Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Tuesday, 26 March 2013

Jeg sendte en Facebook-melding til Gro Marit Fjellner

gro marit facebook 1

PS.

Her er mer om dette:

gro marit 2

Nå har Svelviksposten skjønt at dette ikke er spurver. Men slåss skrives med 'o'. Er det Gro Marit, (fra Min Bok), som skriver? Hm

slåss med o

http://svelviksposten.no/nyheter/kamp-om-liv-og-dod-1.7825028

Jeg fortsetter å søke på jobber. Denne gang som Store Manager






Gmail - Store Manager








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Store Manager










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Mar 26, 2013 at 5:26 PM





To:
hraven.30284.776@manpoweruk.aplitrak.com







Hi,

I read about this vacancy on the DirectGov-website, and I wanted to please apply for this job.

I've worked as a Store Manager at Rimi Lambertseter, (Rimi is a Norwegian grocery-chain which is owned by ICA), in Oslo, in Norway, from 1998 to 2000.


I've also worked as a Store Manager at Rimi Kalbakken, in Oslo, in Norway, from 2000 to 2001.

And I've also worked as a Store Manager at Rimi Langhus, in Ski, in Norway, from 2001 to 2002.


I attach my CV and hope to hear back from you!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog  




CV - Erik Ribsskog.doc
38K







Min Bok 5 - Kapittel 186: Kristin fra Rimi Nylænde

Kristin fra Rimi Nylænde, hu må vel nesten få sitt eget kapittel, i denne boken, tenkte jeg nå.

Kristin var ei blond ungjente, som nok snudde hodene, til noen og enhver, av gutter og menn, som hadde noe, med Rimi Nylænde, å gjøre.

Hu var ganske høy, slank og rank, (heter det vel).

Hu var i 16-17 års alderen.

Og hu var pen, (liksom klassisk pen da, må man vel si).

Og hu hadde en rumpe, som nesten gikk oppover da, (må man vel si).

Og hu hadde vel også pupper, vel.

Så det var vanskelig å finne noen feil, med hu Kristin, sånn rent utseendemessig da, (mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ansatte hu Kristin, som lagerhjelp, like etter at jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998, da.

Og grunnen til at jeg ønsket å ansette nye folk der.

Det var fordi at jeg syntes det, at medarbeiderne, på Rimi Nylænde, var så vanskelige å ha med å gjøre, da.

Og det var kanskje fordi, at jeg hadde blitt bortskjemt, i den forrige jobben min.

Som jo var som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

For på Rimi Bjørndal, så ansatte jo butikksjef Kristian Kvehaugen kun unge damer, (kunne det virke som, ihvertfall).

Og jeg jobba jo nesten bare seinvakter, (på Rimi Bjørndal), så jeg var vant med å jobbe sammen med, omtrent bare pene, unge og greie damer, på jobben, da.

Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så syntes jeg at de medarbeiderne, som jobba der, var litt vanskelige å ha med å gjøre, da.

På Rimi Bjørndal, så hadde jo min assistent-kollega Irene Ottesen, klagd så fælt til meg, da jeg begynte der.

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

På at medarbeiderne var så vanskelige.

Så jeg vant til å se på medarbeidere, som jobbet i butikken, før jeg selv begynte der, som treige og som problemer da, (må jeg vel si).

Så jeg tenkte jo det, at jeg måtte begynne å ansette nye medarbeidere, da.

Sånn at jeg fikk litt mer kontroll, på jobben, (på Rimi Nylænde), da.

(Nå sier ikke jeg, at dette var riktig.

Men det var liksom sånn, som jeg hadde blitt 'programmert', til å drive butikker, under 'læretida' mi, i Rimi, da.

Må jeg vel nesten si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den som kjente Krisin.

Det var en ung kar, som het Lars, som 'Audi-Monika' hadde ansatt, som en slags praktikant, et år, da.

Mens han gikk det siste året på ungdomsskolen, vel.

(Omtrent som faren min hadde ansatt hu Svelvik-jenta, som var med på en dansketur, med Strømm Trevare, på 80-tallet, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Han Lars, han var vel en av de få, som jeg fikk noe særlig kontakt med, (og som virka som at han liksom var 'hjemme' da), i begynnelsen, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

Så jeg spurte han, om han kjente noen folk, som kunne begynne å jobbe der, da.

Og Lars sa så, (neste gang han jobba, eller noe).

At de to peneste jentene, i klassen hans, (eller noe sånt), skulle begynne å jobbe der, da.

(Og dette var vel snakk om en niende klasse, på Lambertseter ungdomsskole, tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dukka hu Kristin opp, (en dag), på Rimi Nylænde, da.

(Aleine, og ikke sammen med ei klassevenninne, forresten).

Og jeg ansatte henne, for jeg ville gjerne ha noen ansatte der, som gjorde som jeg sa, da.

Og som var greie å ha med å gjøre; når det gjaldt jobb-ting, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at hu Kristin, dreiv og prisa noen varer, borte i kjøledisken, (eller noe sånt).

Rundt juletider, i 1998, (må det vel ha vært).

Og da, så gikk jeg bort til henne, for å sjekke at hu gjorde det riktig da, (eller noe sånt).

Og da husker jeg at jeg overhørte det.

At assistent Wenche Berntsen, hu sa sjokkert til en kollega.

(Som muligens kan ha vært ei annen ung og pen blondinne, som nettopp hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.

Nemlig Henriette, som var lillesøstera til Benedicte aka. Benny, (som satt i kassa, på mandager, (sammen med Ida), blant annet)).

At jeg klarte å prate, med hu Kristin.

For dette var visst som noe rart, for hu Wenche Berntsen, at jeg liksom turte å prate, med hu unge Kristin, da.

(Noe sånt).

Men jeg hadde jo jobba sammen med mange unge damer, på Rimi Bjørndal.

Og jeg har jo hatt en yngre søster og en yngre stesøster.

Og en yngre halvbror.

Og en yngre adoptiv-tremenning.

Og mange yngre søskenbarn.

Så jeg klarte vel å prate med ei ung butikkdame og, (tenkte vel jeg da).

Men dette var visst noe, som omtrent sjokkerte, hu Wenche Berntesen, da.

(Av en eller annen grunn).

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Kristin, hu var grei å ha på jobben, (husker jeg).

Hvis det var ei sur kassadame, som ikke fant diffen, i kassa si.

Ei som het Miriam, hu ville ganske ofte det, at jeg skulle telle kassa hennes.

For å finne diffen hennes, (når hu hadde feil i kassa si), da.

Men problemet var det, at jeg jo måtte telle tippekassa, (og sikkert også gjøre mange andre ting, som jeg har glemt nå).

Men da kunne jeg bare be hu Kristin, (husker jeg), å telle kassaskrinet, til hu Miriam, da.

Og hu Kristin, hu hadde vel kanskje ikke fått ordentlig opplæring, i å telle kassa.

Selv om hu vel kanskje hadde lært å telle tippekassa.

Men jeg kunne jo ikke telle to kasser samtidig, liksom.

Så hvorfor hu Miriam absolutt ville at jeg skulle telle kassa hennes, det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora til Kristin, det var ei dame med mørkt hår, (husker jeg).

Og hu handla ganske ofte, i butikken da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og enkelte ganger, så satt jeg jo i kassa, jeg og.

(For eksempel hvis jeg måtte avløse pauser.

Og da det var en ransbølge, på Lambertseter, så satt jeg jo en del i kassa, (på lørdager osv.), for å prøve å roe ned betjeningen, da.

Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

Og en eller to ganger, så var det sånn, (husker jeg).

At jeg skrøyt av hu Kristin, til mora hennes, da.

Siden at hu Kristin, var så flink, på jobben, da.

(Omtrent som hu Tove, (ei dame fra Nesbygda som hadde tittelen 'Førstedame'), på CC Storkjøp, hadde skrytt av meg, til faren min, (da han var innom og handla), på CC Storkjøp, hvor jeg jobba, ved siden av russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo også sånn.

At Ida, (ei fra Kolbotn-området vel, som først jobba deltid, i kassa, og som jeg etterhvert forfremmet, til låseansvarlig), hu hadde ei venninne, som hu studerte sammen med vel, ved UiO.

Nemlig Ragnhild fra Sørlandet.

Og hu var også ei pen blondinne, da.

Og en tidligere medarbeider, fra Rimi Nylænde.

Nemlig Henning Sanne.

Han tålte visst ikke det, at det begynte å jobbe, så mange unge og pene blondinner, på Rimi Nylænde, etter at han slutta der.

(Noe sånt).

Noe må det nok ha vært, ihvertfall.

For Henning Sanne, han dukka en dag plutselig opp, i kjelleren, på Rimi Nylænde.

Og da, så gjorde han et poeng av det, at det jobba så mange pene damer der, da.

Og så liksom pekte eller nikket han, mot Ragnhild fra Sørlandet og hu unge Kristin, da.

Og det er derfor at jeg husker, hvordan rumpa til hu Kristin, så ut.

For akkurat da han Henning Sanne pekte eller nikket, mot henne, så dreiv hu og kjørte ei tralle, inn i heisen, i kjelleren der, (på Rimi Nylænde).

Så man kunne bare se baksiden, av henne, da.

Og da var det rumpa, som var lettest å legge merke til, tror jeg.

(For jeg lurte jo da, på hva den kunne være, som han Henning Sanne egentlig mente.

For dette fremstod ikke som klart, for meg da, må jeg innrømme.

Så derfor så jeg litt på hu Kristin da, samtidig mens jeg lurte på, hva det var, som gjorde, at han Henning Sanne liksom klikka)

Så derfor, så husker jeg, hvordan rumpa hennes så ut, enda.

(Ihvertfall sånn delvis).

Og det var ei stram og fin tenåringsjente-rumpe, (som nesten gikk oppover da), må man vel si.

Men tenåringsjenter, de har vel ofte fine rumper.

(Min stesøster Christell, hu sa jo en gang til meg det.

Da hu var i begynnelsen av tenårene, (må det vel ha vært).

At en som het Tony, på Øvre, på Bergeråsen, (som gikk på klassetrinnet under meg og på klassetrinnet over Christell), hadde sagt til henne det.

At hu hadde den fineste rumpa, på hele Bergeråsen.

Så jeg var litt vant med tenåringsjenter, som hadde fine rumper, da.

(Må man vel nesten si).

Så derfor, så klikka jeg ikke, av å se på den rumpa, til hu unge Kristin, da.

Som man vel må si, at det virka som, at han Henning Sanne, (mer eller mindre ihvertfall), gjorde, da).

Men hva Henning Sanne egentlig mente, med å gå inn på lageret, på Rimi Nylænde, (på den måten).

(For han hadde jo slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, på den tida, som jeg jobba, (som assisterende butikksjef, på) på Rimi Bjørndal.

(Som jeg jo jobbet som, mellom våren 1996 og oktober 1998).

Så Henning Sanne, han slutta altså å jobbe, på Rimi Nylænde, mens 'Audi-Monika', var butikksjef der, da.

(Hvis ikke Henning Sanne slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, allerede mens Elisabeth Falkenberg, var butikksjef der, da.

Det er mulig.

For Falkenberg var jo butikksjef, på Rimi Nylænde, før hu 'Audi-Monika' begynte der, da).

Så jeg har aldri hatt Henning Sanne under meg liksom, som butikksjef, da.

Siden han slutta å jobbe, i Rimi, før jeg ble butikksjef, (høsten 1998), da).

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba, på CC Storkjøp, russeåret, i Drammen.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så hang det en plakat, på innsida av kontordøra.

Hvor det stod, (på ironisk vis), noen slags 'bud', for butikkmedarbeidere, da.

'Ikke prøv å se bra ut, du er jo ingen modell', var et av disse budene, da.

Som sto på døra, til kontoret, til hu butikksjef Karin Hansen der.

Og det heter seg jo ellers, i arbeidslivet, (mener jeg å ha forstått ihvertfall), at det er positivt, hvis arbeidstagerne liksom har en pen fremtreden, da.

(Ihvertfall i service-yrker).

Men Henning Sanne, han må vel ha ment det, at det var negativt, at disse nyansatte butikkdamene, så bra ut, da.

Hvis ikke han hatet blonde damer, da.

Henning Sanne, (som jo gikk en stund, på den samme kokkeskolen, på Helsfyr, hvor Axel også gikk, han hadde jo en gang, (også like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Nylænde, vel), sagt til meg det, at epleslaget Golden Delicious, ikke inneholdt noen vitaminer eller noe annet, som var nyttig.

Så kanskje Henning Sanne talte i metaforer, tenkte jeg nå.

Kanskje han brukte epleslaget Golden Delicious, som en metafor, for blonde folk, (eller noe sånt).

Så kanskje Henning Sanne egentlig prata dritt om blonde folk, når han prata dritt om gule epler da, (tenker jeg nå).

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu unge Kristin.

Hu forresten også min kamerat Magne Winnem til å klikke litt, (må man vel si).

For en gang, som Magne Winnem var innom Rimi Nylænde, for å si 'hei', (eller noe sånt), da.

Så kom også hu Kristin innom, da.

(Mens Magne Winnem og jeg, stod og preika, like ved inngangen til lageret, i første etasje, på Rimi Nylænde der).

Og hu Kristin, hu fortalte meg det, at hu ville slutte, (på Rimi Nylænde), da.

Og jeg kunne jo ikke nekte henne det, liksom.

Hu hadde vel en måneds oppsigelsestid, som alle andre, i Rimi, liksom.

Så jeg bare sa at det var greit, da.

(For jeg kunne jo ikke si noe annet, liksom).

Men da, så sa Magne Winnem det.

(Etter at hu unge Kristin hadde gått igjen, da).

At: 'Hu er jo fin, jo'.

(Noe sånt).

Men hva kunne jeg gjøre, liksom.

Skulle jeg liksom ha sagt det, til hu Kristin, at: 'Nei, vær så snill Kristin, ikke slutt, du er jo fin, jo'.

Nei, det hadde selvfølgelig ikke gått an, (for meg som butikksjef), å si noe sånt.

(Synes jeg ihvertfall).

Jeg kunne vel ikke, som butikksjef, fokusere på utseendet, til en ung butikkdame.

Og jeg kunne vel ikke trygle henne, om å ikke slutte, (syntes jeg).

For jeg var jo sjefen hennes, og ikke for eksempel faren hennes, da.

Så jeg kunne jo selvfølgelig ikke ta avgjørelser, på hennes vegne.

Dette var ikke min business liksom, mente jeg, da.

Det var medarbeideren som bestemte, når han eller hun, ville slutte, i jobben.

Og jeg kunne jo heller ikke miste integriteten min, som butikksjef,  (syntes jeg), ved å trygle, ovenfor medarbeiderne, da.

Så hva Magne Winnem egentlig mente, med den 'bablinga' si, (etter at hu unge Kristin hadde dukket opp, på Rimi Nylænde, og sagt opp stillingen sin, som lagerhjelp).

Det veit jeg ikke.

Men dette ga ihvertfall ingen mening, (for meg), da.

Så det må man nok eventuelt spørre Magne Winnem om, isåfall.

(Hvis man ønsker å finne ut, hva han mente, mener jeg).

Men Magne Winnem, han hadde nok da kanskje hatt et skøyeraktig glimt, i øyet.

(Som han noen ganger hadde ihvertfall, må man vel si).

Mens han sa det, om at hu Kristin, var så fin, da.

Så dette skøyeraktige ansiktsuttrykket, til Magne Winnem.

Det kan kanskje ha satt meg ut litt, da.

Eller, jeg det kan ha fått meg til, å lure på, hva det var, som Magne Winnem egentlig mente.

Så jeg kan nok derfor, ha blitt stående og undre meg litt.

Og derfor ikke klart å fått fram et ord da, (på en stund).

Det er mulig.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kristin dukket så opp igjen, på Rimi Nylænde, noen måneder, etter at hu hadde slutta.

Og så spurte hu, om hu kunne få begynne å jobbe igjen.

Og jeg trengte da noen som kunne vaske melkedørene og flaskebordet og sånn, på onsdagene.

(Som var en fast vaskedag, da.

Siden det ikke egentlig var lagerhjelp, på den dagen.

Men Hilde fra Rimi Hellerud, hu hadde sagt det, (på midten av 90-tallet), at hvis noen vaska sånn, så kunne de også ta tomflasker, og sånn, da.

Og dette kunne føres på vaskebudsjettet, (og ikke lønnsbudsjettet), da.

Og jeg lot også den som 'tok vaskelista', få ta Viking Lotto, da.

Sånn at de liksom også skulle lære noe, da.

Og Kristin var ikke den første, som hadde, denne vaskejobben.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Den første var muligens hu Selma, som var lillesøstera, (eller noe sånt), til hu kurdiske kassadama, som distriktsjef PØF, omplasserte, til Rimi Bøler.

(Noe sånt).

Men så slutta Kristin igjen, etter noen måneder, da.

For å begynne å jobbe, på dyrebutikken, på Oslo City.

(Sa hu ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, mens jeg jobba, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

Så kom plutselig Kristin innom der, som kunde, da.

Sammen med to kjempesvære mannfolk, (må man vel si).

Og disse kara, de så begge ut til å veie, mellom 100 og 150 kilo, hver seg, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og de var vel i begynnelsen av 30-åra, (eller noe sånt), vel

(Noe sånt).

Så det her så jo rimelig spesielt ut da, (må man vel si).

At hu unge Kristin, (som var rimelig tynn og slank), gikk rundt, sammen med to så svære mannfolk, da.

Og hu Kristin, hu sa ikke 'hei', heller.

Så det var nesten som at noe var galt da, (må jeg vel si).

Hvis ikke det her var noen slektninger av henne, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, som hu Kristin, skulle jobbe.

(Hvis ikke det her var en dag, som hu ville jobbe.

Etter at hu egentlig hadde slutta, (for andre gang), da.

Noe sånt).

Så kom Kristin på jobb, i noen sånne piratbukser, (som viste litt av leggen), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Og da, så var også assistent Stian Eriksen, på jobb da, (husker jeg).

Og han så på Kristin, (da hu kom inn inngangsdøra, til butikken), mens han satt hue litt på skakke, (eller noe sånt), og så sa navnet hennes, på en slags kjærlig måte, da.

(Noe sånt).

Og på slutten av denne arbeidsdagen.

(Altså etter stengetid, da).

Så begynte hu Kristin, å spørre meg, om det var noen fler folk, i butikken, enn henne og meg, da.

Og da begynte jeg å lure på, om hu Kristin, hadde fått løpetid, (eller noe sånt).

Så da bare låste jeg henne ut av butikken, (husker jeg).

(Og det var vel også en annen ansatt, i butikken da, mener jeg å huske.

En som het Andre vel, muligens.

Noe sånt).

Så hu Kristin, hu ble helt gæern etterhvert da, virka det som.

Og ingen klarte visst å holde styr på henne.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det hendte, et par ganger, (i årene som fulgte), at jeg stakk opp i tredje etasje, i Oslo City.

Når jeg likevel var innom det senteret, for å handle.

For å se, om jeg kunne se noe til hu Kristin, i dyrebutikken der, da.

Men jeg så henne aldri der.

Så det er mulig at hu bare skøya, når hu sa det, at hu skulle begynne å jobbe, i dyrebutikken, på Oslo City, da.

(Hvem vet).

Så etter at jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten år 2000.

(For å begynne å jobbe, som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

Så så jeg aldri hu Kristin igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her er nok en i slekta, til min adoptiv-tremenning Øystein Andersen sin kamerat Tom Fackenberg, (som ble kalt for 'Fuckenberg' eller 'Fuckers'), som bodde like ved Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), og som kalte seg 'foxxx', på irc

fackenberg


Jeg sendte en ny e-post til Asda






Gmail - Response from ASDA (Ref #000000037492785)








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Response from ASDA (Ref #000000037492785)










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Mar 26, 2013 at 11:05 AM





To:
Noel Wood <Noel.Wood@asda.co.uk>







Hi,

like I wrote in my last e-mail, I was wondering what Asda's policy was, regarding how staff should stand, in connection with the self-service tills.

Because then I guess I could have complained right there and then.


But I guess you don't have a policy.

Perhaps you should rebuild the self-service check-out-department, in this store, so that it has more than one enterance, I was wondering.

Just an idea.


Thank for the e-mail.

Regards,

Erik Ribsskog


On Tue, Mar 26, 2013 at 10:44 AM, Noel Wood <Noel.Wood@asda.co.uk> wrote:



Hi Erik

Thanks for contacting me about the service you've received at our Walton store.

I'm sorry when you've gone to pay for your shopping you've been met by a wall of colleagues at the self service checkout. I can appreciate how frustrating this must've been.

We work hard to make sure all our colleagues are giving the best service possible. I've contacted Carl Davies, the General Store Manager, at Walton. I've asked Carl to look into this. I trust he'll take the appropriate action.

We want all our customers to have a pleasant experience when they come into the store. If on your next visit you're still unhappy, please feel free to contact the Customer Service Team on 0800 952 0101 where we'll be happy to help.

Thanks again for contacting me. I trust on your next visit you'll have a more pleasant experience. If there is anything else I can help with, please let me know.

Kind regards

Noel Wood
Asda Service Team
0800 952 0101


Take the Asda Price Guarantee 10% challenge http://www.asdapriceguarantee.co.uk/
Please do not reply to this email. This is not a monitored inbox and you may not receive a reply. In order to receive a quick response, please contact us using this link, http://your.asda.com/contact-us Could you please quote the reference number which is in the 'subject field.'. This will help us to deal with your response quickly and efficiently.


----Your Original Comments Were----

Hi,

I write to you, since I can't find Asda's general enquiry e-mail address, on your website.

I'm just back from Asda Walton now, after doing some shopping there.

I have to say that the staff there shocks me.

When I went to pay, for the goods, in my basket, at the self-service check-outs.

I was met, by a 'wall' of people.

Three women in their early twenties, and an older man.

All slim.

One of the women had an Amy Winehouse hairdo, (which was coloured in quite dark red).

And one was a blonde.

The third one could have been a brunette.

And the man was quite slim and low.

All these four were Asda-staff.

And they blocked the passage to the self-service check-outs, as if to provoce me, I think.

I could notice that the blonde Asda-woman noticed me when I walked from the newspaper-department, and towards the self service check-outs.

The four staff didn't move, when I approached them.

They blocked my way, and didn't move.

I took one step to the side, as if to use the self-service check out with a transport-band on it.

(Which I haven't used earlier.

And I would have been on dispay there, for the four staff, if I used it.

So I didn't really want to use this machine).

Then the earlier mentioned Asda-man, moved away, toward the staffed tills.

And then I could just sneak past the Amy Winehouse-hairdo Asda-woman, who seemed to be unaware of me wanting to pass her, it seemed to me.

(Even if it seems odd to me, that people can be this un-aware.

So I guess she acted, possibly).

Then I went to scan the goods in my basket, in the self-service check-out.

This shop, has a security-guard, seated, by the enterance-door.

So why do you have four staff, obstructing the custommers, like this?

This seems very odd, to me.

Do you have some problem with mafia, nazi's or 'wicka-stuff' in your shop.

What on earth is going on?

I know self-service check-outs have only been around, since 2005.

(At least that's when I first saw them, at a big Sainsbury's shop.

The one with a Starbucks-cafe in.

In Kensington, in London).

But what is really Asda's policy regarding this?

Are your staff meant to stand and obstruct the way, to the self-service tills, in a group, like I witnessed, at Asda Walton, earlier today?

(At around 10 PM, I guess).

Can you please inform me about Asda's policy regaring this?
Best regards,

Erik Ribsskog


On Fri, Mar 1, 2013 at 5:17 PM, Victoria Duffy <Victoria.Duffy@asda.co.uk> wrote:
Thank you for your email.

I'm out of the office until Monday 04 March. All emails will be actioned on my return.

If you need further assistance please contact our Customer Service Team on freephone 0800 952 0101.

Kind regards

Vicki Duffy
ASDA Service Team

This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the individual or entity to whom they are addressed. If you have received this email in error please accept our apologies & destroy it immediately. *** Walmart Stores, Inc. Confidential *** --------------------------------------------------------------------------------------------------- Asda Stores Ltd, Registered in England No. 464777. Registered Office: Asda House, Southbank, Great Wilson Street, Leeds LS11 5AD. ---------------------------------------------------------------------------------------------------









Jeg sendte en e-post til Samferdselsdepartementet






Gmail - Oppdatering/Fwd: Klage på NSB








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Oppdatering/Fwd: Klage på NSB










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Mar 26, 2013 at 12:27 AM





To:
postmottak@sd.dep.no


Cc:
Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>







Hei,

jeg glemte å sende med det skjembildet fra tracking-cookie-programmet, på bloggen min, som viser tullet, fra NSB.

Så sender derfor denne oppdateringen.


Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2013/3/26
Subject: Klage på NSB
To: postmottak@sd.dep.no
Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>


Hei,

hva er det NSB driver med?

Jeg er en blåruss og japp.

Jeg vil ha monetær erstatning, (altså penger), for dette tullet.

Send en sjekk, på ti millioner kroner, i posten.


Adressen min finnes her:



Erik Ribsskog








nsb gått fra konseptene.JPG
144K








PS.

Her er vedlegget:

nsb gått fra konseptene

NSB har visst gått helt fra konseptene. Jeg skjønner de politikerne som mener at man burde privatisere mest mulig av offentlig sektor

nsb gått fra konseptene

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive