Min Bok 3 - Kapittel 15: Jula 1992

Etter julepermen, 1992, så skulle jeg, som den nest siste reserven vel, (Skjærbekk var vel den siste), overføres tilbake igjen, til et vanlig lag, (nemlig lag 2).

Den siste tiden, som reserve, så var vi så få reserver, at vi måtte bo, på samme rom, som staben.

Staben, det var troppsassistent Øverland, 12/7-ener Løvenskiold og 12/7-toer Staff.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pluss vel også san-mann, (sanitetsmann), muligens, som var en lav kar, som jeg ikke husker navnet på nå vel.

Løvenskiold, han var nok fra den adelsslekten, som jeg har skrevet om på blogg, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at ikke var så fin, som Gjedde-slekten, som hennes oldemor, Maren Gjedde, var fra da.

Men dette, at min mormor syntes det, det visste jeg ikke noe om, da jeg var i militæret da.

Jeg var vel ikke helt klar over, at min mormor, var fra adel.

Jeg trodde at hun var fra generaler og sånn.

Men min mor hadde jo sagt en gang, at hun var veldig fin, (på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate).

Så jeg tenkte vel ikke så mye over det her, med adelsnavn, (og sånn), skal jeg være ærlig.

(På Gjerdes videregående, så hadde vi jo hatt en sånn greve, (eller noe), fra Hemsedal, i markedsføringsdelen, av klassen, for eksempel).

Men Løvenskiold, det var visst en tysk slekt, (sa min mormor, på telefon, fra Nevlunghavn, da jeg ringte henne der, i 2007 eller 2008).

Og det kunne man kanskje merke litt, på det stabsrommet.

For det var vel det eneste rommet, som jeg bodde på, på Terningmoen, hvor de ikke hadde vinduet oppe, om natta.

Og det mener jeg å huske, at var fordi, at Løvenskiold ikke ville ha vinduet oppe da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Løvenskiold hadde kanskje også litt homofile tendenser, vil jeg kanskje si.

For en dag, så smalt det fra han, (til meg), at Staff og meg, begge hadde ligget, med rumpa i været, i sengene våre.

(Og at han da ikke hadde klart å se bort, eller noe).

Noe jeg syntes at hørtes rart ut.

Men på dette rommet, så hadde jeg jo også overkøye.

(Noe jeg ikke hadde på de andre rommene, som jeg bodde på, på Terningmoen).

Så jeg innrømmer at det var veldig varmt der, (siden varmen jo går oppover, som vi jo lærte, på nettopp Terningmoen), og litt dårlig luft, (må man vel si).

Så det er mulig at kroppen min prøvde å heve seg opp da, fra madrassen, (i søvne), siden det var så varmt inne på det rommet da.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Jeg sa ihvertfall til Løvenskiold, at 'se en annen vei da vel', (eller noe), og at han altså ikke burde se på rumpa, til Staff og/eller meg, (hvis det plaga han da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han bryteren fra Sarpsborg, (Grønning het han vel, mener jeg), han skulle over i HV, (eller noe), etter jul.

Men den siste dagen før jul, så hadde ikke jeg noen seng der, for noen skulle ha min seng, på grunn av noen omrokeringer da, (sa sersjant Dybvig vel).

Jeg kunne nesten ikke kaste ut Grønning, fra senga si, den siste dagen hans der, syntes jeg.

Og troppsbefalet, de tok vel egentlig ikke ansvar.

For kabalen gikk ikke opp, da.

Men mange soldater hadde jo dratt hjem, på grunn av de hadde fått fritak da, siden inntaket i juli.

Så nabokaserna, til vår kaserne, den stod tom da.

Så jeg bare la meg på et rom, som stod helt tomt der da, i nabokaserna.

Den siste kvelden før julepermen da.

Mer eller mindre med troppsbefalets samtykke vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen, før juleferien, så fikk vi servert oksesteik, (var det vel), i en mer eller mindre høytidelig 'seanse' da, i messa.

Men vi fikk bare en liten flaske brus hver, til middagen da.

Istedet for at vi fikk forsyne oss med vann eller saft, i så mange glass vi ville, (som vi vanligvis fikk lov til da).

Så jeg fikk jo den verste forstoppelsen, (husker jeg).

Siden den oksesteika vel ble nesten som sement, eller noe, i tarmene mine da.

Siden jeg ikke fikk nok drikke da.

Og jeg skulle også jobbe, på Rimi da, i denne juleferien.

Så jeg fikk jo nesten panikk, siden jeg ikke klarte å gå på do da.

Så jeg dro på Jernbanetorget Apotek, og kjøpte mye klyster og sånn da.

Som jeg brukte, på Ungbo og også på en do, på Oslo S., vel.

Og på Oslo S., så merka en dovakt, hva som var galt.

(Mer eller mindre, ihvertfall vel).

Og han mente at jeg burde ta noe paracept, mot forstoppelsen da.

(Noe jeg vel også prøvde).

Så uansett hva som virka, så fikk jeg sånn rimelig orden, på fordøyelsen min etterhvert da.

Men jeg hadde visst lukta dritt da, overhørte jeg, at en medarbeider, på Claes Ohlson, (hvor jeg vel muligens dro til, etter apoteket og doen på Oslo S.), sa, når jeg kjøpte en bordklokke, som julegave, til Haldis og dem da, (en bordklokke med en sånn pendel under, (eller noe vel), som snurra da).

Men jeg hadde altså hatt skikkelig problem, med forstoppelse og sånn da.

(Og vel også feber, tror jeg).

Selv om jeg ikke veit, om det er noen unnskyldning, (til at jeg lukta sånn da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På selve julaften, så tror jeg, at jeg var hos Ågot.

Men at vi skulle feire hver for oss.

Jeg skulle vel feire borte hos Haldis, (var det vel bestemt).

Mens Ågot vel skulle feire hos onkel Håkon da, (et stykke lenger opp i Havnehagen).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Haldis og dem, de begynte å prate om at dem ikke hadde fått tatt julevask.

Så jeg, som var i Geværkompaniet, (hvor vi vaska hver morgen), jeg ville jo hjelpe til med å vaske da.

Og døra over doen, til Haldis og dem, den var så møkkete, (husker jeg), at den nok ikke hadde vært vaska, siden huset ble bygget, (på begynnelsen av 70-tallet), eller noe.

Men men.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Faren min, han sa det, at militærfolk, de vaska feil, for de brukte så mye vann, når de vaska, (husker jeg).

(Når jeg dreiv og vaska gulvet der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers så husker jeg ikke så mye, fra denne jula.

Bortsett fra at Christell, hu nevnte det, at et par mannlige bekjente av henne, de var i militæret, og der ble de så feite.

Men da var dem nok ikke i Geværkompaniet.

For vi fikk kjørt oss veldig bra der da, og løp og krøp og bar, fra morgen til kveld nærmest, i et år da.

Så jeg var ikke sikker på om Christell skjønte så mye av, hva militæret egentlig var.

Jeg tenkte på det, (husker jeg), at hennes to eldre halvbrødre, Viggo og Jan Snoghøj, jo begge hadde sluppet unna militæret, siden de vel var danske statsborgere, (var det vel).

Men Christell angrep ikke meg direkte da, for å være et sted, i militæret, hvor man ble feit.

Hu prata om to folk fra Drammen, eller noe, da.

På en litt sånn hatsk/aggressiv måte vel.

Og vel også henvendt til sin eldre halvbror Jan Snoghøj, mener jeg.

Så sånn var det, (hvis jeg husker det riktig).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.