Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 1. august 2018

Mer fra Norge

I dag har jeg vært, på møte, hos Nav Bærum.

Dette var et møte med både ei Nav-dame og ei Bærum kommune boligkontor-dame samtidig.

Så det ble litt mye.

(Jeg har jo bodd på Ungbo-bofelleskap før.

Og Ungbo er jo eiet av Oslo kommune.

Så det var jo på en måte en kommunal bolig.

Og da hadde jeg møte med Ungbo, (i Møllergata, eller om det var Torggata).

Men hvis jeg da hadde vært arbeidsledig.

Så ville ikke sosialkontoret vært med til Ungbo, (vil jeg si).

Da ville det vært et møte med Ungbo.

Og et møte med sosialkontoret.

Men i våre dager, så driver de med samrøre, (må man vel nesten kalle det), og alt skal liksom inn under Nav, da.

Kan det virke som.

Så istedet for to møter, (som på 80/90-tallet), så har man visst nå et møte, med to byråkrater samtidig.

Sånn at folk skal bli mest mulig svimle, (og for at det skal bli mest mulig likt noe fra en Kafka-roman), kan det virke som.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Den gode nyheten var jo forresten, at jeg hadde fått meg kommunal bolig.

Og det er visst i Bekkestua.

Og det er en ganske stor leilighet, på 59 kvadratmeter.

(Noe sånt).

Leiligheten har visst vært eldrebolig tidligere.

Så det er muligens noe lignende av Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014), i Liverpool.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:


PS 3.

Jeg hadde vel regna med, å få nøklene, i dag.

(Siden at møtet de kalte meg inn til, (i dag), var angående å skrive under kontrakten, osv.).

Men det skulle visst ikke skje, før til uka.

(At jeg fikk nøklene).

Boligkontoret ønsker visst, å møte meg, ved boligen, en av dagene, neste uke.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg tok et Drammens-tog, til Sandvika.

Og det toget var ganske kort.

Så jeg gikk på den første vogna.

(For det gikk et Drammens-tog ti minutter før og.

Men det rakk jeg akkurat ikke.

Og jeg ville ikke at det skulle skje igjen.

Så derfor hoppa jeg på den første vogna).

Og jeg er vant til å se etter månedskort-vogna.

For der får man som regel sitte i fred.

(Annet enn hvis det en sjelden gang er kontroll).

Men den vogna jeg gikk på, var en 'stille sone'-vogn.

Og jeg så jo etter en månedskort-vogn.

Så den 'rare' vogna gikk jeg ut av.

Og så kjøpte jeg meg en flaske kildevann.

(Noe som ikke var så lett, grunnet 'russisk interface' på kortautomat-delen.

Må man vel si.

Og en 'hjemme-russer' skulle absolutt rappe papir-kaffekopper, fra en ødelagt kaffe-maskin, noen centimeter unna meg, mens jeg kjøpte kildevann.

Så dette med homse-parader osv. burde kanskje tones ned litt, for det gjør folk mer homsete i hverdagen og, kan det kanskje virke som.

Noe sånt).

Og det står ikke, på innsiden, av vognene, hvilken type vogn det er.

Så jeg bare satt meg ned.

En konduktør begynte å operere, fra vogna.

(De går ut på plattformen.

Og vifter med noen flagg osv., vel.

Noe sånt).

Men det gjør de også fra månedskort-vognene.

Og han konduktøren spurte ikke om å få se billetten min.

Men det var vel muligens en 'ikke-månedskort-vogn', siden at det var automater der.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg tok et Lillehammer-tog, (var det vel), tilbake til Oslo.

Og der var det også noe lignende.

Det er nå klappseter, ved utgangsdørene.

Og den kvinnelige konduktøren spurte meg ikke om billett.

Og jeg visste ikke om hu var i 'flagg-modus' eller 'billett-modus'.

Men hu spurte noen andre om billett.

Så det er mulig, at man ikke trenger billett, for å sitte, på klappsetene, (ved utgangsdørene).

(Hva vet jeg).

Der er det forresten 'ekkelt' å sitte.

For 'alle' skal liksom stå helt inntil en, i forbindelse med at de skal av toget, for eksempel.

(Noe sånt).

Og det var også en 'teatralsk' gubbe der, som skrev en eller annen tekst, med tusj, på en slags boblekonvolutt, (var det vel muligens).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Dobbelt-møtet var klokka elleve.

Og jeg var i Sandvika cirka kvart på elleve.

Og Nav åpner elleve.

Så da burde de kanskje, venta med, å ha møter, før klokka halv tolv, (eller noe i den duren), tenkte jeg.

For da kan folk sitte og vente, inne på Nav.

(Hvis de er der, noen minutter, før møtet deres starter).

Men istedet, så var det sånn, at det stod, noe sånt, som 10-15 personer, inne på det senteret, som Nav holder til i.

Og så kjørte Nav opp et gitter.

Og alle folka forsvant inn på Nav.

Men det er vel å slite ut folk, å gjøre det sånn.

(Jeg har aldri opplevd noe lignende, hos en tannlege, for eksempel.

Så de tenker nok, på akkurat dette temaet/problemet.

Hvis jeg skulle tippe).

For de stolene, som er, i senteret der.

De er egentlig Fretex sine stoler, (som de ønsker å selge).

Og det er heller ikke nok 'Fretex-stoler', til alle.

(Vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Nav sin hjernerystelse-dame.

(Som nå var tilbake på jobb).

Hu ringte meg, og la igjen en talebeskjed, på mandag.

Og så ringte hu meg, i 10-tida, i dag morges.

Og da rakk jeg ikke å svare mobilen, (for jeg pleier å ha den på lydløs, på grunn av telefonterror, osv.).

Men hu sa, (like etter at jeg hilste på henne), at hu lurte på om jeg hadde fått talebeskjeden hennes.

(Noe sånt).

Hvor hu minte meg på møtet.

(Som om jeg ikke huska det, fra mandag.

Som om jeg var senil, eller noe).

Men Nav har et telefonnummer, som man _ikke_ kan tekste til.

Og man kan ikke ringe det nummeret.

Eller man kan vel ringe det.

Men det er for hele Norge, liksom.

Så man kan jo ringe det, hvis man har hele dagen, og noen tusenlapper i ringe-saldo, liksom.

(Noe sånt).

Og det går ikke an å legge igjen talebeskjed, på Nav sitt nummer.

Så hu hjernerystelse-dama var muligens fortsatt litt preget, av sitt uhell.

(Noe sånt).

For hu trodde visst, at hu hadde prøvd å ringe meg, fra et vanlig mobil-nummer, (og ikke fra Nav sitt 'Kafka-nummer'), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Og Nav har heller ikke e-post-adresse.

Så jeg kunne ikke maile henne, om at jeg kom på møtet.

Og ikke kan jeg maile hotell-kvitteringer heller.

Man må gjøre det som i 1962 liksom, og dra med toget.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Boligkontoret hadde ei fransk dame, (kunne det virke som, fra fornavnet), som hadde bodd en del år, i Norge.

(Hu prata norsk, med en litt uklar aksent.

Så hu var ihvertfall ikke norsk.

For å si det sånn).

En kjent fransk kunstner, (Monet vel), har visst bodd, i en del år, (er det vel), i Sandvika.

Så Sandvika er muligens litt 'fransk'.

(For å si det sånn).

Og hu sa, at man måtte hilse på naboene.

Men i New York er det jo sånn, at man bor i en leilighet, et helt liv gjerne, uten å noen gang hilse på naboene.

(Og sånn er det vel delvis også, i Oslo.

Hvor jeg forklarte om, at jeg var mest vant til å bo.

For å si det sånn).

Så hu fra boligkontoret, prøver visst, å 'for-franske' folk, (kunne det nesten virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det hun 'hjernerystelse', (som er ferievikar), skulle ha gjort.

Hvis hu ville hatt bekreftelse, på at jeg hadde planer om å dukke opp, på møtet.

Så skulle hu ha sagt, på talebeskjeden.

At: 'Kan du sende meg en tekstmelding, angående om du kommer på møtet, eller ikke, til min mobil nummer 22123456'.

Men det gjorde hu ikke.

Hu sa ikke noe mobilnummer, som jeg kunne kontakte henne på.

Likevel klagde hu på, at jeg ikke hadde kontakta henne tilbake.

Det blir jo som noe åndsvakt, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Det har også vært sånn, at Nav har pleid å ringe meg, på onsdager, (etter klokka ti, på formiddagen).

Så jeg har pleid, å ha, en slags telefonvakt, (at jeg har satt telefonen på 'ikke-lydløs'), på onsdager.

(I X antall timer, fram til Nav har funnet det for godt, å ringe).

Men denne uka, så har Nav, prøvd å ringe meg, på _mandag_.

Og så ville de ha møte, i _Sandvika_, på onsdagen.

Så de snudde rundt på det, denne uka.

Og likevel så klager de på, at jeg ikke hadde telefonvakt, i dag, liksom.

(For jeg måtte jo da dusje og barbere meg og pusse tenna.

Og dra med toget, osv.

Istedet for å ha telefonvakt.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var også sånn, i 'dobbelt-møtet'.

At hu 'hjernerystelse', plutselig skreik ut, (utenom sammenhengen liksom, (mens hu franske prata om noe annet)).

At: 'Du får ikke dobbeltseng av meg altså Erik'.

(Noe sånt).

Og så langt hadde ikke jeg rukket å tenke.

(For det var mange tema som ble tatt opp.

Så hvordan Jysk-seng, som Nav-rekvisisjonen skulle handle om.

Så langt hadde ikke jeg rukket å tenke.

Siden at det var dobbeltmøte, osv.

For å si det sånn).

Men er det sånn, at kvinnfolk, som er ungkarskvinner, får dobbeltseng.

Og så får ungkarene enkeltseng.

Var det det hu mente?

(Eller mente hu, at jeg var for gammel, til å være ungkar.

Hm).

Dette var 'merksnodig', (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Hu franske gjorde også et poeng av, at man måtte være nøye med, å tørke av kjøkkenbenken.

Så de behandla meg, som om jeg var en barneskole-elev, som ikke hadde hatt heimkunnskap, (på ungdomsskolen), kunne det virke som.

Men det kan ha vært noe vagt, ettersom at de hadde prata, med Narverud om meg.

(Noe sånt).

For der, (hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017), så var det problem med kjøkkenbenken.

Jeg bodde jo aleine, fra jeg var ni år, (på Bergeråsen).

Og der var kjøkkenbenken av metall, (sånn som jeg husker det).

Men Narverud hadde en kjøkkenbenk, som egentlig bare var, en simpel sponplate, (kunne det virke som).

(Spon er det dårligste av alt innen tre-materialer.

Lærte min far meg, (eller om det var onkel Håkon), en gang, på Strømm Trevare, på 70/80-tallet.

Til og med kryssfiner er bedre enn spon, (sa de).

(Noe sånt).

For ikke å snakke om gran eller furu.

Eller mahogny og eik, osv.

For å si det sånn).

Så det som er, er at de bruker bare en billig sponplate, (som de maler over et strøk), som kjøkkenbenk.

Og det som skjedde, var at på Narverud.

Så gikk varmtvannstanken tom, hele tida.

Så å vaske kjøkkenbenken, var ikke så greit.

For da ble det på russisk vis ofte, med kaldt vann.

Og da ble man frøsen, på henda.

Og maktet ikke å vaske skikkelig.

(For å si det sånn).

Og etterhvert, (etter X antall måneder med kaldt vann i springen).

Så vridde sponplata litt på seg, da.

Så nestemann der, fikk nok en litt fuktighetsskadet sponplate, som kjøkkenbenk, (for å si det sånn).

Så dette 'hysteriet', når det gjelder, å velge sponplate, som kjøkkenbenk-materiale, (som visst råder, i samfunnet, i våre dager).

Det er jeg ikke sikker på, om er så veldig smart.

Metall er kanskje det beste, mot fuktskader, osv.

(Selv om min farfar og dem, lagde senger mest, og ikke kjøkken.

De leide ut til noen som lagde kjøkken, en periode, rundt midten av 90-tallet.

Men de hilste jeg bare på en gang, (da min farmor hadde flytta, uten at noen hadde sagt fra til meg).

Og jeg snakka ikke noe om drift eller materialer, med de 'kjøkken-folka'.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Hu franske sa også, at man måtte være med, på dugnad.

Og det er sikkert en ting, for de som eier selv der.

Men for folk som bor i kommunal bolig.

Så blir det, litt flaut, (vil jeg si).

Det blir nesten som noe nedverdigende, at man som beboer, i kommunal bolig, må hilse på alle og være med på dugnad osv., (vil jeg si).

Da blir man nok fort, en slags 'paria-person', i borettslaget, (eller hva hu kalte det).

(Siden at man da, liksom ikke, er like fin, som de som eier sine egne boliger der, (ute i rike Bærum), da.

For å si det sånn).

Så det syntes jeg, at er, litt som en uting, (eller noe lignende).

Man blir nok lett, en slags 'mindreverdig' person, i en sånn 'setting', (som beboer i kommunal bolig/sosialklient), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så det synes jeg, at er, litt mye forlangt, at man må være med på.

(For det skal ikke være nødvendig, i samfunnet.

At man skal være, som en slags mindreverdig person, (og liksom drite seg ut da), i en bestemt 'setting', vil jeg si.

Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Det var også sånn, at hu franske sa.

At man kunne gå og kikke på boligen, fra utsiden, av bygget.

(Noe sånt).

Men man måtte ikke kikke sånn og sånn, i strøket, som boligen lå i.

(Noe sånt).

Og det ble som noe rart.

Og som noe vagt, (vil jeg si).

Hva mente egentlig hu franske.

Det kan man kanskje lure på.

At man skal se sånn og sånn.

Det vet jeg ikke, om man kan dele opp i.

For enten så ser man, eller så er man vel blind, (må man vel si).

Så dette var kanskje, at hu gjorde narr, (eller noe lignende).

(Hva vet jeg).

Eller at dette, var noe slags 'jihad-greier', rundt det, at man snakker, om 'blikking' osv., (i diverse 'kebab/desi/innvandrer-miljøer').

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Hu franske sa også, at hvis man skulle ha oppvaskmaskin der.

Så måtte man ringe en rørlegger.

Men det er vel rart, (isåfall).

Hvis det er opplegg for oppvaskmaskin der, fra før.

Så er det veldig lett, å koble til en oppveskmaskin.

(Det gjorde jeg i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

Og i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Sånn som jeg husker det).

Det er vel, hvis det ikke er opplegg, for oppvaskmaskin, (fra før).

At man må ringe en rørlegger.

Så her surrer Bærum kommune, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Hu franske sa også, at hu var i høy alder, og hadde fire par briller med seg.

(For hu måtte bytte briller, sa hu).

Det høres kanskje litt mye ut.

Min farmor Ågot, var i høy alder, på 70/80-tallet, da jeg spiste middag, hos henne, etter skolen, hver dag.

Men hu hadde vel ikke mer enn to par briller, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det var også snakk om, at det var strenge regler, for kildesortering der.

Og nettopp gjenvinning, har jeg jo blogget mye om, de siste dagene, (på bloggen).

Men hvem ønsker å starte en debatt liksom, i et sånt møte.

Nei, det orka jeg ikke.

Så jeg nevnte bare, at jeg var vant til å jobbe, med kildesortering, som Rimi-leder, (på Rimi Langhus spesielt, hvor de var veldig nøye med dette).

Og da mente de at jeg skulle være en slags foregangsperson, (i borettslaget), på dette området.

Men det på Rimi Langhus, var jo, da jeg var butikksjef.

Og som butikksjef, så må man nesten være, et forbilde, for de ansatte.

Ellers så vil nok ikke de ansatte gjøre det riktig, (hvis butikksjefen slurver).

Og når kommunene begynte med kildesortering, så var det jo sånn, at det var helt frivillig.

Men nå blir det vel snart sånn, at man _må_ kildesortere.

Og det lå aldri i kortene, på 70/80-tallet, da kommunene begynte med kildesortering, (vil jeg si).

Da ble det vel sagt, at man bare kunne kaste søpla, hvordan man ville.

Så dette med søppel, (som burde være enkelt, siden at det med spesialisering, i vesten, er noe som tradisjonelt hører yrkeslivet til, må man vel si), det er sånn, som man nå, må ta kurs i nesten, (virker det som).

Og da blir det, litt 'russisk', (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Møtet begynte forresten, (mer eller mindre), med at hu 'hjernerystelse' spurte hu franske.

Om det fantes garderobeskap, i leiligheten.

(Noe som jeg ikke hadde rukket å tenke på.

For det var så mange tema som ble tatt opp).

Og det var ikke helt sikkert, (sa vel hu franske).

Så det var litt sånn, at det virka litt uprofesjonelt og.

Siden at ingen viste noe liksom, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Det var også sånn, at hu franske sa.

At jeg behøvde ikke å skrive notater.

For det stod i permen.

(Noe sånt).

Men da ble det litt rart, (etter det), syntes jeg.

For da turte jeg nesten ikke å skrive noe.

Og det var vel sånn, at hu franske da var, litt nærgående.

For har hu egentlig noe med, om jeg skriver notater eller ikke, i et møte, liksom.

Det er noe som heter frihet, (må man vel si).

Og som del av den friheten, så har jeg lov til å skrive notater, liksom.

Jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte.

Så dette var kanskje en herske-teknikk, fra hu franske.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Bloggarkiv