Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Thursday, 8 September 2011

Var og klipte meg i gaar

I gaar, saa var jeg og klipte meg, i Millfield, heter det vel, ikke langt unna the Forge, hvor jeg bodde, da jeg studerte her i Sunderland, i 2004/05.

En grei haarklipp koster bare 5 pund, her i Nord-Oest England.

Frisoren spurte meg hvor jeg var fra, og saa var praten i gang, om fotball og hvor dyrt det er i Norge, osv.

Jeg fortalte at en haarklipp i Oslo, gjerne kostet 50 pund, (altsaa ti ganger saa mye som her i England).

Men jeg sa ogsaa, at hvis man var heldig, saa kunne man kanskje faa klipt seg for 20 pund.

(Selv om dette var 2004-priser, jeg er ikke sikker paa hva prisene er naa.

Men men).

Frisoeren, (hos Mr. Klippers, heter det, i Millfield vel. Et sted jeg klipte meg en gang i 2004 og, mener jeg aa huske).

Han fortalte det, at hans nabodame, hadde vaert 'nanny', (altsaa barnepike vel), for Tore Andre Flo, da han spilte fotball her i byen, og hun hadde ogsaa flyttet sammen med Flo-familien ned til Italia, hvor han vel spilte fotball, etter Sunderland.

Det var jo artig.

En gang jeg klipte meg i Liverpool, (hos Scissor Kicks, i 'parallell-smuget', til Leather Lane, hvor jeg bodde fra 2006 til tidligere i aar), saa fortalte jo han unge frisoeren, at John Arne Riise en gang hadde klipt seg hos han, da han spilte for Liverpool.

(Noe som vel kanskje var litt vanskelig aa tro, for hos den frisoeren koster det jo ogsaa bare fem pund aa klippe seg.

Men men).

Frisoeren nevnte ogsaa Bjoerge Lilleliens tirade, da Norge slo England, i fotball, paa Ullevaall, paa begynnelsen av 80-tallet.

(Den om Margareth Thatcher, osv).

Jeg hadde ikke raad til aa gi noe driks, for jeg maa betale 73 pund av de 135 pundene, som jeg faar, hver 14. dag, til hostellet for mat jeg ikke spiser, osv.

Og jeg har ogsaa noen regninger jeg maa betale hver maaned, (selv om de ikke er saa hoeye).

Men jeg nevnte det, da jeg gikk ut, at Flo hadde scoret for Norge, mot Brasil, i Fotball-VM, i 1998, (for aa forklare at vi i Norge ogsaa rangerte den kampen hoeyt da, oppe sammen med seieren mot England, (hvis det ikke er to seiere vi har mot England igjen? Vant ikke Drillos ogsaa en kamp mot England, paa 90-tallet? Hm. Det skal jeg ikke si helt sikkert)).

Men men.

Saa det var artig.

Flo var foroevrig ikke noen suksess i Sunderland, og klubben fikk mye mindre penger tilbake for han, enn de hadde betalt Chelsea for han, (hvor han var toppscorer vel).

Men men.

Artig var det ihvertfall uansett, aa prate litt fotball osv., det er helt sikkert.

Det er ofte nesten mer regelen enn unntaket, hvis man klipper seg, eller tar taxi, her i England, at man bli pratende om fotball, osv.

Ihvertfall her i Nord-England, saa kan det ganske ofte hende.

Jeg fortalte det at engelsk fotball ble visst klokken 16, paa 'the Norwegian BBC', som jeg kalte NRK, for aa forklare.

Paa 70 og 80-tallet.

Men at disse kampene naa var paa 'Pay TV'.

Og at amerikanske sporter har blitt veldig populaere i Oslo, og kanskje tatt litt over for engelsk fotball osv., der.

(Antagelig pga. Sky-channel og Janco, osv.

Hvem vet).

Saa saann var det.

Bare noe jeg tenkte paa.

Men vi faar se hva som skjer.

Vi faar se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Fler bilder fra Sunderland

PIC_2798

PIC_2799

PIC_2800

PIC_2801

PIC_2802

PIC_2803

PIC_2804

PIC_2805

PIC_2806

PIC_2807

Jeg sa opp domenet Godtehuset.net hos One.com

fromsalg@no.one.com
toeribsskog@gmail.com

dateThu, Sep 8, 2011 at 1:12 PM
subjectAbonnement er satt til sletting d. 06.10.12 - (godtehuset.net)
mailed-byno.one.com

hide details 1:12 PM (0 minutes ago)





Kjære Erik Ribsskog
Vi har mottatt din oppsigelse av ditt webhotell til domenet godtehuset.net.
Ditt webhotell blir slettet pr. 06.10.12
Vi gjør oppmerksom på at hvis webhotellet ikke er oppsagt 35 dager før utløpsdato av din nåværende abonnementsperiode, vil slettingen av webhotellet først foregå ved utgangen av den neste abonnementsperiode.
Hvis slettingen av abonnementet angres kan det gratis åpnes igjen, såfremt at vi får beskjed om dette senest 30 dager før dato for sletting av ditt abonnement.
Hvis domenet er i gang med å bli flyttet til en annen utbyder er det viktig at denne beskjed gis til One.com, da vi så vil slette ditt domene fra vår DNS før utløpsdato.
For informasjon vedrørende flytting av domene eller annet ber vi deg rette henvendelse til support@no.one.com.
Med vennlig hilsen
One.com

Jeg lurer paa om det her er noe tull. Coventry er ganske langt unna Sunderland, for aa si det saann. Men men

fromGavin gavin.bonallie@getawilltoday.net via srs.bis7.eu.blackberry.com
reply-togavin.bonallie@getawilltoday.net

toeribsskog@gmail.com

dateThu, Sep 8, 2011 at 12:53 PM
subjectYou have been selected!
mailed-bysrs.bis7.eu.blackberry.com

hide details 12:53 PM (8 minutes ago)



GWT MANAGEMENT/CONSULTANT RECRUITMENT AND ONLINE LAUNCH EVENT

SUNDAY 18th SEPTEMBER 2011
1030 - 1430

THE HOLIDAY INN COVENTRY
HINCKLEY ROAD COVENTRY CV2 2HP

On the 18th of September GWT will be holding a presentation day, to offer new potential managers/consultants the opportunity of applying for limited positions around the U.K. There will also be a demonstration of the market leading GWT “Flame” software, which is taking the Will industry by storm. Organisations interested in using this service will have an opportunity to see how this versatile system can literally create new customers.

After assessing your CV you have been invited to attend this meeting, please reply with confirmation of your attendance and how many seats you would like to reserve.

Please note this is an invitation only event, please do not attend unless you have confirmed, as registration on the door will be taken.

The event will start at 10.30am with coffees with the seminar starting at 11am and ending at 2pm.

Potential new managers may be asked to stay behind for a further 45 mins to discuss the individual roles.


Directions
BY CAR: FROM JUNCTION 2 OF M6/M69 FOLLOW SIGNS FOR COVENTRY A4600. GO ACROSS 1 MINI-ROUNDABOUT & HOTEL IS 100 YARDS ON LEFT
(VERY NEAR THE COVENTRY HILTON HOTEL WHERE THE TRAINING WEEKENDS ARE HELD)


Regards
Gavin Bonallie
Field Director

Min Bok - Kapittel 3: Østre Halsen

Jeg skrev jo i det forrige kapittelet, om da søstera mi og jeg første gang så vår stefar, Arne Thomassen.

Og han var jo veldig tøff og morsk, så jeg fikk jo omtrent tunnell-syn, (eller hva man kaller det), og fikk vel omtrent sjokk, den første gangen mora vår tok med Arne Thomassen hjem, til oss, i Vestmarka.

Pia og jeg stod liksom samlet, i en ende av rommet, mens mora vår og Arne Thomassen stod i den andre enden, og prøvde å lokke oss, til å ta imot kremmerhusene med sjokolademus, fra Arne Thomassen.

Det var en skremmende opplevelse, må jeg nesten si, for Arne Thomassen var en fremmed kar og han var tøff med helskjegg og det hele.

Men men.

Vi flyttet etterhvert fra Vestmarka, til Storgata på Østre Halsen, våren eller sommeren 1974, tror jeg det må ha vært.

Altså like før jeg fylte fire år.

Det var et stort vertikalt-delt hus, hvor vi hadde den delen av huset som vendte ut mot Storgata da.

Det er kanskje det fineste huset i Storgata, på Østre Halsen, uten at jeg skal si det helt sikkert.

I den andre halvdelen av huset, bodde Herman og de.

Herman var en gutt som var litt yngre enn meg vel, og litt eldre enn Pia.

Noe sånt.

Herman var veldig stille av seg, og vi hadde ikke så mye med han å gjøre egentlig.

Mora mi og Arne Thomassen kjente foreldrene til Herman, og Pia og jeg var senere med, når Herman og mora bodde i Skreppestad-blokkene, også på Østre Halsen.

Herman ville da hoppe oppå magen til søstera mi, i senga.

Sånne ting.

Så Herman var en stille gutt, som var enebarn vel, og som kunne være voldelig.

Men men.

Allerede første dagen der, så gikk Pia og jeg rundt huset da, og utforsket hvordan man kunne gå en vei bak huset og, og komme ut i en sidegate til Storgata vel.

Noe sånt.

I nabohuset, på Hvittensand-siden, så bodde det ei jente på min alder, som het Inger Lise, eller noe sånn vel.

Hun lekte ikke jeg så mye med, men det kunne bli sendt spørsmål eller erting over gjerdet, mellom husene våre.

De hadde en stor hage.

Vi hadde også en hage, men ikke fullt så stor vel.

Men men.

På andre siden av Storgata lå Østre Halsen skole, (eller om det var på skrå over Storgata).

Men jeg hadde ikke engang fyllt fire år, så det var ikke snakk om å gå på den skolen da.

Selv om det hadde vært kort skolevei.

Men men.

Vi kjente Jorun, og mange andre jenter, som pleide å stå utafor døra våres, på formidagene eller ettermidagene, og rope på 'Erik og Pia'.

Men men.

Det bodde også en gutt i nærheten, som var et år eldre enn meg vel, som het Morten.

Så sånn var det.

En gang Morten var på besøk hos oss, så gikk jeg inn i huset hele tida, og ville gå en bakvei ut.

Grunnen var det, at der stod det to kasser fra Grans.

En med brus og en med øl vel.

Jeg tok da med en flaske hver gang jeg gikk ut av huset, og vi hadde vel etterhvert en 4-5 flasker ute i hagen, eller noe.

Med både øl og brus vel.

Som vi åpna med en spiker og en stein vel, tror jeg.

Noe sånt.

Dette ble etterhvert gjennomskuet, tror jeg, av Arne Thomassen, tror jeg det var.

Selv om jeg ikke fikk så mye kjeft for det.

Men men.

Hvis man gikk opp på loftet i det huset, som var på to etasjer pluss loft da.

Så kunne man gå over på Herman og de sin side av loftet.

Og så ned en trapp, eller noe.

Og så var man hjemme hos Herman og dem.

Så sånn var det.

Men det var litt rart, så da gikk jeg bare tilbake til oss igjen.

Men men.

Det var mange matbutikker der.

Det var Samvirkelaget like ved.

Og to andre butikker, som ikke var kjedebutikker.

Jeg pleide noen ganger å finne 10-øringer og sånn, her og der, i huset.

Og da fikk jeg lov av mora mi, til å gå gjennom Storgata, i retning Hvittensand, til den matbutikken hvor mora mi pleide å handle.

(Ihvertfall i førsten, pleide hun å handle der, husker jeg, for jeg satt oppi handlevogna der en gang, husker jeg og pirka av prislappen på en juice-kartong, mens mora mi handla.

Noe som skapte litt rabalder, når vi kom fram til kassa.

Men men).

Der solgte de karameller, i kassa, til 10-øre.

Det var fløtekarameller vel, som var pakket inn med folie, med forskjellig farge.

De var lyseblå vel, og gule kanskje, og andre farger.

Jeg lurer på om noen var svarte og, med lakrissmak da.

Det er mulig.

Det var jo noen biler som kjørte der, og bussen, men Pia og jeg fikk lov å gå rundt der, i Østre Halsen sentrum, selv om vi bare var 2-3-4 år gamle.

Men men.

Pia fikk kanskje ikke lov å gå alene til butikken, men hun fikk lov å gå, hvis jeg gikk sammen med henne.

Så sånn var det.

En gang, etter en høytid, eller noe, så ville mora mi at jeg skulle gå på Samvirkelaget, en morgen, for å kjøpe to liter melk.

Det fantes bare helmelk, på den her tiden, og jeg tror ikke det fantes 2-litere.

Så det var to enliter-kartonger med H-melk, som det var snakk om.

På Samvirklaget, så hadde de ikke melk sa de, for melkebilen hadde ikke vært der ennå.

Jeg gikk så til en annen butikk.

(Ikke der hvor jeg pleide å kjøpe karameller, men en som var litt lenger ned mot marinaen.

Det er mulig at melkebilen stod foran den butikken hvor jeg pleide å kjøpe karameller, og sperra, og at det var derfor jeg ikke gikk inn der.

Eller om det var på grunn av kjeften jeg fikk da jeg tulla med prislappen på juicekartongen.

Hvem vet).

Jeg spurte i den tredje butikken, (som var i et hvitmalt hus vel), om melkebilen hadde vært der.

Men nei, det hadde den visst ikke.

Da ble jeg rimelig lei, for å si det sånn.

Så jeg gikk tilbake til Samvirkelaget, og kjøpte goderi, for de tre kronene, som jeg hadde fått, av mora mi.

Jeg var jo bare 3-4 år, og hadde aldri kjøpt melk før, for å si det sånn.

Kun karameller og sånn vel.

Så godteri viste jeg hvordan man skulle kjøpe.

Jeg la godteriet på innsiden av gjerdet, til hagen, til Inger Lise og de.

Så gikk jeg inn i huset vårt, og sa det, at melkebilen ikke hadde vært der, og at jeg hadde mista pengene, ned i et sånt sluk, som er på siden av veien, like ved fortauet, for å få unna regnvann, osv., fra veien.

Så spiste jeg kanskje noen brødskiver da.

Så hadde mora mi prata med nabokona, eller noe, og det visste seg at hu Inger Lise da, hadde funnet en pose med godteri, som noen fylliker hadde lagt i hagen dems.

Da ble jeg litt irritert, må jeg innrømme.

Men men.

Arne Thomassen spurte meg også om det her, når han kom hjem fra jobben.

Og jeg forklarte igjen at jeg hadde mista de kronestykkene nedi et sånt sluk da, på veien tilbake fra Samvirkelaget.

Men men.

Så sånn var det.

Jorun var glad i Lovehearts.

Hun var kanskje 2-3 år eldre enn meg, og hadde brunt hår, tror jeg.

Hun leste på Lovehearts-ene, og sa til meg hva som stod på de.

En gang, så tok Jorun og en annen jente meg med til ei jente jeg ikke hadde hilst på før.

Det var ei veldig pen jente med lyst hår, på min alder.

Hun lyste skikkelig opp, i forhold til de andre jentene, som jeg kjente der, som vel alle var brunhårede vel, kanskje med unntak av Inger Lise, hvis jeg ikke husker helt feil.

Så noen dager etterpå, så dristet jeg meg inn i den bakgården igjen da, og gjorde som Jorun hadde gjort, og stod og ropte på hu jenta.

(Vi var vel begge fire år da, tror jeg).

Mora kom ut i vinduet, i 2. etasje kanskje, og jeg spurte om hun jenta ville ble med ut og leke da, (eller noe).

Hu jenta med det pene lyse håret dukka opp igjen, og vi ble enige om å gå til skolen.

På veien, så fant hu jenta, en diger tyggegummiklyse, som hu plukka opp fra fortauet.

Den skylte hu så, i fontena, på Østre Halsen skole, (den fontena som man kunne se fra Storgata).

Så ga hu meg halve tyggegummi-klysa, som jeg tygde litt på da, for høflighets skyld.

Jeg var vel litt mer kresen enn henne, tror jeg, og var kanskje mer glad i karameller fra den ene butikken, enn ferdigtygde tyggegummiklyser.

Men men.

En høy mann stod vel forresten ved den butikken, hvor jeg pleide å kjøpe karameller, og så på oss to fire-åringene, mens vi gikk til skolegården da.

Sånn som jeg husker det.

Men han sa ingenting, han bare stod der vel.

Jeg fulgte henne så et stykke på veien hjem igjen.

Så spurte jeg om hun klarte å gå den siste delen hjem aleine.

Og det klarte hun, sa hun, og smilte kanskje litt.

Jeg tenkte jeg skulle besøke henne igjen, men jeg drøyde det litt.

Jeg fortalte ikke noe om det her til hverken mora eller søstera mi, (eller Arne Thomassen da).

Ikke til Jorun heller, jeg så vel ikke hu så mye mer etter det her.

For plutselig en dag, når Pia og jeg, stod i oppkjørselen og hagen, som hørte til huset vårt, så rygget det plutselig en stor flyttebil, inn i oppkjørselen vår.

'Å nei, ikke igjen', tenkte jeg, og begynte nesten å grine.

Men jo, det var visst sånn.

Vi skulle flytte, igjen.

Så sånn var det.

Så hu jenta så jeg aldri noe mer til, og det var vel litt synd, for hu må vel sies å ha vært en skjønnhet, ihvertfall sammenlignet med de andre jentene der, for hu hadde så fint lyst hår og vel pent smil osv., vel.

Hvis jeg husker det riktig.

Det var noe spesielt med henne ihvertfall, (husker jeg at jeg syntes, ihvertfall).

Men men.

En gang, mens vi bodde der, så hadde mora vår sendt Pia og meg på noe ærend da.

Vi skulle krysse Storgata, i fotgjengerfeltet.

Bussen stod på holdeplassen, like foran fotgjengerfeltet, og den drøyde og drøyde.

Pia og jeg stod og ventet og ventet, på at bussen skulle kjøre.

Til slutt, så følte jeg meg dum, ovenfor søsteren min kanskje, og begynte å gå ut i veien mens jeg leiet Pia i hånda, var det vel.

Så startet bussen.

Og Pia og jeg var så små, at bussjåføren vel ikke så oss.

Så en dame, på fortauet, på den siden av veien, som vi gikk mot, hun gikk ut foran bussen, og fikk sjåføren til å stoppe.

Men den følelsen jeg hadde, mens jeg gikk over fotgjengerfeltet leiende på Pia, mens bussen startet opp og begynte å bevege seg mot der vi gikk mot, nei den var forferdelig.

Det var jo i fotgjengerfeltet, så det var jo lov å gå der.

Men det må ha vært noe rart, tror jeg, for bussen drøyde så lenge, og begynte å kjøre, akkurat da Pia og jeg begynte å gå over gata.

Så hvis ikke hu dama hadde stoppa bussen, så hadde det nok gått galt, tror jeg.

Jeg lata som ingenting nesten, og Pia var vel bare to og et halvt år, eller noe, så jeg vet ikke om hun fikk med seg det som skjedde.

Men men.

Fælt var det ihvertfall.

Arne Thomassen hadde kontor i Nansetgata, i Larvik, sammen med en kollega.

Han jobbet som maler, har jeg blitt fortalt.

Om det var kunstmaler eller husmaler, det forstod jeg ikke helt.

Men han jobba med bygningsarbeid og sånn og, det husker jeg.

Så det firmaet var nok noe med bygningsarbeid da.

Huset de hadde kontor i, lå som nevnt i Nansetgata.

Det var på den samme siden, som det gamle Vinmonopolet i Larvik, men noen hundre meter lenger opp kanskje, mot det tidligere Nanset Marked, og Hovland-banen da, (der hvor Norbyen Kjøpesenter er nå).

Så sånn var det.

Det er mulig at Pia og jeg var med Arne Thomassen på jobben hans, enkelte ganger, allerede mens vi bodde i Vestmarka.

Vi måtte sitte stille, på kontoret der da, hele dagen, mens vi kanskje fikk lov å tegne eller noe.

Men midt på dagen, så ville Arne Thomassen ta pause, og ta med Pia og meg, over gata, til et konditori, som lå der, hvor vi fikk en flaske Solo og en pose boller på deling vel.

Det var en sånn 0.35 liter glassflaske, med Solo, hvis jeg husker riktig.

Men men.

En gang, så besvimte mora vår, på det kontoret.

Det var kanskje fordi Arne Thomassen hadde gått konkurs, eller noe.

Hva vet jeg.

Besvimte gjorde hu ihvertall.

Så sånn var det.

Vi gikk noen ganger på søndagskole, mens vi bodde på Østre Halsen.

Det var en søndagsskole ikke så langt unna, i retning Lågen, hvor mora vår ville ta oss med, på enkelte søndager da.

Mora mi tok vel også med meg på en musikkskole, for barn, i Larvik, et par ganger, hvis jeg ikke husker helt feil.

Så sånn var det.

Og jeg var også hos tannlegen, husker jeg.

Men men.

En gang kjørte vi også inn til Billingstad, for å gå på IKEA.

Pia og jeg ble plassert i barneparken der, og de unge damene som jobba der tulla fælt med oss.

De lot som at de ikke skjønte at jeg var fire år, og Pia to år, men bytta på sånne nummerdrakter, og lot meg ha et to-tall da.

Så sånn var det.

Så jeg ble nesten traumatisert av den dårlige behandlingen jeg fikk av de IKEA-damene der, husker jeg.

Det var helt som et mareritt.

Men men.

De var skikkelig ondskapsfulle mot meg, må jeg vel nesten si.

Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig.

Men men.

Det huset i Storgata var veldig stort, men likevel ikke så stort, at Pia og jeg kunne ha vært vårt rom.

Vi hadde rommet vårt i første etasje, ikke langt fra stua, hvor det stod en svart-hvitt TV vel, hvis jeg husker det riktig.

Men men.

Vi hadde en køyeseng, og jeg lå nederst og søstera mi øverst.

(For Pia veide mindre, sa mora mi, (for ei venninne av henne spurte om dette en gang, husker jeg), og det ville vært værre for henne om jeg falt gjennom sengen og ned på henne, enn omvendt).

Mora vår ville noen ganger få oss til å be aftenbønn, mens vi bodde i dette huset, (som da var brunt), på Østre Halsen.

Hun kunne også noen ganger synge sanger, (eller fortelle dikt), når vi skulle legge oss.

Det kunne være 'Når Trollmor har lagt sine elleve små barn' eller 'Lille Persille', av Inger Hagerup.

Men men.

Arne Thomassen, var ikke som noen far for oss, han var som en stefar, vil jeg si.

Det var ikke sånn at han noen gang fortalte eventyr for oss, for eksempel, for å prøve å forklare.

Mora vår bestemte det meste, når det gjaldt oss barna, vil jeg si.

Men men.

Vi besøkte vel ikke faren vår og dem, på Berger/Sand, i det hele tatt, (sånn som jeg husker det), den tiden vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.

Østre Halsen var nesten som en liten by, og det var vel også noen få andre forretninger der, enn de nevnte tre matbutikkene.

Jeg husker lite fra vinteren der, det er mest fra våren og sommeren, som jeg har minner, derfra.

Vi hadde også der flere barnepiker.

Noen som bodde ut mot en øy, like ved marinaen der vel.

Og man kunne se sjøen, fra vinduet i stua vår.

En barnepike sa en gang, husker jeg, at det var en båt, som kjørte sikk-sakk, på sjøen.

Jeg visste ikke hva sikk-sakk var, så jeg spurte hva det var da, og barnepikene var greie og forklarte.

Jeg hadde en morsom tid der, husker jeg det som, siden vi hadde så mange lekekamerater, og jeg syntes også det var morsomt å gå i butikken og kjøpe karameller.

Så det var sånn at jeg nesten bare syntes alt var morsomt, og ikke brydde meg om ting som å knyte skolissene mine, for eksempel.

At jeg ikke tok det så nøye.

Og da begynte mora mi å klage på meg, at jeg var treg til å lære å knyte skolissene.

Men det var egentlig noe jeg kunne, men jeg tok det ikke så nøye da, jeg var kanskje litt 'laid-back'.

Men mora mi kunne noen ganger klage på sånne ting.

Jeg klarte heller ikke å snyte meg ordentlig, og det måtte Arne Thomassen lære meg, husker jeg, (et par år etter det her), for det klarte ikke mora mi å forklare meg, hvordan man pussa nesa.

Men hu ba Arne Thomassen om å forklare meg det da.

Så mora mi tålte kanskje ikke gutter så bra.

En gang, flere år etter det her, mens mora mi bodde i Borgheim, ved Tønsberg, så forklarte hun meg det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde voldtatt henne, (eller misbrukt henne, var det kanskje), som barn.

Uten at hun fortalte noe om hvilken fetter dette var.

Hennes lillebror, Martin, har jeg også blitt fortalt om, i 2005, av hans samboer, Grete Ingebrigtsen, at han var 'veldig uhygenisk'.

Så det er mulig at min mor hadde bygget opp et slags hat, mot gutter/menn.

Hva vet jeg.

Noe rart var det nok ihvertfall, for jeg syntes hun var ganske ondskapsfull og slem, mot meg, noen ganger.

Men men.

En gang Pia gråt, så sa hun 'pappa', og ikke 'mamma', som var vanlig.

Pappa bodde jo på Berger, cirka ti mil unna.

Dette var mens min mor hadde en venninne på besøk.

Og jeg var innendørs, husker jeg, mens Pia var utenfor huset.

Jeg hadde også for vane, å si fra, til mora mi, hvis jeg skulle på do.

Det gjorde jeg en gang hun hadde en venninne på besøk, der i Østre Halsen.

Og da gjorde hun skikkelig narr av meg, ovenfor hun venninna da.

Det var siste gangen jeg sa fra om at jeg skulle på do, for å si det sånn.

Men men.

Så min mor var ikke så snill av seg alltid, vil jeg si.

Men men.

Det var også en annen barnepike vi hadde der, husker jeg, på Østre Halsen.

Det var ei som tok oss med på Samvirkelaget, antagelig våren/sommeren 1975.

(Like før vi flyttet derfra).

Hun fortalte det, til Pia og meg, at noen ganger var det snerk på isen.

Snerk, det var noe som kunne være på is som hadde ligger i fryseren lenge.

Men men.

Jeg fikk se på skiltet, over de forskjellige is-ene da, og ville ha en Snømann-is, husker jeg.

(Hvis det var denne gangen).

Snømann-is kostet en krone, husker jeg, og var vel den billigste isen.

Men men.

Jeg tror ikke det var noe snerk på den, ihvertfall.

Året før, så hadde mora mi og en annen barnepike, tatt meg med, til lekeplassen, som lå mellom Østre Halsen skole og veien Tjøllingbussen kjørte vel.

Mora mi bare dro meg med, og nå skulle jeg huske, uansett om jeg ville, eller ikke.

Jeg hadde ikke så lyst til å huske, for å være ærlig.

Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi og barnepiken var så ivrige på at jeg skulle gjøre det.

Jeg var ikke sikker på om dette kunne være noe farlig.

Det var vel ikke meningen at foreldre skulle utsette barna sine for noe farlig?

Og mora mi hadde jo ikke spurt meg ordentlig om det, om jeg egentlig hadde lyst til å huske.

Jeg var liksom ikke med på det her.

Det foregikk over hodet på meg.

Men likevel, så satt jeg nå plutselig der, på en huske, (en sånn av en treplanke vel), og ble gitt fart da, av mora mi.

Dette hadde gått alt for fort frem, syntes jeg.

Jeg var ikke sikker på om dette kunne være noe farlig.

Det kunne vel ikke være noe farlig, hvis ikke mora mi spurte meg først, om jeg hadde lyst til det her, tenkte jeg.

Så jeg slapp plutselig bare taket i tauene på huska, og satt fortsatt på huska da, som gynget fram og tilbake, mens jeg holdt balansen da.

For jeg hadde vel ikke lyst til å falle, jeg skjønte vel det kanskje, at det kunne være farlig.

Men jeg hadde faktisk ikke blitt spurt om jeg ville huske.

Derfor slapp jeg taket, som en protest da.

Jeg holdt balansen, oppå huska, som fortsatt gynget fram og tilbake da.

Men mora mi var kanskje manisk da, siden hu bare dro meg med til lekeplassen, og satt meg oppå huska, og begynte å gi meg fart.

Uten å først spørre meg, om jeg hadde lyst til å huske.

Jeg var vel ikke helt våken tror jeg, enda, det var kanskje litt tidlig på dagen.

Så dette var litt spesielt, husker jeg.

Jeg husker at mora mi klage på Arne Thomassen, om at sluppet taket i huska da.

Men men.

Vi var også på et besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som da hadde flyttet fra Klokkarstua, til et byggefelt, i Sætre.

Sætre ligger også i Hurum, men litt nærmere Røyken og Oslo, tror jeg.

Men men.

Jeg skulle sove på rommet til onkel Martin, i to netter, tror jeg det var.

Onkel Martin hadde mista en krone og en femti-øring, under senga, og jeg spurte om jeg kunne få de myntene da.

Noe jeg vel fikk lov til.

Min mormor Ingeborg var jo fra Danmark, og mye mer myndig, (må man vel Si), enn for eksempel min farmor Ågot, som jeg likte meg mye bedre hos, hvis jeg skulle være ærlig.

Da vi skulle tilbake igjen til Larvik, på søndagen, så skulle jeg handle for det kronestykket og den femtiøringen, i en kiosk, som holdt til i et lite trehus, like ved innkjøringa til det byggefeltet da.

Det som skjedde var at jeg stod inni den kiosken, i 15 minutter kanskje, uten å bli ekspedert, av de to unge damene, som stod bak disken.

Folk kom inn i kiosken hele tiden, og jeg ble bare oversett.

Dette var nesten traumatiserende, syntes jeg, og jeg ble ikke ekspedert, før mora mi kom inn i kiosken, etter kanskje et kvarters tid da.

Noe sånt.

Men men.

Vi var også på en ferietur, til Bergsjø Høyfjellshotell, med mora mi og Arne Thomassen, rundt den her tiden.

Jeg lurer på om det kan ha vært den vinteren, som vi bodde i Storgatam, på Østre Halsen.

Den første dagen der, så blåste det så mye, at søstera mi og jeg, nesten blåste avgårde, når vi skulle gå på ski.

Den neste dagen var været bedre, og vi gikk en skitur, i noen kjedelige løyper der da.

Jeg gikk litt i forveien, og la meg så ned i snøen litt, for å hvile.

Men da ble mora mi og dem sure, når de tok meg igjen.

Men men.

De hadde en jukebox på det hotellet, hvor de spilte sanger som 'Du og jeg og vi to, seilte i en tresko', osv.

Den pleide mora mi å la meg velge, på jukebox-en, noen ganger.

Hun ga meg en krone da, (eller noe), for å høre på den sangen.

Så sånn var det.

Lørdagen, tror jeg det var, så tok Arne Thomassen meg med på en akekonkurranse.

Jeg ble bare sendt utafor en veldig bratt bakke, på et lånt akebrett, og var redd for å dette av.

Så jeg bare satt på akebrettet, ned hele bakken, og vant hele akekonkurransen.

(Enda jeg var den yngste som var med, tror jeg).

Jeg fikk et diplom utdelt, i forbindelse med middagen, den kvelden, mener jeg det var.

Nesten alle gjestene på hotellet, satt i en stor sal da, og spiste middag, ganske samlet vel.

Etter middagen, så var det dans, og Pia og jeg måtte danse sammen, sa mora mi.

Men men.

Det er mulig at dette kan ha vært et års tid senere.

Hva vet jeg.

Onkel Martin besøkte oss også, da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.

Han var kanskje 14 år da, (for han var en attpåklatt, kanskje cirka ti år yngre, enn mora vår).

Onkel Martin var litt bortskjemt, tror jeg, for han ville bare drikke melk, hvis han fikk ha O'Boy, (eller om det var Nesquick), i melka.

Dette var den første gangen, som jeg hadde sett sjokolademelk.

Og det var mulig at jeg fikk lov å smake et glass.

Det er mulig.

Ellers husker jeg ikke så mye mer fra besøket til onkel Martin der.

Men men.

Jeg husker at Arne Thomassen nesten hadde skremt meg, den jula vi bodde der, med julenissen.

Så da en julenisse dukka opp, med sekk og det hele, så ble jeg rimelig skremt, og gjemte meg under kjolen til mora mi.

Så sånn var det.

Det er mulig det var en nabo, eller noe, som var julenisse.

Hva vet jeg.

Det er mulig at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var hos oss, den julen.

Jeg mener å huske at de satt i stua vår der, da julenissen kom, og jeg gjemte meg under kjolen til mora mi, i panikk vel, må man vel si.

Det er mulig.

Men men.

Pia og jeg så en gang et hvitt pinnsvin, i oppkjørselen, til huset vårt, i Storgata.

Det har jeg senere fortalt til en eller annen lærer eller lærerinne, på en av de tre barneskolene jeg gikk på.

Men det var visst ikke sannsynlig, fikk jeg høre, at pinnsvinn kunne være hvite.

Selv om jeg husker denne episoden godt enda.

(Og mener vel fortsatt at det pinnsvinnet var rimelig hvitt).

Men men.

Så det var kanskje litt rart.

Men men.

Men jeg husker det, at når den store flyttebilen rygget inn i oppkjørselen vår, en vår eller sommerdag der, i Storgata.

Nei, det var liksom en vond følelse, vil jeg si.

Skal vi flytte nå igjen, og fra Østre Halsen, hvor vi hadde så mange venner.

Nei, det var ikke så veldig morsomt.

Jeg var vel fortsatt bare fire år, og vi hadde jo flyttet to ganger, på de to siste årene da, allerede.

Men men.

Hvordan gikk det, hvor flyttet mora vår og Arne Thomassen og Pia og meg selv til, etter Østre Halsen.

Det skal prøve å skrive mer om i neste kapittel.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny e-post til One.com

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
tosalg@no.one.com

dateThu, Sep 8, 2011 at 12:37 PM
subjectRe: Betalingsvarsel
mailed-bygmail.com

hide details 12:37 PM (0 minutes ago)


Hei,

jeg har sagt opp dette abonement, for lenge siden, og oensker ikke aa betale mer for et domene-navn jeg ikke bruker.

(Dette gjelder ogsaa fler domene-navn hos dere).

Jeg har valgt aa kutte ut One etter flere eksempler paa hacking av min nettbutikk.

Mvh.

Erik Ribsskog


2011/9/8
- Hide quoted text -





Dato:08.09.11
Referanse:godtehuset.net
Ordrenummer:1910032

Kjære Erik Ribsskog
07.08.11 sendte vi en faktura vedrørende abonnementet på webhotellet for domenet godtehuset.net.
Vi sendte faktura via e-post til adressen eribsskog@gmail.com.
Vi har lagt merke til at du fortsatt har et utestående beløp på 23,76 GBP vedrørende ordrenummeret 1910032, som dekker tjenester for domenet godtehuset.net.
Du kan se fakturaen(e) i kontrollpanelet, som du kan få tilgang til fra linken nedenfor:
https://www.one.com/admin/
Betaling av utestående beløp skal gjøres opp via Internett på følgende url ikke senere enn 18.09.11:
https://www.one.com/pay.do?ocode=gqorxlNISxWAhROb
Hvis du betalte det skyldige beløpet i løpet av de siste dagene kan du se bort fra denne e-posten.
For å unngå å belaste deg med ytterligere kostnader spør vi deg om å betale beløpet så raskt som mulig. Vi opplyser om at ytterligere kostnader kan oppstå hvis beløpet ikke betales innen 18.09.11.
For informasjon vedrørende betalingsbetingelser, inkludert gebyrer for betalingspåminnelser viser vi til våre forretningsbetingelser.
Husk å kontroller at vi har korrekt adresse og mailadresse i kontrollpanelet på nettstedet vårt (www.one.com).
Med vennlig hilsen
One.com
1 Ropemaker Street
London, EC2Y 9HT UK


Faks nr. +44 (0) 208 895 4001

Jeg fikk en ny e-post fra Stiftelsen Rettferd for Taperne

fromAnne Rønningen Anne.ronningen@taperne.no
toErik Ribsskog

dateWed, Sep 7, 2011 at 12:43 PM
subjectSV: Stiftelsen Rettferd for taperne
Important mainly because you often read messages with this label.

hide details 12:43 PM (23 hours ago)


Hei,
Angående ditt spørsmål når det gjelder saksbehandler, så er Jorun ikke saksbehandler, men en som tar all post også det som sendes på mailadresse ”post” og innkommende telefoner, hun sitter på sentralbordet, undertegnede er den eneste saksbehandleren her i Stiftelsen.

Din siste mail som kom inn i dag legges inn til Ola Ødegaard (han har for øvrig gått for dagen), men vil se denne i morgen når han kommer på jobb.

Mvh
Anne B. Rønningen




Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 6. september 2011 13:50
- Hide quoted text -

Til: Anne Rønningen
Kopi: Juss Buss - Daglig leder
Emne: Re: Stiftelsen Rettferd for taperne
- Hide quoted text -

Hei,

det var en paa i klassen min, andre aaret paa videregaende, (Jan Ivar Lindseth, fra Sande), som huska at jeg bodde alene.

To jente fra Sande, (Monica Andersen og Kristin Sola), tok ogsaa opp dette med meg, det foerste aaret paa Handel og Kontor, paa Sande VGS.

Hvorfor har dere byttet saksbehandler forresten, var det ikke hun kollegaen din som holdt paa med denne saken?

Jeg ble ogsaa sendt til skolepsykolog, i 8. klasse, var det vel, av klasseforstander Aakvaag, paa Svelvik ungdomsskole, og ble mobbet mye paa ungdomsskolen.

Mobbingen ble tatt opp i et moete med sosiallaerer Marit Enger.

Men jeg har kontaktet Svelvik Ungdomsskole, men de har ikke dokumenter fra hverken moete hos skolepsykolog eller sosial-laerer.

Saa de har surra bort dokumenter da, kan det virke som.

Jeg hadde mye fravaer, fra ungdomsskole og videregaende, og kan eventuelt sende vitnemaal fra videregaaende, som viser dette.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Kan ogsaa sende kopi av e-post fra Jan Ivar Lindseth, hvor han bekrefter det, at jeg bodde alene, det skoleaaret jeg fylte 17, ihvertfall.

(Har ikke klart aa faa noen fra Berger til aa bekrefte at jeg bodde alene foer det.

Ikke foreloebig, ihvertfall.

Men det gikk rykter om dette, i nabobygda Sande, at jeg hadde bodd alene fra jeg var ni aar, siden Kristin Sola og Monica Andersen bekreftet dette.

I bryllupet til min fetter Tommy Olsen, i Fredrikstad, sommeren 2002, saa var det noen karer fra Bergeraasen der.

Og en som het Kjetil Calin, (tror jeg han heter), (nabo til Espen Melheim, i Havnehagen, paa Bergeraasen), spurte meg om det var saann, at jeg hadde bodd alene fra jeg var 11 aar.

Og da forklarte jeg at det var fra jeg var ni aar, for jeg bodde foerst alene i Hellinga 7B, fra jeg var ni til jeg var nesten elleve, og saa alene i Leirfaret 4B til jeg ble myndig).

Saa dette er nesten alment kjent i Nordre Vestfold, dette med omsorgssvikten fra min far.


2011/9/6 Anne Rønningen
Har kun mottatt noen få dokumenter fra Larvik kommune, sentraladministrasjonen, der står det ingen ting vedrørende omsorgssvikt, det finnes ingen dokumenter fra Svelvik. Hvis ikke barnevernet har vært inne i bildet i ditt tilfelle så vet jeg ikke hvor jeg skal lete etter dokumenter. Hvis det ikke finnes dokumenter noen steder på at du har vært utsatt for omsorgssvikt, kan man heller ikke søke om erstatning.

Mvh
Anne B. Rønningen





Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 6. september 2011 13:30
Til: Anne Rønningen
Kopi: Juss Buss - Daglig leder
Emne: Re: Stiftelsen Rettferd for taperne

Hei,

din kollega Jorunn Saaler skrev dette til meg, 13. juli:

'Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det innhentes dokumenter fra forskjellige instanser. '.

Saa det maa vel bli rettferdsvederlag da, som det er snakk om.

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt av min far, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni aar.

(Og jeg maatte ogsaa gjoere barnearbeid, paa fabrikken hans, fra samme alder).

Skolen unlot aa reagere paa at jeg hadde mye fravaer, men unskyldte det med at min far var mye paa forretningsreiser.

Jeg mener jeg har krav paa erstatning for omsorgssvikt.

Jeg har to ganger blitt anbefalt aa kontakte dere om dette.

Den foerste gangen av en annonym leser av bloggen min.

Den andre gangen av Jussbuss.

Jeg har proevd aa faa advokat, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus nekter meg Fri Rettshjelp, paa tross av at Politiet i Drammen, (Johansen der), har fortalt meg det, at det er vanlig praksis, i slike saker, at man faar Fri Rettshjelp.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sender kopi e-post til Jussbuss, siden de henviste meg til dere.

Sender ogsaa kopi til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Politiet i Drammen.
2011/9/6 Anne Rønningen
Hei,

Har ikke helt forstått hva du skal søke om erstatning for, det vi søker om fra vårt kontor er hvis du har vært sendt på barnehjem/fosterhjem, ting som har skjedd i eget hjem får man ikke erstatning for. Man får heller ikke erstatning for mobbing. Alt annet som du har opplevd i voksenlivet kan dessverre ikke vi hjelpe deg med.

Hvis du skal gå til rettssak mot kommunen / faren din, må du ha advokat, dette er noe ikke vi gjør.

Mvh
Anne B. Rønningen
Saksbehandler

No virus found in this incoming message.
Checked by AVG - www.avg.com
Version: 8.5.449 / Virus Database: 271.1.1/3877 - Release Date: 09/05/11 18:35:00

No virus found in this incoming message.
Checked by AVG - www.avg.com
Version: 8.5.449 / Virus Database: 271.1.1/3877 - Release Date: 09/05/11 18:35:00

Jeg fortsetter aa soeke paa jobber. Denne gang som Area Sales Manager

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
topaul.dubois@getawilltoday.co.uk

dateThu, Sep 8, 2011 at 12:27 PM
subjectArea Sales Manager
mailed-bygmail.com

hide details 12:27 PM (0 minutes ago)


Hi,

I read about this job on the Jobcentre website, and wanted to please apply for this job.

I've been working as a Shop Manager and Assistant Manager for a total of ten years, in Scandinavias largest retail-chain ICA/Rimi. I was HR-responsible for up to 25-30 employees in this job, and I even won a prestigious in-house competition, in shop-running, and got a letter from Rimi-founder Stein Erik Hagen, who wrote that I was very hard-working and a very good manager.

I've also learned skills like Economy, Marketing, Management and IT, from studying five years at university-level, in Norway and the UK.

I've also gone to economy-line at Upper Secondary level where I spesialised in Marketing and Information Management.

I attach my CV and hope to hear back from you!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive