Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Tuesday, 23 April 2013

Jeg fortsetter å søke på jobber. Denne gang som Deputy Store Manager






Gmail - Deputy Store Manager (Runcorn)








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Deputy Store Manager (Runcorn)










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Apr 23, 2013 at 8:29 PM





To:
cathy.farley.91CB0489.0@applythis.net







Hi,

I read about this vacancy on the DirectGov-website, and I wanted to please apply for this job.

I have worked as a Store Manager, at Rimi Lambertseter, (Rimi is a Norwegian grocery-chain owned by ICA), in Oslo, in Norway, from 1998 to 2000.


I've also worked as a Store Manager, at Rimi Kalbakken, in Oslo, in Norway, from 2000 to 2001.

I've also worked as a Store Manager, at Rimi Langhus, in Ski, in Norway, from 2001 to 2002.


I attach my CV and hope to hear back from you!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog




CV - Erik Ribsskog.doc
39K







Jeg oppdaterte CV-en min, om at jeg har begynt å drive litt med vektorgrafikk

ny cv

Mer fra 'Ågot-huset'

mer om ågot huset

A og B:

Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.

Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.

De parkerte aldri så nærme 'Ågot-huset', som bil 'A', etter at jeg ble født.

(Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).

Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).

Så det var kanskje noe med den singelen.

Hm.


C.

Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.

Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).

Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.

Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.

Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).

Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).

Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Hm.


D.

Den verandaen var laget i betong.

Og det var ikke kjeller under.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.

En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).

Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.

(På midten av 90-tallet).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.


E.

Her hadde Ågot ei fontene.

(Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.

For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).

Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.

'Det er dama mi det', husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.

(Av en eller annen grunn).

Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.

Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.

(Noe sånt).


F.

Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.

(Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).

De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).

(Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).

Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).

Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.

Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.

(For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.

(Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).

For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.

Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.

(Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).

Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.

(Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.

Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.

Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).

Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.

Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.

På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.

Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

(Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).

Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).

Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.

Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.

Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.

(Som man skulle legge i et spor, da).

Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.

(Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).

Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.

(Som tilhørte Gøril og dem, vel).

For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.

Og jeg satt også opp en blink.

Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.

Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.

(Ned og opp en bakke, vel).

Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.

Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).

Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.

For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.

(Som bestefar Øivind, gjorde).

Men sånn var det ikke.

Jeg var mye utendørs og.

Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).

Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.

Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.

Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.

Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.

Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).

For mora mi var så streng, da.

Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.

Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.

Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.

Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.

Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.

Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.

Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.

Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).

Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).

(For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).

Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.

For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.

For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommerferien 1990, (etter at jeg hadde studert ferdig, det første året mitt, ved NHI, i Oslo), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre furu-parkett, (var det vel), med spikerpistol, (på veggen), i stua, i den delen av dette bygget, som lå lengst til høyre, (husker jeg). Faren min kjøpte ei rønne her, (midt i Sandsveien), det året jeg var russ, i Drammen, (må det vel ha vært), og han gikk konkurs, under dette byggeprosjektet

russ i drammen

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706590288782&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

De siste månedene, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

(Mens jeg bodde hos bestemor Ågot, på Sand.

Fra juni til august, i 1989, var det vel).

Så pleide jeg ganske ofte, å gå bort, til den rønna, som lå her, midt i Sandsveien.

(Se bildet ovenfor).

For å prøve å finne tingene mine, fra Leirfaret, da.

For faren min og Erik Thorhallsson.

De hadde tømt Leirfaret 4B, i fylla, da.

(Virka det som, for meg, ihvertfall).

Ihvertfall så fant jeg ikke ting, som tinnsoldaten jeg hadde fått, av bestefar Johannes, da jeg bodde, i Mellomhagen.

Og Bamse Brakar, som jeg hadde fått, i dåpsgave, av Meme aka. Magna Adeler, vel.

Og stilene mine, fra ungdomsskolen, osv.

Og mange sånne ting, da.

(Togbanene mine, osv.

Ting som jeg ikke brukte lenger, men som jeg gjerne ville vite hvor var, da).

Og det amerikanske flagget, som hadde hengt på det største rommet mitt, i Leirfaret, det fant jeg heller ikke.

Ei heller plakatene mine, (som jeg syntes at var kule).

Og ei heller det treskrinet, (som egentlig var faren min sitt), som jeg pleide å legge hundrelapper oppi.

Og hvor salongbordet og reolen og sofa-gruppen og 'konge-stolen' og sånt ble av.

Det veit jeg ikke.

Faren min hadde masse lagre, 'overalt', i Vestfold og Buskerud, da.

Men jeg fant bare Everton-vimpelen min, (som hadde hengt ved siden av det amerikanske flagget, på det største soverommet mitt, i Leirfaret), husker jeg.

(Den Everton-vimpelen, som jeg hadde kjøpt i London, sommeren 1985, vel.

Som det stod 'treble honours' på, (husker jeg)).

Men den Everton-vimpelen, den hadde fått en brett, som om noen hadde stappa den opp mellom rumpeballene, (eller noe sånt), husker jeg.

(Noe sånt).

Så her ble jeg kødda fælt med, av faren min da, (vil jeg si).

Faren min solgte også min del, av de Donald-bladene, som han hadde funnet, cirka ti år tidligere, på loftet, i den kassefabrikken, til Philip Eastwood og farfaren min, (Øivind Olsen), på Sand.

I Drammen, for et par hundre kroner vel, (som han ga til meg, like før han solgte Leirfaret 4B), da.

Så han var kanskje nære å gå konkurs, allerede i 1989, da.

(Hvem vet).

En gang, etter at jeg hadde vært og leita etter tinga mine, i den rønna.

Så satt 'Sand-gjengen', utafor butikken på Sand, (husker jeg).

(Da jeg skulle gå tilbake, til farmora mi sitt hus, da).

Som en gjeng 'narvere', (som man vel sier, inne i Oslo).

Og Åse Stadheim, (som bodde i huset ved siden av butikken).

Hu fortalte en vits, da.

Ei dame, hadde sitti på fanget, til en kar, på toget, til Geilo.

Og så hadde hu ridd han karen, da.

Og så spurte hu alle, i tog-vogna, om: 'Skal du til Geilo?'.

Mens hu reiste seg opp, da.

(For å få litt mer glede ut av sex-en, vel).

Og så til slutt, så hadde hu dama sagt, (mens hu hoppa opp og ned da), at: 'Alle skal til Geilo, Alle skal til Geilo'. osv.

Så hu Åse Stadheim, hu fortalte en grovis, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det byggeprosjektet, i Sandsveien.

Det hadde faren min egentlig planlagt, at skulle bli til seks boliger.

Men familien Sand, (som hadde Sand gård, og som jeg plukka jordbær for, et par somre, tidligere, på 80-tallet).

De protesterte, til kommunen, på byggplanene, da.

For de mente at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien.

(Selv om de bodde lenger ned i Sandsveien, da).

Så faren min, han fikk bare godkjent, å bygge fire boliger der, da.

(Selv om det kanskje ser ut som at det er bare to boliger der).

Så er dette fire boliger, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Hvis ikke det var sånn, at faren min bare rakk å bygge ferdig to boliger, før han gikk konkurs, da.

Det er mulig.

Hm.

Det var ihvertfall sånn, (mener jeg å huske), at Svelvik-banken plutselig ikke ville låne faren min noe mer penger, (til dette prosjektet).

Så faren min fikk ikke bygget ferdig, alle de fire boligene, da.

(Men gikk konkurs istedet, da).

Noe sånt).

Og på baksiden, av bygget, så hadde alle boligene en slags 'fancy' garasjeport, da.

Som var elektrisk, (mener jeg å huske).

(Disse garasjeportene var bygget, som larveføtter, omtrent.

Så når man trykket på en knapp, så forsvant en og en bit, av garasjeporten, inn i veggen liksom, (over garasjen), da.

Til hele garasjeporten, var oppe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

En seinere gang, (må det vel ha vært).

(Dette kan kanskje ha vært sommeren 1991.

Da Axel var med meg, på besøk, hos bestemor Ågot og Pia.

I 'Ågot-huset'.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Så dro faren min meg med, til dette bygget igjen, da.

(Av en eller annen grunn).

Og en 'Hitler-type', (eller hva man skal kalle han), hadde kjøpt det første bygget, (det til venstre vel), viste det seg.

Faren min dro meg med opp til badet, i andre etasje der, da.

Og Hitler-typen, (en med lys frisyre vel), han klagde på det, at baderomsgulvet, ikke lå i vater, da.

(Eller at det ikke hellet riktig.

Sånn at vannet ikke rant ned, i sluket, da.

Noe sånt).

Og faren min, han mumla fram noen korte setninger, (til svar), vel.

Og sa at han skulle fikse det, vel.

(Noe sånt).

Og ute i bilen, så fortalte faren min meg det, at han ikke orka, å ha en sånn Hitler-type, som nabo, da.

(Noe sånt).

Så faren min ville ikke bo, i den siste boligen, (i dette rekkehus-bygget), likevel da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For faren min hadde sagt det, (et år tidligere, (eller noe sånt), vel).

At 'vi' skulle ha en av boligene, i dette bolig-prosjektet, da.

Men hvem han mente med 'vi'.

Det veit jeg ikke.

For faren min bodde jo hos Haldis.

Men det er mulig, at faren min mente det, at dette skulle være en slags 'feriebolig', for Pia og meg, da.

(Mens vi bodde inne i Oslo).

Men faren min ville ikke bo der, da.

(Selv om han ikke hadde bodd sammen, med Pia og meg, i tiden før det her.

Faren min bodde jo hos Haldis.

Så hva faren min egentlig mente, det var ikke helt klart, for meg, da.

Må jeg innrømme).

Og faren min gikk jo konkurs også.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så jeg regna med det, at faren min bare brukte han naboen, som en slags unnskyldning.

For at Pia og meg, ikke fikk noe nytt hjem, da.

(Etter at faren min solgte Leirfaret 4B).

Siden at faren min fikk dårlig råd, (eller noe sånt), da.

Siden det var nedgangstider, på den her tida.

Så det var vanskelig å få solgt nye boliger, (på den her tida), da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg ser nå, at det er noe slags 'harry' tilbygg, på det rekkehuset, også.

Men hvem som har bygget det, det veit jeg ikke.

Da jeg var der, og jobba, med å legge parkett, (i tre-fire dager, eller noe sånt, var det vel), sommeren 1990.

Så fantes ikke det harry tilbygget.

(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

Så jeg har bare skrevet om de to rekkehus-boligene, som er til venstre, (inni rammen), i bloggposen ovenfor.

PS 5.

Her er mer om dette:

stavkirke

PS 6.

Den sommeren, som faren min kjøpte denne rønna.

(Det kan vel ha vært sommeren 1988, kanskje).

Så dro han med sin yngre bror Runar.

Og meg.

Og noen av ungene til Runar, vel.

Bort til den her Rønna, da.

Og det stod et kirsebærtre, i hagen, bak den rønna, (husker jeg).

Og faren min sa til meg, (og noen av søskenbarna mine), da.

At vi måtte spise kirsebær, (eller om det var moreller), da.

Enda vi ikke var noe sultne, vel.

Men faren min tenkte økonomisk da, (eller noe sånt), 'babla' han vel om, til Runar, da.

(Noe sånt).

Man kunne ikke la alle disse bærene være uspiste da, (sa han).

(Noe sånt).

Men da reagerte jeg litt, (husker jeg).

For faren min behandla liksom oss søskenbarna, som om vi var noen kyr, som  han dro med ut, for å beite, (eller noe sånt), husker jeg.

(Noe sånt).

'Nå må dere spise moreller, da'.

(Eller noe sånt).

Sa faren min, da.

(På en ganske nedlatende måte, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Magne Winnem, han dro meg med på to Danmarksturer, det året, (nemlig russe-året), som vi gikk i samme klasse, i Drammen.

Og den andre Danmarksturen, den må vel ha vært, i juni, i 1989, vel.

(Noe sånt).

Og jeg var sur, på faren min, fordi at jeg ikke fant tinga mine, fra Leirfaret, i den rønna, i Sandsveien, da.

(Hvor faren min sa at de lå).

Så jeg dro bort til faren min, hos Haldis, (på Bergeråsen).

(Dette var mens jeg bodde, hos Ågot, på Høyen/Sand).

Og da hadde jeg en grunn til å kjefte, på faren min.

For jeg skulle jo til Danmark.

Så da sa jeg det, at jeg måtte ha noen ting, som lå i den rønna, i Sandsveien, da.

Og jeg måtte ta bussen, som gikk ti minutter seinere, (eller noe sånt), da.

Siden jeg måtte rekke en buss, (som Magne Winnem og jeg, skulle ta), som gikk fra Drammen og til Larvik, da.

(Magne Winnem og jeg.

Vi skulle møtes.

På Strømsø Torg, i Drammen, da.

Hvor den her 'Larvik Line-bussen', gikk fra).

Og da, så var faren min full da, (husker jeg).

(På søndagsettermiddagen.

Han og Haldis var på verandaen til Haldis, og solte seg,  mener jeg å huske).

Så jeg, (som ikke hadde lappen, men hadde hatt en del kjøretimer, i Drammen), jeg måtte kjøre en rød varebil, (en Hyundai, eller noe sånt, vel).

Bort til den rønna, da.

Og der lot jeg vel, (mer eller mindre), som at jeg fant noe greier, da.

Og når jeg kom til ved Gamlehjemmet der.

(Med faren min, i passasjersetet, da).

Så var bussen rett foran meg, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.

Så jeg tuta på bussen, da.

Og da stoppa bussen.

Og så satt jeg fra meg bilen, (med faren min, som var full, inni).

Men faren min pleide å drikke, mens han kjørte hjem, fra vannsengbutikken, i Drammen.

Så jeg regna med at faren min klarte seg, (det siste stykket, hjem til Haldis), da.

For jeg måtte jo rekke den 'danskebåt-bussen', i Drammen, liksom.

Så jeg tok en buss, som gikk rundt Sande, til Drammen, da.

En buss, som var i Drammen, like før den 'danskebåt-bussen' gikk, da.

Men Magne Winnem sin kamerat Stein.

Han skulle også være med, til Danmark, da.

(Og Stein kjørte bil, ned til Larvik, da.

Av en eller annen grunn).

Og dette var rett etter russetida.

Så jeg var kanskje litt ør i hue ennå da, (etter russetida).

(Noe sånt).

Så jeg glemte at faren min hadde solgt Leirfaret 4B, da.

(På hjemreisen).

Da jeg satt på med Stein, (og Magne Winnem), tilbake igjen, til Søndre Strømm, da.

Så etter at Stein, (fra Røyken vel), hadde tatt av E18, ved Sande.

(For å kjøre meg hjem, da).

Så ba jeg Stein, om å stoppe, på Samvirkelaget, i Selvik.

(Som lå langs riksveien, da).

Og så kjøpte jeg en Grandiosa, da.

(Hvis det ikke var to).

Som jeg hadde tenkt, at Stein, Magne Winnem og meg.

Liksom skulle spise, da.

Hjemme hos meg, i Leirfaret.

Men da vi kom fram til Leirfaret.

Så huska jeg det, at faren min jo hadde solgt den leiligheten.

Så jeg dreit meg jo skikkelig ut, da.

For jeg var så vant til å bo, i Leirfaret 4B der, liksom.

(For jeg bodde jo der, fra 1981, og til 1989.

For å si det sånn).

Og jeg skulle jo flytte til Oslo, for å studere, to-tre måneder, etter det her.

Så jeg hadde nok det, fremst i hue, da.

Så det tok litt tid for meg, før dette med at Leirfaret 4B, var solgt, gikk helt opp for meg, da.

(Må man vel si).

Og da vi like etter dette, kom fram, til 'Ågot-huset'.

(Etter den bomturen, ned til Bergeråsen).

Så stod bestemor Ågot og glante, ut av vinduet, i 'Ågot-huset', da.

Så jeg turte ikke å med, Stein og Magne Winnem, inn i 'Ågot-huset', for å spise Grandiosa, da.

For jeg vet ikke om Ågot hadde likt det, hvis vi hadde brukt kjøkkenet og stua hennes, liksom.

(For å lage noe mat, og sånn, da).

For Ågot var jo ei husmor, som hadde hatt full kontroll, over hjemmet sitt, siden like etter krigen, da.

Så jeg var ikke helt sikker på, om det hadde gått så bra, da.

Å sagt til Ågot, at vi bare skulle spise en Grandiosa, (og kanskje prate litt), der.

Det veit jeg ikke om Ågot hadde begynt å liksom 'steile' av.

Og Pia var også der.

Og Pia hang vel bare inni huset til Ågot, tror jeg.

Så disse kvinnefolka, de kunne kanskje blitt litt 'mannevonde', da.

(Mistenkte jeg vel kanskje).

Så jeg måtte bare unnskylde meg, ovenfor Stein og Magne Winnem, da.

For at jeg ikke ba dem med inn.

For å spise pizza, da.

For jeg syntes at Ågot og Pia virka litt vel urolige, (eller noe sånt), for å være ærlig.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette bildet er tatt fra like ved huset til bestemor Ågot, (i retning Svelvik). Min yngre fetter Ove, (fra Son), han sa på 80/90-tallet, at han ville bytte navn, til Ove Rocksvoll, (trodde jeg at han mente), siden det het det, der huset til Ågot lå, da. Jeg hadde ikke hørt det navnet før, så jeg sa ingenting, (husker jeg). (Og Ågot hadde vel fortalt meg det, at det het Kjelleråsveien der, så jeg skjønte ikke helt hva Ove mente, da). Hele Sand er egentlig en kjempestor haug, som går 400-500 meter bortover, og så går det en bakke ned, mot Gamlehjemmet igjen. Så Sand er kanskje en morene-haug, (eller en kjempestor grauhaug), har jeg tenkt. Hvem vet. Hm

ågot huset

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537059942986780&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

Jeg har vel også skrevet om, i Min Bok.

At noe av der første jeg husker, (fra våren 1972 antagelig, eller noe sånt).

Det var at faren min og mora mi.

De gikk tur, ned den veien her, (som da hadde blitt asfaltert).

(Fra Toppen, på Bergeråsen, da).

Og da trilla faren min meg, (mener jeg å huske), i en barnevogn, som man satt i, vel.

Og mora mi trilla Pia, da.

(Hvis det ikke var omvendt, da).

I en barnevogn, som Pia lå i, vel.

(Siden Pia er cirka et og et halvt år yngre, enn meg, da).

Og dette var kanskje litt farlig.

For det er ikke noe fortau, langs den veien.

Men bilene kjørte kanskje ikke så fort, på begynnelsen av 70-tallet.

Hva vet jeg.

Hm.

Denne gåturen virker litt 'sinnsyk', for meg nå, (må jeg si).

For jeg mener å huske at foreldrene mine gikk to i bredden og, langs den høyre sida, av denne veien, da.

(Like etter at vi hadde gått forbi huset til Ågot og Øivind, vel).

Denne turen husker jeg ennå.

Jeg mener ihvertfall å huske at vi gikk akkurat her hvor dette bildet er tatt fra, da.

Hvis jeg ikke husker helt feil.

(Noen år etter at dette bildet ble tatt, da).

(Hvis jeg ikke husker helt fei)l.

Det var nok antagelig mora mi, som ville at vi skulle gå denne turen, (hvis jeg skulle tippe).

(Siden foreldrene hennes, 'alltid' pleide å gå søndagstur da, (husker jeg).

Fra midten av 70-tallet.

Da de bodde i Nevlunghavn).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Bergeråsen

bergeråsen

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706283622146&set=oa.274457776005044&type=1&theater

A:

Hellinga 7 B.

Her bodde faren min, da jeg flytta til han, fra mora mi, i Larvik, høsten 1979.

Jeg var jo bare ni år gammel, og jeg lekte utafor Gamlehjemmet en gang, (husker jeg).

Våren 1980, (eller noe sånt).

For det var vel noen andre unger der, da.

Og jeg kjente bare min yngre fetter Tommy, på Bergeråsen.

(Som vel er født i 1975.

Så han var vel bare 4-5 år gammel, (på den her tida)).

Og jeg hadde også gått aleine, langt bortover, (mot Berger), langs fjorden.

En av de første dagene, som jeg bodde, på Bergeråsen.

Og da hadde jeg jo nesten drukna, i en slags dyrefelle, (eller noe sånt), fra steinalderen kanskje.

Som var i fjellet, (langs fjorden der), da.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg prøve nok å bli kjent med noen andre, (og eldre), unger, da.

For jeg hadde jo blitt kjent med omtrent alle ungene, i Larvik sentrum, (like før det her).

For jeg flytta jo til faren min, fra mora mi, som på den tida bodde, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

Og der hadde jeg bodde, i cirka et og et halvt år.

Og da jeg flytta dit, så ble Pia og jeg kjent med alle de andre ungene, som også sykla rundt, i Larvik sentrum da, (husker jeg).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg kjeda meg litt, etter at jeg flytta, til Bergeråsen, da.

Siden jeg ikke kjente så mange der, da.

(Og faren min advarte meg, mot Geri, på Sand.

Og jeg likte ikke så godt Ole, (fra Øvre), i klassen, som ba meg med hjem til han, en av de første dagene, jeg bodde, på Berger, vel.

For Ole var litt slitsom da, syntes jeg).

Og jeg var vant til å kjenne masse andre unger, fra da jeg bodde, i Larvik sentrum, (og også fra da jeg bodde, på Østre Halsen, hvor jeg bodde, før det igjen).

Og på den tida, så var det bibliotek osv., på Gamlehjemmet.

Og da jeg lekte, utafor Gamlehjemmet der.

(Hvor det var lekeplass, vel).

Så sa hu ene bibliotek-dama, (tror jeg det må ha vært).

(Fra et vindu, (eller om det var fra en terrasse), i andre eller tredje etasje, vel).

At hu kunne høre det,  at faren min og jeg krangla, (i Hellinga 7B), helt bort til Gamlehjemmet, da.

Men det var sånn det var, hos mora mi, i Larvik.

At alle skreik hele tida, da.

Så jeg var vant til å krangle, på den måten, da.

Og Gamlehjemmet, det er punkt B der, da.


C:

Leirfaret 4B.

Hit flytta faren min, (eller egentlig bare jeg).

Våren 1981.

For å få mer plass til klær og sånn, i skapene, sa faren min.

Til ei dame som spurte, (mener jeg å huske).


D:

'Haldis-huset' ligger cirka her.

Hit flytta faren min, våren 1980.

(Mens jeg fortsatt bare var ni år gammel).

Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B.

For han ble kjent med Haldis Humblen, (som sang i koret, som jeg har publisert bilde av, på bloggen, en av de siste dagene).

Og etter det, (som hendte våren 1980), så ville faren min alltid sitte nede hos Haldis, om kveldene, og også ligge over hos Haldis, da.

Så jeg ble rimelig nedfor, i Hellinga 7B.

For katten min, Pusi, forsvant også, jula 1980, (må det vel ha vært).

Så jeg ble boende aleine, fram til søstera mi Pia, flytta opp til meg, (fra Haldis), like før jul, i 1988, (var det vel).

Så jeg bodde altså alene, fra jeg var ni og et halvt år.

Og til jeg var atten år, da.


E.

Cirka her.

Eller, ikke så langt unna, ihvertfall, (gjemt bak trærna), så ligger huset til Teskjekjærringa, da.

(Som dame som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen, (og i memoarene mine)).

Jeg sendte enda en ny e-post til Liverpool City Council






Gmail - New update/Fwd: Update/Fwd: What's wrong with neighbour?








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










New update/Fwd: Update/Fwd: What's wrong with neighbour?










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Apr 23, 2013 at 10:21 AM





To:
liverpool.direct@liverpool.gov.uk


Cc:
csc@lht.co.uk


Bcc:
Lars Aasen <lbf@lbf.no>, Info <info@tpas.org.uk>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>







Hi,

now the guy in number 9 was on my door again, twice.

First at 9.50 AM.

All his clocks were set five minutes wrong now.

So I think he must have set them wrong himself, since he's bored, or something.


To try to be interesting, or something, to his neighbours.

Then he was back on my door again, at 10.10 AM.

And I screamed the time, through the door.


And he said 'tha mate', (or something like that).

But is this guy senile, you think?

Why does he need to ask for the time, three times a day?

What do you think is the reason for this strange behaviour?

And he walks around without trousers sometimes, (like one can see on one of the attached  photographs).

So he needs special care, or something.

People who helps him get dressed, etc.

And he terrorises me almost, (I have to say), because he doesn't know the time, all the time.
How can three clocks be wrong, at the same time?

Then the neighbour set the clocks wrong himselves, I think.

He shouldn't need help from his neighbours, to know what the time is, I think.

Then it's something wrong with him, I think.

Don't you agree on this?

Perphaps the Council could give this guy some help with his problems?


Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Tue, Apr 23, 2013 at 8:35 AM
Subject: Update/Fwd: What's wrong with neighbour?
To: Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>
Cc: LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>


Hi,

now this neighbour woke me up again.

He always wonder if his watch and two white plastic-clocks are set right.

I think he must set them a lot himselves, because once they were half an  hour wrong.


And then I had to set all three of them.

One of the white clocks lacks a pin to set it.

But the neighbour then just took the pin out of the other white clock.


So he really knows how to set the clocks, I think.

Maybe he is just lonely.

Who knows.

But I'm not educated as a 'baby-sitter' for senil people.


He should get help from people who understand his challenges, I think.

He also speaks un-clear, and have problems understanding what people say, I think.

So it isn't easy communicating with him.


He now goes on my door at least once a day wondering about if his two clocks and one watch, are set right.

I even had to set his watch to the right time, the other day.

It was half an hour wrong.


He needs to know when to take his tablets, he said.

Something like that.

But he should get help from people who are educated within medicine, I think.


His neighbours have their cores to do, and can't be expected to help this confused guy, (in number 9 Keith Court), all the time, I think.

My grand-mother Ågot, in Norway, was senile, and she had to live in a home, for ill people, (Svelvik sykehjem), when she got to bad.

Don't you have placed like Svelvik sykehjem, in the UK?

At least he need a 'støtte-kontakt', that's 'support-contact', I think.

Something like this.


Just as an update, (see attached digital photographs).

Regards,

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Mon, Apr 22, 2013 at 8:00 PM
Subject: What's wrong with neighbour?
To: Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>
Cc: LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>


Hi,

the neighbour, (the guy in number nine), goes on my door, more or less every day, to ask me what the time is.

What's wrong with this guy, I'm wondering.


Because that isn't normal, I think.

The neigbour is also mentioning his tablets.

So I guess he has some problem with being senile, or something, and needs someone from the council, to help him set his clocks, every day.

I don't understand this person.

I can't be expected to be some kind of around the clock clock-setting service I think.

This is really every day now, that this neighbour asks about this.


Earlier he used to ask which day it was.

And if it was morning or evening.

And how much electricity he had on the meter.

Things that normal people know.

And he sometimes wakes me up, to ask me what the time is.

I sometimes sit up at night, to do computer-stuff etc., and think it's a bit strange to be woken by an old neighbour-guy, that wonder what the time is.

Does the neighbour need help from the council, or something, I was wondering.

What's going on, I was wondering.

Regards,

Erik Ribsskog








7 attachments
PIC_8154.JPG
98K
PIC_8155.JPG
94K
PIC_8156.JPG
97K
PIC_8157.JPG
86K
PIC_8158.JPG
86K
PIC_8159.JPG
72K
PIC_8160.JPG
88K








PS.

Her er vedleggene:

PIC_8154

PIC_8155

PIC_8156

PIC_8157

PIC_8158

PIC_8159

PIC_8160

Fler bilder fra Liverpool

PIC_8154

PIC_8155

PIC_8156

PIC_8157

PIC_8158

PIC_8159

PIC_8160

Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at det året, (russeåret), som jeg gikk på skole, i Drammen, så gadd jeg ikke å dra inn til Drammen, når det var Operasjon Dagsverk, men jeg dro og besøkte bestemor Ågot, som jeg ikke fikk besøkt like mye som vanlig, det året, siden jeg jobba, (på CC Storkjøp). Og hu gamle dama, som var så bleik, som et spøkelse, (da jeg samla inn penger, til barna i Afrika, eller hva det var, som Operasjon Dagsverk gikk til, det året), hu bodde i det huset her, mener jeg å huske

operasjon dagsverk

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537018746324233&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

Hu 'spøkelse-dama', som bodde, i det huset.

Hu hadde også en rar sønn, (husker jeg).

Han jobba på biblioteket i Drammen, (fortalte bestemor Ågot).

Og han bodde hjemme, selv om han var i 30-40 åra, vel.

Han var en ganske storvokst kar, som kunne minne litt om Ingvar Ambjørnsen, kanskje.

(Siden begge hadde mye mørkt hår, og var storvokste, da).

Bortsett fra at han 'Sand-boeren', hadde bart muligens vel, og litt kortere hår vel, (enn Ambjørnsen).

(Noe sånt).

Og Geri kalte han Sand-boeren, for 'Vandreren', (mener jeg å huske).

 (Fra en gang jeg gikk forbi Geri, på vei bort til bestemor Ågot, vel.

Noe sånt).

Og bestemor Ågot lurte på hva jeg syntes, om han Vandreren, da.

Og da svarte jeg at jeg trodde at han var ok.

(Noe sånt).

For jeg syntes synd på han, siden han ble mobba, (av Geri) da,  (virka det som, for meg, ihvertfall).

Jeg lurer også på om han Vandreren, hadde blitt mobba, som barn, (kanskje av faren min og brødrene hans).

Siden han Vandrer'n virka så stiv og forknytt da, (husker jeg at jeg syntes).

(Mens han vandra, fra bussholdeplassen, (ved butikken på Sand).

Og bort til 'heimen', til mora si, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en ny e-post til Liverpool City Council






Gmail - Update/Fwd: What's wrong with neighbour?








Gmail



Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Update/Fwd: What's wrong with neighbour?










Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Tue, Apr 23, 2013 at 8:35 AM





To:
Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>


Cc:
LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>


Bcc:
Lars Aasen <lbf@lbf.no>, Info <info@tpas.org.uk>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>







Hi,

now this neighbour woke me up again.

He always wonder if his watch and two white plastic-clocks are set right.

I think he must set them a lot himselves, because once they were half an  hour wrong.


And then I had to set all three of them.

One of the white clocks lacks a pin to set it.

But the neighbour then just took the pin out of the other white clock.


So he really knows how to set the clocks, I think.

Maybe he is just lonely.

Who knows.

But I'm not educated as a 'baby-sitter' for senil people.


He should get help from people who understand his challenges, I think.

He also speaks un-clear, and have problems understanding what people say, I think.

So it isn't easy communicating with him.


He now goes on my door at least once a day wondering about if his two clocks and one watch, are set right.

I even had to set his watch to the right time, the other day.

It was half an hour wrong.


He needs to know when to take his tablets, he said.

Something like that.

But he should get help from people who are educated within medicine, I think.


His neighbours have their cores to do, and can't be expected to help this confused guy, (in number 9 Keith Court), all the time, I think.

My grand-mother Ågot, in Norway, was senile, and she had to live in a home, for ill people, (Svelvik sykehjem), when she got to bad.

Don't you have placed like Svelvik sykehjem, in the UK?

At least he need a 'støtte-kontakt', that's 'support-contact', I think.

Something like this.


Just as an update, (see attached digital photographs).

Regards,

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Mon, Apr 22, 2013 at 8:00 PM
Subject: What's wrong with neighbour?
To: Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>
Cc: LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>


Hi,

the neighbour, (the guy in number nine), goes on my door, more or less every day, to ask me what the time is.

What's wrong with this guy, I'm wondering.


Because that isn't normal, I think.

The neigbour is also mentioning his tablets.

So I guess he has some problem with being senile, or something, and needs someone from the council, to help him set his clocks, every day.

I don't understand this person.

I can't be expected to be some kind of around the clock clock-setting service I think.

This is really every day now, that this neighbour asks about this.


Earlier he used to ask which day it was.

And if it was morning or evening.

And how much electricity he had on the meter.

Things that normal people know.

And he sometimes wakes me up, to ask me what the time is.

I sometimes sit up at night, to do computer-stuff etc., and think it's a bit strange to be woken by an old neighbour-guy, that wonder what the time is.

Does the neighbour need help from the council, or something, I was wondering.

What's going on, I was wondering.

Regards,

Erik Ribsskog






2 attachments
PIC_8152.JPG
94K
PIC_8153.JPG
92K








PS.

Her er vedleggene:

PIC_8152

PIC_8153

Fler bilder fra Liverpool

PIC_8152

PIC_8153

Her ser vi at kiosken til Liv, visst het Simbo, på 60-tallet. Og det som farmora mi kalte Saga, det var visst saga, til en Skjærsvold. Der stod det ikke noen sag, på 80-tallet, men min far hadde noen lagerskjul der, og i den ene lagerbygningen der, så var det noen som hadde driti, på gulvet, en gang, (husker jeg). Og da sa faren min det, at det var Geri, og at han skulle anmelde han. Og jeg sa da, (på barneskolen), til Geri, (som gikk i klassen min), at faren min skulle 'arrestere' han. Så jeg blanda 'anmelde' og 'arrestere' da, (husker jeg)

kiosken til liv

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537354089624032&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

Nå det gjelder kiosken til Liv.

Så husker jeg bare den, (som åpen), fra en sommer, på begynnelsen av 70-tallet, nå.

Og det må vel ha vært sommeren 1973 eller sommeren 1974.

At bestemor Ågot, dro med min søster Pia og meg, bort til den kiosken.

En sommer, som vi var på sommerbesøk, hos faren vår, da.

(Men egentlig bodde, hos mora vår, i Larviks-omådet, da).

Og da hadde vi fått hver vår gjennomsiktige brødpose.

Som vi hadde en del 5-øringer, 10-øringer, 25-øringer, 50-øringer og kronestykker oppi, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde vel fått flest mynter, (mener jeg å huske).

Og det var kanskje en femmer eller tier, tilsammen, i mynter, oppi posen min, da.

Men jeg kjøpte bare smågodt, for en krone, (eller noe sånt), da.

For Pia og jeg, vi pleide ikke å få så mye godteri, av mora vår, da.

Og vi var heller ikke vant til å handle, i den kiosken.

Og jeg syntes det var morsomt, å ha de myntene, også.

Og det satt masse unger, fra noen hytter vel, (muligens fra Birkebeinerhytta), på en slags veranda, som var, utafor, den kiosken, da.

Og det var vel ikke sånn at man gikk inn i den kiosken, (mener jeg å huske).

Men de hadde noe godteri, innenfor en luke da, i den kiosken.

(Noe sånt).

Men seinere på 70-tallet, så stod denne kiosken ubrukt da, (husker jeg).

 Og den var da lyseblå eller cyan.

Og den stod ubrukt, til ut på begynnelsen av 80-tallet, en gang.

Da Bjørn Havre, (heter han vel), bygde teppe-butikken Sandbu Tepper, der.

Og da bygde han den butikken, i grå stein eller betong.

Og så bygde Jensen Møbler, bak han igjen, (også i grå betong vel), midt på 80-tallet, (må det vel ha vært).

Og seinere, så bygde Jensen Møbler ut mange ganger.

Og Sandbu Tepper bygde også ut, en gang.

Men Jensen Møbler tok etterhver over Sandbu Tepper også.

Og farmora mi klagde, på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg).

På at alarmen, hos Jensen Møbler, gikk av, hver natt, (eller noe sånt).

(Ihvertfall var det ofte, da).

Og nå i våre dager, så har Jensen Møbler bygget på det jordet, som man kan se, til venstre på bildet ovenfor.

(Som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen)'.

Så hele det området, som man kan se, på bildet ovenfor.

(Ihvertfall fra ved kiosken der og bakover).

Det er nå dekket av Jensen Møbler, da.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her er feriestedet til ØA og dem, som mora til ØA, mente at lå på 'Sand'. Men jeg stusset litt over det, (husker jeg), siden det stedet ligger rett nedenfor de nederste husene, i Havnehagen, på Bergeråsen. Så jeg tenkte på det stedet som Bergeråsen, da. Men hvis man prøver å gå ned, til det stedet, på en vei, som går fra nederst i Havnehagen og ned til stranda, så kommer Teskjekjærringa ut, og kjefter og sier at det er privat vei. Så man må gå ned til stranda, på en sti, som går fra litt opp i den nederste bakken, i Havnehagen

 sand eller berger

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706283622146&set=oa.274457776005044&type=1&theater

Man kan se at Jebsen gjemte Gamlehjemmet helt på grensen, mot Sand/Høyen. Mellom Gamlehjemmet og Berger ligger nemlig Bergeråsen, (som på den tida var beitemark, for hester og kyr, fra Berger gård, står det). Hvis man går rett ned til Drammensfjorden, fra Gamlehjemmet, så kommer man til feriehuset, (eller en gård eller en stø, er det vel muligens), til Reidun og Kai Andersen, (adoptivforeldrene til Øystein Andersen aka. ØA), og jeg husker, (fra slutten av 80-tallet vel), at Reidun Andersen mente at det huset lå på 'Sand'

gamlehjemmet

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=536954189664022&set=oa.274457776005044&type=1&theater

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive