Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 26 December 2015

Min Bok 8 - Kapittel 46: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å 'bable', om selvangivelsen min, (husker jeg).

(Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.

For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.

Noe sånt).

Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.

(Noe sånt).

Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet 'vårt', da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.

(Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.

Noe sånt).

Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).

(Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.

(Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.

Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.

(Mer eller mindre automatisk, vel).

Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).

Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn.

At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.

(Eller om det var snakk om sykepenger.

Noe sånt).

Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.

En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.

(Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.

Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.

Noe sånt).

Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).

(Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).

Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.

Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.

Så var det, (i 'våre dager'), blitt Nav, da.

(Noe sånt).

Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.

(Noe sånt).

Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.

For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).

Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.

For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.

(Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.

For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).

Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.

Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.

Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.

(Noe sånt).

Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.

Og jeg var vant til, å delegere.

Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.

For å si det sånn).

Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse 'idiot-arbeid', på Løvås.

For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som skjedde var.

At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.

(Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).

Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.

(Noe sånt).

Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.

(Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).

Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.

Men jeg skulle ikke begynne å ta de.

(Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i 'skuret' mitt), da).

Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.

At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.

Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.

Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.

Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.

(Noe sånt).

Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

(Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

(En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

(Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

At: 'Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer'.

(Noe sånt).

Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

Og hva Thor Borgersen, mente med: 'Killer', i den sammenhengen.

Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av 'øl-drikkings-seansene' våre, bak låven, var det vel).

At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 44: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).

Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.

(For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.

Noe sånt).

Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.

Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).

(Nemlig at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Kunne være noe, med albansk mafia.

Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).

(For en større skogeier).

Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).

Så må han ha tulla, (mener jeg).

For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.

Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.

Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.

Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.


Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

(Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).

Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).

(Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.

Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.

For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).

Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).

Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.

(Noe sånt).

Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).

Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).

Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.

Så dreiv han liksom, og 'råna' rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).

Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).

Og en annen gang, (noen år, før det her).

En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.

Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.

Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 43: Mer fra Løvås

Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

(På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

Noe sånt).

Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

(Noe sånt).

Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

(Noe sånt).

Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

(Mens jeg bodde, på Løvås).

At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi skøyt, på disse leirduene.

Så stod 'leirdue-maskinen', like ved låven.

Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i 'skuret' mitt, da.

Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den 'skrot-PC-en', som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

(Noe sånt).

Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

Noe sånt).

Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og 'skuret' mitt der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

Og så var jeg fyllesjuk, da.

Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

Men jeg hadde lyst, på vann, da.

Så jeg gikk, i retning av 'hoved-huset'.

(For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

Og på tunet, (på vei ned til 'hoved-huset'), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

(Noe sånt).

Og da vi kom dit.

Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

(Av en eller annen grunn).

Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

Og det sa Martin, at gikk an, da.

Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

Og så gikk jeg tilbake, til hytta 'mi', (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

(Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

(Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at ungene til Grete.

De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

(Noe sånt).

Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

(På den isete stien.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 40: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/'dusjen'.

Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

At Andrea hadde funnet, et 'danglebær', i sluket, til badekaret.

(Noe sånt).

Så det mente de, at var, etter meg, da.

(Noe sånt).

Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

(Når jeg jobbet lengre økter der.

Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

(Før vi etterhvert, fikk en slags 'camping-do', (som vel lukta litt rart), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

(Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

Noe sånt).

Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

(Av en eller annen grunn).

Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

(Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

(Noe sånt).

Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

(For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

(Noe sånt).

Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

Martin skulle alltid kjøre meg, da.

Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

Så det var litt rart, må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

(På den andre sida, av bekken, vel).

Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

(Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

Noe sånt).

Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

Og silke, på tysk, betyr visst: 'Himmel':

https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

(For alt hva jeg vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg leste det nå, at Silke betyr: 'Himmel'.

Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: 'Himmel', (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tilbake til det, at Silke, var dum.

For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

(Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

Siden at vår mor visstnok var gal, da.

Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

At en gang, våren/sommeren 2005.

Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever'n å gjøre).

Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

(Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

(En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

Noe sånt).

Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

(Og satt utafor hytta hans, og 'pilsa', eller noe sånt).

Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

(Noe sånt).

Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

(Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive