Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 16 June 2012

Min Bok 4 - Kapittel 22: Mer fra Ungbo

Jeg har aldri vært så glad i å vaske opp.

(Ikke etter at mora mi tvang søstera mi og meg, til å ta oppvasken, som barn, på Østre Halsen og i Larvik).

Så jeg spurte søstera mi, etterhvert på Ungbo der, om hu ble med, på en avtale.

At jeg tok gulvvasken for henne, når hu hadde vaskeuke, (nemlig hver femte uke).

Hvis hu tok min oppvask, i samme slengen, som sin egen oppvask, da.

Og det sa søstera mi at var greit, da.

Så Pia vaska opp min oppvask.

Og jeg vaska fellesarealene, på Ungbo, to av fem uker, da.

(Både når det var Pia sin tur og min tur, til å vaske gulvene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo leiet en vaskemaskin, fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke en upraktisk vaskekjeller, som lå sånn til, at man måtte gå i et minutt eller to, gjennom noen underjordiske ganger, i kjellerne i Skansen Terrase 23, og nabooppgangene.

(Og man måtte låse opp mange kjellerdører, på veien dit da.

Og man måtte kjøpe polletter hos vaktmesteren.

Og man måtte passe vasketiden sin nøye.

Og man kunne ikke vaske etter klokken 20, (var det vel).

For da var det vel en tidsbryter, som slo seg av, (mistenker jeg ihvertfall)).

Så det ble ihvertfall sånn, at vi fem som bodde på Ungbo, i 1994, (Pia, Glenn Hesler, Rune, Hildegunn og meg), vi spleisa på å leie en vaskemaskin, fra Thorn, i mitt navn, til 250 kroner, i måneden, da.

Så da var det sånn, at alle betalte meg, 50 kroner i måneden, for leie av vaskemaskin, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men plutselig en dag, så spurte Rune meg, når jeg var på kjøkkenet og han var i TV-stua, om jeg ikke kunne leie en oppvaskmaskin også, på Thorn.

Men det var ikke jeg interessert i, for jeg hadde jo den avtalen med Pia, om at hu tok min oppvask, (fra før).

Så det var jo et fett for meg, (omtrent), om vi hadde oppvaskmaskin, eller ikke.

Eller, det hadde jo også blitt surr, med den avtalen, som jeg hadde med Pia, og.

Så da måtte jeg også ha prata med Pia først.

Og jeg syntes også det, at når jeg leide den vaskemaskinen i mitt navn.

Så kunne noen andre ta litt risiko og, og leie oppvaskmaskinen i sitt navn.

Hvis ikke så kunne det kanskje bli TV-spill neste gang, og så laservideo, for eksempel, etter det.

Og til slutt så satt jeg der da, med en regning, på over 1000 kroner i måneden, fra Thorn, (hvis de andre flytta ut, før meg), for noe greier, som jeg kanskje ikke hadde så stor interesse av å bruke selv, da.

Så da svarte jeg det, til Rune, at da syntes jeg det, at hvis vi skulle ha oppvaskmaskin, så kunne en av de fire andre, kanskje leie den, i sitt navn, da

Men da svarte vel ikke Rune noe, mener jeg.

Og det ble ikke til, at det havna noen oppvaskmaskin der, mens vi bodde der, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23 da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det at han Rune, ba meg, som aldri vaska opp, om å leie vaskemaskin.

Det kan man kanskje sammenligne med, at noen spurte en, som ikke hadde lappen, om han ville bli med på, å spleise på, å lease en bil, i sitt navn.

Noe sånt.

Så det virka ikke så utrolig fristende, for meg da, må jeg si.

Hvorfor spurte ikke Rune noen av de som tok oppvasken om det her, (istedet for meg), for eksempel?

For det her med oppvaskmaskin, det må vel Rune ha skjønt, at ikke interesserte meg, som hadde bytta bort mine oppvask-plikter, så utrolig mye.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Rune behandla meg kanskje, som om at jeg var faren hans.

Men det var jeg ikke, dessverre.

Jeg hadde jo Pia og Axel, som nesten to unger, og det var vel nok da, mente nok jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler og jeg, vi hadde forresten fordelt noen plikter, på et eller annet tidspunkt, på Ungbo der.

Og det var sånn, at jeg hadde som plikt, å gå med gamle aviser, og legge de, i papir-containeren, i Skansen Terrasse der.

Og Glenn Hesler, han hadde en ganske stor plikt, (må man vel si), siden han hadde bil.

For han panta nemlig alle tomflaskene, som stod under vasken, på kjøkkenet, og kjøpte dopapir, til Ungbo-leiligheten, på Rimi Jerikoveien, (på Furuset der), var det vel.

Så vi gikk aldri tom for dopapir der, da.

Og selv om nok de fleste av tomflaskene, som dukka opp, i kjøkkenskapet der, nok var mine, (siden jeg drakk så mye Coca-Cola og seinere Sprite).

(Noe jeg ikke gadd å klage på, at det ble urettferdig sånn sett, muligens).

Men Glenn Hesler, han var flink til å huske på denne plikten.

Så det var ikke sånn, at det noen gang, gikk tom for dopapir der, eller hopet seg opp, med tomflasker, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje ikke sånn jeg hadde ment det, da jeg spurte Glenn Hesler, om han kunne påta seg, den plikten, å pante tomflasker og kjøpe dopapir der.

At Glenn Hesler, skulle følge nøye med, på hvem som la igjen tomflasker etter seg, i skapet, på kjøkkenet.

Men en gang, som Glenn Hesler, var sur, på søstera mi.

(Antagelig, så var vel dette, etter at Pia hadde tatt med seg tre afrikanere hjem, og to av dem sov i stua, uten at hu hadde sagt fra til oss andre, på Ungbo, om det her, på forhånd, da.

For husreglene sa det, at man skulle si fra, hvis man skulle bruke stua, til å ha overnattingsgjester der.

Og Pia sa jo da også, (noen dager senere), noe som Glenn Hesler også hørte vel, at 'vi har jo ikke noe saks', noe som det vel kanskje var flere enn meg, som syntes at hørtes dumt/rart ut.

Det er mulig).

Så sa Glenn Hesler til meg først, og så til søstera mi vel.

At Pia måtte 'produsere fler tomflasker'.

Så Glenn Hesler og jeg, vi var kanskje ikke helt på bølgelengde, når det gjaldt den tommflaske/dopapir-rutinen, da.

Vi kunne vel ikke tvinge folk til å produsere tomflasker heller, mente vel jeg, kanskje.

Men dette var vel midt i en krangel, mellom Pia og meg, så jeg syntes kanskje at jeg var i nok krangler, fra før, da.

Så jeg begynte ikke å krangle med Glenn Hesler om det her, (hvis jeg husker det riktig), da han begynte å kjefte på søstera mi, for å ikke produsere nok tomflasker, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu Hildegunn, hu begynte nesten som Rune, da han hadde begynte å snakke med meg, om oppvaskmaskin.

(Som vel egentlig var noe han kanskje burde ha begynt å prata med Pia om, siden det vel var hu som tok mest oppvask der.

Siden hu også tok oppvasken for meg, siden jeg tok gulvvasken for henne).

For Hildegunn, hu begynte å prate med meg, om vi ikke kunne ha tørkepapir, på kjøkkenet, istedet for dopapir.

Men da hadde jo Glenn Hesler og jeg, en del måneder før det her, avtalt det, at vi skulle bare bruke dopapir, på både badet og kjøkkenet.

For det var enkelt og billig, og da kunne vi bare bruke de tomflaskene, som hopet seg opp, som betaling, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis Hildegunn ville ha tørkepapir der, så burde hu vel ha prata med Glenn Hesler, som hadde som plikt, å kjøpe dopapir, om det her, (og ikke med meg).

For da, når Hildegunn maste på meg, om det her, så syntes jo jeg, at dette bare ble som noe dumt, for da måtte jo jeg prate med Glenn Hesler igjen, om det her, seinere.

(For å få det riktig.

Og jeg kunne jo ikke vite hva han kom til å si, liksom).

Og vi hadde jo en avtale, om å gjøre det sånn og sånn, fra før.

Og den avtalen, den måtte vel Hildegunn ha visst om, mener jeg.

Så det ble som at Hildegunn ville forandre på en husregel, (vil jeg nesten si), og bare spurte en person, (nemlig meg), da.

(Og ignorerte at det var fler folk som bodde der, da liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer fra Liverpool City Council

mer fra lcc

Enda mer fra Facebook

mer fra facebook bergeråsen

Enda mer hm

enda mer hm statcounter

Hm

hm statcounter

Mer fra Facebook

bedehus facebook

Nå har jeg laget en ny bok, om Adeler og Ribsskog-slekten. Så får vi se om den blir godkjent av Createspace. Vi får se

ny bok om adeler slekten

Jeg får ta med det, at jeg skriver ikke noe, på forum, for gravide husmødre, osv. Jeg har min egen blogg, hvor jeg får brukt ytringsfriheten min

ikke forum for gravide husmødre

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143946440-det-gj%C3%B8r-jo-ikke-noe-at-hitler-tyskland-gikk-under-for-vi-har-jo-nazi-norge/

Min Bok 4 - Kapittel 21: Enda mer fra sommeren/høsten 1993

Jeg husker det, at Magne Winnem, sommeren/høsten 1993, dro meg med, på en fotball-trening, med Rimi sitt bedriftsfotball-lag, på Ekeberg, (var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Jeg husker at vi spilte mot noen små mål der, ute på en gressbane, på den her treninga, da.

Og jeg husker det, at jeg fikk ballen, rett foran målet, og en forsvarer var rett bak meg.

Og jeg husker det at jeg liksom la ballen en drøy halvmeter foran meg kanskje, da.

Og så kom forsvareren opp i ryggen på meg.

Og når jeg fikk igjen balansen og kontrollen, (etter å ha fått forsvareren opp i ryggen).

Så bare pirka jeg ballen inn i det lille målet der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen uker/måneder, etter den her fotballtreninga.

Så ble jeg spurt, gjennom Magne Winnem, om jeg kunne være med, å spille en kamp, for Rimi sitt bedriftfotball-lag, da.

Og det sa jeg at var greit, da.

Kampen gikk i en ganske liten hall, på Voldsløkka, som ligger litt nord for Kiellands Plass, (der hvor jeg bodde i Uelands Gate, de første par ukene, som jeg bodde, i Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Jeg tok T-banen ned til Jernbanetorget, fra Ellingsrudåsen.

Også tok jeg vel den bussen som pleide å hete 18-bussen, (da jeg gikk på NHI, på Frysja, det første året, som jeg bodde i Oslo), opp til ved Voldsløkka der da.

(Banen til Skeid er vel forresten like ved den hallen, hvis jeg husker det riktig).

Jeg var kanskje litt nervøs, siden jeg ikke hadde vært på Voldsløkka før vel.

Og jeg hadde jo bare vært på en trening, og aldri spilt noe bedriftsfotball før.

Og Magne Winnem skulle ikke være med å spille selv, (av en eller annen grunn).

Så jeg husker at jeg hadde veldig løs mage, den her søndagen.

Og måtte finne doen, i garderoben der, før jeg var klar til å spille.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spilte mot et veldig bra lag, (sånn som jeg husker det).

Og Rimi lå etterhvert under med to-tre mål, uten å ha skapt de helt store sjansene vel.

Men plutselig så var Rimi organisert, med liksom fire-fem folk i angrep, over hele banens bredde, og like foran målet, til det andre laget, da.

Og jeg spilte vel i angrep, (ihvertfall ikke i forsvar, vel).

Og jeg fikk en ide, for jeg tenkte det, at det laget vi spilte mot, det var så bra, at vi måtte prøve å gjøre noe ekstra, for å få mål.

(For han keeperen var så bra da, på motstanderlaget).

Så jeg pekte til han på Rimi, som hadde ballen.

At jeg ville ha ballen, litt foran og til høyre for meg vel.

(Og jeg stod til høyre for målet til motstanderen, og så ut på banen, da).

Og når ballen kom, akkurat der jeg pekte, (må jeg si), som en kort pasning, da.

Så klinte jeg til, alt jeg kunne, med et hardt hælspark.

Som gikk mot det lengste hjørnet, i målet, til motstanderlaget.

Keeperen klarte såvidt å få gitt retur.

Men så var det en annen Rimi-spiller der, som fikk returen i beina vel, og klarte å få sparka ballen i mål, da.

Så da fikk Rimi også et mål, da.

Og spillet jevna seg vel litt mer ut, etter dette.

(Selv om Rimi vel likevel tapte kampen ganske klart, vel).

Og jeg fikk nesten en sjanse, alene mot keeper, en gang, mener jeg å huske.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg tok ballen fra en motstander vel, og begynte å løpe mot motstandermålet, da.

Hvis jeg husker det riktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter kampen, så sa jeg det, til de andre spillerne, fra Rimi, der.

(Litt vel fornøyd med meg selv kanskje, etter det hælsparket).

At dem bare kunne si fra, hvis dem trengte noen fler spillere, en seinere gang og.

(Noe sånt).

Men da var det noen der som ikke likte den måten jeg ga beskjed på, (eller noe), virka det som, for meg.

(Jeg mener ihvertfall at jeg overhørte noe 'surving' der, må man vel kalle det).

Og det blei aldri til, at jeg hørte noe mer, fra det her bedriftslaget, til Rimi, etter det her, da.

Og jeg husker ikke hva de folka på det laget het heller.

Selv om jeg mener at det var en kar der, med mørk/brun lugg/sveis, (eller noe), som var en slags kaptein, (eller noe), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk forresten flashback, her om dagen.

Og det lurer jeg på, om må ha vært fra tiden, som jeg var på Unge Høyre-møter, i Høires Hus, våren/sommeren 1991.

Det var vel bare et, eller maks to, møter, som jeg var på der.

Men jeg lurer på om det kan ha vært Jan Tore Sanner, som fortalte det, på et møte der, i Høires Hus, om at i Norge så var lovverket så rotete.

Og at det fantes hundrevis av lover som det burde ha vært ryddet opp i.

Men om det var hos Unge Høyre, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Dette kan muligens også ha vært noe som en lærer har sagt, på en skole jeg har gått på, en gang i tida, også.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk også to billetter, til filmen Secondløitnanten, i posten, (hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), ikke så lenge etter at jeg var ferdig, i militæret, (må det vel ha vært).

(Hvis det ikke var helt på slutten av militæret, da).

Men da hadde jeg ingen å gå på kino med, husker jeg.

Så jeg gikk aleine, på Colosseum kino, i Oslo Vest, (der hvor klassen min på ungdomsskolen hadde sett Staying Alive, og hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med noen ganger, og vi satt i en kino-bar der en gang, blant annet, husker jeg, mens vi venta på at en kinoforestilling, skulle begynne, vel. Og det jo var også på Colosseum at jeg så Terminator 2, den gangen, som jeg traff Camilla Skriung, på vei til Majorstua T-banestasjon, etter kinoforestillingen, da).

Men jeg fikk bare brukt den ene billetten da, husker jeg.

For på den tida, som Secondløitnanten hadde premiere.

Så hadde jeg ikke så mange folk som jeg omgikks med, da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Men jeg husker det da, at jeg satt i en ganske liten kinosal vel, på Colosseum kino der da, mens jeg prøvde å gjenkjenne meg selv, på lerretet, da.

(Noe som jeg ikke syntes at noe særlig lett, for å være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tida etter militæret, så pleide Glenn Hesler, Magne Winnem, halvbroren min Axel og jeg, å drive mye med sport, på fritida.

På lørdager, om våren/sommeren, så pleide Glenn Hesler og jeg, (dette må vel ha vært i 1994), noen ganger å spille fotball, på et sted, som Glenn Hesler visste om.

Og det var på Skårer-sletta, mellom Metro-senteret og Triaden der, i Lørenskog.

(Men nærmere Metro-senteret enn Triaden, da).

Der var det en ikke så utrolig stor gressbane, som det hendte at vi spilte på, når jeg hadde fri fra jobben, osv.

(Selv om vi dro oftere, vil jeg si, til Lambertseter, hvor vi for det meste spilte tennis.

Jeg fikk en brukt tennis-racket, til bursdagen min, i 1994, (må det vel ha vært), av Glenn Hesler, og den racketen, den var det et så stort hode på, at den smashet jeg vel ikke så bra med, vel.

Så om det var for at jeg skulle spille dårligere, at jeg fikk den racketen.

Hm.

Hva vet jeg).

En gang, en lørdagskveld, (må det vel ha vært), som Glenn Hesler og jeg, spilte fotball, på Skårersletta der.

Så gikk det forbi to tenåringsjenter, (husker jeg).

Og de ville spille litt fotball med oss, da.

Og hu ene av dem, hu kjempa så mye mot meg, om ballen, og ville ikke gi seg, så det var jo nesten som forspill omtrent, (må man vel si).

(Og jeg var kanskje litt sliten fra før da, etter å ha spilt i mange timer antagelig, så jeg klarte kanskje ikke så lett å ta ballen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som Axel, Glenn Hesler og jeg, spilte tennis, på Lambertseter.

(Sommeren 1994 eller 1995, vel).

Så var det ei pen, ung frøken der, som spilte tennis mot faren sin, (eller noe), husker jeg.

Og hu hadde noen store, stramme pupper, (husker jeg), som syntes godt, gjennom t-skjorta hennes, da.

Så mens hu og faren gikk forbi Axel, Glenn Hesler og meg, som stod å venta på en ledig tennisbane, eller nettopp hadde dukka opp der vel.

Så smalt det bare, 'bomber og granater', fra meg da.

Siden vi vel ikke var helt vant til det, å se sånne skikkelig 'babes', (må man vel kalle henne), på tennisbanene der, med skikkelig store pupper og sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, noen ganger, på Lambertseter der, at en idrettsforening, (eller noe), lot en dør, til et rom, som det stod en brusmaskin i, stå åpen.

Og det var den samme typen gammeldagse brusmaskin, som de hadde inn en kjellerdør på Larvik sykehus der, på 70-tallet, (og som Frode Kølner vel viste meg, cirka nedenfor det rommet, som hu hjerneskada tanta hans, (som jeg har skrevet om i Min Bok), holdt til, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi fant den brusautomaten, så skulle jeg liksom tøffe meg litt, for Axel og Glenn Hesler, og vise dem hvor sterk jeg hadde blitt, i Geværkompaniet, da.

Så da prøvde jeg det et par ganger, (husker jeg), å bare røske og dra noen brusflasker, ut av den brusautomaten, uten å betale, da.

Men det var bare en gang eller to, at jeg gadd det.

For dette var mest for sportens skyld, for meg liksom, (og jeg fikk vel kanskje også et flashback, til Larvik, på 70-tallet, hvor det ikke var helt uvanlig, for gutter, å prøve å rappe brusflasker, fra brusautomater, selv om det var veldig vanskelig, (husker jeg), og jeg vel aldri klarte å få til det selv, (men noen andre gutter fortalte meg at det var mulig, da)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

'Party-dressen' min, den hadde jo blitt slitt ut, på byen, under studietiden.

Og jeg syntes vel ikke det, at det var så artig, på Radio 1 Club/Hit House lengre, som det hadde vært, på slutten av 80-tallet.

Og garderoben min, den var veldig liten da, etter studietiden og militæret.

Og Glenn Hesler han dro så godt som aldri ut på byen.

Og Axel var jo bare 15-16 år, på den her tida.

Så det hendte mye oftere, at jeg spilte fotball, badminton eller tennis i helgene.

Enn at jeg dro ut på byen og festa og drakk og tulla med damene, på den her tida, da.

For jeg bodde jo så langt unna Oslo sentrum, som man kunne komme omtrent, i Oslo.

I Skansen Terrasse 23 der, da.

Og hvis jeg skulle på byen, så måtte jeg gå aleine, for Magne Winnem, han hadde jo gifta seg med Elin Winnem og blitt 'tøffel', (må man vel kalle han).

Og Glenn Hesler, han gikk så og si aldri ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det nærmeste, det å gå ut på byen, som Glenn Hesler, noen ganger ble med på.

Det var at han ble med, noen ganger, til bowlinga, på Strømmen Storsenter der.

Hvor vi pleide å spille bordtennis, noen ganger.

Og det var jo artig det, men så mange damer, det var det vel kanskje ikke der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som Pia liksom skulle være sosial, med Glenn Hesler og meg, av en eller annen grunn, da.

Så fikk hu oss til å dra til Strømmen Storsenter da, for å spille biljard vel.

(I Glenn Hesler sin bil da, siden jeg selv ikke hadde lappen og bil ennå, på den her tida).

Men den 'seansen', da Pia liksom skulle 'finne på noe sosialt', på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, da.

Det ble som noe kunstig, for meg, vil jeg nesten si.

Dette var liksom ikke som noe Pia selv hadde lyst til å gjøre, (virka det som, for meg).

Det ble som noe påtvunget, da, (må man vel kanskje si).

Så hva Pia mente med å dra med Glenn Hesler og meg, på den her påtvungne og humørløse seansen, (må man vel kalle den), på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til Twitter





Gmail - #5138816 Twitter Support: update on "Brand Impersonation - Godtebudstikka"











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










#5138816 Twitter Support: update on "Brand Impersonation - Godtebudstikka"












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jun 16, 2012 at 12:44 AM




To:
Twitter Support <support+id5138816@twitter.zendesk.com>






Hi,

why did you use so long time to write your reply?

(20. April is almost two months ago).

I've had to change the name of my business now, in the mean-time.


I wanted to complain about your poor customer-service.

Erik Ribsskog


On Sat, Jun 16, 2012 at 12:22 AM, Twitter Support <support@twitter.zendesk.com> wrote:



##- Please type your reply above this line -##














Twitter











Support, Jun 15 04:22 pm (PDT):

Hello,


Please note that accounts that share your brand or company name but no other commonalities are not in violation of our impersonation policy.


We are currently unable to accommodate requests for inactive or suspended usernames.


We need information on the account you are reporting that shows a clear intent to assume your brand’s identity. Please reply to this email with a detailed description of the reported violation. This can include:


• specific descriptions of content or behavior


• a link to a page on your company's website which contains an image owned by you that is currently used by the reported account in its avatar or background image


• a link to one or more tweets by the reported account where they are actively misleading users or claiming to be affiliated with or owned by your company (this help page explains how to find the link to a Tweet's status link: https://support.twitter.com/articles/80586)


We need this report to be sent from the company email address for the brand. Please refile your report at https://support.twitter.com/forms from the company email address if you haven’t done so already. This will create a new ticket and we can continue to process your claim via that email address.


Please respond to this message with the requested information if you would like to continue with this report of impersonation.


Thanks,

Twitter Trust & Safety






Godtebutikk, Apr 20 03:42 pm (PDT):

Username of reported account: @Godtebudstikka

Name of person or company: Godtebutikken.net


Description: Is using the logo of my business.


Is using the name of my business, (Godtebutikken.net).


Is linking to my e-business, (http://www.godtebutikken.net)


Job title: Owner

Company name: Godtebutikken.net

Company website (optional): http://www.godtebutikken.net/

Your relationship to person or company: Owner


Full name: Erik Ribsskog

Email address: info@godtebutikken.net

Twitter username (optional): @godtebutikk


Anything else? (optional): Is also writing phoney tweets like this:


Søndagstilbud! Fyll opp handlevognen med så mye du klarer for kun kr 199. Løp og kjøp! Tilbudet varer frem til midnatt. Mvh @johncons


It's a phone offer, from my web-shop, which would have made me gone bankrupt.





Message-Id:HCN27QQE_4fdbc3acc8c1d_67e11ae5a7869245_sprut








Mer fra Facebook

mer fra facebook

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive