Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

søndag 17. april 2011

En gang mens vi bodde i Mellomhagen, så besøkte vi vår mors venninne, Karin(?), i Skreppestad-blokkene. Jeg slo hue i isen, da vi skulle hjem

karin sykepleier hm

PS.

Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.

(Ei dame som vel var sykepleierske vel.

Og muligens mora til Hermann?).

Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.

Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.

Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.

(Når vi dukka opp der).

Sånn at asfalten skulle bli speilblank.

Før vi skulle hjem fra besøket da.

Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.

(Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.

Men men).

Så sånn var nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.

Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.

Og så smalt det.

Og jeg besvimte da.

Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.

Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.

Og Pia satt seg vel foran da.

Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.

Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at 'hva skal vi gjøre nå som Erik er død da'.

Noe sånt.

Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.

Og da ble jeg irritert da.

Siden jeg ikke skulle få sjokolade.

Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.

Men den finnes tydleligvis ikke lenger.

Så sånn er nok det.

PS 4.

Her er mer om dette:

matbutikk borte

Mer fra #blablatemp




Session Start: Sat Apr 16 22:59:59 2011
Session Ident:#blablatemp
[22:59] * Trelane (helge@mirc.olsentech.net) has joined #blablatemp
[23:00] <Trelane> lol

[23:00] <Trelane> skriv om noe interessant da
[23:00] <Trelane> det blir litt mye streetview nå synes jeg
[23:00] <Trelane> men men
[23:01] <Trelane> jeg er litt interessert i forberedelsene til rettsforhandlinger rundt leieproblematikken f.eks.

[23:02] <Trelane> en annen ting
[23:02] <Trelane> har taket blitt overtatt av duer?
[23:03] <Trelane> eller er det rett og slett for tidlig for måkefamilien?








Her lekte jeg med et dekk en gang. (Det var ikke internett, på 70-tallet). Det rulla ned hele den bakken her, og over Tjøllingveien, heter det vel

leika med dekk

PS.

Her er mer om dette:

1977

77 2

77 3

Jeg lurer på om det var sånn her det var, i Mellomhagen

mellomhagen hm

PS.

Men jeg mener det, at den grusveien der, at den pleide å være på 'vår' side av gjerdet.

Men men.

Så det er mulig det har skjedd noe rart der, siden 70-åra.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også i den grusveien, (mener jeg), at vi ble kidnappa.

Søstera mi, Pia, og jeg.

Da vi var sånn 5-6 år gamle vel.

Mora vår slapp oss ut for å leke.

Og når vi kom rundt hjørnet, av huset.

Så storma onkel Runar mot meg, og grep fatt i meg, og satt meg inn i baksete på bilen sin.

En orange Mercedes vel.

Og faren min gjorde det samme med søstera mi.

Bak i bilen, så satt kusina vår Heidi, som nettopp hadde begynt å prate.

Og hu er vel født i 1975, så hu var vel et eller to år da.

Hu kalte Solo for 'saft', husker jeg.

Men hvorfor dem gjorde det her, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Her bodde det en bondesønn, som gikk i klassen, og som jeg gikk samme vei hjem fra skolen som, noen ganger. Jeg var i bursdag der, men kom for seint

var på bursdag

Rundt her, så bodde det noen tvillinger, som jeg såvidt kjente fra barnehagen, og som jeg noen ganger leika med, på vei hjem fra skolen

tvillinger

PS.

Jeg pleide å gå en omvei hjem fra skolen.

For vi hadde tre bøllete nabogutter, i Mellomhagen.

Pål Andre, (som var et år eldre enn meg).

Og han hadde en storebror og en lillebror.

Og de dreiv med kryning, osv.

Så jeg pleide ikke å gå Mellomhagen hjem alltid.

Men jeg kunne gå om Shell der, og om Tjøllingveien der.

Eller jeg kunne gå gjennom skogen, og komme ut ved Shell der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg lurer på om det var her, at mora vår tok oss med på søndagsskole, i 74, da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen. Vi måtte også be aftenbønn en del

søndagsskole hm

Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen

venninne bodde her

PS.

Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.

Altså i 1976.

Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.

Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.

(Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).

Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.

Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.

Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.

Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.

Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.

Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.

Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.

Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.

Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Vår stefar, (som ikke kunne svømme), hadde båt, på Halsen Marina. Pia fikk overvekt, en gang hu kikka over ripa, men jeg klarte å holde henne fast

arne thomassen båt

Hvalen, på Østre Halsen, var en restaurant, som vi var på en del. Mora mi dro hit kun med meg, en gang, i 1978 eller 79, ens ærend for å smake pizza

hvalen ganske ofte

Her er hagen vår, på Østre Halsen, hvor hunden vår Cora, fra Vestmarka, er begravet. Vi delte huset med Hermann og dem, som var slem, ifølge Pia

hage østre halsen

PS.

I nabohuset der, så bodde Inger Lise og dem vel.

Hu var vel et år eldre enn meg, tror jeg.

Eller like gammel.

Noe sånt.

Men hu hang vi ikke så mye med.

Men det pleide å dukke opp noen jenter der, som ropte på 'Erik og Pia'.

Og det var Jorun og de, mener jeg.

Jorun, var vel et par år eldre enn meg.

Og hu var veldig glad i sånne Lovehearts-godteri.

Som hu noen ganger, (ihvertfall en gang), ga til meg, og leste hva som stod på dem da, på engelsk vel.

Men men.

Jeg hadde også en kamerat, som het Morten vel, som var på besøk engang jeg rappa noe øl og brus, hver gang jeg gikk ut en annen dør vi hadde, der hvor Grans-øl kassa og Grans-brus kassa stod.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

En gang, som jeg var tre-fire år da.

(For vi flytta dit, da jeg var tre år.

Og flytta til Brunlanes, da jeg var fire år).

Så sendte mora mi meg, på Samvirkelaget, en morgen, for å kjøpe to liter melk.

Jeg tror det her var før 2-literne kom.

Så det var snakk om 2 x 1 liter melk da.

Og det var før Lettmelka kom.

Så det var snakk om H-melk da.

Men men.

Men så var de utsolgt for melk, på Samvirkelaget.

(Jeg lurer på om dette kan ha vært den første hverdagen etter påskeferien, eller noe).

Og da, så gikk jeg til en annen butikk.

(Ikke den jeg pleide å kjøpe karameller i, av en eller annen grunn.

(Kanskje melkebilen stod utfor der, sånn at det var vanskelig å gå fram dit?)

Men til en butikk som var litt lenger unna, ned mot sjøen).

Men der var de også utsolgt for melk.

Begge butikkene venta på melkebilen.

Så jeg gikk tilbake til Samvirkelaget.

Og de hadde vel fortsatt ikke fått melk.

Så da kjøpte jeg godteri, for de 3 kronene, som jeg hadde fått sendt med meg, av mora mi.

Så skjønte jeg det, når jeg kom hjem, at jeg ikke måtte vise godteriet, til mora mi.

Så jeg gjemte det, rett på innsida av gjerdet til naboen, eller noe, mener jeg.

Så lurte mora mi fælt på hvor penga var.

Så sa jeg det, at jeg hadde mista de kronestykkene, nedi et sånt sluk, mellom fortauet og veien.

(Et sånt sluk for regnvær, osv).

Så kom plutselig mora mi og sa det, at noen fylliker hadde lagt noe godteri i hagen til Inger Lise og de, som hu hadde funnet da, og spiste opp vel.

Så da måtte jeg konse for å ikke avsløre meg selv, må jeg innrømme.

Men men, jeg klarte såvidt å holde fatningen.

(Jeg innrømte ihvertfall ikke noe).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Rundt her, så lå det en matbutikk, hvor jeg pleide å kjøpe karameller, til 10 øre, da jeg var 3-4 år. (Jeg hadde egentlig bedre tenner da. Men men)

karameller 10 øre

PS.

Søstra mi, Pia, og jeg.

Vi ble nesten overkjørt av bussen en gang, da vi gikk over fotgjengerfeltet, over Storgata.

For vi var så små, at bussjåføren så oss ikke.

(Han stod på holdeplassen, og noe tok tid da.

Å ekspedere en kunde sikkert.

Så vi ble stående og vente på bussen.

Så til slutt så sa jeg til søstera mi, at nå går vi.

Og akkurat da så begynte jo selvfølgelig bussen å starte.

Så om det var ei heks på bussen, som venta til akkurat riktig øyeblikk, med å finne fram småpenger nok, til billetten.

Til vi var midt i veien?

Hvem vet.

Men men).

Men ei dame, løp ut i veien, og stoppa bussen, like før den kjørte over oss.

Så det var flaks, det er helt sikkert.

Hunden vår Cora, (en schafer vel), ble kjørt over av bussen visstnok.

Den er begravet i hagen utafor huset der vi bodde, sa mora mi en gang.

Men men.

Så sånn var det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var

mora vår satt oss av

PS.

Der var det en 'flokk' med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.

Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.

Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.

(Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).

Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.

Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.

Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.

Men men.

Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:

samvirkelag

PS 3.

Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):

shell østre halsen

PS 4.

Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.

Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.

Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.

Et ektepar i 30-åra vel.

Mannen var politimann.

De gikk også søndagstur.

Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).

Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.

Så jeg kjente ikke de så godt.

Så det var første gangen jeg var inne hos dem.

Jeg fikk brødskive med sukker på.

Det hadde jeg aldri spist før.

Men han politimannen, sa at det var godt.

Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

(For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.

Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.

Av en eller annen merkelig grunn vel).

Så kom bestefar Johannes, og henta oss.

Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.

Så kom mora vår og henta oss der vel.

Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter