe som leder der, syntes jeg.

Så jeg ble enig med Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg tok alle seinvaktene.

(Så slapp jeg å se dem mer enn en time, mellom klokken 13 og 14).

Men Irene Ottesen gikk tilbake på det her da.

Og sa at hu trengte en seinvakt i uka, eller noe, for å sove ut da.

Så det med at jeg hadde alle seinvaktene, den avtalen, den gikk litt sånn i rykk og napp, etter lunene til Irene Ottesen da, må jeg vel si.

Men så slutta hu, for å bli assistent på Rimi Mortensrud.

Og da var jeg kjempeglad, for å slippe de nykkene hennes.

Som kollega.

Så da var jeg fornøyd, med at vi bare var to ledere der.

(Enda det var en av de største butikkene i distriktet).

Men jeg merka det seinere, at da ble det for mye jobbing for meg.

Ei fra Ski, (som var litt rund, eller svær), og som het Merete vel.

Hu tok over etter Irene Ottesen.

Men det var først et halvt år etter, eller noe.

Og da ble de sure, fordi jeg ga tørrvarebestillingene til henne.

Enda jeg hadde kjempemye fra før.

Så det var mest sånn, at Ottesen og Kvehaugen og hu Merethe, gikk og 'dassa' litt.

Også gjorde jeg det tyngste arbeidet.

Hvis man setter det på spissen, hvordan det var for meg å jobbe som assistent, på Rimi Bjørdal, så kan man kanskje si at det var sånn, mener jeg.

Men men, det er mulig at andre har andre meninger.

Men det er ihvertfall sånn det virka litt for meg, innimellom der.

(Dem tok også mange røykepauser og sånn, som ikke jeg gjorde.

For jeg hadde slutta å røyke, mens jeg jobba på Rimi Nylænde, et par år tidligere, på 90-tallet.

Og de var jo to ledere, på tidligvaktene.

Og de vaktene, de var roligere, enn kveldsvaktene da.

Men men.

Så jeg hadde nok klart den tyngste jobben, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assistent der, vil jeg si.

Men men).

Selv om de andre også kunne jobbe bra, jeg må innrømme det.

(F.eks. så var vel både Kvehaugen og Ottesen flinke til å legge opp frukta kjapt.

Men jeg vet ikke om de kanskje skulka unna litt med rulleringa?

Hvem vet).

Men det var litt mye arbeid for meg, på Rimi Bjørndal, som assistent, må jeg vel si.

Og når bussene også streika(!), våren og sommeren 1998.

Så ble det jo en time omtrent, å gå til jobben, fra Mortensrud.

Og også nesten en time, om kvelden.

Ihvertfall mer enn en halvtime.

Så før jeg skulle ha sommerferie, sommeren 1998, så var jeg helt utslitt, husker jeg.

Jeg var nok litt for motivert, så jeg stod på fælt da, for å holde hjulene igang, i butikken.

Jeg tenkte sånn, at hvis jeg gjorde min del, så ble det lettere for de andre å gjøre sin del da.

Sånn at vi ikke mista kontrollen på butikken.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Wikipedia-'schäfer' John Erling Blad, aka. Jeblad, er ute med smella si igjen. Det var vel det at jeg skrev om bestemor Ågot og svarteboka, tenker jeg

john erling blad

http://twitter.com/jeblad

PS.

Vi kan her se at Blad har en 'behornet' avatar, på Twitter.

Skal det bety at han er djeveldyrker, tro?

Hvem vet.

Vi får se.

Her er mer om dette:

behornet sak jeblad

Et firma i Trøndelag, søker på om jeg er 'undercover illuminati'. Da må jeg nok dessverre skuffe dere

er erik ribsskog undercover illuminati

PS.

Jeg sendte en e-post om dette, (hvor jeg la med en fil med skjermbildet ovenfor, som vedlegg):




Gmail - Søking om meg på internett










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Søking om meg på internett











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Sep 17, 2010 at 11:38 AM




To:
"jobb@atmel.no" <jobb@atmel.no>






Hei,

jeg ser at dere hos Atmel Norway AS, søker på internett, om jeg er 'undercover illuminati'.

Er det mulig å få noen nærmere forklaring, (eller 'forklarings'), på hva dere tenker på da?


Uten 'undercover illuminati' hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Sender med skjermbilde som viser søket deres, fra et tracking-cookie program jeg har på bloggen, som heter StatCounter.





er erik ribsskog undercover illuminati.JPG
158K






Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill Gustavsen fra Sande Videregående

lill gustavsen fra sande

PS.

Her er mer om dette:

mer om dette

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive