Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Saturday, 25 June 2016

Min Bok 10 - Kapittel 28

Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).

Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.

Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.

(Så hu studerte vel heltid, tror jeg.

Noe sånt).

Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).

Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).

(Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).

Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu 'surra rundt', i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).

(Av en eller annen grunn).

Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.

Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).

Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.

Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.

(Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).

Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: 'Walters Mandler', (eller noe i den duren).

(En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).

For den var rimelig ny, på den her tida, da.

Noe sånt).

Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.

(Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).

Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O'Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.

Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk 'society', i Manchester, hvor hu vel var medlem.

Hm).

Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: 'Ta to, da', (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn vat det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.

En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.

(Noe sånt).

Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en 'haug', av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.

(Noe sånt).

Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.

De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).

(Og mye annet).

For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).

(Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.

Noe sånt).

Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.

(Noe sånt).

Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.

Det veit jeg ikke.

For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).

Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).

Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.

For jeg syntes, at hu, så så ung ut.

Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.

For hu svarte, på Microsoft-telefonene.

Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.

(Noe sånt).

For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: 'Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine'.

Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.

(For å si det sånn).

Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).

Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).

(Altså om det er vanlig å si: 'Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine'.

Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: 'Velkommen til Microsoft, du prater med Christine'.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.

(Noe sånt).

For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.

(Noe sånt).

Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.

(Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.

Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).

(Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.

Noe sånt).

Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).

(Noe sånt).

Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.

Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.

Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: 'Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?'.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn 'rushet', liksom).

Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).

For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).

Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).

(Som Marianne Høksaas).

Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.

(For å si det sånn).

Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).

(Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.

(Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).

Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).

(Noe sånt).

Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O'Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.

(For Karianne Kynbråten sa, at 'de', hadde tenkt til, å se, denne kampen.

Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).

Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.

Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O'Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.

Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O'Neils.

Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.

Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.

(Mens vi drakk, noen halvlitere).

Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).

Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O'Neils).

Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.

Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste 'jobb-festing-greiene', som hu hadde vært med på.

(Noe sånt).

Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.

For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).

(Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Synnøve, var forresten, i et slags 'radarpar', sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).

Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): 'Pølsa', (mange ganger), husker jeg.

(Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).

Noe sånt).

Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).

(Noe sånt).

Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.

(Noe sånt).

Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.

(Noe sånt).

For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).

(Noe sånt).

Noe han informerte oss 'Arvato MSPA-folka' om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.

(De kunne nesten, ha vært med, som 'skrekk-øgle-damer', i tegneserien Pondus.

Noe sånt).

Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.

Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).

Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.

Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse 'pølse-damene' da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.

(Som Marianne Høksaas).

Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.

(Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).

Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.

(Noe sånt).

Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).

Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).

(Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.

Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.

(Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).

Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.

Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.


(Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).

Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.

Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største 'utested-området', i Liverpool).

Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.


(Noe sånt).
 

For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.

(Noe sånt).

Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato's Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).

Så fortalte disse unge britiske 'party-damene' meg.


At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).

Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.

Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).

Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
 

Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.

(Noe sånt).

Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.

(Noe sånt).

Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.

Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.

Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).

Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.

Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.


(Hva vet jeg).

Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.

Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).


Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.

Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:

21


http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

PS 2.

Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet 'alle' de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):


maiken fra manglerud

PS 3.

Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).

Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.

Det veit jeg ikke.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.

(En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.

(Noe sånt).

Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.

(Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).

For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).

Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Farhana Solaiman har visst gifta seg:

farhana gifta seg

PS 6.

Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:

kontaktet om i 2010

PS 7.

Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.

(Hu var slank og hadde litt pupper, da.

For å si det sånn).

Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.

(Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.

Var det vel).

Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.

Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.

Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).

Og hu sa ikke noe, da vi møttes.

Det gjorde heller ikke jeg.

(For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.

Etter den nevnte 'spioneringa', fra Janine England, osv.).

Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).

Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.

(Uten å si 'hei' til hverandre, engang).

Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.

(Fortsatt uten å si, hverken 'hei' eller 'hadet', til meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).

Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.

Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

(Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.

For det er litt slitsomt, i England.

Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.

Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).

Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.

(En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:

http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).

Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).

Og 'plutselig', så så jeg, at den personen, som lagde mest 'propp', (i Matthew Street), av disse bergenserne.

Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).

(Hvis jeg ikke blingsa).

Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 10


Mer fra Facebook

dezia 1

PS.

Her er mer om dette:

dezia 2

Min Bok 10 - Kapittel 27

Like før 17. mai 2006.

Så sa Arvato-Team Leader Vivian Steinsland, (på jobb), at hu og vår kollega Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), skulle dra og besøke meg, (i Mandeville Street, i Walton), på 17. mai.

(Noe sånt).

Men jeg prøvde jo, å isolere meg, på den her tida.

(Siden at det virka som, at hu Janine England, dreiv og spionerte på meg, osv.).

Så jeg bare unngikk dette temaet da, (i dagene frem mot 17. mai), for å si det sånn.

Og ingen besøkte meg, på 17. mai, (en dag som jeg tilfeldigvis hadde fri vel), i Walton.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen hadde vel forresten, ikke jobbet, så utrolig lenge, på Arvato, i mai 2006, (sånn som jeg husker det).

Og jeg mener å huske, at det var jeg, som var ansvarlig, for opplæringen hennes, (på Arvato).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så jeg fikk litt ansvar, på Arvato også da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Arvato Team Leader Vivian Steinsland.

Hu satt meg også til, å drive, en ukentlig konkurranse, (for de andre Arvato MSPA-ansatte), som het: 'Service level-competition', (husker jeg).

Dette var noe, som Vivian Steinsland, tok initiativet til.

Og dette må man vel si, at egentlig var, en slags leder-oppgave.

Så hvorfor det ble sånn, at jeg, (som 'bare' var, en vanlig ansatt, hos Randstad/Arvato), skulle drive, med denne konkurransen, (innimellom at jeg svarte, på Microsoft-telefonene), det veit jeg ikke.

(Selv om jeg vel spurte, Vivian Steinsland, om dette.

Uten å få, noe klart svar, vel.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen var forresten adoptert, fra Korea, (eller noe sånt), sånn som jeg forstod det.

(På samme måte, som min tremenning Øystein Andersen.

Og min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen bodde, i London Road, (hvor jeg hadde pleid å handle, (på Lidl), under Min Bok 9-tida), sammen med sin britiske kjæreste, (sånn som jeg forstod det).

Og Lise Mikkelsen, hadde visst vært, en slags venninne, av Jan Teigen og Anita Skorgan sin datter, (som er kjent, fra en sang).

(Noe sånt).

For Lise Mikkelsen fortalte meg, (en dag, på jobb), om en historie, fra hennes oppvekst.

Det var sånn, (fortalte Lise Mikkelsen), at Jan Teigen sin datter, hadde løpt, bortover stranda, (i Tønsberg antagelig), og ropt:

'Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

Jan Teigen!'.

(Noe sånt).

Og så hadde Lise Mikkelsen løpt bortover stranda, og ropt, (fortalte hu):

'Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

[Et eller annet] Mikkelsen!'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Lise Mikkelsen, Emelie Wallin og jeg, satt ved samme bord, (eller noe i den duren), mens vi svarte, på Microsoft-telefonene.

Så sa Lise Mikkelsen, til Emelie Wallin, (som var ei ung og vakker/pen blondinne, (fra Sverige), må man vel si), at hennes etternavn, (Wallin), var så svensk, liksom.

(Noe sånt).

Og Lise Mikkelsen sa deretter også, (til Emelie Wallin), at hu ikke burde bytte ut etternavnet sitt/gifte seg, (var det vel).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg slutta, på Arvato, så mener jeg å ha funnet ut, (ved å søke, på nettet), at etternavnet Wallin, egentlig er, fra Nord-Polen, (eller noe sånt).

Så man må vel si, at hu Lise Mikkelsen, muligens snakket, noe slags 'røver-språk', (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen sa også, en gang, (på Arvato).

(Utenom sammenhengen liksom.

Må man vel si).

At hennes britiske kjæreste, hadde sagt til henne, at han ikke likte, å kle seg, i singletter, osv.

For det var bare gangstere, (mente han visst), som viste, så mye hud, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dezia Elisabeth Hansen var ei dansk blodinne, som begynte, på Arvato MSPA, på omtrent den samme tida, som Emelie Wallin.

(Det vil si, rundt begynnelsen, av 2006, vel.

Noe sånt).

Og jeg prøvde, å sitte for meg selv der, på Arvato MSPA.

(På et bord, nærmest spiserommet).

Men 'plutselig', så 'krydde' det, av Arvato MSPA-damer, rundt det bordet, som jeg satt ved, (og aktiverte), da.

(Av en eller annen grunn).

Og en dag, så sa Dezia Hansen til Emelie Wallin, (når seinvakta begynte, var det vel muligens), at: 'Hei Sverige'.

Og da svarte Emelie Wallin: 'Hei Danmark', (husker jeg).

Og da jeg gikk, rundt bordet, fordi at jeg skulle ha spisepause, (og måtte skrive på et skjema), eller noe i den duren.

(Var det vel muligens).

Så satt både Emelie Wallin og Dezia Hansen og viste fram 'rørlegger-sprekken' sin, (som Marianne Høksaas også hadde gjort, den første dagen min, på Arvato), husker jeg.

Jeg husker at Emelie Wallin, (som hadde en del smalere rumpe, enn Dezia Hansen), og Dezia Hansen, (som var, en del høyere, enn Emelie Wallin), begge hadde på seg jeans, denne dagen.

Så dette var nok antagelig, en fredag, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men Marianne Høksaas hadde muligens ikke på seg jeans, (men liksom, en slags 'drakt-bukse'), da hu liksom, viste fram 'rørlegger-sprekken' sin, (den første dagen min, på Arvato).

(Så min første dag der, var muligens ikke, en fredag likevel, da.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg gikk ut, av the Cunard Building, så stod Dezia Hansen der, sammen med ei negerdame, (eller om det var en neger), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Men det gjorde også, ei somalisk-dansk-engelsk dame, ved navn Nina Jamma, (som begynte, på Arvato MSPA, omtrent samtidig, som Emelie Wallin og Dezia Hansen, vel).

(Så det er mulig, at jeg blander.

Hm).

Jeg husker at Dezia Hansen, slutta på Arvato, etter noen få uker/måneder.

Og da ba hu Charlotte Liljegren, (fra Sverige), om råd, angående hvordan hu skulle gå frem, i forbindelse med, at hu søkte nye jobber, (eller noe i den duren), virka det som, for meg.

Og fra deres samtale da, så virka det som, (for meg), at begge disse, hadde hatt, en lang rekke jobber, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

Det her er et bilde, som jeg fant på nettet, (en gang, på 00-tallet), av hu Emelie Wallin,  (fra Arvato), fra tida før, hu flytta, til England, vel: 


bilde fant av emelie wallin

http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-gikk-gjennom-bildene-pa-pc-en-dette.html

PS 2.

Her er et bilde, av Emelie Wallin, (fra Arvato), av nyere dato:

bilde av nyere dato

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/08/min-arvato-kollega-emelie-wallin-med.html


PS 3.

Her er mer om Katarina Murie, (fra Arvato), som nå bor i London, (kan det virke som):

mer om katarina murie


PS 4.

Her er mer om Dezia Hansen, (fra Arvato):

danmark

Mer fra YouTube


Det skal ikke være, noe svart felt, på logoen, til johncons-web. Så dette må være, at bloggen, har blitt angrepet, (kan det virke som). Noe sånt

svart felt angrep hm

PS.

Jeg lastet opp, logo-bildet, (til joncons-web), på nytt, på Flickr.

(Denne gang, så fikk bildet, en 'https'-link, (og ikke en 'http'-link)).

Og nå, så ble det svarte feltet borte, (kan det virke som).

Blogg-design-bildene pleier å bli angrepet, (på en lignende måte), cirka en gang, i året, (eller noe i den duren), vil jeg si.

Men hvordan dette angrepet, har blitt utført.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Men jeg får håpe, at det å ha 'https'-link-bilder, (istedet for 'http'-link), fører til, at dette problemet, blir redusert, i fremtiden.

Så det er mulig, at jeg må gå over, til 'https'-linker, for alle bildene, i blogg-designen.

Det beste ville nok vært, å hatt et eget shell, å hatt bloggen på.

Men det har jeg prøvd tidligere, (når jeg hadde johncons.com og johncons.org, osv.).

Og hvis man betaler leia, (for internett-hotellet), litt seint, (for eksempel hvis man blir tulla med, av the Jobcentre/Nav), så blir bare nettstedet sletta ofte, (av internett-hotell-leverandøren), har jeg inntrykk av.

Så derfor, så bruker jeg gratis-tjenester, for å 'hoste', min blogg og mitt nettsted, da.

(For å si det sånn).

Så da vil kanskje johncons-web og johncons-blogg, fortsette å eksistere, også etter min død, (når nå enn det blir), uten å bli slettet.

Siden at dette, (Blogger og Angelfire), er snakk om gratis-tjenester, da.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

mer om angrep på bilder blogg

http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/11/det-her-ma-vre-usa-som-tuller-med.html

Min Bok 10 - Kapittel 26

Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

Så svarte hu ikke noe.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

(Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

Og da måtte man rote, oppi en boks, med 'skrot', for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

Kanksje en tier, (i norske kroner).

Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: 'Forbruk'.

Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

(Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang 'skrålte' om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: 'Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?'.

(Noe sånt).

Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

(Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

Noe sånt).

Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle 'kringkaste' dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

(Hm).

Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: 'Asgrymma', var et banneord, (eller noe i den duren).

(Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

For å si det sånn).

Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at 'alle' de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

(Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

Noe sånt).

Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: 'Farvell', (husker jeg).

For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

(Noe sånt).

Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

(Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

Noe sånt).

Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

(Med en varmovn).

Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig 'seanse', (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

(For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive