Min Bok 2 - Kapittel 92: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

En gang, sommeren eller høsten 1991, så husker jeg at jeg satt på en trikk, som kjørte over Jernbanetorget, i retning av Grev Wedels Plass.

Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.

På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.

Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.

Og da svarte hu Siri, at 'ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.

Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.

Sikkert fordi at søstera mi ville dit.

Siden hu kjente både hu Siri og meg da.

På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.

Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.

Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.

Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.

Det her var en torsdagskveld vel.

Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.

(Når jeg spurte da).

Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.

Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.

Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.

Under bordet på Last Train der da.

Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.

Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.

Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.

Og da sa han friken 'nei', husker jeg.

(Noe sånt).

Når jeg skulle dra.

(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).

Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

En fredag vel.

Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).

(Noe sånt).

Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.

Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.

Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.

Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tok 'the last train' hjem fra Last Train da, kan man vel si.

For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.

Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.

(Som het O39/49 vel).

Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.

Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli 'bare tull', (mener jeg å huske at han sa).

Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.

For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).

Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.

Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).

For han var samtidig ansvarlig for faget da.

Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.

Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Og dreiv med programmering, (på fritiden).

Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.

Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.

Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.

For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.

Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.

(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.

Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).

Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.

(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).

Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.

Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.

Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.

(Som var vegg-i-vegg med mitt da).

En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.

Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.

Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.

(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.

Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.

For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).

Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.

Og da skrudde jeg av pornofilmen.

Og Wenche lurte på hva vi så på da.

Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.

Så sånn var det.

Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.

En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.

Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.

Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.

(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).

Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.

Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).

Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.

Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.

Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.

(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).

Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.

Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.

Og ned en gangvei der da.

(For jeg var vel ganske sliten da).

Og nesten under en gangbro og vel.

Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.

Da våkna jeg vel litt.

Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.

Så det var litt komplisert, husker jeg.

Men det gikk greit da.

Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.

Muligens en Golf, kanskje.

(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.

Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.

Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.

Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.

Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.

Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.

Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.

Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.

Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.

Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.

Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.

Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.

Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.

Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.

Kanskje en eller to ganger i uka bare.

Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.

(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).

For jeg var så trøtt, om morgenene.

Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.

Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.

Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.

Så jeg takket 'nei', og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.

Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.

For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.