Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Sunday, 13 May 2012

Min Bok 3 - Kapittel 30: Trøndelag

På seinhøsten, i 1992, (må det vel ha vært), så skulle Geværkompaniet opp på en ganske stor øvelse, (hvor det også var med rep.-soldater, osv.), oppe på Fosen-halvøya da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fosen og Bjugn, hvor øvelsen skulle være, hadde jo vært mye i media, i årene før det her, på grunn av noen pedofile barnehageonkler, osv.

Og det var vel også på grunn av den saken, at jeg reagerte så sterkt, i Kristiansand, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), da Christell og Pia fortalte meg, på en restaurant der, at faren min hadde misbrukt Pia, som lita jente da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Geværkompaniet kjørte Østerdalen nordover da, til Trøndelag, og vi tok en ferje, over til Fosen-halvøya.

Troppsjef Frøshaug sa til oss, at vi skulle ta fra rep.-soldatene cola-en deres, osv.

(Og skikkelig kødde med dem da, under øvelsen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var på reservelaget, under denne øvelsen, og fire-fem av oss, vi var avgitt, til to jeger-befal.

Det var en ganske lav kar, med mørkt hår, og en sersjant, (eller noe), med et russisk navn, fra Sandefjord, (eller noe), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første kvelden, så hadde vi bare satt opp teltene våre, i en leir, som kunne ha vært en campingplass, eller noe, nesten.

Vi hadde ikke ordentlig begynt på øvelsen da.

Men da jeg fikk fyringsvakt, så sleit jeg, siden dette ikke var et ordentlig geværlag da.

Jeger-befala, de hadde ikke lagt en lommelykt, ved primusen, sånn som geværlaga pleide å ha da.

Så jeg så ingenting, når jeg fylte opp primusen, og jeg var også trøtt da.

Så jeg hadde klart å hele noe rødsprit, ut på bakken, i teltet da.

Og jeg måtte trampe som en gal, med feltstøvlene mine, som jeg ikke hadde fått knytt igjen da, siden det var så mørkt der.

Og jeg ropte også 'våkn opp' da, flere ganger.

Og han laveste, av jeger-befalene, han dro ut to teltplugger, sånn at flammene ikke skulle brenne gjennom toppduken, (siden primusen, (og den brennende rødspriten, på bakken), da liksom havna utafor teltet, da).

Og jeg fikk slukket flammene, ved å trampe på bakken da, med feltstøvlene mine.

For det lå heller ikke noe vann, ved primusen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå, så måtte jeg ta skolisser, av to liggeunderlag, (hvert liggeunderlag, hadde to skolisser da, for å binde rundt liggeunderlaget, når det var rullet sammen. Men det holdt egentlig med en sånn skolisse, for å få rullet sammen liggeunderlaget da).

For mine egne skolisser, de hadde begge halvveis brent opp da.

Siden skolissene mine ikke var knytt, når jeg trampa på flammene, siden det hadde vært så mørkt der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå så husker jeg det, at en av de jeger-befala, han liksom herma etter meg, i teltet da, og peip 'våkn opp', til han andre da.

Og at en eller annen på laget mitt, han sa det, at det var nesten at han hadde tatt bajonetten, og skjært seg gjennom teltduken.

Jeg lurer på om dette kan ha vært Sundheim, men isåfall så var jeg nok på lag 2, under denne øvelsen.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var vel som jegere, under denne øvelsen, tror jeg.

Vi satte opp et telt, nedenunder et fjell.

Og det teltet, det var en slags lyttepost, tror jeg.

Vi hadde en ekstra toppduk, på teltet, og også en plastduk, (som var litt lys grønn nesten), over den igjen.

For været i Trøndelag, det var helt forferdelig da.

Det var hagl, sol, snø og regn, om hverandre.

Og det blåste ofte fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lå mye og lytta på radio, inne i det teltet da.

Men vi var også på ulike patruljer, oppå fjellet der.

En gang så ville han russeren at jeg skulle bli med han, på en patrulje, oppå fjellet der da.

Og oppå fjellet, så møtte vi en patrulje, på 4-5 mann vel, som bestod av rep.-soldater da.

Og vi liksom angrep dem da, og gikk gjennom tinga deres.

Og han ene, han hadde med masse snusbokser, i stridssekken sin da, (husker jeg).

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne ta med, disse snusboksene, tilbake igjen, til teltet.

(For Frøshaug hadde jo sagt det, at vi skulle rappe cola-en dems, osv).

Men da, så ble han rep.-soldaten så sur da, og holdt på å gå til angrep på meg.

Men da bare så jeg litt stygt på han.

Og da sa han, at 'er det den her befalskolen?', (eller noe), til meg da.

Men jeg svarte ikke noe da.

(For det var jo han russeren som var sjefen, på 'vårt lag' der, da).

Og han russeren, han var fornærma, da vi gikk bort derfra, siden vi hadde fått høre det, at vi var fra befalskolen, da.

(Husker jeg, at han prata om.

For han sa liksom sånn 'befalskolen', mens han nesten spytta da, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han russeren, han hadde også store vanskeligheter med å orientere seg, (når det gjaldt hvor 'fi', (altså rep.-soldatene var), oppe på fjellet der da), husker jeg.

Så han spurte hele tida meg, om jeg klarte å høre, hvor de var, osv., da.

For det klarte han visst ikke å høre selv da.

For først så gikk vi vekk fra dem da, når vi hørte at dem nærma seg.

Og når de så gikk tilbake igjen.

Så fulgte vi etter dem, og tok liksom et overraskelsesangrep på dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen før den her patrulja, som jeg var med på, på fjellet.

Så skulle de andre reservene, (eller om det var lag 2-folk), på en patrulje.

Men da slapp jeg, siden jeg heller ville gå uten pakning, (eller noe), dagen etter da.

Men da fikk jeg i jobb, å stramme den plastduken, som var over teltet vårt, sånn at snøen skulle skli rett av da.

Og det klarte jeg å få til, (mener jeg).

Så selv om det snødde og regna og hagla, og det som var.

Så var det helt tørt, inne i teltet vårt da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de siste dagene, inne i det teltet, så begynte han russeren å prate om, om vi geværtropp-soldata, ikke hadde lyst til å bli grenaderer.

Det vil si at man jobba i Forsvaret vel.

(For vi hadde visst ikke noe framtid, i det sivile liv da, skjønte jeg, på de her jeger-befala, at dem trodde, da).

Men da ble jeg rimelig fornærma.

For jeg hadde jo gått to år på NHI, jeg var jo økonom, markedsfører og data og informasjonsbehandler, (og hadde generell studiekompetanse), fra videregående.

Og jeg hadde også jobba i to år på OBS Triaden, et år på CC Storkjøp og noen måneder i Det Norske Hageselskap, mm.

Så det siste jeg ønsket ut av livet mitt, det var å jobbe som en grenader, i Forsvaret da.

(For å si det sånn).

Jeg var jo nesten som en japp, så jeg ville ha en bra jobb og et suksessfullt og bekymringsfritt liv, med masse penger og sånn, da.

Så når de her jeger-befala prøvde å få oss til å bli grenaderer, da ble jeg nesten kvalm, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en morgen, da jeg våkna, i det her teltet, hvor vi lå og lytta da.

Så lå den her radioen, ved siden av meg, da jeg våkna, husker jeg.

Så da hadde noen nok gitt meg den, uten å vekke meg, da.

Så ingen hadde lytta, etter det vi liksom skulle lytte etter, (som var 'Alpha' kanskje, eller noe), den natta da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi i Geværkompaniet, vi bevegde oss etterhvert, i retning av Ørlandet flyplass, (var det vel), som lå nesten ytterst på Fosen-halvøya vel.

Dette var en gåtur, i mørket, på nesten to mil vel, (mener jeg å huske).

Og jeg, jeg kjeda meg litt, på denne øvelsen.

Så da et eller annet befal, i en annen tropp, ville ha to folk, som frivillige.

Som skulle lage gapahuk, (eller noe), istedet for å gå, i en klynge, gjennom Fosen-halvøya da.

Så meldte Frisell seg først som frivillig da, husker jeg.

Og jeg, jeg var så lei av troppsbefalet, (eller noe), så jeg meldte meg også som frivillig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det ble ikke noe av, at vi skulle ligge i gapahuk, likevel.

Så Frisell, han befalet og jeg.

Vi gikk gjennom skogen da, i et par mil, eller noe.

Og Frisell, (som var dobbelt så stor, som meg, omtrent), han måtte bære på en tung radio da, i tillegg til pakningen sin.

Og Frisell klagde også fælt, og lagde nesten myteri, må man vel si.

Og han befalet, han sa etterhvert at vi kunne sitte bak et hus, (som jeg tror at var en barnehage), og røyke, (når vi kom til Bjugn, var det vel).

For da ville folk bare tro at dette var noen tenåringer, mente han.

Og dette var nok den beryktede barnehagen i Bjugn, som vi satt og røyka utafor, i en pause, på denne lange gåturen vår, i mørket, (mistenker jeg nå).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle ha en ny leir, like ved en travbane der, ved Ørlandet flyplass da.

Og der var det også en kafeteria, som vi kunne sitte i.

Og jeg fikk vel beskjed, om å ligge i det og det teltet vel, når vi kom fram til den leiren da.

Og så gikk jeg, og satt meg i kafeteriaen der da.

Og bestilte en vaffel, med brunost, som en lokal 'gubbe', dreiv og solgte der da.

Og mens jeg satt der, og venta på at vaffelen min, skulle bli ferdig.

Så kom Frisell også inn der da.

Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden han Frisell, hadde måttet bære den tunge radioen, hele den veien, gjennom skogen, (og jeg hadde sluppet da).

Så jeg spurte Frisell om han også ville ha en vaffel da, (siden jeg hadde tatt med noen penger da).

Og det ville Frisell da.

Men da måtte han som lagde vaflene, han måtte da lage ny røre da, tror jeg at det var.

(Mener jeg, at han babla om).

Så hva som skjedde med den første vaffelen, som jeg bestilte, det veit jeg ikke.

Men dette var seint på kvelden da, så det var kanskje slutt på vaffelrøra.

Men vi fikk ihvertfall en vaffel hver, med brunost, til slutt, (det husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi hadde leir, ved travbanen, på Ørlandet, der.

Så fikk jeg i oppdrag, av troppsbefalet, å legge en sambandsledning, fra tropps-ko, (tropps-hovedkvarteret), og opp til et lag, som holdt til, oppe på et fjell der da.

Dette var om natta, (eller noe), og like før vi ble angrepet, av alle de her rep.-soldatene, tror jeg.

Og når man la en sånn sambandsledning, så hadde vi lært det, at da måtte vi vikle rundt noen trær og sånn, for rundt hver meter omtrent da.

Hvis ikke, så ville ledningen bli nappet ut, av radioene, som den forbandt, når noe snublet i ledningen da.

(For det var nesten uungåelig, at noen snubla i ledningen, i mørket, under en sånn øvelse, hvor masse soldater, fløy fram og tilbake, hele tida da).

Og jeg hadde også med en kar.

(Sann.-mann., kanskje?).

Som hjalp meg, med å holde ledningsrullen da, mens jeg bestemte hvor ledningen skulle ligge da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den ledningen, den gikk vel kanskje hundre meter, eller noe, opp på et fjell, hvor det gikk folk, hele tida.

Og jeg måtte vel ta av isolasjon, på ledningene, for å få radioen, til det laget, som lå oppå fjellet der, til å virke da.

(Noe sånt).

Men jeg fikk radioen til å virke.

Og ledningen ble ikke nappet ut heller, av folk som snubla.

(Ettersom det jeg fikk med meg, ihvertfall).

Siden jeg hadde festa den ledningen, mange steder, på veien da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo reserve, på den her øvelsen.

Så jeg ble blant annet brukt, til å stå vakt, foran veien, som førte inn til leiren da.

Og vi hadde jo lært det, at det kom til å komme 'spioner', som prøvde å finne ut ting om oss da.

Noe slags etterretningsavdelinger, (eller noe), var også med på øvelsen da.

Og vi på vårt 'lag' da, vi hadde oransje teip, på feltluene og bilene våre, (husker jeg).

Men når det dukka opp en lastebil der, (eller noe), full av folk.

(Og med en litt feil nyanse, på den oransje teipen vel).

Og begynte å spørre om dette var bil-verkstedet, (eller noe).

så ble jeg litt mistenksom da.

Så jeg vinka på lagfører Warming, på lag 3, som var oppå et fjell, like ved der jeg stod da.

For radioen, til kompani-ko, den virka ikke da.

Så jeg fikk Warming, til å passe på den bilen da, mens jeg selv, traska tilbake, til kompani-ko da.

For å melde om den her mistenkelige lastebilen da.

Men da jeg kom fram til kompani-ko, så var det han samme adm. off.-en, som var der, som hadde mobba meg, (må jeg vel si), da jeg var ukehavende da.

Og ingen av befala der, gadd å bli med meg tilbake, for å se på den her mistenkelige lastebilen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, til vaktposten.

Så stod Warming der ennå vel.

Men den lastebilen, den hadde bare kjørt da, (fortalte Warming).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Men det var vel heller ikke noe, som Warming kunne ha gjort, for å ha stoppa den her lastebilen akkurat.

Det var jo ikke sånn at vi skøyt med skarpe skudd heller, på den her øvelsen.

Og ikke skøyt vi med miles, (et laserstråle-øvelsessystem), heller.

Neida, vi skøyt bare med vanlige rødfis, som kun lagde et smell da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kvelden før, at vi begynte å bevege oss, over Fosen-Halvøya der, og til like ved den flyplassen da.

Så husker jeg det, at jeg stod utendørs, om natta da.

Og da så jeg det, at mange sånne BV-er, kjørte etter hverandre, på en vei, om natta da.

(Det må vel ha vært Geværkompaniet sine BV-er, mener jeg).

Og disse så jeg på litt avstand da.

Så det så ut som noe fra en science-fiction-film, husker jeg.

Og det var også stjerneklart den kvelden/natta, mener jeg.

Så jeg mener også at jeg så en del nordlys der faktisk, (den kvelden da).

(Som jeg hverken har sett før eller siden da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer også på om dette var den øvelsen, hvor Bricen ble tatt til fange.

Av 'fi', (eller fienden da).

Og hvor Bricen sa, (mener jeg å huske), at han som avhørte han, hadde vært grei, og sånn, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mas, mens vi satt i den kafeteriaen der, husker jeg.

Om å flytte noen miner, i full fart, eller noe.

Og jeg husker også, at en gang jeg satt i den kafeteriaen der, så sa noen på et annet lag, i troppen, (om meg, mens jeg overhørte det).

At jeg hadde klart meg bra, på den her øvelsen da.

(De syntes vel at jeg så ut til å være i fin form, eller noe, da).

Og i sånne baner, det hadde jeg ikke tenkt selv, (husker jeg).

Så da ble jeg litt satt ut, husker jeg.

Over at folka i troppen, prata sånn her om meg, og som om jeg ikke var der, omtrent.

(Det var vel kanskje Bakke, nestlagføreren i kanonlaget, som sa det her, mener jeg å huske.

Ihvertfall så var det nok noen på kanonlaget).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da vi tok ferja, tilbake, over fra Fosen-halvøya igjen, etter øvelsen.

Så husker jeg at jeg spurte, han laveste, av de jeger-befala, (som vi hadde vært avgitt til, på begynnelsen, av øvelsen da), om han kunne låne meg noen penger, til vi var tilbake igjen, på Terningmoen, (for å handle for, i kafeteriaen, på ferja der da).

(For jeg så han tilfeldigvis, inne på ferja der da).

Men da var det slutt på den kameratslige tonen da, (skjønte jeg).

For han ville ikke låne meg noen penger, (enda han vel var sersjant, (eller noe), og tjente mye mer, enn oss vernepliktige da).

Han svarte bare 'nei' da, (når jeg spurte om å få låne penger).

Så det er mulig at han var blakk og.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til Barclays





Gmail - Home Insurance











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Home Insurance












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sun, May 13, 2012 at 4:38 AM




To:
customer.relations@barclays.co.uk






Hi,

i had a Home Insurance, when I lived in Leather Lane.

I've been the victim of fraud, from my landlord, and have had problems getting income-support, from the Council, so I suddently didn't have the founds to afford the Home Insurance any longer.


Now I've been thrown out, (by Liverpool County Court), after an unfair trail, last automn.

The Landlord, (Imperial Properites/T. J. Thomas), don't want to give me my stuff and deposit.


They've also done fraud, because payments that they collected by their representative George, on my door, for half a year, or so, isn't on the rent-statement.

Also I had to walk through a restaurant, to throw my garbage, and the disco next door, (G-bar), played load music four nights a week.


This was going on from 2006 to 2011.

And I had Home Insurance the first of these years, when my economy allowed it.

I wonder if I have the right to get some sort of compensation from my Home Insurance, that I had with you, some years ago.


Have been thrown out many times, unfairly, since 2011, and haven't got to contact you about this earlier.

I'm no lawyer but I think that perhaps the Home Insurance that I had with you could compensate me, (at least some), since I had it for around two of these years.


Hope this is alright!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog







Det her er Berger IL, hvor jeg spilte fotball, under oppveksten

berger il spilte fotball under oppveksten

http://svelviksposten.no/nyheter/gutter-9-apnet-mot-konnerud-1.7224110

Jeg ser at Dagbladet.no linker til bloggen min. Men jeg får ikke sett hva det står der, så dette er nok bare noe tull fra Dagbladet, vil jeg tippe på

tull med dagbladet

PS.

Her er mer om dette:

mer fra dagbladet

http://www.dagbladet.no/2012/05/12/kultur/jahn_teigen/rockheim/museum/rockmuseet/21547195/

Jeg sendte en Facebook-melding til Monica Raaen-Iversen

jeg sendte facebook melding til monica raaen-iversen

PS.

Her er mer om dette:

facebook iversen 2

Jeg tror det må ha vært hu her, som jeg tulla med, i junior-NM på ski, på Rena/Hernes, i 93, (som jeg har skrevet om, i siste kapittel, av Min Bok 3)

tulla med på junior nm på ski

http://www.tigerbridge.org/diltrim/resultater/NM_jr_93/jentestafett.pdf

PS.

Her er mer om dette:

mer om raaen iversen

http://www.facebook.com/people/Monica-Raaen-Iversen/1214810396

Min Bok 3 - Kapittel 29: Junior-NM på ski

Nå høres jeg kanskje litt ut som 10 Torp, (for å tulle litt).

Men da jeg var i militæret, så redda jeg faktisk junior-NM på ski.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan kunne dette ha seg, at en vanlig menig, redda junior-NM på ski, lurer kanskje folk.

Jo, det var sånn, at meg selv, og 8-10 andre soldater, (muligens de som hadde gått handel og kontor, mistenker jeg), vi ble satt til å være i målområdet, under junior-NM, i langrenn, hvor det var med mange hundre deltagere da.

Og alle deltagerne, de hadde en bærepose, som de la fra seg, i startområdet, med tørt tøy oppi da.

Og disse posene, de ble fraktet, på snøscooter vel, (av Skjellum blant annet vel), og så måtte vi i målområdet, vi måtte henge opp disse bæreposene da, på noen knagger, eller egentlig spikre, som var spikret opp der da.

For junior-NM ble arrangert, av en ganske liten Hedmark-klubb, (tror jeg at de vel var), og Geværkompaniet skulle hjelpe til da.

Og det var ingen befal, i målområdet der.

Men en litt tafatt, (må man vel nesten kalle han), kar, fra arrangørklubben, var der da.

Han begynte å bable om at vi måtte slå inn 160 spikre, (eller noe), også måtte vi skrive 1 - 160 på de, og så 161 - 320, og sånn da.

(Noe sånt).

Men jeg stoppa det.

For jeg mente det, at det beste var å skrive 1 - 100.

Også bare hang vi for eksempel pose 342, på spiker nummer 42 da.

Så ble det et oversiktlig system.

Som funka effektivt da.

Og det trengte vi å ha, i målområdet der, for det dukka plutselig opp titalls skiløpere av gangen da, som ville ha de tørre klærne sine.

Og det var kanskje 700-800 skiløpere tilsammen, som dukka opp, i målområdet der, i løpet av en time eller to da.

Så vi hvis vi hadde hatt det systemet, som han fra arrangørklubben, ville ha der, når det gjaldt nummereringen, av de spikrene, så hadde det nok blitt totalt kaos, i målområdet der, er jeg redd.

For det var var såvidt at vi klarte å få unna de posene, når vi brukte mitt, enkle system der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men noen poser ble borte da, og da hendte det, at for eksempel Skjellum kapret de slitne, små, (og ofte lyshårede), tenåringsjentene, som ikke hadde noe tørt tøy da.

Og lot dem låne feltjakka si, og kjørte av avgårde med dem, på snøscooteren da.

Uten at jeg vet hva som ble gjort, for å holde de her jentene varme.

(Men jeg har lurt på om det ble litt sex på noen av de her 'snøscooter-samene', i troppen da, eller hva man skal kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei mørkhåret tenåringsjente, som var litt over snittet stor vel.

Og som posen til var borte da.

Hu var det ingen som hjalp, av disse 'kavalerene' da.

Men hu stod der, ved siden av faren sin, (som var en svær og myndig kar), da.

(Hvis det ikke var treneren hennes da).

I 15-20 minutter kanskje.

Men faren bare stod der, og lot dattera fryse da, (må man vel si).

Han burde vel ha latt henne få låne jakka si, eller noe, kanskje.

Men så ikke.

Faren bare stod der, og så stygt på meg, (vil jeg vel si).

Mens han 'gnomen', fra arrangørklubben, han satt bare og gjemte seg, bakerst i målområdet der da, (må man vel si).

Og ingen troppsbefal var i nærheten heller.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og før langrennsløperne dukka opp der da.

(Eller om det var innimellom konkurransene).

Så husker jeg det, at Bricen og de, de gikk for å varme seg, men skulte på meg vel.

(Noe sånt).

Så jeg ble bare stående der da.

Og fikk ikke varma meg da.

Så det er mulig at det var under junior-NM på ski, at jeg egentlig fikk den frostskaden, på øret, har jeg tenkt seinere.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I starten, på jente-stafetten.

Så var jeg med, og holdt skiløperne tilbake, i startområdet.

Før starten gikk da.

Og jeg holdt liksom hu fra Kjelsås da, (husker jeg).

Noe jeg syntes var artig, siden jeg jo hadde gått på NHI, som lå like ved Kjelsås da, (det første året, som jeg gikk der).

Men jeg misforstod, for vi fikk beskjed, om å holde hånda på dem, (eller noe).

Og da begynte hu fra Kjelsås å skli litt bakover, i skisporet der da, (husker jeg).

For hu hadde så bra smørning, på skiene sine da.

Så hu fikk en dårlig start, på grunn av meg da, (må jeg si).

Og jeg husker at jeg så hu fra Kjelsås igjen, (hvis jeg husker det riktig), i målområdet der og.

Og hu kom ganske langt bak da.

Så det var vel litt min feil, hvis Kjelsås gjorde det dårlig, det året der da.

(Siden jeg misforstod litt, hvor mye trykk man skulle holde igjen skiløperne med, i starten der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten en gammel 'ulk', i arrangørklubben der, som sa til oss, at 'det er lov å se, men ikke røre', når det gjaldt de kvinnelige juniorløperne da, (før vi skulle gi de posene sine, i målområdet der vel).

Som de fleste av, var ganske slanke og spreke da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under de første dagene der, så var det bare trening, tror jeg.

Ihvertfall så husker jeg det, at Furuset, Berget og meg.

Vi hadde fått beskjed om å sitte, midt i løypa der, (av en eller annen grunn da).

Og vi lagde bål og sånn da, husker jeg.

(For det var ikke så mye vi skulle gjøre der egentlig da, tror jeg).

Og så hadde vi smurt oss brødskiver, med hvitost, i matpakkene våre.

(Var det vel).

Og så tok vi ut en magasinfjær, fra et av magasinene, til AG3-en.

Også grilla vi ostesmørbrød, over bålet da, (som vi klarte å lage der).

Så det var nesten som å være på skiløp, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg lærte vel også å fyre opp bål, blant annet denne dagen, når jeg satt, langs skiløypa der, i junior-NM på ski, da.

For hvis man setter noen litt høye fliser, på ti centimeter kanskje.

Opp mot hverandre, som en indianer-tipi cirka.

Også legger noe papir og trefliser, under dene 'tipi'-en liksom.

Og så tar noen større, tørre greiner og sånn, utafor den tipi-en igjen da.

Så kan det noen ganger hende, at det blir bål av det da, (tror jeg ihvertfall).

Så jeg tror jeg skulle klare å lagd bål, den dag i dag kanskje, ute i naturen, hvis jeg hadde hatt en lighter, (eller fyrstikker), og kanskje noe avispapir, eller matpapir, eller lignende da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På torsdagen, så var det Alexis igjen, og jeg ble veldig full, (mener jeg å huske).

Og på fredagen der, på junior-NM, på ski.

Så husker jeg at jeg var fyllesjuk da, og satt inni en sånn kafeteria der, og prøvde å få i meg noe mat eller noe sjokolade vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg søkte litt på nettet nå, og fant ut det, at hu jeg tulla med, i den stafetten, (som var en fylkestafett, så jeg nå, det var sannsynligvis ei ved navn Monica Raaen-Iversen, fra Kjelsås, (som jeg sendte en Facebook-melding til, angående dette).

Og klubben(e), som arrangerte junior-NM på ski, i 1993, det var Rena/Hernes, så jeg et sted, på nettet.

Min Bok 3 - Kapittel 28: Østre Æra

En gang, mens jeg var i Geværkompaniet, (dette var vel høsten 1992 vel, hvis jeg skulle tippe).

Så dro tropp 1, på ekskursjon, til Østre Æra.

Østra Æra, det var et av de få stedene, i Norge, hvor tyskerne hadde blitt holdt i sjakk litt, under krigen.

Nordmennene hadde bygd noen flotte forsvarsverker der, i tre, som fortsatt stod der, i 1992.

Og en veteran, fra krigens dager, han viste oss rundt der, og forklare hvordan det var å skyte tyskere da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han krigsveteranen, han forklarte oss det, at det ikke var bare bare å skyte en tysk soldat da.

Han lå liksom og vrei på seg, inni uniformen, etter at man hadde truffet han.

Så man måtte liksom skyte dem flere ganger, for at dem skulle dø da, (forklarte han veteranen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Østre Æra, det lå midt ute i skogen, i Hedmark liksom, (vil jeg si).

Og det var vel en kafe eller kiosk der vel.

Men ellers ikke så mye da.

Bortsett fra de ganske solide forsvarsverkene, i tre, som hadde blitt laget, under krigens dager vel.

(På noen få dager, mens de venta på at tyskerne skulle dukke opp vel.

Etter at kongen og regjeringen hadde tatt toget lenger nordover vel).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, iløpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive