Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 29 September 2012

Min Bok 5 - Kapittel 62: Mer fra Rimi Nylænde

Det var også sånn, på Rimi Nylænde.

At da Wenche Berntsen ble sykmeldt.

(Rundt juletider 1998, vel).

Og Jan Henrik så ble vikar-assistent, etter jula, (var det vel).

Så visste Nordstrand-Hilde om ei ny kassadame, som kunne ta over, for Jan Henrik, (husker jeg).

Og det var ei tynn og spinkel frøken, som såvidt var over 18 år, vel.

Og jeg syntes jo at de kassadamene som jobba på Rimi Nylænde, ikke var så lette å samarbeide med, som de kassadamene jeg hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, (noen måneder før det her).

Så jeg klikka litt, må jeg si, (eller jeg fikk en reaksjon da), når jeg så det at Benny satt og lærte opp hu nye kassadama, da.

For da ble jeg plutselig redd for at hu nye kassadama skulle bli like vanskelig å samarbeide med, hu og.

At hu skulle bli som Benny, liksom.

Så da klikka jeg litt, (må jeg innrømme), og så litt rart på hu nye kassadama da, husker jeg.

(Mens jeg nærmest var i sjokk, da).

Mens hu nye kassadama var på opplæring, i kasse 2, sammen med Benny da, (husker jeg).

Og etter det her, så prøvde jeg å ta meg opplæring, av nye kasserere selv, husker jeg.

(Hvis jeg hadde mulighet til det, da).

For å liksom prøve å komme på bølgelengde med dem, (fra starten av), da.

Noe jeg ikke syntes at jeg var, med for eksempel Ingunn, Ida og Benny, da.

(Men som jeg syntes at jeg hadde vært, (til en viss grad, ihvertfall), da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, da.

Noen måneder før det her).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at hu nye, spinkle kassadama, begynte å jobbe, på Rimi Nylænde.

Så dukka plutselig broren min Axel opp, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

Og så sa han noe sånt som at: 'Hu nye i kassa er pen, synes du ikke det?'.

(Noe sånt).

Uten at jeg egentlig skjønte hvor Axel ville hen, med den her preikinga, om hu nye kassadama, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg hadde Hi-Ace-en, så hadde Axel gått på kokkeskole, på Helsfyr, husker jeg.

Jeg husker at han en gang ringte meg, etter at jeg var ferdig for dagen, på Rimi Bjørndal.

Og så ville han at jeg skulle kjøre å hente han, på Skøyen, (eller noe sånt).

(Av en eller annen grunn).

Men det var rush-trafikk, så det tok lang tid, å kjøre til Skøyen, da.

Og så ville Axel tilbake, til kokkeskole sin, på Helsfyr.

For skolen hadde et selskap, (eller noe sånt).

Men jeg visste ikke hvor kokkeskolen lå, så jeg bare slapp av Axel, ved Fyrstikktorget der.

(Ved den brua, som går over motorveien der, da).

Og da, så gikk Axel over mot Helsfyr T-banestasjon der, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så kokkeskolen til Axel, den lå vel ikke så langt unna Helsfyr T-banestasjon, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men hvorfor Axel ville at jeg skulle hente han, ute i Oslo Vest/Bærum der.

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

(Han ringte meg vel på mobil.

Så dette var vel ikke noe som var avtalt på forhånd akkurat heller, tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1997, (tipper jeg at det her må ha vært).

Så ringte Axel meg en dag, på mobil.

Og ba meg dukke opp, på Huk.

Hvor han og hans chilenske kamerat Mariuano, (fra Groruddalen vel), lå og solte seg, omringet av masse flotte bikinidamer.

Jeg var litt stressa, så jeg hadde bare tatt med meg badetøy.

Men når jeg tok av meg skoa, så så jeg det, at jeg hadde glemt å klippe tåneglene, på en stund, husker jeg.

For jeg hadde vel hatt mye å gjøre, på jobb og på #quiz-show, og sånn, da.

Og jeg hadde jo ikke egentlig planlagt å gå på stranda.

Det var bare Axel som ringte meg plutselig, og maste liksom.

Så jeg lå der og så dum ut da, med lange, uklipte tånegler, husker jeg.

Og jeg husker at Axel og jeg, prata om kusina vår Rahel, av en eller annen grunn.

'Rahel er kul', husker jeg, at jeg sa.

(Antagelig fordi at jeg hadde sett henne toppløs, sammen med hu tyske venninna hennes, osv.

I 80-års dagen til bestemor Ingeborg, da.

Hvor Axel ikke var med, forresten.

Så dette var kanskje seinere sommeren 1997, eller noe.

Eller, jeg hadde vel ikke bil, sommeren 1997.

Så dette kan kanskje ha vært sommeren 1996, da.

Hvis ikke det var sommeren 1999, da.

Etter at jeg hadde kjøpt den svarte Ford Sierra-en.

Hvem vet).

Og da smalt det fra de bikinidamene, (som prata seg imellom, da).

At: 'Hvorfor må alle være så kule, da'.

(Noe sånt).

Men det var ikke sånn at jeg da begynte å chatte opp, de her pene, (og vel blonde tror jeg at det var), bikinidamene, da.

Som sikkert var fra Oslo Vest eller Bærum, da.

Siden jeg var flau over at jeg hadde så lange, uklipte tånegler, da.

Så derfor holdt jeg heller kjeft, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg besøkte Axel en gang, mens han jobba som lærling, på UIO-kantina Frederikke, på Blindern.

Og da, så tok jeg T-banen dit, mener jeg å huske.

Så jeg tror ikke at jeg hadde bil, på den tida.

Så det her kan kanskje ha vært våren 1997, (eller noe), da.

Noe sånt.

Og da husker jeg at jeg stod i 'skolegården', på UIO der.

Og så på alle studentene, da.

Og ikke visste helt om jeg skulle føle meg dum eller ovenpå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så begynte Axel å jobbe som lærling vel, på restauranten Lanternen, ute på Bygdøy.

Hvor jeg kjørte han et par ganger, husker jeg.

(Antagelig på noen søndager, som han hadde ligget over hos meg, på St. Hanshaugen, etter at vi hadde vært på byen, på lørdagen, eller noe sånt).

Og det må da ha vært etter at jeg fikk Sierra-en, da.

Og på Lanternen så hadde Axel en homofil kollega, (husker jeg), som snakka om at struts, (eller noe annet rart kjøtt), var så godt, da.

Mener jeg å huske, fra en gang, som jeg kjørte Axel til jobben hans, ute på Bygdøy, da.

Og Axel jobbet også en del på en annen restaurant, som het Narjaden.

En restaurant som også ligger ute på Bygdøy der, vel.

(Og som Axel sa at var en veldig stor restaurant vel.

Og som vel hadde samme eier, som Lanternen.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Men på Narjaden, der var jeg aldri å så, da.

(Ihvertfall ikke sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en uke, i 1996 eller 1997, eller noe sånt, vel.

At Axel kom dårlig ut av det, med foreldrene sine.

Og at han derfor bodde hos meg, en drøy uke vel, på en madrass, (sikkert fra den Ungbo-sofaen), på gulvet, like ved kjøkkenkroken, i hybelleiligheten min, da.

Og da var det litt rotete der, husker jeg.

Men det gikk vel greit, da.

Da brukte jeg litt mer penger til mat.

Og det her var like før jeg fikk lønning.

Så da hadde jeg ikke råd til å kjøpe meg sånn dyr deo, som jeg brukte, på den her tida.

Som het Acqua di Gio, (mener jeg å huske).

(Som det hadde fulgt med en vareprøve av, en gang, som jeg kjøpte FHM, vel.

Noe sånt).

Så da rappa jeg litt Bjørn Borg deo-stick, av Axel, mener jeg å huske.

Så det her må vel ha vært i 1997 vel, antagelig.

For jeg tror ikke at jeg brukte den Acqua di Gio-deo-en, så tidlig som i 1996.

Selv om jeg ikke husker det helt sikkert.

Men jeg ble litt snobbete, når det gjaldt deo, da.

For jeg hadde brukt noe Scorpio-deo, (eller noe sånt), som jeg hadde sett at Axel hadde, på Vestre Haugen.

Men den var alt for sterk da, syntes jeg.

Så jeg holdt meg til den Acqua di Gio, da.

Som jeg pleide å kjøpe på Glassmagasinet.

Og de kosta nesten 200 kroner, pr. boks.

Og jeg pleide vel å kjøpe fler av de av gangen og.

Sånn at de varte en stund, da.

(For det var liksom sånn, på slutten av 90-tallet.

At det var kult å bruke dyre merkeklær og sånn, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så jeg tok det nøye hvordan deo jeg brukte, og sånn, da.

Og betalte heller 200 kroner, for en deo.

Som jeg mente at lukta bra.

Istedet for å betale 20 kroner, for en billig deo, som jeg ikke var sikker på om lukta bra, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu tynne kassadama, som Nordstrand-Hilde anbefalte.

Hu ville slutte igjen, etter en stund.

Og da kom hu sammen med søstera si, (var det vel).

Og mora hennes ringte vel også, tror jeg.

(Noe sånt).

Og hu kassadama og søstera, de ville liksom prate med meg, nede på lageret der, en gang, da.

Og de lurte på om det var greit at hu kassadama fikk slutte, da.

Og jeg sa at det var greit, da.

Men jeg spurte om hu kanskje kunne jobbe en vakt, på Rimi Munkelia.

For Thomas Kvehaugen, (må det vel ha vært), han ble butikksjef der, da.

Og ringte og spurte etter folk da, (var det vel).

Men der ville ikke hu kassadama jobbe da, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu tynne kassadama slutta, så var det vel han berberen, som satt i kassa der, en stund.

Og etter at Securitas hadde begynt å klage på han.

Så var det vel sånn, at ei kusine, av Hava og Sema, fra Rimi Bjørndal, dukka opp, på Rimi Nylænde der.

(Altså ei kurdisk dame).

Og ville sitte i kassa, da.

Og det passa jo bra, så jeg ansatte henne, da.

Men hu ble også litt sykmeldt etterhvert, da.

Men David Hjort, han hadde vært og besøk en kamerat av seg, som het Jens, som var på narkotika-avvenning, (eller noe sånt), oppe i Florø.

(Noe sånt).

Og med seg tilbake til Oslo, så hadde han med seg ei dame ved navn Linn Korneliussen, (husker jeg).

Og David Hjort inviterte meg hjem til mora hans, ved Freia sjokoladefabrikk der da, (husker jeg).

For han bodde vel der, siden han hadde slått opp med Heidi fra Nord-Norge, tror jeg.

(Noe sånt).

Og mora, det viste seg å være ei ganske stor, jødisk-utseende dame.

Som satt og så mye på amerikanske nyhetskanaler, da.

(Som CNN og sånn, vel).

Mens hu kommenterte nyhetene fra fjerne verdensdeler, høyt i stua, da.

Og hu Linn Korneliussen, hu var ei mørkhåra jente, som jeg syntes at kanskje hadde litt holdningsproblemer, muligens.

Altså, hu var kanskje mer den typen som ville sagt: 'Fuck you!'.

Istedet for: 'Hei, jeg heter Linn', liksom.

(Virka det som for meg, ihvertfall).

Så hu Linn Korneliussen, hu var nesten litt som en anarkist da, syntes kanskje jeg, at hu virka som, ihvertfall.

(Noe sånt).

Men jeg trengte jo en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde.

(Siden hu kusina til Hava og Sema var sykmeldt, da).

Og når David Hjort hadde vært på Vestlandet, og fått med seg et ungt kvinnemenneske tilbake igjen derfra.

Så kunne jeg vel like gjerne ansette henne, tenkte jeg vel.

Så var det problemet løst, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert, så fikk jeg et problem.

For jeg fikk etterhvert to kassadamer, som begge ville jobbe heltid.

Og det var Linn Korneliussen og hu kusina til Hava og Sema.

Og da, så sa distriktsjefen, (som vel var Jan Graarud, på den her tida).

At kusina til Hava og Sema, skulle begynne å jobbe for butikksjef Frode, som vel da var butikksjef på Rimi Ljabru.

Eller om det var Bøleråsen.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, Wenche Berntsen, hu ble friskmeldt igjen.

Etter at hu tynne kassadama slutta, var det vel.

Så Jan Henrik havna tilbake i kassa igjen en stund.

Fram til han skulle i militæret cirka, vel.

For LO ringte meg.

For Wenche Berntsen må ha ringt LO.

(For ellers så ville vel ikke LO ha ringt meg, mener jeg).

Og en kvinnelig jurist, fra LO, fortalte meg det, (over telefonen), at selv om Wenche Berntsen hadde vært sykmeldt.

Så måtte hu få tilbake nøyaktig de samme arbeidsoppgavene, som hu hadde hatt tidligere, når hu kom tilbake igjen, fra sykmelding, da.

Og jeg syntes ikke at jeg kunne krangle med LO, om det her, liksom.

For jeg trodde ikke at hu LO-juristen jugde, da.

Når det gjaldt hva hu sa, om hvordan lover og regler var, i forbindelse med dette, da.

For hu LO-juristen hørtes rimelig klar og oppegående ut, må jeg vel si.

Og hu hadde liksom ikke en fiendtlig tone, (eller noe sånt), heller.

Og de arbeidsoppgavene som det var snakk om.

Det var vel heller ikke all verden.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Dette var vel kanskje en krangel om hvem som skulle ta ukeblad-returen, eller noe sånt, tror jeg.

(Uten at jeg husker det her i detalj, da).

Og Jan Henrik, han hadde vel bare vært vikar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg bare gjorde sånn som hu LO-juristen hadde forklart at det var, over telefonen, da.

For jeg syntes at hu forklarte om hvordan det her var, på en grei måte, da.

Og jeg hadde ikke lyst til å bryte noen lover heller, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at Wenche Berntsen hadde vært tilbake, fra sykmelding, i noen måneder, vel.

Så ville Jan Graarud, at hu skulle begynne, som ny assistent, på Rimi Ryen, (husker jeg).

For Wenche Berntsen hadde vel 'babla' om at hu ville begynne i en ny butikk, på assisterende butikksjef-båtturen, i 1999, antagelig.

(Noe sånt).

Og da, så sa jeg det, til Jan Graarud.

At Wenche Berntsen heller burde begynne i en stor butikk.

For jeg syntes at Wenche Berntsen var litt vanskelig, å samarbeide med, da.

Så jeg tenkte det, at hvis hu begynte i en liten butikk, (som Rimi Ryen), så ville aldri butikksjefen der, få kontrollen, da.

Men hvis Wenche Berntsen jobba, i en stor butikk.

Så ville det være minst to andre ledere, som jobba heltid, i den butikken.

Og da ville det ikke vært en mot en, hvis Wenche Berntsen var vanskelig, da.

For da ville det kanskje vært to mot en.

Hvis begge de to andre lederne mente at Wenche Berntsen var vanskelig, da.

Så kunne de tatt dette med distriktsjefen.

Men hvis Wenche Berntsen kun hadde vært en av to ledere.

Så ville det vært vanskelig for den andre lederen, (Kirsten Sørhagen), å forklare, ovenfor distriktsjefen, hvor vanskelig, (eller ikke vanskelig), som Wenche Berntsen var, da.

For jeg var ikke sikker på hvor vanskelig, som andre folk mente, at Wenche Berntsen var, da.

(For distriktsjefen min, på Rimi Nylænde, fra oktober til desember 1998.

Nemlig Anne-Katrine Skodvin.

Hu sa om Nordstrand-Hilde og Wenche Berntsen, (husker jeg), når jeg klagde litt over dem, vel.

At: 'Det er flinke jenter'.

Noe sånt).

Men jeg hadde mine mistanker, om at hu var vanskelig, da.

Uten at jeg klarer å huske nøyaktig hva det gikk på nå.

Så derfor så foreslo jeg for Jan Graarud, at det ville vært bedre å sende Wenche Berntsen til en stor butikk, da.

Og da, så sa Jan Graarud, til Wenche Berntsen, (husker jeg at Wenche Berntsen sa til meg, da hu kom i butikken igjen, etter møtet, med Jan Graarud).

At: 'Jeg trodde at det var Rimi Manglerud, som du sa, at du hadde lyst til å begynne å på'.

(Noe sånt).

Og så begynte Wenche Berntsen å jobbe som ny assistent, på Rimi Manglerud, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

Min Bok 5 - Kapittel 61: Svinesund

Romjula 1998, så dro Glenn Hesler meg med på 'harry-tur' til Sverige, husker jeg.

Hans kamerat, Alex fra Torshov, var også med.

Vi kjørte i Glenn Hesler sin Volvo stasjonsvogn.

Men før vi kjørte avgårde, så viste jeg Glenn og Axel mitt nye vidunder.

Altså min svart metallic Ford Sierra, som jeg nettopp hadde kjøpt, da.

Den bilen stod trygt plassert på en parkeringsplass, nede i kjelleren, i Rimi-bygget.

Grunnen til dette, det var den stygge nabogården, til Rimi-bygget, (nemlig Waldemar Thranes gate 3), ble revet, av et firma som het Dokken, fra Buskerud, vel.

Og da var det sånn, at jeg en dag plutselig fikk en anonym telefon.

(Jeg mener å huske at han mannen i 30-årene vel, som ringte, ikke oppga navnet sitt, da).

Han som ringte spurte meg bare om jeg hadde lagt merke til det, at jeg hadde fått en ny bulk, i bilen min.

(Som var litt bulka fra før, da.

Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Jeg svarte det, at jeg ikke hadde merka det.

Men at jeg skulle ta en kikk.

Han som ringte, (og som hadde fått tak i navnet mitt, ved å se på skiltet til bilen min vel).

Han sa da at det firmaet, som rev Waldemar Thranes gate 3, hadde kasta en stein, (eller noe), på bilen min.

For de hadde bomma på en container da, (eller noe sånt), mens de dreiv med rivearbeid.

Og truffet bilen min, som da stod parkert, mellom Waldemar Thranes gate 3 og Waldemar Thranes gate 5, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha sett at det hadde dukket opp en ny bulk, på bilen min.

Så gikk jeg inn i Waldemar Thranes gate 3 der.

Og spurte om jeg kunne få prate med en av sjefene.

Men jeg ble kasta ut, og vel også trua.

Ihvertfall fikk jeg kjeft, da.

Så det endte med at jeg ringte politiet, for å finne ut hva navnet på firmaet var, da.

Og da pekte en sjef der, (som først klagde på meg til politiet, siden jeg hadde gått inn, uten hjelm der), på en maskin av noe slag, som stod langt inne i bakgården, til Waldemar Thranes gate 3, da.

Og sa det, at firmanavnet stod på gravemaskina, (eller noe sånt).

Og da måtte jeg gå langt inn en vei der, og studere gravemaskina, før jeg fant et ganske så lite klistremerke, (var det vel), som det stod Dokken AS på da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prata så med Magne Winnem om den her skaden, på bilen, da.

For Magne Winnem han pleide å ringe meg, for å prate om ditt og datt, en gang i uka, eller noe sånt, da.

(Noe sånt).

Og Magne Winnem, han foreslo at jeg burde avtale med Dokken AS at jeg ikke rettet ut bulken, men at jeg istedet fikk noen tusenlapper, i erstatning.

Magne Winnem mente at det var vanlig, å løse sånne tvister sånn, da.

Så jeg dro til Gjensidige, (eller om det var Storebrand), på Helsfyr.

(Jeg hadde vel Gjensidige, som forsikringsselskap, på Hi-Ace-en.

Og Storebrand på Sierra-en.

Noe sånt).

Og de takserte hvor mange tusen det ville kostet, å få rettet ut den bulken, da.

Og han som takserte den skaden, han sa at det var nesten sånn at han kondemnerte bilen.

Siden dette var en gammel bil, allerede i 1998, (det var en 1986-modell), og den var ikke verdt så mye, ifølge papirene til Storebrand, da.

Men bilen unngikk akkurat å bli kondemnert, da.

Og jeg fikk et overslag, om at det ville kostet 6-7.000, (eller noe i den duren vel), å få rettet ut den nye bulken, på bilen, da.

Og da sendte jeg vel en e-post, til Dokken AS.

(Noe sånt).

Og til slutt, så fikk jeg istedet 2-3.000, i erstatning, sendt til bankkontoen min, fra Dokken AS, da.

(Sånn som Magne Winnem hadde rådet meg til å prøve å få til, da).

Istedet for å bruke penger, på å rette ut bulker, på den ganske gamle bilen, som var litt bulka fra før og, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter det, at jeg hadde måttet ringe politiet, for å få vite navnet, på det firmaet, som drev rivearbeid, i Waldemar Thranes gate 3.

Så likte jeg ikke det, å parkere bilen min, utafor Waldemar Thranes gate 3, lenger.

For jeg syntes at en del av de folka, som jobba, i Dokken AS, virka litt utrivelige, da.

Og jeg ville ikke ha flere bulker, i bilen min, liksom.

Så jeg ringte Rimi sitt hovedkontor da, for å høre, om det var noe mulighet, til å få parkere bilen min, på en av pakeringsplassene, i kjelleren, til Rimi-bygget, da.

(Der hvor Magne Winnem vel hadde parkert, da han bodde i Rimi-bygget der, noen år tidligere, da).

Og da fikk jeg prate med ei kone, på Hakon sitt hovedkontor, som var litt oppi åra, da.

Og hu sa det, at 'Stein Erik', hadde latt to gutter, (som hu sa navna på vel), på parkere nede i kjelleren, da.

Gratis, da.

(Og jeg har også lest om, i Natt og Dag, i en rykte-spalte, at Rimi Hagen hadde utstyrt to gutter, med gratis leilighet, i Oslo sentrum.

Så kanskje det var disse gutta, som hu 'garasje-dama', på Rimis hovedkontor, mente, da.

Det er mulig).

Og at de andre pakeringsplassene, ble brukt av tannlegen i andre etasje, og sånn.

Men at det fantes en 'ulykkes-parkeringsplass' der.

Som var veldig vanskelig, å parkere på, da.

For man måtte svinge bilen sånn og sånn da, innerst i kjelleren der.

(Så ingen likte å bruke denne vanskelige parkeringsplassen, da.

Og jeg derfor fikk lov til å bruke den gratis, da.

Mens det byggefirmaet dreiv og reiv ned Waldemar Thranes gate 3, da).

Og da var jeg bare glad, siden at jeg hadde fått en parkeringsplass, i kjelleren, i Rimi-bygget der, da.

Selv om Sierra-en var en ganske stor personbil, som egentlig var litt vel stor, til å parkere, på den vanskelige parkeringsplassen, da.

Så jeg klarte å lage et par riper i lakken en morgen, (når jeg var trøtt), og hadde litt dårlig tid, før jeg skulle på jobben, da.

En gang i 1999, vel.

(Og etter 1999, så bytta de kode, (eller noe sånt), til parkingsplass-delen, i kjelleren, i Rimi-bygget.

Og da fikk ikke jeg noe ny kode da, (eller om det var nøkkel).

Så det var bare i et halvt år, eller et år, (eller noe sånt).

At jeg kunne bruke den parkeringsplassen, i kjelleren, i Rimi-bygget, da).

Men Sierra-en min, den så vel litt kul ut, tror jeg, der den stod parkert, i garasjen, i kjelleren, til Rimi-bygget, i romjula, i 1998, da.

Da jeg viste den fram, for Glenn Hesler og Alex fra Torshov.

Men jeg var ikke så opptatt av den bilen, at jeg absolutt måtte kjøre den, til Svinesund, da.

Så det var ikke sånn, at vi kjørte to biler dit.

Nei, jeg ble bare med til Svinesund, fordi at Glenn Hesler hadde mast, da.

Og jeg tenkte at jeg kunne kanskje kjøpe et stereoanlegg til bilen, i Sverige, da.

Siden faren min og brødrene hans, lurte litt på, å kjøpe en politiradio, i Svinesund, på 70/80-tallet, husket jeg.

Så jeg mente å huske at de også hadde ganske billige bilstereoanlegg, i Svinesund, da.

(I de samme butikkene, som de solgte politiradioer.

Fra 15-20 år tidligere, eller noe, da).

Så jeg bare satt på med Glenn Hesler, i hans Volvo stasjonsvogn, til Sverige, da.

For å spare bensin-utgifter, vel.

Og han Alex satt vel i baksetet.

(Eller hvordan det var igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i Sverige så fant jeg en ganske bra JVC-bilstereo, med CD og radio, (var det vel).

Og med avtagbart quartz-panel, osv.

Til 1500 svenske kroner da, (var det vel).

Så jeg kjøpte det, da.

Og jeg fikk også to Pioneer-høytalere, av Magne Winnem, som han hadde i garasjen sin, (var det vel), ute i Spikkestad, da.

En gang jeg var ute hos han, for å låne en sånn 'varmluft-blåser', som jeg brukte på bilen, for å ta av noen fartstriper, som jeg syntes at så litt harry-e ut, da.

Så jeg monterte stereoanlegget i bilen, på en fridag, i romjula, da.

Selv om jeg måtte gjøre det utafor Statoil Kiellands Plass der, (husker jeg).

For sikringene i bilen røyk hele tida, da.

Mens jeg prøvde å få det stereoanlegget til å funke, da.

Men jeg klarte det til slutt, etter en del timer og strev, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter den Sverige-turen, så nevnte vel Glenn Hesler det, at jeg burde kjøpe meg CD-brenner og.

Og at det var kult, da.

Så jeg kjøpte meg en CD-brenner, til 2500 kroner cirka, på Komplett da, i Torggata, (som var en ganske nyåpnet butikk vel, på den her tida).

(Hvis det ikke var på Clas Ohlson i Torgata, da).

Og så fikk jeg som hobby, å brenne CD-er med favorittsangene mine på, da.

Som jeg konverterte, fra mp3, til vanlig CD, da.

(Ved å bruke noen dataprogrammer, som jeg fant på nettet, da).

Og så digga jeg de her mp3-ene, (som jeg hadde enten funnet på nettet, eller laget selv, ved å 'rippe' CD-er), da.

(Blant annet så lånte jeg en Portishead-CD, av Ove, en gang jeg var på besøk hos han.

For jeg likte den 'Sour Times'-sangen osv., husker jeg).

Men det var nok sånn, at de fleste sangene, som jeg hørte på, i Sierra-en.

Det var sanger som jeg hadde lastet ned fra nettet, (som mp3-er), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi var i Sverige, så dro vi også innom et supermarked, (Norby?), husker jeg.

Og da kjøpte jeg blant annet noen søppelsekker der, (husker jeg).

Og da spurte Alex fra Torshov meg, hvorfor jeg kjøpte de, husker jeg.

Mens jeg betalte med kort vel, i kassa til ei ganske fin svensk kassadame, i supermarkedet der, da.

Og da svarte jeg det, (som om det var noe morsomt, da).

At når jeg rydda hjemme i Rimi-leiligheten min.

Så holdt det ikke å bruke bæreposer, da.

For da måtte jeg bruke søppelsekker, for å få plass til all søpla, da.

(Men jeg spiste såpass mye mat hjemme vanligvis, etter jobben, (hvor jeg vanligvis jobba seinvakter, da).

Så jeg måtte nesten bruke en søppelsekk hver dag, da.

For å få med all søpla.

Selv om den søppelsekken ikke ble så full akkurat, da.

Men en bærepose ville blitt overfull, liksom.

Så det var praktisk å bruke en søppelsekk da, når jeg rydda leiligheten min, syntes jeg.

Så jeg rydda vel en gang om dagen vanligvis da, i Rimi-leiligheten min.

Men det var ikke sånn at den Rimi-leiligheten var strøken, til alle tider, liksom.

For når jeg hadde satt meg ned, og spist en stor kebab og en grandiosa-størrelse frossenpizza, liksom.

Etter en slitsom dag på jobben.

Så ble jeg ofte sittende noen timer, foran PC-en, da.

For å quizze, på #quiz-show, og sånn, da.

Og så venta jeg til jeg kom hjem fra jobben, den nesten dagen, med å rydde i stua, da.

Og da kaste tomme pizza-esker og sånn, da

Det ble bare sånn, liksom,

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at David Hjort, (som jeg chatta med, på irc), ville at jeg skulle kjøpe med noen brusbokser, (eller noe), for han, i Sverige, da.

Så jeg fikk Glenn Hesler til å kjøre innom David Hjort, på Bjørndal, på vei hjem fra Sverige, da.

Muligens etter å ha kjørt Alex fra Torshov hjem.

(Noe sånt).

Og David Hjort, han hadde vel ikke hilst på Glenn Hesler, før det her, tror jeg.

Så han ville bli med meg ut til bilen til Glenn Hesler, for å hilse på han, da.

(Noe sånt).

Og mens vi gikk bort mot bilen til Glenn Hesler.

David Hjort og meg.

Så så vi plutselig at Glenn Hesler, stod og slapp en kinaputt, (som han hadde kjøpt i Sverige), med brennende lunte på.

Oppi postkassa, til David Hjort, da.

Og da sa vel ikke David Hjort så mye vel.

Men etter at David Hjort gikk inn i leiligheten sin igjen.

Så spurte jeg Glenn Hesler om hvorfor han hadde sprengt en kinaputt, (som var ganske liten, men likevel), oppi postkassa, til David Hjort, da.

Men da ville ikke Glenn Hesler svare noe, husker jeg.

Så Glenn Hesler var litt som en rakkerunge, kan man vel kanskje si.

Jeg var glad i kinaputter jeg og.

Men det var på begynnelsen 80-tallet, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, liksom.

Så jeg var vel kanskje på noen måter som faren til Glenn Hesler, da.

(Kan man kanskje si).

Siden han var så umoden og dreiv med kinaputter og sånn.

Mens han hadde kommet opp i den siste halvdelen av 20-åra, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Alex fra Torshov, han bodde forresten i en kommunal hybel eller leilighet, (var det vel, at Glenn Hesler sa).

I en blokk, på Torshov eller Sandaker, da.

Og han var vel arbeidsledig, på den her tida, (mener jeg at Glenn Hesler sa).

Og en gang, som Glenn Hesler kjørte til han Alex fra Torshov.

Så gjorde han et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant, (på Torshov der), på veien til, (eller fra), der han Alex fra Torshov bodde, da.

Og da prøvde vel jeg å få Glenn Hesler til å forklare om hvorfor han gjorde et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant.

Men da ville ikke Glenn Hesler si så mye mer, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så Glenn Hesler er noen ganger litt hemmelighetsfull, da.

(Må man vel kanskje si).

At han sier 'A' men ikke 'B', liksom).

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han Alex fra Torshov, han kalte seg forresten Dark Dog, på nettet, (var det vel).

For han var så glad i energidrikken Dark Dog, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var forresten også sånn.

At en stund etter at jeg hadde fått erstatningen, for den bulken, i bilen min, fra Dokken AS, i Buskerud.

Så ringte politiet meg.

Fra politihuset på Grønland, vel.

Han politimannen som ringte, (en i 40-åra kanskje).

Han fortalte meg det, at det også var noen andre, som hadde hatt problemer, med det samme rivingsfirmaet, da.

(I forbindelse med rivingen av Waldemar Thranes gate 3, da).

Og han politimannen, han ville at jeg skulle samarbeide, med politiet, om å ta dette firmaet til retten, da.

Men da måtte jeg bare forklare det, at jeg hadde fått erstatning, for den skaden på bilen min, da.

Og at jeg var fornøyd med å ha fått erstatning, da.

Og at denne saken var ferdig fra min side, da.

For jeg hadde jo kommet til enighet med Dokken AS.

Men da mente han politimannen at jeg gjorde noe galt da, (virket det som for meg, ihvertfall).

Men det hadde vært en ting, hvis jeg ikke hadde fått noen erstatning, mener jeg.

Da hadde jeg nok vurdert å blitt med, som vitne, (eller hva det var snakk om), i en sak, mot det her firmaet, da.

(Hvis det var det, som politiet mente).

Men nå hadde jeg jo fått erstatning, da.

Og lagt denne saken bak meg, liksom.

Da kunne jeg vel ikke plutselig snu igjen, og begynne å klage på det firmaet igjen.

Tenkte nå jeg da.

(Under den her telefonsamtalen, da).

Så det ble litt rart, syntes jeg, at han politimannen liksom ble sur på meg, fordi at jeg var ferdig med den her bulke-saken, da.

Det hadde jo bare blitt tull, hvis jeg skulle begynt å klage på det firmaet igjen, etter å ha fått erstatning, (mente nå jeg ihvertfall, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at søstera mi ville at jeg skulle kjøre ut til mora mi, i Drøbak, dagen før julaften, 1998.

(Må det vel ha vært).

For å hente og levere julegaver, vel.

(For jeg skulle vel være hos Pia, i Tromsøgata, den julaftenen.

Og da måtte jeg være julenisse, for hennes sønn Daniel, (som da var tre år gammel vel), husker jeg.

Men mora mi hu skulle ikke være hos Pia, da.

(Av en eller annen grunn.

Hu skulle vel kanskje være hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, for alt hva jeg vet).

Og da jeg ringte på, (eller om jeg banka på), hos mora mi, i Holterveien der, i Drøbak.

Ganske seint, på lille julaften, vel.

Så lurte mora mi på, om Sierra-en min var ny, (husker jeg).

For den så vel ganske moderne ut, uten de fartstripene, som jeg hadde tatt av, da.

Og den var jo omlakkert, til svart metallic, (fra svart vel), av den forrige eieren.

Og det var litt mørkt, da.

Så da så vel den Sierra-en ganske moderne ut, (må man vel si).

Men jeg måtte forklare mora mi at det bare var en 86-modell, da.

Som jeg hadde kjøpt for 16.000, etter å sett en annonse, i Aftenposten.

Etter at jeg ble butikksjef, (og det vel nesten ble litt forventet av meg, at jeg burde ha en bil vel).

Så mora mi ble litt stolt, tror jeg, når hu så den ganske store personbilen min, da.

(Jula 1998, da).

Siden Ford Sierra liksom ikke er en slags bybil, eller noe sånt, da.

Men den bilen var en fire-dørs personbil, da.

I en slags standard-klasse vel.

Noe lignende av Mercedes 190 eller 230, kanskje.

Når det gjelder størrelse på bilen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn her var det med svømmebassenget til onkel Runar og, at det tok cirka 25 år, å få ferdig. Noe sånt

svømmebasseng onkel runar

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article15524396.ab

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

Min Bok 5 - Kapittel 60: Nyttårsaften 1998

Nyttårsaften 1998, (altså den siste dagen i 1998), så ble jeg vel først invitert til å møte Pia og Siv fra Røyken, hjemme hos Pia, i Tromsøgata vel.

Pia og Siv var begge unge mødre, på den her tida.

Og begge hadde fått barn med fargede fedre, da.

Jeg husker best at Siv fra Røyken var sammen med en kjempesvær neger, da hu, Pia og Monica Lyngstad bodde i Christies gate.

På den samme tiden som jeg var i Geværkompaniet.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 3).

Men jeg lurer på om det er en annen farget kar, som er faren, til hennes sønn Dennis.

For Dennis er vel halvt asiatisk, tror jeg muligens.

(Og ikke halvt afrikansk, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siv fra Røyken var forresten veldig nærtagende, når det gjaldt Dennis, som var litt kalvbeint, (eller noe sånt), vel.

For jeg husker det, at i mora mi sin 50-års dag.

Ute i Holterveien, i Drøbak.

(Som var sommeren 1998, da.

Altså cirka et halvt år før det her.

Noe sånt).

Så ble det dramatikk.

For Siv fra Røyken, hu ble plutselig vonbråten, da.

Fordi at noen hadde sagt noe stygt om sønnen hennes Dennis, som var kalvbeint, (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så Siv fra Røyken hu lagde nesten skandale, i mora mi sin 50-års dag, da.

For hu rømte bare plutselig med den første bussen, tilbake igjen til Oslo, da.

Uten å vente på Pia og meg, som hu vel hadde dratt dit sammen med, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at den nyttårsaftenen, hos Pia i Tromsøgata, var nyttårsaftenen, i 1997.

Det var ihvertfall en nyttårsaften, som jeg først var innom Pia, i Tromsøgata.

(Det andre stedet hu bodde, i den gata).

Og så dro jeg videre derfra, og til David Hjort, som bodde noen få kvartaler unna søstera mi, litt nærmere Sofienbergparken og litt nærmere Akerselva, enn der søstera mi bodde, da.

Bare et steinkast unna cirka, da.

(Like ved Freia sjokoladefabrikk der, var det vel at David Hjort bodde).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, David Hjort, han bodde jo på Bjørndal også.

Så det er kanskje riktigere å si, at det var mora til David Hjort, som bodde ved Freia sjokoladefabrikk der.

På Sofienberg.

Eller Grunerløkka, som David Hjort vel kalte det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg var på fest, i leiligheten til mora til David Hjort der.

(Må det vel ha vært).

Det var mens jeg fortsatt jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.

David Hjort ba blant annet Hava, (fra Rimi Bjørndal), og meg, på en fest, husker jeg.

(Rundt årskiftet 1997/98 en gang, må vel det her ha vært).

Og jeg var litt sliten, etter mye jobbing.

Så jeg kom meg ikke på den her festen, før et stykke ut på kvelden, da.

Og da hadde hu Hava gått hjem allerede, husker jeg.

Men hu Hava, hu fortalte meg en gang på jobben, (eller på bussen hjem fra jobben, eller noe sånt).

At hjemme hos mora til David Hjort, så hadde det vært 'veldig rotete', da.

Da hu selv hadde dukka opp der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og David Hjort, han hadde en kamerat, som het Roger, som jobba i et firma, som dreiv med utleie, av diskotek-utstyr.

Så jeg fikk prøve meg litt som DJ og, (husker jeg), på en fest, hjemme hos David Hjort, en gang, (på den her tida), da.

Og Roger, (må det vel ha vært), han mente at jeg så ganske kul ut, som DJ da, (eller noe sånt).

(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den nyttårsaftenen, hjemme hos mora til David Hjort.

Så husker jeg det, at det ikke var utrolig mange folk der.

Men noen hadde tatt med ei femti år gammel dame dit, husker jeg.

Som oppførte seg ganske ungdommelig, da.

Og jeg husker at jeg begynte å dra hjem, mens vi gikk oppe i Sannergata der, (eller noe).

For jeg ble litt fornærmet, over noe, tror jeg.

Men at noen folk, (et par vel), som var på festen, fikk overtalt meg, til å bli med å feire mer, (eller noe sånt).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det må vel ha vært en annen gang, som jeg husker det, at David Hjort dro meg med, hjem til Roger, (han som jobba i det diskotek-utstyr-firmaet), på Sagene, på nyttårsaften.

Det må nok ha vært nyttårsaften 1998, mener jeg å huske.

Jeg husker at Heidi, (fra Nord-Norge), også var hjemme hos Roger fra Sagene.

Og at hu vel sa til David Hjort at jeg hadde kule bukser, (eller noe sånt).

(For jeg brukte det kredittkortet jeg fikk av DNB, (da jeg ble butikksjef), da.

For å prøve å liksom få meg en garderobe, da.

Men det ble til at jeg kjøpte mye 'kule' klær, liksom.

(Ihvertfall en god del).

For jeg syntes at det var vanskelig å finne klassiske klær, i Oslo, da.

For det gikk mest i moteklær, i klesbutikkene i Oslo, husker jeg, at jeg syntes).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror at foreldrene til Roger, også var på den her festen.

Som var rimelig sivilisert, vel.

Og jeg husker at Roger hadde noen dyre after-shave-flasker eller deo-spray-flasker, på badet sitt.

For på slutten av 90-tallet, så var det liksom moderne, å ha dyre merkeklær og sånn, da.

Omtrent som det var midt på 80-tallet.

Da Ball og Poco Loco var to av de store merkene, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at når klokka begynte å nærme seg 24.

Så var vi, i en park, på Sagene der.

(For å sende opp og se på raketter og sånn, da.

Som ihvertfall David Hjort hadde, sikkert).

Og da sa David Hjort det, (husker jeg), at årets sitat, det måtte være Bill Clinton, som hadde sagt: 'I did not have sex with that woman'.

Og en bil, som stod parkert, like ved den her parken.

(Med noen unge pakistanske menn i, var det vel).

Den spilte Prince, med sangen '1999', ganske høyt, på bilstereoen da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive