Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Sunday, 20 May 2012

Min Bok 3 - Kapittel 38: Forsvarets dag

Den samme dagen, som lukkingen av Stortinget skulle være, våren 1993.

Så slapp jeg å være med, å stå parade, i Karl Johan, (igjen).

For sersjant Dybvig, han kunne se det, at jeg var litt 'bleik rundt nebbet' da, (eller noe).

Så jeg slapp å bli med ned til Oslo da.

(For jeg var litt nervøs for at Kongen skulle se stygt på meg igjen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi skulle på denne stengingen av Stortinget.

Så ble også perm-uniformene våre inspisert.

Av noen fra et depot vel.

Og jeg måtte bytte både buksa og skjorta, (av en eller annen grunn).

Og da måtte jeg stryke den nye buksa og skjorta, som jeg fikk.

Noe jeg ikke fikk til så bra, (for å være ærlig).

Og dette var noe jeg måtte gjøre på fritida da.

Og som de fleste andre slapp unna.

Og jeg måtte også sy på birkebeiner-merket, på skulderen, på den nye perm-uniform-skjorta da.

Noe jeg ikke fikk tid til, siden det stokka seg, med den her strykinga da.

(Som jeg ikke skjønte noe av).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg strevde med det her, kvelden før vi skulle stå parade i Oslo, (eller noe).

Så sa jeg til folka, som var på lagsrommet, at Bricen, (som kanskje var og dreiv med noe nærradio, eller noe), jo ikke hadde noe birkebeiner-merke, på sin perm-uniform-skjorte.

Og da svarte Skjellum meg, (ganske høyt), at 'men Bricen er neger'.

(Noe sånt).

Så det var visst sånn da, at negre, de slapp det, å ha på birkebeiner-merke, på perm-uniform-skjortene sine da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Istedet, så skulle jeg da bli med lag 1, (var det vel), på Forsvarets dag, i Elverum.

Det lå en gammel festning, (eller noe sånt), utafor leirområdet, inne i Elverum da.

Og Garde-musikken var der også, og masse folk da.

(Og jeg syntes nesten at jeg måtte se litt stygt på noen av de musikantene fra Garde-musikken da.

Siden jeg lurte på hva slags soldater de var, osv., da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det vi fra Geværkompaniet skulle gjøre.

Det var at vi skulle ha laser, på AG3-ene våre da.

Et system som het Miles, som vi ofte brukte, på Terningmoen, når vi skulle øve oss på forsvar eller angrep, og også på strid i hus faktisk.

Og så skulle folk fra publikum, få lov til, å krige mot oss da.

Mens de lå i forsvar, og vi angrep da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter 'ørten' gjennomføringer, så begynte vi jo å kjenne lendet, (som det heter, altså bakken og steiner, osv.), bra.

Så da noen fra kompani-staben, skulle krige mot oss.

Så foreslo jeg det, at vi skulle ligge ekstra lenge, ved noen spesielt bra stillinger da.

Istedet for å rykke fram, med vanlig hastighet.

(Så jeg tulla litt da).

Og det her gikk lag 1 med på.

Og det som skjedde da, det var jo at de fra kompani-staben, de fikk suverent flest minus-poeng, av alle de som var med, i den her konkurransen da.

(De fikk vel mange hundre minus-poeng, tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den her 'tullinga', med de kompani-stab-folka, så klarte jeg faktisk det, å bruke feil AG3, på en gjennomføring.

(Nemlig lagfører Quickstad, på lag 1, sin).

Og den AG3-en, den var uten Miles på da.

Så jeg hadde skutt med bare rødfis, (uten rekylforsterker, som liksom 'stoppa' trykket fra rødfisen, og som derfor gjorde at man fikk en kortere sikkerhetsavstand, enn når man ikke hadde rekylforsterker, på AG3-en), på en gjennomføring.

(Uten at jeg skjønner hvordan jeg klarte det).

Så da vi kom tilbake igjen til Terningmoen, så måtte jeg pusse Quickstad sin AG3 da, husker jeg.

(Men da hadde jeg pussa min egen AG3, så mange ganger, så da var jo dette bare rutine da, for å si det sånn.

Og jeg var bare glad, siden jeg hadde sluppet det, å bli med ned til Oslo, og stå parade i Karl Johan, med den perm-uniform-skjorta mi, som det mangla birkebeiner-merke på da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 3 - Kapittel 37: Mygg-splætter'n

Etter at lagfører Bricen hadde jobbdimma, så var det en siste øvelse, i leirområdet, på Terningmoen, (husker jeg).

Nestlagfører Frydenlund, var en slags lagfører, på denne øvelsen.

Men han var bare leder for tre-fire soldater da.

For vi var ikke så mange igjen på laget.

Men han fikk det på tjenestebeviset sitt, ihvertfall, at han hadde vært leder for tre eller fire folk da.

Noe han syntes at så dumt ut, (husker jeg at han sa), og at dem da kanskje like gjerne kunne ha latt være å skrive det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bekklund, fra lag 1, og jeg, vi hadde fått i jobb, og sitte vakt i leiren vår, mens de andre dreiv med noe bakholdsangrep, eller noe, da.

Og det visste seg det, at vi måtte sitte, i det verste mygg-hølet da.

Men Bekklund, som var fra Hedmark/Oppland et sted vel.

Han hadde vært ute og fiska og sånn mye før.

Så han begynte med en gang med noe han kalte for 'mygg-splætting'.

Han drepte myggene før de klarte å stikke han da.

Og jeg fikk også etterhvert 'teken' på det her, og drepte vel mellom 50 og 100 mygg, (vil jeg vel tippe på).

Selv om jeg ikke var på langt nær så god, som selveste mygg-splætter'n, (Bekklund), som trolig drepte et par hundre mygg, mens vi satt der og venta, tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men når disse folka fra troppen vår dukka opp i leiren igjen.

Så skulle vi liksom ha sagt noe sånn 'holdt', og sånn da.

Men det gjorde vi ikke.

Så da fikk troppsjef 'Kalesj-Bjørn' litt kjeft, (mener jeg), av de folka, som liksom skulle bedømme han, (og troppen vår), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bekklund han var vel nesten enda mer pinglete enn meg, tror jeg.

Men han var en tøffing da.

Og han var god i fotball.

En gang, så husker jeg at han finta meg, mange ganger, når jeg var keeper, og vi spilte fotball, i Leto-hallen, som den hallen het, (en hall som lå like ved Terningmoen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bekklund og jeg vi hadde også rocka fælt, på Alexis en gang.

Når Frøshaug og dem også var der, tror jeg.

Og når jeg da kom på oppstillingsplassen, dagen etter.

Så fikk jeg en strengere tjeneste, av troppsjef Frøshaug.

Så jeg måtte stå på ski bak en BV.

(Eller noe sånt).

Istedet for det som det egentlig var planlagt, at jeg skulle gjøre, den fredagen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var forresten veldig nedtrykt, i militæret, i januar, februar og mars, i 1993.

For jeg var ikke så god på ski.

Så vinteren på Terningmoen var som et mareritt for meg da.

Må jeg vel si.

Men så begynte folka i troppen å spille fotball, ganske ofte, i Leto-hallen da.

Og det syntes jeg at var litt morsomt, husker jeg.

Jeg husker at jeg en gang dytta vekk Arvesen, (som var litt lav), fra lag 1, og så sparka ballen på en annen soldat.

Så det var litt sånn tull og tøys der noen ganger og, (må man vel si).

Og en annen gang så klagde Thomassen, på lag 1, på meg, fordi at jeg ikke hadde sentra.

For da ble det ikke mål da, mente han.

Men jeg var ganske sikker, med mitt høyrebein.

Så jeg bare spente ballen i mål, og sa at 'se her, det ble jo mål likevel'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hadde jeg gått på mange løp, mens vi spilte fotball, og jeg var litt sliten da.

Så når jeg fikk en pasning bak ryggen min, på høyre vingen.

Så tok jeg bare et hælspark, bak ryggen.

Og ballen den føyk så i en bue, gjennom nesten halve Leto-hallen vel.

Og landa rett oppå tverrliggeren, på det lave målet, som vi spilte mot da.

Så det hadde visst blitt årets mål, hvis den hadde gått inn.

Sa Paulsen vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo spilt litt fotball i England, de somrene jeg var på ferie der.

Og lært meg til å spille litt tøft, med dytting og sånn, (av den engelske vertsfamilien min, i Brighton da).

Og da jeg skuldertakla, (var det vel), sersjant Dybvig, en gang.

Så sa han 'oj, fysisk fra Ribsskog'.

(Noe sånt).

Og det var jo da liksom noe slags mobbing, av meg da, må man vel si.

Siden Dybvig da liksom skulle mobbe meg, siden jeg var så pinglete da.

Sånn at liksom ingen ville ha forventa seg en takling fra meg da, (var det vel, at han hinta om).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 3







Min Bok 3 - Kapittel 36: Mer fra Rimi Munkelia

Jeg pleide jo noen ganger å ta T-banen, ned mot sentrum, sammen med butikkleder Leif Jørgensen, etter jobben, på lørdager oftest, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.

En gang, så viste Leif Jørgensen meg at han hadde kjøpt Chilli Con Carne, (stir-fry-sauce), og Toro Moussaka-basis, husker jeg.

Også forklarte Leif at han lagde litt middag selv da.

(Og ikke bare spiste Pizza Grandiosa, som meg da, mente han kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så fortalte Leif Jørgensen det, at Muhammed, som satt i kassa, på Rimi Munkelia, (og som studerte på Blindern vel), hans drøm var å bombe India med jagerfly.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter dimmefesten, (i slutten av juni 1993), så kom jeg litt for seint, på jobb.

Og jeg var fortsatt ganske surrete i hue, etter all drikkingen, dagen før, (som var en fredag), da.

Og da var det Ihne Vagmo, (som nå vel er mer kjent for å seinere ha vært med på Robinson-ekspedisjonen vel), som var leder, den lørdagen.

Og hu ble ikke så sinna.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Hu skjønte vel at det var på grunn av at jeg hadde vært med på dimmefesten, (og drikki fælt), at jeg hadde forsovet meg.

(Selv om jeg mener å huske det, at det klikka i callinga, (på den her vakta).

Så det er mulig at hu Ihne Vagmo, satt inne på kontoret der, og overvåket hva jeg sa i kassa, osv.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjente jo Leif Jørgensen, fra før jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.

For sjefen hans, Magne Winnem, han var jo min bestekamerat nesten, på den her tida.

Så jeg hadde blant annet vært på fest, hjemme hos Magne Winnem, da han bodde over Rimi Nylænde der, da også Leif Jørgensen var med, husker jeg.

Så det var kanskje derfor, at han Leif Jørgensen, som også digga alternativ rock, (som jeg også digga, til en viss grad), tok opp en opptakskassett, med masse bra alternativ rock på, som han hadde tatt opp, hos en kamerat, (eller noe), for meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sanger som 'Cannonball', 'Black Metallic', Tool - 'Sober', Rage Against the Machine - 'Killing in the Name of', med flere.

Og Leif Jørgensen fortalte også om at en kar hadde blitt sugd av dama si, i en trapp, på utestedet Headache, (mener jeg at det var).

Så Leif Jørgensen han hadde delvis samme musikksmak som meg da.

Selv om han vel nok hadde en større musikksamling, vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Leif Jørgensen, han lånte meg også en bok, som het 'Sennepslegionen', mener jeg å huske.

Og han fortalte meg også det, etterhvert, (på jobb en gang), at Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til VIF-fansen.

Som visstnok var en slags fæl og beryktet buss da, (på en eller annen måte), skjønte jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på jobb, på Rimi Munkelia.

Så skulle distriktsjef Anne-Katrine Skodvin dukke opp der, fortalte Magne Winnem.

Dette var nok rett etter at jeg var ferdig med militæret, tror jeg.

Winnem fortalte Skodvin, at jeg hadde problemer med familien, (var det vel. Uten at jeg vet hvorfor Winnem dro inn det her), og trengte en jobb da.

Og Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte det, at hu hadde sett på vitnemålene mine, fra videregående og NHI, og hu skrøyt av at jeg hadde så bra karakterer da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en klage til Svelvik kommune





Gmail - Klage på misbruk av Sand











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Klage på misbruk av Sand












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sun, May 20, 2012 at 4:00 PM




To:
postmottak@svelvik.kommune.no


Cc:
Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>






Hei,

mine besteforeldre bodde på Sand, da jeg vokste opp, og dreiv firmaet Strømm Trevare, (idag Berger Bil).

Jeg var der og spiste middag etter skolen, så jeg husker at det ble prata om at det ble industriområde, der hvor Jensen Møbler er nå.


Dette var midt på 80-tallet.

Og hvis det hadde stått i avisa, at det skulle bli MC-klubb der og, så tror jeg at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ihvertfall ville protestert, for hu ville ikke at jeg skulle få meg bil og ihvertfall ikke motorsykkel, når jeg ble voksen, husker jeg.


Og Smia MC holder også til i et bygg, som farmora mi kalte for 'Systua til Margit og Anne', (søstrene hennes, som seinere fikk systue på Strømsø).

Og jeg har også hevd på jordene til Lersbryggen, (Bråtan, hvor Jensen har bygd), og jordet til Bøhmer, siden jeg pleide å leike på jordene, under oppveksten.


Og også på huset til farmora mi, siden jeg disponerte noen skuffer der, i stuereolen, og på Strømm Trevare, siden jeg pleide å leike der, og tegne på skrivebordet osv.

Så nå får dere skjerpe dere i Svelvik, det ligner jo ikke grisen at man ikke kan dra fra Berger/Sand uten at all eiendommen min blir tulla fælt med, og dere bygger om veier og det som er der.


Dette vil jeg klage på.

Erik Ribsskog







Og det her skal liksom være industriområde. Jeg tror det må være noe korrupsjon

industriområde

http://svelviksposten.no/nyheter/folksomt-pa-smia-mc-lordag-1.7315159

Min Bok 3 - Kapittel 36: Mer fra det året jeg var i Geværkompaniet

Jeg tenkte ikke på meg selv, som et seksualobjekt, i det hele tatt, på den her tiden.

Jeg tenkte ikke på kroppen min som noe seksuelt da.

(Unntatt pikken og ballene da, for å si det sånn).

Så en gang, da jeg var på besøk hos søstera mi og dem, i Christies gate.

En av de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så var overraskelsen min stor, når jeg overhørte det, mens jeg skifta, fra militæruniform til sivile klær, i stua, hvor søstera mi og ei venninne av henne var.

At de prata seg i mellom om hvor fin jeg hadde blitt, (eller noe), av å være i militæret.

(Jeg hadde vel nesten ikke noe fett på kroppen lenger, og jeg hadde vel fått en del flere kilo muskler på kroppen, på beina spesielt kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har seinere lurt på, om det at søstera mi Pia, ville bo sammen med meg, etter at jeg var ferdig i militæret.

Om det var noe seksuelt?

For hu fikk meg da til å lese en bok, som het Hotell New Hampshire, (av John Irving vel), hvor en bror og en søster har sex.

Og hu stod liksom i døråpninga til rommet mitt, på Ungbo, en gang, og liksom bøy seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var nesten som da Pia stod sammen med hu Heidi, fra Drammen, (og meg), og sikla på/beundret de to afrikanerne, som gikk forbi oss, i Gågata der, hvor vi stod, en dag, i skoleåret 1988/89, (da jeg gikk siste året på Gjerdes handelsskole, i Drammen).

Den måten Pia så på meg på da, mens jeg skifta, til sivile klær, etter å ha dukket opp hos dem, i Christies gate, etter å ha tatt 'helge-perm-toget' til Oslo da, fra Elverum, en fredag ettermiddag.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Munkelia, så var det noen, av kundene, som lurte på det, om jeg, ikke hadde jobba på en annen matbutikk før.

Men da svarte jeg ikke så mye.

For jeg tenkte at det kanskje var noe som Rimi ikke likte at jeg prata om.

At jeg hadde jobba på OBS Triaden.

Og jeg likte det kanskje ikke hvis kundene ble alt for personlige da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått tre-mila, husker jeg.

Jeg mener at assisterende butikksjef Leif Jørgensen, ikke likte det, at jeg var sliten i beina, siden jeg hadde gått tre-mila dagen før.

Jeg ble også etterhvert satt til å rydde og telle melkekjøla, på ettermiddagene, på lørdagene.

(Jeg tror at Leif Jørgensen tok nøklene mine til kassa.

Mens jeg tok melkekjøla da).

Men da mener jeg at jeg oppfatta at Leif Jørgensen ble litt sur på meg.

Når jeg rydda, fylte på og telte melka.

Siden jeg brukte lenger tid, enn Terje Sjølie, (som senere har blitt mer kjent som nazist vel), på å ta melkekjøla da.

(Siden dette var en ny arbeidsoppgave for meg da.

Å ta melkerommet, det var ikke noe jeg hadde drivi med, på OBS Triaden, for å si det sånn.

Og jeg syntes også at melkekjøla var rotete der, for det var veldig mye på lager, på lagerhylla, seint på lørdagene.

Så det kan kanskje tyde på at man bestilte for mye der.

Og det var også sånn at et brett med kirsebær-yoghurt stod her, og et annet brett stod der liksom.

Dessuten så lå det mye papp, på gulvet der.

For noen hadde rydda melkekjøla, tidligere på dagen, ved å bare kaste tomme pappbrett, inn på kjølerommet, fra disken da.

(Eller noe).

Så den melkekjøla, den var det litt kaos på, vil jeg kanskje si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Agnethe i kassa, hu fikk et sånt utbrudd en gang, på tellerommet.

Fordi jeg stressa for mye med å telle kassa, mente hu vel.

Så det likte hu ikke da, av en eller annen grunn.

Og en gang, når vi gikk ut samlet der, om kvelden.

Så hadde Agnethe bursdag, og kjæresten hennes stod utafor butikken der, med en gave til henne og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her er heller ikke min profil. Det er noen som tuller

noen som tuller

http://www.imdb.com/user/ur24352362/boards/profile/

Det her er ikke meg. Dette er noen som tuller, (igjen)

noen som tuller igjen

http://forum.lavkarbo.no/showpost.php?p=1349198&postcount=319

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive