Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Wednesday, 3 October 2012

Mer om Gjedde/Gedde-slekten






Gmail - johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden







Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>









johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden









Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Wed, Oct 3, 2012 at 7:31 PM




To:
Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>





Hei,

jeg har ikke klart å spore Anders 'Gammelgjedde' Gjedde, noe tilbake, på Gjedde-linjen.

Men min mormor Ingeborg Ribsskog, nevnte i et brev, at en Gjedde hadde en tønne gull i kjelleren, på Højriis.


Bartholdy ved dansk rigsarkiv sier at den adelige slekten Gjedde er dødd ut.

Men det er også snakk om en Charlotte von Gelderen, (eller noe), som brakte kurlandsk adel inn i en ny Gjedde-slekt.


Men dette er nok ikke da etter Ove Gjedde, kolonisatoren av Trankebar.

Men jeg kan jo ikke si dette sikkert.

Min mormor sa at Gjedde var gammel dansk adel.



Men hun surra litt i testamentet sitt, og kalte L. C. Nyholm for Lauritz Gjedde Nyholm, osv.

Men 'C' stod jo egentlig for Christoffer, (eller noe), og ikke Gjedde.


Har jeg sett på nettet.

Det hadde vært artig om du kunne verifisere at du er en ekte person.

Jeg får så mye rare e-poster.

Så kunne jeg brukt mer tid på det her svaret eventuelt.

Hvor kan jeg lese mer om deg på nettet, sånn at jeg vet at du er en virkelig person, for eksempel?

Mvh.

Erik Ribsskog



2012/10/3 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

Hej Erik Ribsskog,

jeg fandt dine kommentarer på "nettet" omkring familie relationer mellem Gedde - Gjedde - sande/falske m.m., hm ret interessant læsning!

Har du stadig din mail adresse (så læser du nok denne mail)?

Ifald ikke, så er det nok også lige meget???

Du rammer ganske korrekt, når du kommenterer den tåbelighed der i 1882, af en arkivar, blev bestemmende for at der ingen forbindelse er mellem den "rigtige" Gedde familie og dem der, fra Møn, bl.a. - al den stund arkivaren havde et bekendtskab, der samlede på signet segl, og i sin samling havde et sådant signet segl, der var brugt at Samuel Christoffer G. og det segl havde ingen lighed med den "rigtige" families våbenskjold at gøre? Og det på trods af, at arkivaren samtidig fremhævede at begge familier både havde navn og våbenskjold til fælles???
Samtidig  kommenterer du også Anders G. som bondesøn, der slår sig op, først som forpagter, for så senere at købe både gods og guld????
Næe, jeg tror det er samme familie der tales om, i flere afgreninger godt nok!
Selv har jeg aner fra Møen (via Kerteminde), så vidt jeg kan forstå (Men det kan jo være uheldigt, kan jeg så også forstå (på verdensfreden forstås?))!

Du er velkommen til at bruge denne mail til, hvad du mener bedst!

Håber da at høre fra dig!

Venlig hilsen,
Ove Gedde


Min Bok 5 - Kapittel 72: Enda mer fra Rimi Nylænde

PØF hadde også en sånn 'tulle-ambulerende', husker jeg.

Det var en kar ved navn Svein-Erik vel, (en høy kar med lyse krøller), som ble presentert som en slags håndtverker, da.

Så jeg kalte han for 'handy-man', (husker jeg), mens PØF, Svein-Erik og jeg, gikk ned på spiserommet, på Rimi Nylænde, for å preike, vel.

For da var det sånn, at hvis noe skulle fikses i butikken, av håndtverk-arbeid.

Så skulle jeg bare ringe PØF og Svein-Erik, da.

Men jeg hadde jo da, (på nyåret år 2000), vært butikksjef, på Rimi Nylænde, i godt over et år.

Så jeg hadde allerede fått håndverkere til å fikse alle mulig slags småfeil, i butikken, da.

Innimellom liksom, den første tiden, som jeg hadde vært butikksjef, da.

For å liksom få butikken til å se ordentlig ut, og ha en ok standard, da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte ambulerende Svein Erik hele tida, liksom.

For å få han til å fikse alt mulig, i butikken.

Nei, sånt var jeg for det meste ferdig med.

Og det var det samme under PØF, som under Jan Graarud.

(Og under Anne-Katrine Skodvin, i noen måneder, før det her igjen).

At ambulerende, (som jeg betalte et par tusen til, over lønnsbudsjettet, hver måned vel).

Han jobba aldri i vår butikk, da.

Ikke en eneste time, (såvidt jeg kan husker ihvertfall), på den tida, som jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, da.

Og sånn var det også de fem-seks årene, som jeg jobba i Rimi, før det her.

Jeg kan ikke huske å ha sett en ambulerende, i den samme butikken, som jeg selv jobba.

Ihvertfall ikke på de cirka ti første årene, som jeg jobba, i Rimi.

(Av en eller annen grunn).

Ambulerende og PØF, de hang for det meste borte hos butikksjef Hege Grymyr, (som var ganske pen vel), på Rimi Oppsalstubben, (fikk jeg inntrykk av).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PØF var forresten veldig flink til å forklare ting, (vil jeg si).

Selv om han kanskje noen ganger hang seg litt opp i detaljer.

Han likte for eksempel ikke den måten melkepermen vår var på, (husker jeg).

Han spurte: 'Har du fremtiden foran eller bak deg, Erik?'.

(Noe sånt).

Og så ble det bestemt at arkene i melke og brødpermen vår skulle ligge motsatt vei, av det som var vanlig, da.

Så PØF drev også litt med detaljstyring, (vil jeg si), selv om han ofte liksom hadde en morsom måte, å forklare seg på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PØF han hadde også god greie på budsjetter og sånt, (husker jeg).

Mens jeg selv vel hadde sett mest på hva som trengtes å fikses, i butikken, den første tida mi, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og ikke så mye på budsjettet.

(Når det gjaldt håndverksarbeid, og sånn, da).

Og jeg hadde jo gjennomført mange prosjekter, de første månedene mine, som butikksjef.

Det vil si flytting av fruktdisken, innføring av tipping og utbytting av kjøle og fryse-disker.

Og jeg kan kanskje ta med at vi fikk videoovervåking.

Og samtidig, så ble det sånn, på den tiden som jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

At Rimi 'heiv ut' leverandørene, av butikkene.

På midten av 90-tallet, så var det sånn i Rimi, at leverandørene stablet opp mellom en tredel og halvparten av varene, i en Rimi-butikk, (vil jeg si).

(Ihvertfall i de butikkene som jeg jobbet).

Men fra 1999 eller 2000, så ble det sånn, at Rimi skulle stable opp alle varene selv, da.

Men vi butikksjefene, vi fikk litt mer penger på lønnsbudsjettet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det hadde vært nok av ting for meg, å drive med, de første månedene, som butikksjef.

Og det hadde jo også vært mange ran.

Det var oppgangstider, så det var vanskelig for meg å få tak i nok medarbeidere.

Og de medarbeiderne som jeg arvet, (spesielt Wenche Berntsen og Jan Henrik), da.

De syntes jeg at det var litt vanskelig å samarbeide med, da.

Samtidig, så hadde jeg prøvd å få orden på lager-rommene, nede i kjelleren, på Rimi Nylænde, da.

Noe jeg vel var ferdig med cirka, da jeg fikk PØF som distriktsjef, vel.

Så det var lett for meg, å følge de nye direktivene fra PØF, da.

For jeg hadde liksom kontrollen i butikken da, (mer eller mindre ihvertfall), syntes jeg.

Men problemet var at jeg ikke hadde blitt forklart, på en ordentlig måte, (må jeg vel si), hvor lite svinn, som en Rimi-butikk egentlig kunne ha, da.

Men dette fortalte PØF om, på en rett fram måte, da.

For PØF, han sa at Rimi Nylænde kunne ha cirka 500 kroner i svinn, på grunn av utgått dato og tyverier, hver dag, da.

(For å holde seg innenfor LIS-bruttoen, da).

Og jeg hadde ikke tenkt på dette så konkret før.

Så jeg ville nok tippet at det beløpet lå høyere, da.

Men jeg hadde liksom aldri kommet så langt, at jeg fikk tenkt så mye, på akkurat det her, da.

For det hadde alltid vært så mye annet å gjøre, som butikksjef, da.

Og også i løpet av de fire årene, som jeg jobba som assistent, før jeg ble butikksjef, da.

Men da PØF fortalte det, at LIS-brutto-marginen, den tilsvarte at butikken hadde et totalt svinn, på cirka 500 kroner hver dag.

For LIS-bruttoen, den lå et prosent under den bruttoen som man ville fått, hvis man ikke hadde noe svinn, da.

Og Rimi Nylænde sin dagsomsetning, den lå på cirka 50.000 da, (på en vanlig hverdag, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etter at PØF forklarte om svinnet, på den her måten, så syntes jeg at det ble enklere, å jobbe med svinn-redusering, da.

For det var vel første gang, at jeg pratet så konkret, med noen, om svinn, da.

Svinn ble vanligvis pratet om som noe rimelig abstrakt, vil jeg si, i Rimi, da.

(Ihvertfall fra de folka som jeg hadde jobba sammen med, i Rimi, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den her tida, så hadde jeg jo også en pålitelig og hardtarbeidende assistent, (må man vel si), nemlig Stian Eriksen, da.

Som gjorde mye grovarbeid liksom, da.

Som å legge opp frukta, legge opp frysevarene og sette opp brøda, da

Så Stian Eriksen og meg, vi hadde kontrollen på butikken, da.

Selv om Stian Eriksen kanskje stressa litt mye, innimellom.

Han falt og slo hue, i trappa ned til kjelleren en gang, husker jeg.

Så han fant ikke helt roen da, i den her jobben.

Så jeg tok det opp med han, noen ganger, om han klarte å få gjort unna alle disse arbeidsoppgavene.

Og han sa at han klarte det, da.

Så jeg får gi ære til Stian Eriksen siden han jobba så hardt da, som assistent.

Og fikk gjort en del mer, enn de andre assistentene, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For vi måtte ha svinnreduserings-program, da.

I år 2000, på Rimi Nylænde.

For vi hadde hatt for høyt svinn, året før, da.

Og da måtte Stian og jeg føre alt svinnet på lister.

Og hver uke, (var det vel), så skulle vi lage en topp 3, (eller noe), av hva det var mest svinn på, i hver enkelt avdeling, da.

Og så skulle vi bestille mindre av de topp 3-varene, de neste ukene, da.

(Noe sånt).

Og jeg tok jo Spis-bestillinga selv, (husker jeg).

(Istedet for at Spis tok den, da).

Og det ville PØF at vi skulle gjøre, da.

For å få kontroll på svinnet.

PØF ville at vi Rimi-lederene skulle ta flest mulig bestillinger selv, vel.

Så jeg tok vel også etterhvert også tobakksbestillingene, mener jeg å huske.

For leverandørene.

De bestilte mye varer.

Men Rimi Nylænde, det var jo en ganske liten butikk, omsetningsmessig.

Så derfor så bestilte leverandørene ofte for mye varer, da.

(For de var kanskje til å bestille for butikker som solgte mer, da.

Noe sånt).

Sånn at det ble utgått dato og rot, da.

Ihvertfall til en viss grad.

(Og hvis røyk-skapet var fullt av varer, som bare lå der og tok plass.

Så var det vanskeligere for meg å legge merke til, hvis noe ble borte, da.

For røyk var jo omtrent som penger.

For en røykkartong kosta jo cirka 500 kroner da, på den her tida, da.

Noe sånt.

Så derfor så burde butikksjefen ha full kontroll over røyk-safen da, mente PØF.

Så derfor så var det bare meg, som butikksjef, som fylte opp røyk, i røyksafen.

Og som bestilte røyk, da.

Det ble etterhvert en del av svinn-reduserings-programmet, husker jeg.

Som PØF ikke hadde nevnt med en gang, men tok med seinere.

For noen ganger, når jeg måtte sitte i kassa.

Så kunne det være tomt for røyk, da.

Og da, så hendte det at jeg fikk noen medarbeidere, som kanskje bare var 17-18 år, til å hente den røyken som en kunde ville ha, i røyk-safe-en, da.

Men jeg hadde lagt merke til det, at noen hadde åpnet noen røykkartonger, i røyk-safen.

Og at det mangla for eksempel en ti-pakning da, her og der, i noen kartonger, som lå, i røyk-safe-en.

Så noen stjal nok røyk der, da.

Og det nevnte jeg for PØF.

Og da, så sa han det, at kun butikksjefen fikk lov å bestille og fylle på røyk, da.

For da fikk jeg oversikten, over røyken da.

Og det var store verdier, så derfor var det noe som PØF ville ha med, på svinn-reduserings-programmet, da).

Så derfor ble det sånn at vi Rimi-lederne tok bestillingene mye, da.

Og når det gjaldt biffer og sånn, så bestilte jeg bare sånn at det var et par biffer av hvert slag, i disken.

For det ble så mye svinn på biff og annet kjøtt, i ferskvaredisken, da.

Og Stian gjorde vel noe greier borte i frukta og, mener jeg å huske.

Og jeg hadde vel laget en sånn mal, som Stian kunne bruke som utgangspunkt, når han bestilte frukt.

(Hvis det ikke var jeg som bestilte frukt, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

Men det varierte kanskje litt).

Men i frukta så gikk det vel mer på å rullere, kanskje.

Og passe på at frukta som vi fikk, fra Norgesfrukt, ikke var dårlig, allerede når vi fikk frukta inn døra, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at vi også fikk varesikring, på Rimi Nylænde, iløpet av den tida, som jeg jobba, som butikksjef der.

En gang, (før vi fikk varesikring vel), så var det noen utlendinger, i 30-40-åra, i butikken.

Som oppførte seg mistenkelig, da.

Og etter at de hadde gått, så fant jeg mange esker med Freia Melkesjokolade osv., bak vaskepulveret, (eller noe sånt), da.

Så da hadde nok de her utlendingene prøvd å stjele de eskene med sjokolade, da.

(Men så ikke turt å gå gjennom kassa med dem, likevel).

Og en sånn eske, den ville vel kosta 400 kroner å kjøpe, kanskje.

Så det var snakk om sjokolade for over 1000 kroner kanskje, da.

(Noe sånt).

Så hvis vi skulle få det totale svinnet, til å havne under 500 kroner, for hver dag.

Så måtte vi merke varer som barberblader, biffer, (var det vel), vitaminpiller, dameundertøy, (var det vel muligens), og sånn, da.

Altså varer som var små, men som kostet mye penger, da.

Den typen varer, (som Rimi visste at det ble stjålet mye av), de ble merket med alarm-klistremerker, da.

Sånn at hvis noen stjal disse varene.

Så ville en alarm, (fra Checkpoint vel), varsle, når kundene gikk ut av butikken, da.

Så vi jobba med svinnredusering på flere måter, da.

For disse barberbladene og vitaminpillene, osv.

De ble ikke merket, når varene ble satt opp.

Men de varene som var mest utsatt for å bli stjålet.

De ble merket, av en butikkmedarbeider, (eller oftest leder vel), da.

Som en egen rutine, da.

Så da måtte vi liksom se gjennom for eksempel alle barberbladene, da.

En eller to ganger i uka kanskje, da.

Og se om det var noen barberblad-pakker som det manglet alarm-klistremerker på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mot slutten av år 2000.

Så lå Rimi Nylænde akkurat på LIS-brutto.

(For perioden januar 2000 til høsten 2000, da.

Mener jeg å huske at det var).

Så vi hadde da kun 500 kroner i totalt svinn, for hver dag, da.

Så Stian Eriksen og meg, vi fikk med en gang kontroll på svinnet, da.

Etter at vi fikk økt fokus på dette, (fra distriktsjefen), da.

Så det funka greit.

Og også når det gjaldt omsetning, så lå vi akkurat på budsjett, (for det her året).

Og også når det gjaldt kostnader, så lå vi på budsjett, (mener jeg å huske).

Men når det gjaldt lønn, så lå vi litt over budsjett, da.

Men jeg regna med at det var greit, siden vi aldri hadde ambulerende i butikken, for eksempel.

Og siden jeg nesten aldri pleide å ringe PØF og mase om forskjellige ting, da.

Så jeg hadde trodd det, at jeg skulle få bonus, som butikksjef, på Rimi Nylænde, for år 2000.

(Og jeg hadde også lovt assistent Stian det.

At hvis jeg fikk bonus, så skulle han også få noen tusen, da.

Siden han hadde jobba så bra, da).

I 2001 da, (etter at jeg hadde begynt på Rimi Kalbakken).

(For da skulle der være bonus-utdelings-sermoni, (husker jeg).

For år 2000, da).

Men jeg fikk visst ikke noe bonus, da.

(Av en eller annen grunn).

Så da ble jeg litt overrasket, må jeg si.

Selv om vel lite egentlig overrasket meg, i Rimi, da.

(For å si det sånn).

Så det var ikke sånn at jeg hadde tatt det for gitt at jeg skulle få bonus, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg hadde lært i Rimi å fokusere mest på hvordan butikken tok seg ut, for kundene, da.

Og ikke så mye å fokusere på butikkøkonomi, da.

Så jeg måtte liksom lære å se butikken fra et økonomisk perspektiv også, da.

Selv om jeg jo hadde gått økonomilinja, på handel og kontor, noen år før det her.

Men det tror jeg ikke at noen av mine butikksjefer hadde gjort liksom, (for å si det sånn).

Så ingen av mine tidligere butikksjefer forklarte meg noe særlig om butikkøkonomi da, (må man vel si).

Så dette var nok et tema som mange butikksjefer muligens ikke klarte å forklare så bra om, for assistentene, da.

Det er mulig.

Og det samme var det med lønningene.

Jeg hadde ikke lært å regne lønningene ordentlig, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så jeg måtte liksom lære det først og da, før jeg begynte å lære mer om butikkøkonomi og andre ting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når det gjaldt svinn-reduserings-programmet.

Så sa PØF det, husker jeg.

At han ville det, at lederne, (Stian og meg), skulle jobbe med de varene, som det var mest svinn på, da.

Og det var melk, brød, frukt, kjøtt og andre kjølevarer, da.

Og det som var, det var at jeg hadde lært opp en gutt, som het Petter.

(Som bodde på Abildsø, vel).

Og som hadde jobba i butikken, gjennom skolen, eller noe sånt, muligens, (i starten).

(Selv om jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan dette var nå).

Til å sette opp kjølevarene fra Hakon da, (husker jeg).

Og det funka bra, sånn som jeg husker det, at han Petter, la opp kjølevarene, da.

Men PØF ville at vi lederne skulle legge opp kjølevarene og Spis-varene også, da.

(Som del av det svinn-reduserings-programmet sitt, da).

Så jeg måtte be Petter om å begynne å legge opp tørrvarer, istedet.

Sammen med en gjeng andre folk da, som pleide å jobbe med den arbeidsoppgaven, på tirsdagene og torsdagene da, (var det vel).

Så dette var en litt negativ konsekvens kanskje, av det svinn-reduserings-programmet, til PØF, da.

At han Petter mista det ansvaret som han hadde hatt, med å legge opp kjølevarer, da.

Så et sånt svinn-reduserings-program, det kan få konsekvenser, for flere enn bare lederne, når det gjelder arbeidsoppgaver og sånn, da.

Fant vi ut.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, på den her tida, i Rimi.

At det liksom var to skoler, når det gjaldt når på dagen, som butikken skulle se best ut, da.

Og Jon Bekkevoll, (var det vel).

Han mente vel det, at butikken burde se bra ut.

(Det vil si at fruktdisken burde være på topp, osv).

I 15-16-tiden, på dagen.

Når folk kom hjem fra jobb, osv.

For det var de kundene, som Rimi tjente penger på, da.

De som handla i rushet, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men tradisjonelt, så hadde vel butikksjefene mest gjort det sånn.

At butikken så strøken ut, klokka ni om morgenen, da.

Men da var det egentlig mest gamle koner og sånn, som handla, da.

Og de tjente ikke Rimi like mye penger på, da.

Som de yngre husmødrene osv., som handla etter jobben, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og PØF, han var vel egentlig av den gamle skolen da, må man vel si.

For før PØF begynte med svinn-reduserings-programmet sitt.

Så pleide jeg, (som jobba seinvaktene fast, liksom).

Å jobbe mye ute i butikken, sammen med den 'tørrvare-gjengen', da.

Og da, så pleide jeg ikke å shine melka.

Eller jeg satt vel muligens en ekstrahjelp, til å ta melka.

Sånn at jeg hadde kontrollen, på hva som skjedde, ute i butikken, da.

(Sånn som jeg hadde pleid å gjøre det, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

Da Therese Gulliksen og Shomaila Butt pleide å ta melka, på seinvaktene).

For da kunne jeg jobbe sammen med.

(Og liksom følge med litt på).

Den her 'tørrvare-gjengen', da.

Men etter at PØF begynte som distriktsjef.

Så fikk jeg høre det, at jeg måtte ta melka hver kveld, da.

Og at det var sånn, at melka måtte være strøken, hver kveld, da.

For sånn var det bare.

For jeg tok vel bare melkebestillinga, om kvelden.

For jeg hadde vel ganske bra 'tek', på den, da.

Og det var vel lite svinn, på Rimi Nylænde, både på melk og brød, før PØF begynte med det her svinn-reduserings-programmet sitt, da.

Det var vel på frukt og kjøtt, at det var mest problemer med svinn egentlig, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Og kjøttdisken, den ble jo styrt av Spis, (som tok bestillingene og la opp varene), i mange år.

Og frukta, den hadde jeg lært om på fruktkurs, hos Gartnerhallen, at man burde være veldig nøye med, når det gjaldt å ta ut dårlig frukt, og sånn, da).

Men PØF var bombastisk da, (må man vel si).

Og sa bare at sånn skulle det være.

Melka skulle være strøken, klokka 20 om kvelden.

(Som jo var det samme, som klokka 9, dagen etter).

Sånn var det bare, sa PØF.

Så PØF var av den gamle skolen da, mistenker jeg.

Altså av den skolen som mente at butikken burde være på topp, klokka 9 om morgenen, da.

Og ikke klokka 15-16, når de beste kundene, kom for å handle, på vei hjem fra jobben, da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 71: Mer fra Rimi Nylænde

På nyåret, år 2000, så fikk vi igjen en ny distriktsjef, på Rimi Nylænde.

Denne gang en ganske ung distriktsjef, (med kinnskjegg), som alle kalte for PØF, men som jeg ikke hadde snakka med før, da.

PØF het egentlig Per Øivind Fjellhøy, men når man sendte post til distriktsjefene, (via hovedkontoret), så skulle man skrive initialene deres, i et hjørne, (var det vel), på konvolutten, da.

Så Anne-Katrine Skodvin, hu var 'AKS'.

Og Per Øivind Fjellhøy, han var 'PØF', da.

Og for Fjellhøy sin del, så ble dette PØF til hans klengenavn, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PØF dukket opp på Rimi Nylænde, i januar 2000, (må det vel ha vært), og forklarte det, at Jan Graarud og han, hadde byttet distrikt, da.

Jeg spurte da om hvorfor de hadde byttet distrikt.

Men det ville ikke PØF svare på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste tiden, som Jan Graarud hadde vært distriktsjef, for Rimi Nylænde.

Så hadde han mast på meg, om at jeg måtte prøve å få plass til mellomsortimentet, i butikken.

Og jeg hadde jo vært med på, å bygge om Rimi Karlsrud, til mellomsortiment, noen år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og det er mulig at Rimi Munkelia også ble bygget om til mellomsortiment, i årene før det her.

Men begge disse butikkene var jo større, (i areal), enn Rimi Nylænde, da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil, ihvertfall).

Og Magne Winnem hadde sagt til meg det, at han syntes at disse mellomsortiment-butikkene, ble så 'upersonlige'.

Så jeg var litt skeptisk, til å gjøre om, til mellomsortiment, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Likevel så prøvde jeg å finne plass i butikken, til cirka 8-10 ekstra butikkhyller da, (eller hva det var), som Jan Graarud ville ha inn der.

Men jeg klarte ikke å skjønne hvor de butikkhyllene skulle være, da.

Det endte med at jeg foreslo for Jan Graarud at vi kunne bygge ut butikken, der den tippekiosken hadde vært, for eksempel.

Enten det, ellers så kunne vi klart oss, med en frysedisk, (sånn som det var på Rimi Nordstrand).

For omsetningen på Rimi Nylænde var jo lavere, enn omsetningen på Rimi Nordstrand, da.

Så hvis Rimi Nordstrand klarte seg med en frysedisk, så burde vel Rimi Nylænde kunne klare seg med en frysedisk også, (tenkte vel jeg da).

Det dumme var jo selvfølgelig at disse frysediskene var helt nye, og hadde kostet opp mot en halv million kroner stykket, vel.

Så Jan Graarud burde kanskje ha ventet med fryse og kjøledisk-prosjektet, til det var bestemt om butikken skulle være grunn eller mellomsortiment, da.

For vi kunne jo ha bygget om hele butikken til mellomsortiment og bare hatt en frysedisk, for eksempel.

Og gjort alt dette i samme slengen, da.

Men dette var min løsning for å få inn mellomsortiment, på Rimi Nylænde, da.

Å hive ut en av fryserne.

Men dette likte nok ikke Jan Graarud.

For han hadde jo nettopp hadde kjøpt inn de samme fryserne nye, (i et prosjekt som jeg ikke hadde vært med på å bestemme over), for en halv million kroner stykket, (eller noe sånt), da.

Så det var kanskje derfor at Jan Graarud ville jobbe i et nytt distrikt?

Siden han hadde 'driti seg ut', med de fryserne, på Rimi Nylænde.

Hva vet jeg.

Og da Jan Graarud begynte å 'bable' om å finne plass til mellomsortimentet.

Så virka ikke dette som noe særlig viktig, for meg, forresten.

(Siden Magne Winnem hadde babla om at han ikke likte disse mellomsortiment-butikkene osv., da).

Men seinere, så nevnte vel Graarud noe sånt, som at grunnsortimentet skulle bli til ICA Nær, da.

For Hakon drev og stokka så mye om på kjede-konseptene sine, på den her tida, da.

Så Rimi Nylænde, den ble faktisk til en ICA Nær-butikk, ikke så lenge etter at jeg slutta som butikksjef der, (høsten 2000), da.

Og ICA Nær, de hadde dyrere priser, enn det Rimi hadde, da.

Så for kundene, i Nylænde-området, så var nok ikke den surringa her, når det gjaldt ombygging og sortiment, så artig, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og nå er vel denne butikken en Bunnpris-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og det liker vel antagelig de lokale folka, (i Nylænde-området), bedre.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Enn da den butikken var en ICA Nær-butikk.

For jeg tror at Bunnpris har lavere priser, (og et cirka like stort sortiment), som ICA Nær, da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste gangen, som Jan Graarud var innom, som distriktsjef, på Rimi Nylænde.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Det var vel like før jul, 1999, da.

Og da hadde Jan Graarud med en flaske Rioja-vin til meg, i julegave, (husker jeg).

Og han mente at det var en god vin, da.

Og andre butikksjefer, de fikk vel finere julegaver, av Rimi, (tror jeg).

Men året før, så hadde jeg vel ikke fått noe julegave, i det hele tatt, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så selv om jeg bare fikk en ganske billig vinflaske, av Rimi og Jan Graarud, i julegave, jula 1999.

Så var uansett dette en forbedring, fra året før, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i julegaver, til de ansatte, i 1999.

Så kjøpte jeg vel ikke vin, (som året før).

Men jeg kjøpte gavekort, fra CD-akademiet, på Oslo City, (var det vel).

Siden det hadde begynt å jobbe noen muslimer, (Gul-e-Hina og Manzoor, var det vel), på Rimi Nylænde, da.

Og siden jeg huska det, at han pakistaneren med hakk i panna, hadde blitt så 'vonbråten', jula 1997, (var det vel), på Rimi Bjørndal, da.

For alle Rimi-ansatte fikk vin i julegave, det året, da.

Siden Rimi hadde trodd at det skulle bli lov å selge vin, i butikkene, på den her tida, da.

Og hadde kjøpt inn et stort parti med vin, da.

Og når det ikke ble lov å selge vin i butikkene, likevel.

Så ga Rimi disse vinflaskene i julegave, til personalet, da.

Uansett om disse var muslimer, (som vel ofte ikke drakk vin), eller ikke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det er forresten mulig at jeg fikk et fenalår, (eller noe sånt), i julegave, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, jula 1998.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

For jeg husker ikke det her helt nøyaktig, da.

Men jula 2000 og jula 2001, så tror jeg ikke at jeg fikk noe julegave.

Fra Anne Neteland, (som var min distriktsjef, jula år 2000).

Og fra Anne-Katrine Skodvin, (som var min distriktsjef, jula år 2001).

(Ikke som jeg kan huske nå, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og den Rioja-vinflaska, fra Jan Graarud.

Den hadde jeg stående i stuereolen min, i Rimi-bygget, ganske lenge.

For jeg hadde liksom en barskap-hylle der, da.

Og jeg drakk mest øl til vanlig, da.

(Så den Rioja-flaska, den ble vel stående ved siden av en Renault cognac-flaske.

Som David Hjort kjøpte til meg, i Syden, en gang.

Siden jeg hadde kjørt han og Linn Korneliussen, til Gardermoen, (i Sierra-en min da), husker jeg.

Sikkert i 1999, da.

For David Hjort og Linn Korneliussen, de ville ikke ta taxi til Gardermoen, da.

(Av en eller annen grunn).

Så de ringte og ville at jeg skulle kjøre dem til Gardermoen, da.

Uten å si fra på forhånd, liksom.

De bare ringte meg som om jeg var en taxi da, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og utover på 2000-tallet, så Google-et jeg en gang navnet til min barndomskamerat, fra Bergeråsen, Christian Grønli, (som på den her tida bodde i Spania), da.

(Etter at Magne Winnem en gang viste meg den nye søkemotoren Google, husker jeg.

Mens jeg jobbet som butikksjef, vel.

Og jeg Google-et forresten også navnet til min kusine i Sveits, (og Tyskland), Rahel Savoldelli, på den her tida, husker jeg).

Og jeg spurte Christian Grønli, på MSN, (var det vel).

Om hva han syntes om Rioja-vin, da.

(Siden Rioja var en spansk vin, da.

Og Christian Grønli hadde jo bodd i Spania, i mange år).

Og den flaska, som jeg hadde fått av Jan Graarud, noen år før det her, da.

Det var visst ikke den beste typen Rioja-vin, da.

(Sa Christian Grønli).

Og jeg spurte vel også Christian Grønli om den typen vin tålte å stå noen år, vel.

(Hvis det ikke var ei jeg chatta med, som jobba på Vinmonopolet, da.

Ei som var fra Follo vel, og som chatta på #sol20ognoe osv., (på undernet).

Som jeg noen ganger pleide å chatte litt med om jobben hennes på Vinmonopolet, da).

Og det tålte den visst, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Men da jeg sjekka prisen, på den Rioja-vinflaska, som jeg hadde fått i julegave, av Jan Graarud.

I listene til Vinmonopolet, (må det vel ha vært).

Så fant jeg ut at den flaska bare kosta 70-80 kroner, (eller noe sånt), da.

Og hvis jeg skjønte det riktig, så fikk de andre butikksjefene whiskey og sånn, i julegave, da.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg fikk billigere julegave, enn det de andre butikksjefene fikk, det her året, (nemlig i 1999), da.

Eller kanskje Jan Graarud bare kjøpte billige julegaver til alle butikksjefene?

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 70: Nyttårsaften 1999

Nyttårsaften 1999.

(Altså den siste dagen, på 1900-tallet).

Så var jeg invitert av Axel, på et nyttårsparty, hos hans kamerat Lars-Petter, på Helsfyr.

Axel er jo kokk, så han lagde maten, da.

Og dette var vel det eneste stedet, som jeg var invitert, på denne store dagen.

(Siden det jo skulle bli år 2000, denne kvelden, da).

Så jeg dro alene til Helsfyr da, med en drosje, var det vel.

Hvis det ikke var med T-banen, da.

(Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, for å være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn på Rimi, forresten.

At de var redde for noe som het y2k-bug, (eller noe sånt).

Nemlig at frysediskene skulle slutte å virke, ved midnatt, år 2000, da.

Så Rimi hadde sendt et skriv, til butikksjefene, om at alle butikkene, måtte sjekkes, natt til 1. januar, da.

(Midt i år 2000-feiringa).

Så jeg betalte assistent Stian Eriksen, 500 kroner, (var det vel), av mine egne penger.

For at han, (som var på en fest på Lambertseter), skulle dra innom, på Rimi Nylænde, da.

For at sjekke at y2k-bug ikke hadde slått av fryserne og sånn der, da.

For det hadde blitt litt kronglete, for meg, som var invitert i middagsselskap, på Helsfyr, å fått til det da, liksom.

Så derfor så betalte jeg heller Stian noen penger, for å ordne med det, da.

Og det hadde heller ikke vært noe problem med fryserne, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Det var vel heller sånn at denne y2k-bug faren, var litt overdrevet, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det middagsselskapet hos Lars-Petter, på Helsfyr.

Så kan jeg ikke huske at Barbie-Heidi var, forresten.

Men Nesodden-Heidi var der, da.

Hu var vel min borddame, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men Nesodden-Heidi, hu hadde ikke øyne for noen andre enn Axel da, (virka det som for meg, ihvertfall).

For jeg mener at jeg prøvde å veksle noen ord med Nesodden-Heidi, under den her middagen, da.

Men jeg fikk vel ikke så mye respons, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I det middagsselskapet, så var det også et par fra Hurum, (mener jeg å huske).

Og de prata om at de ikke hadde låst bilen sin da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For det var noe galt med døra da, (eller noe sånt).

Og han fra Hurum, han tok med hu dama fra Hurum, inn på badet der, da.

Midt under middagen, da.

For å ha sex, (eller noe sånt), må det vel ha vært.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter middagen, så gikk jeg rundt med et glass rødvin der, som jeg hadde fått til middagen, vel.

Og da tok han fra Hurum, og dytta til meg, sånn at jeg fikk vin, over hele den hvite skjorta mi, da.

Så da vaska jeg den skjorta, for hånd, inne på badet, til Lars-Petter, da.

(Som muligens bodde hos foreldra sine.

Det er jeg ikke sikker på.

Lars-Petter jobba som elektriker, forresten, så det er mulig at han hadde råd til å ha sin egen leilighet).

Og så tok jeg på meg skjorta igjen, da.

Og lot den tørke på kroppen, da.

For jeg hadde jo tenkt meg ut på byen, osv.

Siden det var år 2000 liksom, da.

For det var noe arrangement, nede ved rådhuset, som jeg hadde litt lyst til å se på, da.

Og jeg kunne nesten ikke feste på byen, med en skjorte på meg, som var nesten mer rød enn hvit, på grunn av en kjempestor rødvinsflekk, tenkte jeg vel, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker forresten ikke hva middagen var, den her kvelden.

Men til dessert, så var det iskrem, (husker jeg).

For jeg husker at Axel sa at: 'Erik, det er is til dessert', (eller noe sånt), til meg, mens vi satt ved middagsbordet der, da.

Og litt seinere, så sa Axel noe sånt som at: 'De er så glade i is', (mens han smilte eller gliste vel), til Lars-Petter, da.

(Og uten at jeg vet hvem Axel mente med 'de', forresten.

Men Axels far, Arne Thomassen, han var veldig glad i krokan-is da, husker jeg.

Så kanskje Axel liksom ikke så på seg selv som å være i slekt med sin far Arne Thomassen, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en time før midnatt, (eller noe).

Så dro Axel, det paret fra Hurum og jeg.

Vi dro ned mot sentrum, da.

For jeg hadde lyst til å se det fyrverkeriet, ved rådhuset, og sånn, da.

Og vi tok vel T-banen tror jeg.

Eller om vi tok taxi.

(Det husker jeg ikke helt).

Men det var så tjukt av folk.

Når vi skulle gå, ned mot rådhuset der.

Så vi rakk bare fram til et kvartal bak Stortingsgata der, cirka.

Bak Theaterkafeen cirka.

(Noe sånt).

Og så stod vi der, da klokka passerte midnatt, da.

Men vi var ikke alene, om å ikke ha kommet fram, til rådhuset, innen midnatt, da.

To pene damer med nyttårskjoler og en flaske champagne og plastglass, stod like ved oss der, (husker jeg).

Og jeg dristet meg til å spørre, om jeg kunne få et glass champagne, av de her to pene damene da, (husker jeg).

For det var jo tross alt midnatt, år 2000.

Og de damene så ut som at de var aleine der, da.

Og jeg tenkte at de sikkert syntes at det var en like dum situasjon, å være i, ved midnatt år 2000, som det jeg syntes, da.

Å liksom befinne seg, (nesten fastlåst, i folkemassen), noen få hundre meter, fra der det liksom skjedde, da.

Så jeg tenkte at da ville de damene kanskje heller ha det litt morsomt, og skåle og sånn, da.

Så jeg fikk et glass champagne, av de her fine damene, da.

Og jeg ga de min nyinnkjøpte mobil.

Nemlig en Nokia 3210, som jeg hadde sett, at Jan Graarud også hadde, forresten.

En gang som jeg var på et butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.

Og Wenche Berntsen og Jan Henrik hadde vært som katt og hund, i butikken, da.

Og ikke blitt enige om hvem som skulle sitte i kassa, (og sånn), da.

Så under det her møtet, (eller om det var under en pause), så rakte plutselig Jan Graarud meg sin Nokia 3210, (husker jeg), og ba meg prate med de her kranglebøttene, (eller hva man skal kalle dem), på Rimi Nylænde, da.

Og da jeg så den mobilen, til Jan Graarud, så husker jeg at jeg syntes at dette så ut som en kul mobil, da,

For den Nokia 3210-mobilen, den var liksom så kompakt og sånn da, (husker jeg, at jeg syntes).

Og uten at det var vanskelig å trykke på knappene, eller noe sånt, da.

Og den mobilen, den kosta rundt 2000 kroner, på den her tida da, (husker jeg).

Men hverken de pene nyttårsdamene, eller meg, visste hvordan man skulle få lagret telefonnummeret deres, på den nye mobilen min, da.

For jeg hadde ikke fått lært meg den nye mobilen ordentlig, da.

(Eller jeg huska ihvertfall ikke hvordan jeg lagret telefonnummer på den mobilen, i fylla, da).

Og plutselig, så skulle Axel og dem gå, da.

Og så gikk vi bort mot Nasjonalteateret T-banestasjon der, da.

Og plutselig, midt i folkevrimmelen, (cirka utafor Narvesen ovenfor Saga kino der).

Så ble Axel og dem borte for meg da, (husker jeg).

For jeg gikk vel og så litt på mobilen min og, (tror jeg).

For jeg prøvde vel å skjønne litt mer av den, da.

Og det var så mye folk overalt, så det var lett å komme bort fra hverandre, da.

Og mobilnettet var jo overbelastet, ved midnatt, år 2000.

Så det gikk ikke an å ringe hverandre med mobil heller, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg tenkte det, at selv om jeg ikke fant igjen Axel og dem.

Så fikk jeg prøve å finne på noe, da.

Siden det var år 2000 liksom, da.

Så jeg dro på utestedet Barock, (husker jeg), i Universitetsgata, da.

Og jeg traff ei dame fra Holmestrand der, som jeg prata en del med, da.

Men hu hadde en type der.

Som plutselig bare tok kvelertak på meg bakfra da, husker jeg.

(Mens jeg stod og prata med hu dama der, da).

Så jeg måtte nesten la hu Holmestrand-dama være i fred, tenkte jeg.

Selv om det var hyggelig å prate med noen som ikke var fra så langt unna hjemstedet mitt, da.

Men jeg ville ikke at han galningen skulle komme tilbake igjen, og slå meg i hue, med noe hardt, (eller noe sånt), da.

For han var ikke så sterk, han galningen, så jeg klarte å frigjøre meg fra det kvelertaket hans ganske lett, da.

Men han var så sjalu da, (han galningen), virka det som.

Siden jeg prata med dama hans, da.

Og jeg hadde ikke lyst til å lage noe drama der, liksom.

Så jeg bare lot dem være i fred, da.

(Etter at han galningen først hadde prøvd å kvele meg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den neste gangen, som jeg prata med Axel, (må det vel ha vært).

Så fortalte han meg det, at det Hurum-paret og han, hadde tatt T-banen, tilbake igjen til Helsfyr, da.

(Noe sånt).

Og på den T-bane-turen, så hadde hu Hurum-dama fått et epilepsi-anfall da, (fortalte Axel).

Og da hadde han Hurum-karen bare stått og sett på, helt handlingslammet da, (fortalte Axel).

Så Axel måtte vel muligens gjøre et eller annet, da.

(Eller hvordan det her var igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny e-post til the Jobcentre






Gmail - Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Wed, Oct 3, 2012 at 3:09 AM





To:
Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk


Cc:
"emb.london\" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, \"mail.gva\" <mail.gva@efta.int>, \"hv-02.kontakt\"" <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>







Hi,

I checked the letter you sent me 'signed for', on Saturday again now.

I thought it was a normal fourthnightly sign-on-form.

But I now saw that it was a form about me not being self-employed any longer.


And that I have to fill out and send that form, to get Jobseekers Allowance.

I've really been in the same situation, for the past two years now.

I have a small business that I don't make any income from yet.


So that I have to fill out different forms like this all the time is a bit waste of time, I think.

And that I sometimes don't get money for many weeks is a bit un-practical.

Because then I starve a bit, when the money takes to long, to get to my bank-account.


And I get busy when I finally get the money, because then I have to stock up on food, etc.

So I guess that's what's happened now.

That I've gotten a lot of letters from you, while I'm trying to stock up on food again and to recover a bit from the almost starvation.


So I'm going to try to send the form tomorrow.

Sorry about the mix up with this!

Best regards,

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, Oct 1, 2012 at 4:22 PM
Subject: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
To: Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>
Cc: "emb.london" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, "mail.gva" <mail.gva@efta.int>, "hv-02.kontakt" <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>


Hi,

I'm refering to your letter from manager Ian Marshall, from 26/9, which I got in the post today.

You write that you can not pay me Jobseekers Allowance, from 15/9.


I've been told by the Jobcentre in Williamsson Sq., a couple of years ago, that I can get jobseekers-allowance untill I find a new job.

I'm still unemployed, I only have two small businesses.

But they I worlk with on Sundays, on my spare-time, and I don't earn any money from them yet.

It's like the Jobcentre is putting me on a roller-coaster, now.


First you stop my jobseekers-allowance for no good reason.

Then you start it again.

And now you have stopped it again.

I found roller-coasters amusing when I was a child.


And not as an adult, when it comes to my income.

A week or two back I was more or less starving due to your cruel and unreasonable stop in my Jobseekers Allowance.

Now you want to put more grey hairs into my hair and starve me again, it seems.


For no reason at all.

You don't give a reason for you terror against me.

People who are this cruel shoud work with putting spread on sandwiches.


They shouldn't be in power and distroy peoples life.

Please stop this madness and let me have my Jobseekers Allowance untill I find a new job.

I've showed you my jobseekers-diary every fourthnight since I became unemployed.

So I'm doing my part of the deal, I think.

Erik Ribsskog

PS.

I attach a scanned copy of the mentioned letter.






4 attachments
jobcentre oktober 1.jpg
370K
jobcentre oktober 2.jpg
479K
jobcentre oktober 3.jpg
337K
jobcentre oktober 4.jpg
281K







Det her er et brev, som jeg måtte signere for, på lørdag. Det er kanskje derfor de har stoppet arbeidsledighetstrygden min, fordi at jeg må sende tilbake det skjemaet. Det er mulig

PIC_2738

PIC_2739

Det her er et brev jeg fikk fra ICE, i forrige uke

ice forrige uke 1

ice forrige uke 2

Det her er et brev jeg fikk fra the Jobcentre, i forrige uke

forrige uke 1

forrige uke 2

forrige uke 3

forrige uke 4

Jeg sendte en e-post til Lizzi's Pizza, i Drammen






Gmail - Serveringsdame Malena







Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>









Serveringsdame Malena









Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Wed, Oct 3, 2012 at 1:29 AM




To:
post@lizzis.no





Hei,

jeg er en kar fra Bergeråsen som var å spiste noen ganger hos dere, da jeg var russ i Drammen, (på samarbeidsavtalen med Vestfold), på slutten av 80-tallet.

Etter det året så bodde jeg i Oslo, i mange år.


Og i 1999, så møtte jeg hu Malena som jobba som serveringsdame hos dere, på byen, i Oslo.

(Hu var ute på Paleet, sammen med ei lyshåra venninne.

Hvis jeg husker det riktig).


De to damene ble med på nachspiel hjemme hos meg, som en kamerat av meg, fra Rimi, som het David Hjort, arrangerte.

Og David Hjort hadde satt inn røykmaskin, i leiligheten min, så det ble litt tull da, mellom hu Malena og meg, (hu begynte å runke meg og sånn), etter at de andre hadde gått.

Jeg prøver å finne hu Malena, på nettet nå.

Jeg tror at hu het Gjetrang, (eller noe sånt), til etternavn.

Jobber hu hos dere enda, lurte jeg på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive