Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 8 June 2013

Mer fra Facebook









.....du husker Ivo Caprino og dukkene var på besøk på Munken i forbindelse med premiæren på Flåklypa på 70 tallet...Pappa hadde kinokafeen på den tiden og vartet opp med smørbrød og diverse.Det vanket både autografer og bilder til oss unga :) :)

.....du husker Ivo Caprino og dukkene var på besøk på Munken i forbindelse med premiæren på Flåklypa på 70 tallet...Pappa hadde kinokafeen på den tiden og vartet opp med smørbrød og diverse.Det vanket både autografer og bilder til oss unga :) :)


Liker · · · Del · for 2 timer siden




  • 16 personer liker dette.







  • Elin Heum Så spennende det måtte ha vært for dere !






  • Espen Eikeland første filmen jeg så på Munken







  • Erik Ribsskog Husker at mora vår dro med søstera mi Pia og meg, på Munken kino, for å se Flåklypa.

    (Dette var vel mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde fra 1975 til 1978, vel).

    Husker at mora vår kjøpte Flåklypa-plakater, (i en kiosk, eller noe sånt, inne i kino-bygget, etter forestillingen), til Pia og meg.

    Jeg fikk plakat med han grevlingen, (Ludvig), tror jeg at det var.

    Og Pia fikk plakat med Solan, (tror jeg det var).

    (Pia og jeg hadde hvert vårt rom, i Mellomhagen.

    Så vi hang vel disse plakatene, på hvert vårt rom, da.

    Noe sånt).

    Mvh.


    Erik Ribsskog










    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/533554626690600/?notif_t=group_comment_reply

    Min Bok 5 - Kapittel 203: Julebordet 2003

    Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som låseansvarlig), skulle ha julebord, på Triaden-senteret, (i Lørenskog), i begynnelsen av desember 2003, (må det vel ha vært), husker jeg.

    (Jeg jobba jo også som låseansvarlig, på Rimi Langhus, på den her tida.

    Men jeg kan ikke huske at jeg ble invitert, på noe julebord, med dem, i 2003.

    Men jeg tok vel ikke det så nøye.

    Det var vel mer enn nok, å dra på et julebord, tenkte jeg vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg jobbet denne lørdagen.

    (Som hver lørdag, var det vel.

    Jeg jobbet nemlig fra klokken 13 til cirka klokken 19, (som leder), på Rimi Bjørndal, på lørdagene.

    På den her tida.

    Og jeg hadde også jobbet på torsdagene, fra klokka 16 til cirka klokka 22, var det vel.

    Som leder, da.

    Men en stund etter at jeg også begynte å jobbe fredager, på Rimi Langhus, fra klokka 13 til cirka klokka 21, vel.

    Så sa jeg til butikksjef Johan, på Rimi Bjørndal, at det var greit, at jeg slutta å jobbe torsdager, på Rimi Bjørndal.

    For det ble for mye jobbing, merka jeg.

    Det gikk ut over studiene, i tredje semester, ved HiO, merka jeg.

    Men grunnen til at jeg også ville jobbe fast, på Rimi Langhus.

    Det var fordi at jeg gikk så dårlig overens, med butikksjef Johan, på Rimi Bjørndal.

    (Jeg stolte ikke helt, på han butikksjef Johan, (på Rimi Bjørndal), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg ville gjerne ha to jobber, da.

    I tilfelle det gikk 'rett vest', når det gjaldt Rimi Bjørndal-jobben.

    For jeg var avhengig av å jobbe i Rimi, for husleia mi, i Rimi-bygget, den ble trukket direkte, fra lønninga mi, (hver måned), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De Rimi Bjørndal-lederne, som jobba heltid, (må det vel ha vært).

    De hadde bestilt en maxi-taxi, (var det vel).

    (Hvis ikke det var to drosjer, da).

    Som kjørte fra Bjørndal og til Triaden-senteret, (hvor jeg jo forresten hadde jobba, på Matland/OBS Triaden, fra høsten 1990 og fram til jula 1992, da jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia), etter jobben.

    (Så jeg syntes at det var litt rart, (husker jeg), at dette julebordet, skulle være, på Triaden-senteret.

    Men jeg vet ikke hvem som hadde bestemt det.

    For jeg jobba jo bare som låseansvarlig, (en dag i uka), på den her tida.

    Så jeg hadde ikke noe med julebordet å gjøre, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Ivan, (var det vel), han begynte å 'bable' om,  på slutten av denne lørdagsvakta, (var det vel).

    At de hadde funnet noe øl, som hadde gått ut på dato.

    Og denne ølen ville Ivan at vi skulle drikke, i drosjene, mens disse kjørte til Lørenskog, da.

    Men dette hørtes veldig 'harry' ut, syntes jeg.

    Så jeg kjøpte meg istedet en six-paxk, med 0.33 liter Ringnes-pils, da.

    Like før butikken stengte, vel.

    Og det å spise mat, som hadde gått ut, på dato.

    (Uten å betale, for disse varene).

    Det var; (såvidt jeg husker), ikke lov, i Rimi.

    For Rimi var redd for at de ansatte da ville spekulere.

    Og med vilje la mat, (eller øl, som i dette tilfellet), gå ut på dato.

    Så dette med å drikke øl, som hadde gått ut på dato, i drosjen, på vei til julebordet.

    Det var ikke bare som noe harry.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men det var også som noe 'synd og skam', (i Rimi), da.

    Men jeg jobba jo bare som låseansvarlig, en dag i uka.

    Og jeg hadde jo hatt konflikter, både med butikksjef Johan, (og også med Lars Boye), tidligere, i denne butikken, (etter at jeg begynte der, som låseansvarlig, sommeren 2002)..

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg orka ikke å lage noe spetakkel ut av det, at assistent Ivar drakk øl, som hadde gått ut på dato.

    (Noe som vel ikke var lov, i Rimi.

    Vanligvis, ihvertfall.

    Hvis ikke Ivan og/eller butikksjef Johan, hadde fått godkjent dette, av distriktsjefen, (eller noe sånt), da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det kan forresten ha vært Tuborg-øl, som jeg kjøpte, (en six-pack av),  før dette julebordet.

    For jeg pleide vel å kjøpe det billigste merket, av de 'vanlige' øl-merkene.

    (Siden jeg jo har gått økonomi-linja, på handel og kontor.

    Så prøvde jeg nok antagelig å være litt økonomisk også.

    Noe sånt).

    Og Tuborg-øl ble plutselig ganske billig, de siste årene, som jeg bodde i Norge, (mener jeg å huske).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mener også å huske det, at det var en eller annen.

    Som ville ha en øl av meg, i drosjen, på vei til julebordet.

    (Muligens Mathias, som holdt med Lillestrøm, i fotball.

    Hm).

    Så det var nok ikke bare meg, som syntes at det ble harry, å drikke øl, som hadde gått ut på dato.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til Triaden-senteret.

    Så hadde de Rimi Bjørndal-lederne, som jobba heltid, (må det vel ha vært).

    De hadde leid et hotellrom, på hotellet, på Triaden-senteret, (visste det seg).

    Og der samla alle Rimi Bjørndal-folka seg, og drakk og prata osv., før julebordet starta for fullt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En uke før julebordet, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg begynt å chatte, med ei dame, (i 20-årene, eller noe sånt vel), som het Charlotte, som var fra uti Follo, vel.

    (Jeg mener å huske at hu sendte meg bilde, på irc, (eller noe sånt).

    Og at hu var ganske pen også, vel).

    Og mens vi satt på det her hotell-rommet.

    Så sendte hu Follo-dama meg en tekstmelding da, (mener jeg å huske).

    Og da, så hadde jeg jo nettopp kjøpt meg ny mobil.

    Så jeg knota litt, da jeg skulle svare, på den her tekstmeldingen, da.

    (Siden jeg var vant med å ha Nokia-mobiler.

    Og dette var en Sony Ericsson-mobil, da).

    Så jeg gikk ut på gangen, på det hotellet da, (husker jeg).

    (Siden det var så mye bråk, på det hotell-rommet.

    Og jeg var kanskje litt pussa.

    Så jeg tenkte vel at det ble enklere å sende tekstmelding, hvis jeg gikk ut på gangen der, da).

    Og da gikk også hu Songûl Özgyr, (som ble kalt Sony), og Mathias, ut på gangen der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde knota litt, ute på gangen, på det hotellet.

    Så begynte hu Songül Özgyr, som stod litt unna meg, i gangen der.

    Å plutselig rope navnet mitt.

    Hu skulle ha meg med inn på hotellrommet igjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg bare ropte tilbake: 'Yes Sir'.

    En vane jeg etterhvert hadde fått meg, den tida jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal..

    For det var også blant annet to lubne pakistanske damer, som jobba, i den butikken.

    Og hu ene av de, hu hadde en gang skreket til meg, (om noe jobb-greier), inne på melkekjøla der, da.

    Og jeg var så lei av det, at folk skreik til meg, (istedet for å prate), på Rimi Bjørndal.

    Så jeg begynte bare å skrike 'yes Sir' tilbake, når jeg ble skreket til, da.

    For jeg syntes at det ble som noe militært, (eller noe sånt), når de Rimi Bjørndal-folka, dreiv med den her skrikinga si, da.

    Så jeg ville liksom markere det litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble nok litt dårlig plass, til alle Rimi Bjørndal-folka, inne på det nevnte hotell-rommet.

    Jeg satt bare oppå et bord, (mener jeg å huske).

    Og jeg tror ikke at noen satt ved siden av meg.

    Jeg mener å huske det, at jeg klarte å velte en ølflaske, ned fra det bordet.

    Og at noen Rimi Bjørndal-damer da tørka opp øl-en, (som hadde rent ut, på gulvet), da.

    Uten at de kjefta noe på meg, vel.

    Men jeg spurte, om det var meg, som hadde klart å velte den ølflaska.

    (Siden jeg ble ganske fort pussa, vel.

    Jeg hadde jo vært på en skikkelig fyllerangel, tidligere denne uka, også.

    Som jeg har skrevet om, i de forrige kapitlene).

    Og da svarte de Rimi Bjørndal-damene, som tørka opp, at det var jeg, som hadde velta den ølflaska, da.

    (Men de kjefta ikke noe, såvidt jeg kan huske).

    Og jeg kjeda meg vel en del, der jeg satt aleine, på det bordet.

    Så jeg tok et bilde av Fahkar, (fra Pakistan), da.

    (Som satt rett ovenfor meg, på en seng, vel).

    Med den nye mobilen min.

    Som var den første mobilen jeg hadde hatt, som hadde kamera, da.

    Og Fahkar, han hadde på seg en ganske kul dress, (mener jeg å huske).

    Og jeg klarte vel også å lure med to søte blondiner, (i 17 års-alderen vel), som også jobba, på Rimi Bjørndal, (på det bildet).

    For disse to blondinene, de satt ikke så langt unna han Fahkar, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under middagen, så satt jeg ikke så langt unna butikksjef Johan, (mener jeg å huske).

    (Denne middagen var vel antagelig i det samme lokalet, hvor jeg var på julebord, med Matland/OBS Triaden, jula 1990.

    Da jeg endte opp med å kline med hu Beate, fra Rasta, (i fylla).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Imellom butikkjsjef Johan og meg, så satt det ei Rimi Bjørndal-dame, (i begynnelsen av 30-åra vel), som jeg vel aldri hadde jobba sammen med, (tror jeg), siden jeg bare jobba der, på lørdager, (på den her tida).

    Men hu Rimi Bjørndal-dama, hu visste hva jeg het, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og butikksjef Johan, han var visst homo, hadde vel noen fortalt meg, på jobben.

    Så da hu Rimi Bjørndal-dama.

    (Som vel var borddama, til han Johan, som satt på enden, av det her bordet).

    Da hu kom tilbake fra toalettet, (eller noe sånt).

    Så hadde en kelner visstnok tatt maten hennes, (mens hu var borte), da.

    Og det var fri buffet der.

    Så man kunne jo bare gå å ta seg mer mat, hvis man ville.

    (Jeg husker for eksempel at jeg surra litt rundt der, og så det, at hu Candelia, (fra Rimi Bjørndal og Pakistan vel), tok noe fisk av noe slag, oppå tallerkenen sin, da.

    Og da prøvde jeg å ta en smak, av den matretten, (jeg også da), mener jeg å huske.

    For jeg tenkte at kanskje det var noe god mat, da).

    Men likevel, så ble hu do-dama sur, da.

    Og begynte å klage, siden noen hadde tatt maten hennes, mens hu hadde vært på do, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg er ikke noe ekspert, på hvem som er borddame, osv.

    Men i Min Bok 2, så skrev jeg vel om det, at jeg var på juleball, med NHI, (på Holmenkollen Park Hotell vel), jula 1989.

    Og da hadde jeg ei pen borddame, som jeg mener, at satt til høyre for meg, ved det matbordet.

    Og hu do-dama, hu satt til venstre for meg, (ved bordet), da.

    (Mener jeg å huske).

    Så hu må vel da ha vært borddama, til butikksjef Johan, (tror jeg).

    Men han var jo homo.

    Og heller ikke assistent Ivan, sa noe, når hu do-dama, begynte å klage så fælt, da.

    Så jeg begynte å tulle litt, med hu do-dama, da.

    Siden butikksjef Johan var homo, mener jeg.

    Og kanskje ikke tok sine plikter, som mann, så alvorlig, da.

    (For alt hva jeg vet, ihvertfall).

    Så jeg fant på noe tull, da.

    (For jeg hadde egentlig ikke lagt merke til hva som hadde skjedd, med maten, til hu do-dama, da).

    Men jeg tenkte det, at jeg fikk prøve å være litt morsom, siden det var julebord, og sånn, da.

    Så jeg sa det, da.

    (Til hu do-dama).

    At det var jeg som hadde spist opp maten hennes.

    (Mens hu hadde vært borte, da).

    For hu do-dama, hu var så sur, på han kelneren der, da.

    Og dette var jo et julebord, liksom.

    Så det ødela nesten julestemningen, da hu do-dama, begynte å klage så fælt, da.

    Og da ble hu do-dama i litt bedre humør, da.

    Selv om jeg ikke tror at hu do-dama faktisk trodde på det, at det var jeg, som hadde spist opp maten hennes.

    Jeg bare tulla litt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at mens vi satt og spiste der.

    Så spurte butikksjef Johan meg.

    Om jeg kunne jobbe noen ekstra vakter, på noen bestemte dager, (på Rimi Bjørndal), før jul.

    (Fordi at de trengte fler folk, til å jobbe, i julestria, da).

    Og jeg syntes vel at det var litt rart å ta opp det her, på julebordet.

    (Etter at vi hadde begynt å drikke, osv.).

    Men jeg sa at det var greit, da.

    For jeg hadde jo fri fra HiO IU, i jula.

    Så da kunne jeg vel like gjerne jobbe litt ekstra, tenkte jeg vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også det.

    At Songül Özgyr, hu gikk bort til assistent Ivan, mens vi satt ved matbordet der.

    Også begynte hu å flørte med han, (eller noe sånt), virka det som.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter middagen, så satt vi Rimi Bjørndal-folka, i en slags gang, (eller noe sånt), inne på Triaden-senteret der, da.

    Og Mathias, (var det vel), han begynte å bable om at jeg holdt med Everton.

    Og at Everton hadde en spiller, som het Wayne Rooney, som var atten år gammel, men som så ut som at han var 30, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Brun, han var også på det her julebordet da, (husker jeg).

    (Så dette julebordet.

    Det var nok ikke bare for Rimi Bjørndal.

    Men det var nok for en 'hel haug' med Rimi-butikker, (vil jeg nok tippe på).

    Selv om jeg ikke husker, hvilken Rimi-butikk det var, som Thomas Brun jobba på, på den her tida.

    Etter at han slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus, noen måneder før det her, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Brun, han dro meg med, omtrent 'hele tida', ned på diskoteket, på Triaden-senteret der, (husker jeg).

    (Etter middagen, da).

    Det diskoteket heter vel 'Spørr Gunnar'.

    Og Magne Winnem og jeg, vi hadde vært der, ihvertfall en gang, under den første studietiden min, i Oslo, (husker jeg).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nede på dansegulvet, på Spørr Gunnar der.

    Så maste Thomas Brun på meg, 'hele tida', om at jeg måtte ta av meg dress-jakka mi, (mens jeg liksom rocka, ute på dansegulvet der da), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg ville ikke ta av meg dressjakka.

    For jeg hadde jo litt problemer, med at huden i trynet mitt, plutselig hadde blitt så stram og tynn.

    (Noe sånt).

    Etter at jeg hadde vært på den hudpleiesalongen og det solstudioet, på St. Hanshaugen der, tidligere den samme uka.

    (Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så jeg ville ikke ta av meg dressjakka, da.

    Siden jeg da var redd for, at jeg ikke ville se så tøff ut liksom, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg lurte litt på, om det var noe slags 'nazi-kongress', (eller noe sånt), på hotellet, på Triaden-senteret, denne helgen.

    For det var så mange blonde, staute og vellykka folk liksom, som stod rundt det her dansegulvet, da.

    (Og så på det, at Thomas Brun og meg rocka, ute på dansegulvet der, da).

    Og etter at Thomas Brun ble borte litt.

    (Av en eller annen grunn).

    Så prøvde jeg å prate med ei pen blondinne, (husker jeg), som stod ved dansegulvet der, da.

    Og akkurat da jeg stod og prata, med hu pene blondinna, så kom Luly, fra Rimi Kalbakken forbi, (sammen med en ung kavaler), husker jeg.

    Så da sa jeg 'hei' til Luly, (mens hu gikk forbi da), husker jeg.

    Men Luly kjente meg ikke igjen, (husker jeg).

    Så jeg måtte forklare hvem jeg var, da.

    Luly fortalte det, at hun skulle begynne å jobbe, på en fritidsklubb, på Kalbakken, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men hu var vel på Triaden-senteret der, som Rimi Kalbakken-medarbeider, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og etter at Luly hadde gått ut, på dansegulvet, så forklarte jeg det, til hu pene blondinna, (som jeg stod ved siden av), at Luly var min tidligere kollega, (eller 'undersott'), da.

    Men da bare stakk hu pene blondinna, bort til noen andre folk, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og så ble jeg stående der litt aleine, (ved dansegulvet), og så på det, at hu Luly, (fra Somalia vel), dansa med han unge kavaleren sin, (som også var farget), da.

    (For jeg var litt full, da).

    Mens hu Luly vel så litt tilbake på meg, fra dansegulvet, (en gang i blant ihvertfall).

    (Noe sånt).

    For han unge kavaleren hennes, han var ganske sjenert, vel.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu do-dama, fra middagen.

    (Hu som klagde så fælt, når en kelner, hadde tatt maten hennes.

    Mens hu var på do, (eller noe sånt).

    Og som seinere ble veldig skrålete.

    Etter at jeg begynte å tulle litt, og sa at det var meg, som hadde spist opp maten hennes).

    Hu var nok ei husmor, fra Bjørndal, som kjeda seg litt, og som derfor begynte å jobbe litt, på Rimi Bjørndal, (hvis jeg skulle tippe).

    Og det var også ei annen sånn husmor der, (må hu vel ha vært), som nettopp hadde begynt å jobbe, på Rimi Bjørndal, da.

    Og hu ville også at jeg skulle underholde henne, på det her julebordet da, (virka det som).

    Men da hadde jo jeg allerede underholdt hu do-dama.

    (Eller ihvertfall prøvde å være litt morsom, under middagen).

    Så da var jeg kanskje litt lei, av å underholde, sånne Bjørndal-husmødre, da.

    For hu andre husmora, hu egla seg også litt innpå meg, (må jeg si, at det virka som), nede på diskoteket der.

    Og det er mulig at min tidligere butikksjef-kollega, Irene Ottesen, også var der.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men jeg ble kanskje litt lei, av å måtte underholde, alle de 'konene', som var med, på det her Rimi-julebordet, da.

    Så litt utpå kvelden der, så var jeg mer interessert i å fly rundt, og sjekke opp damer osv., (må jeg innrømme).

    (For det formelle, ved det her julebordet, var vel ferdig, etter middagen, mente vel jeg.

    Og det er vel grenser for hvor formelle, som sånne julebord er, og.

    Det er vel gjengs, at det skjer mye rart, på sånne julebord.

    Det er vel ganske kjent, (fra aviser og lignende), mener jeg.

    Og det heter det seg vel ofte, at nesten alt, er lov, på julebordet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det rareste, som jeg så, på det her julebordet.

    Det var like før jeg dro derfra.

    Og det som hendte.

    Det var at en del av oss, som holdt ut lengst, (fra Rimi Bjørndal), vi endte opp, på det hotellrommet, som noen av de lederne, som jobba heltid, på Rimi Bjørndal, vel må ha leid.

    Og det som hendte der, det var veldig rart.

    Rimi Bjørndal de hadde tydeligvis en del sånne 'husmødre' eller 'koner', i 30 års-alderen, jobbende der.

    Som butikksjef Johan, vel må ha ansatt, iløpet av 2003, da.

    Og jeg jobba jo mest seinvakter, (på torsdager og lørdager), på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Og jeg jobba jo som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2003.

    (Hadde butikksjef Johan, fra Rimi Bjørndal, bestemt.

    Antagelig i samarbeid med Thomas Brun, (som var butikksjef, på Rimi Langhus, på den tida).

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg hadde ikke fått med meg alt av det som hadde skjedd, av ansettelser osv., (på Rimi Bjørndal), dette året, da.

    (For butikksjef Johan, han var også elendig til å informere, (må man vel si).

    Og han hadde aldri ledermøter, (eller lignende), da.

    Og det ene personalmøtet, som jeg kan huske å ha vært på, på Rimi Bjørndal, mens butikksjef Johan, var butikksjef der.

    Det var sånn, at de ansatte var delt opp i to grupper, (som hver hadde personalmøte, på forskjellig tidspunkt), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg hadde ikke hatt noe særlig sjans, til å bli kjent med, de her nye medarbeiderne, (som butikksjef Johan hadde ansatt), da).

    Så jeg ante jo ikke hvem de her nye Rimi Bjørndal-'kjærringene' var engang, (må jeg si).

    Men jeg skjønte at de nok jobba, på Rimi Bjørndal, da.

    Og jeg havna på et slags nachspiel, sammen med disse 'konene', og assistent Ivan, på det nevnte hotellrommet, litt utpå natta, da.

    (Kanskje fordi at jeg skulle hente jakka mi der, (eller noe sånt).

    Hvem vet).

    Og der skjedde noe av det rareste, som jeg har sett, i hele mitt liv, (må jeg innrømme).

    For mens jeg satt der, (på det samme bordet muligens, som jeg jo hadde velta en ølflaske fra, tidligere denne kvelden).

    Så strippa plutselig assistent Ivan av seg alle klærne, (husker jeg).

    Og så lå han til slutt, på senga, på det hotellrommet.

    (På ryggen).

    Kun iført en tigerstripete, (var det vel), underbukse, da.

    Og da gikk jeg ut derfra, (fra det hotellrommet), må jeg innrømme.

    For da skjønte jeg det sånn.

    Som at alle de Rimi Bjørndal-kjærringene, skulle ri han Ivan, (i den hotellsenga da), eller noe lignende.

    Og dette perverse orgie-greiene.

    Det hadde ikke jeg noe lyst til å ha noe med å gjøre, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg bare prøvde å komme meg bort, (fra Triaden-senteret), raskest mulig, da.

    Og jeg fikk haik med to vietnamesiske damer, (var de vel), som jeg tippa på, at antagelig jobba, på Triaden-senteret, da.

    Og disse vietnamesiske damene, de skulle til Rasta da, (sa de).

    (For jeg hørte at noen andre folk, (som stod utafor Triaden-senteret der), spurte disse damene om hvor de skulle, da.

    Samtidig mens at jeg selv gitt ut, fra Triaden-senteret).

    Og jeg tenkte kanskje det, at disse utenlandske damene, kanskje kjente meg igjen, fra den tida, som jeg selv jobba, på Triaden-senteret, (på Matland/OBS Triaden), da.

    (Hva vet jeg).

    Så jeg turte å spørre de, om jeg fikk sitte på, til Rasta, ihvertfall.

    Og da vi kom fram, til Rasta.

    Så spurte jeg disse damene.

    Om de gadd å kjøre meg, det ganske lille ekstra stykket, bort til Karihaugen, da.

    Mot at de fikk 50 kroner av meg.

    For Rasta, det er liksom midt ute, i 'huttaheita', da.

    Mens Karihaugen, det er like ved Ellingsrudåsen, hvor jeg jo bodde, de årene jeg leide av Ungbo, (i Skansen Terrasse 23), fra 1991 til 1996, (var det vel).

    Og de to vietnamesiske Triaden-damene.

    De sa at det var greit, å kjøre meg, bort til Karihaugen, da.

    Mot at de fikk 50 kroner.

    Så jeg ga disse damene en femtilapp, da.

    Og sa takk for turen.

    For jeg fikk jo nesten sjokk.

    Da jeg så at han assistent Ivan, plutselig la seg ned, på en dobbeltseng, på det nevnte hotellrommet, kun iført en liten tigerstripet truse, da.

    Så etter at jeg så det synet.

    Så ønsket jeg bare å komme meg bort, fra Triaden-senteret, raskest mulig, da.

    (Må jeg innrømme).

    Så derfor ble det til, at jeg spurte de her to asiatiske damene.

    Om jeg kunne få sitte på med dem, et lite stykke, (bort fra Triaden-senteret), da.

    Først til Rasta.

    Og så videre til Karihaugen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra Karihaugen, så gikk jeg, i 15-20 minutter, kanskje.

    Til jeg var ved Torgbua der, (på Ellingsrudåsen), da.

    (En kiosk, som jo lå like ved Skansen Terrasse 23, hvor jeg jo hadde bodd, på Ungbo, (fra 1991 til 1996), da.

    Og som jeg vel må ha nevnt, i Min Bok 4).

    Jeg tenkte vel det, at kanskje det dukka opp en nattbuss, (for eksempel), der.

    Som jeg kunne sitte på med, ned til sentrum, da.

    (For det ville vel vært det mest økonomiske, tenkte jeg vel kanskje.

    For en billett med nattbussen, den koster vel ikke all verden.

    For å si det sånn.

    Og Irene Ottesen og meg, vi hadde vel gjort noe lignende.

    (Altså tatt nattbussen, ned til sentrum, en natt til søndag).

    Etter at vi hadde vært på Rimi Bjørndal-leder fest, hjemme hos butikksjef Kristian Kvehaugen, i 1997, (var det vel).

    Den kvelden, som vi først hadde vært på biff-restaurant, (på Karlsrud), sammen med noen Rimi Karlsrud-folk.

    Som jeg jo har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Men jeg så ikke noen nattbuss, da.

    Så jeg ringte vel ganske raskt etter en drosje, (fra mobilen min).

    Og ba om å få en drosje, til ved Torgbua, da.

    Men det var kaldt.

    Så da jeg hadde stått der, og venta, (i en del minusgrader), i 15-20 minutter, kanskje.

    (På den drosjen).

    Så gikk jeg bare ned til den hovedveien, som går inn til Oslo, (fra Gardermoen osv.), vel.

    (Var det vel muligens).

    Ihvertfall så gikk jeg, i cirka fem-ti minutter kanskje, da.

    Fra ved Torgbua der.

    I retning av Oslo, da.

    Og jeg klarte å finne en drosje, som jeg fikk stoppa, da.

    (For jeg kunne nemlig se det, fra der jeg stod, utafor Torgbua.

    At det kjørte ledige drosjer forbi, nede på den nevnte motorveien, (var det vel), da.

    Så da tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å gå ned dit, og få stoppet en drosje.

    Sånn at jeg ikke frøys ihjel, (eller noe lignende), da.

    Noe sånt).

    Men nøyaktig hvordan jeg gikk, for å komme fram, til der hvor jeg fikk stoppa, den drosjen.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig, nå.

    (For å være ærlig).

    For dette er jo snart ti år siden.

    Og jeg var jo rimelig full også, da.

    Men jeg fant meg ihvertfall en drosje, (til slutt), da.

    Og så tok jeg den drosjen hjem, til St. Hanshaugen, da.

    Så jeg kom meg rimelig raskt, på ganske trygg avstand, (må man vel si), av denne 'Rimi Bjørndal pervo-orgien', som jeg hadde bevitnet starten til, (på det hotellrommet), på Triaden-senteret, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å til det.

    Vi får se.

    Min Bok 5 - Kapittel 202: Og enda mer fra slutten av 2003

    Etter at jeg hadde vært på Garage.

    (På den byturen, som jeg begynte å skrive om, i det forrige kapittelet).

    Så dro jeg på Last Train, (må det vel ha vært).

    Dette var fordi at dette var midt i uka, og de fleste utestedene var stengt, da.

    Jeg var ganske full.

    Men jeg så at det var ledig plass, i baren, ved siden av en pen brunette.

    Og kom vel såvidt i snakk med henne, mens jeg drakk øl der, da.

    (Noe sånt).

    Men så dro plutselig hu brunetta hjem.

    Og en kar hu kjente, begynte å egle seg inn på meg.

    Jeg skjønte ikke at han var homo.

    Men trodde at dette bare var en slags svire-bror, da.

    Så jeg lot han få ligge over, på sofaen, hjemme hos meg.

    (Siden jeg nok var litt full.

    Etter å ha drukket mye øl.

    Og jeg hadde jo også tatt en soltime, den dagen.

    Så jeg var kanskje litt døsig og, da.

    Og han karen kjente jo hu  pene brunetta, så).

    Han karen, han ville se porno, hjemme hos meg, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg stolte ikke helt på han.

    Så jeg husker at jeg la meg med klærna på.

    Og jeg la ting som lommeboka mi og Ipod-en min, i lommene mine, i buksa, som jeg sov i da, (husker jeg).

    Han karen, han jobba som frisør, ute i Sandvika, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og han prøvde to ganger å krabbe opp i senga mi, etter at jeg hadde lagt meg, (husker jeg).

    Men da bare dytta jeg han ut av senga, med beina, (mens jeg hadde ryggen mot veggen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han frisøren skrøyt av hvor mye han tjente, (som frisør), husker jeg.

    Og han sa at jeg skulle få en gratis hårklipp av han, (ute i Sandvika vel), siden han fikk ligge over på sofaen min, da.

    Og da bare jattet jeg med, da.

    Og lot som at jeg syntes at dette var veldig gjevt, da.

    Men jeg tok selvfølgelig aldri kontakt med han homse-frisøren, etter den her episoden.

    Og jeg dro heller aldri på Last Train igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han homse-frisøren.

    Han chatta med noen damer, på irc, (på #Oslo, på ef-net, kan det vel ha vært).

    Og prøvde å få de irc-damene, til å dra bort til meg, og blir med på å ha sex, (eller noe sånt), da.

    Og jeg var rimelig full, så jeg satt for det meste og så på, mens han homo-frisøren chatta, på PC-en min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han homo-frisøren, han dreit forresten også ut bartenderen, på Last Train, (husker jeg).

    Dette var en bartender, som var i 40-åra kanskje, vel.

    (En bartender som hadde ganske langt, mørkt hår, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og han homo-frisøren visste fornavnet på han bartenderen da, (husker jeg).

    Men jeg har glemt navnet på han bartenderen nå.

    Og jeg har også glemt hva det var, som han homo-frisøren mobba han bartenderen med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida her.

    At jeg hadde sett en kar, som satt foran meg, i forelesningsalen, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    Som hadde en mobil, som jeg syntes at så bra ut, da.

    For den mobilen hadde kamera osv., da.

    Og min mobil, den var ganske gammeldags, da.

    (Og den mobilen min slutta vel å virke muligens og.

    Noe sånt).

    Så jeg dro på en mobil-butikk, som lå like ved Oslo City.

    Den mobilbutikken, lå i en liten gate, som gikk mellom Storgata og Oslo City, (husker jeg).

    Og det var en kjedebutikk, da.

    (Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og den gata jeg tenkte på, den heter Nygata, så jeg).

    Og det var muligens sånn, at den butikken sendte meg videre, til en annen butikk, i den samme kjeden, i Østbanehallen eller Oslo S.

    Det husker jeg ikke helt sikkert nå.

    Men de hadde en sånn mobil, som jeg tenkte på, da.

    Nemlig en Sony Ericsson-mobil.

    Og mobil-butikken sa at disse mobilene, de var veldig populære.

    Så de hadde vært utsolgt, (var det vel).

    Men de hadde fått et lite parti fra England.

    (Sa en kar i 20-åra, var det vel).

    Som det stod 'T-Mobile' på, da.

    Og dette var rimelig rart, (må man vel si).

    Men det var vel sånn at jeg trengte en ny mobil, (mener jeg å huske).

    Og at denne mobilen så ganske kul ut, da.

    Så jeg syntes ikke at det gjorde noe, at det stod 'T-Mobile', på den mobilen, da.

    Så jeg kjøpte bare den, da.

    (Og den mobilen kosta vel 700-800 kroner, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Mer fra Facebook


    Når du har bodd i dette huset, i Storgaten, på Østre Halsen, som fire-åring, (i den største delen av huset, som var ut mot Storgaten, og det var utsikt til sjøen, fra vinduene i stuen, osv). (Bilde fra Google Maps).
    Liker · · · Del · 4. juni kl. 00:08
  • Erik Ribsskog Tor Magnus Pedersen skrev under en annen kommentar, at dette huset ble kalt for 'skipperhuset'.

    Jeg bodde der bare i 1974 og 75, som 3-4-åring, vel.

    (Og da var dette huset malt brunt, mener jeg å huske).

    Så jeg fikk ikke med meg så mye, om hvem som hadde bygget huset, osv.

    Noen som kjenner historien til dette huset?

    Søstera mi Pia og meg, vi fant en kveld, et hvitt pinnsvinn, i oppkjørselen, (som man kan se på bildet der).

    Etter at vi hadde vært ute og lekt, med noen andre unger sikkert.

    Og vi skulle hjem for å spise middag, eller noe, da.

    Pinnsvinnet var nesten tamt, (må man vel si).

    Og vi rørte det ikke, og det surret litt rundt der.

    Men en gang, (etter at jeg flytta til faren min, på Berger), så nevnte jeg dette pinnsvinnet, i en naturfag-time, eller noe.

    Og det var vel ingen som trodde noe på det, at det fantes hvite pinnsvinn, (mener jeg å huske).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.
  • Sigrun Enge Var mye i det huset.Min onkel Henry Arnholt eide det fram til ca.1967.

  • det var artig.

    Jeg husker at søstera mi og meg, vi hadde noen barnepiker, på begynnelsen av 70-tallet.

    Og de kunne stå i stuevinduet der, og kommentere om at motorbåtene nede i bukta, kjørte 'sikk-sakk', (husker jeg).

    (Så det var et fint hus, som også hadde utsikt til sjøen, til og med).

    Og vi hadde bodd i Vestmarka.

    Og jeg visste ikke hva sikk-sakk betydde, (husker jeg), så da måtte disse barnepikene forklare det for meg da, (husker jeg).

    Så de var greie.

    Jeg gikk en gang opp på loftet, og så ned en trapp, og så var jeg plutselig hjemme hos Herman og de.

    Så huset var delt inn i tre boliger, rundt 1974, (virker det som).

    For Tor Magnus Pedersen bodde i første etasje, under Herman og de, (mener jeg det var, at han forklarte, i en tidligere kommentar, på denne Facebook-siden).

    Det var et artig hus å bo i.

    Det var kort vei til tre matbutikker.

    Og jeg fikk lov til å gå alene til Halsen Dagligvare, fra vi flyttet inn der.

    (Og vel vel ennå ikke fylt fire år da, tror jeg).

    For å kjøpe karameller, til ti øre, som de solgte, fra en plastboks, i kassa der, vel.

    Hunden vår Cora, (fra Vestmarka), ble visst kjørt over av bussen, i Storgata.

    Og søstera mi Pia og meg, vi ble nesten kjørt over av bussen, vi og.

    Enda vi gikk i forgjenger-feltet.

    Men vi var så små, så bussjåføren så oss ikke.

    Og bussen stod stille, (i flere minutter), rett foran fotgjenger-feltet.

    (Av en eller annen grunn).

    Artig å høre mer om historien til dette huset!

    Var din onkel skipper?

    Siden Tor Magnus Pedersen nevnte at huset ble kalt skipperhuset.

    Det var mye hvalfangst-virksomhet, som folk på Halsen drev med, i gamle dager, har jeg sett, på denne Facebook-gruppen.

    Var det kanskje noen hvalfangere, som eide huset, i gamle dager?

    Mvh.
  • Erik Ribsskog Sigrun Enge:

    Din onkels far var visst fra Telemark forresten, (stod det på noe slektsforskning, som jeg fant):

    Henry Arnholt Tharaldsen Halsen[1]
    1889 - Yes, date unknown

    Individual
    Ancestors
    Descendants
    Relationship
    Timeline
    GEDCOM
    Suggest
    Personal Information | Sources | All | PDF

    Born 1889 Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway
    Gender Male
    Died Yes, date unknown
    Person ID I16574 Norway. Vestfold. Tjølling Clerical District
    Last Modified 30 Nov 2011

    Father Anund Tharaldsen Kilebygd, b. 1857, Kilebygd, Telemark, Norway , d. 1926, Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway
    Mother Anna Fritsine Hansen Håkestad, b. 1859, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1933
    Family ID F5985 Group Sheet

    Family Caroline Elise Alviniussen Halsen, b. 1892, Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway
    Last Modified 6 Dec 2011
    Family ID F5982 Group Sheet

    Sources
    [S3] Tjølling bygdebok, bind 3 gårder og slekter, Jan W. Krohn-Holm, ([S.l.]: Tjølling kommune, 1972), p. 1148, 1153 (Reliability: 3).
    Full Name: Henry Arnholt THARALDSEN HALSEN
    Gender: M
    Birth date: 1889
    Birth place: Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway
    Father: Anund THARALDSEN KILEBYGD
    Mother: Anna Fritsine HANSEN HÅKESTAD
    Se or Sjå (see) place: Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway
    Spouse: Caroline Elise ALVINIUSSEN HALSEN
  • histfam.familysearch.org
    Henry Arnholt Tharaldsen Halsen b. 1889 Østre Halsen, Tjølling, Tjølling, Vestfold, Norway d. Yes, date unknown: Community Trees Project
  • Jon Willy Wessmann Olsen Pappa fikk tilbud og kjøpe huset 30000,- men jeg tror han syntes det ble vel dyrt!!

  • når var dette?

    Det må vel være verdt en del millioner, nå i våre dager.


  • Siden det er sentralt på Halsen, og stort, og med utsikt til sjøen, osv.

    Den terrassen der er det vel mange som hadde hatt lyst til å ligge og 'grilla' seg på, om somrene.

    Jeg lurer også på hvliken stil dette huset har.

    Når man ser på de hvitmalte pynte-plankene, (eller hva man skal kalle dem), under tak-mønet, (heter det vel).

    Mvh.

    Erik Ribsskog
  • Jon Willy Wessmann Olsen Slutten på 50 tallet tror jeg!!Henry var jo hans onkel!! Sigrund var hans søster!!

  • og så kjøpte min stefar Arne Thomassen huset, i 1974, da.

    For min mor flyttet til Vestmarka, med min søster Pia og meg, i 1973.

    Så flyttet Arne Thomassen inn der, rett etter jul.

    Og våren 1974, (var det vel), så flyttet vi, til dette fine huset.

    Og så gikk nok min stefar sitt firma konkurs.

    For vi flyttet til Brunlanes.

    Til en hytte uten innlagt vann.

    Og der måtte vi kjøre inn til Stavern eller Larvik, for å handle mat.

    Og vi måtte besøke min mors foreldre, (som da hadde flyttet til Nevlunghavn), hver søndag, for å bade.

    Så det var litt nedtur, å flytte fra dette flotte huset, (som til og med hadde utsikt til sjøen og to-tre matbutikker bare noen få meter unna).

    Mvh.

    Jeg fikk et brev fra Scottish Power

    scottish 1

    scottish 2

    scottish 3

    Enda et rart brev fra Norge

    rart brev 1

    rart 2

    rart 3

    Folk i Norge fortsetter å sende penger, selv om jeg har fått pengene fra the Jobcentre nå. (Jeg er heller ikke sikker på hvem AB er)

    penger fra norge

    penger norge 2

    Jeg sendte en e-post til the Council





    Gmail - Your two letters from 1/6







    Gmail



    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>









    Your two letters from 1/6









    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sat, Jun 8, 2013 at 3:36 PM




    To:
    Benefits Service <benefits.service@liverpooldirectlimited.co.uk>


    Cc:
    LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>


    Bcc:
    Lars Aasen <lbf@lbf.no>, Info <info@tpas.org.uk>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>






    Hi,

    I'm refering to your two letters from 1/6, which I recieved yesterday, (which I attach).

    I must admit that when I woke up today, I was puzzled by these letters.


    Why have you sent me two similar letters, I'm wondering.

    And also, these letters doesn't make much sence.

    It says on them:

    'You must provide the information requested within one month of the date of this letter'.

    But which information is it that you request?

    I don't think that is made clear in your letter(s).

    Could you please clearify what you mean with this sentence, (which I've quoted above).

    Thanks in advance for any help with this!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog





    2 attachments
    council 1.jpg
    74K
    council 2.jpg
    76K








    PS.

    Her er vedleggene:

    council 1

    council 2

    Jeg fikk enda et brev fra the Council

    council 2

    Jeg fikk et brev fra the Council

    council 1

    Jeg fikk et brev fra United Utilities

    uu brev

    Policy for kommentarer


    Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

    Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

    Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

    Blog Archive