Ikke kødd med Grandiosan! (In Norwegian).

IKKE KØDD med GRANDIOSAN!

Skrevet av XXX 05.05.2008 kl. 17:51

Jeg er lei av "forståsegpåere" som skal uttale seg om vanlige folk!

De skal gjerne dreie meningene etter eget ønske eller i betalt retning...

Vi "lavstatus-mennesker" er faktisk ikke dummere enn at vi klarer å tenke sjøl!

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

0

anbefalinger

Bra!

RE: IKKE KØDD med GRANDIOSAN!

Skrevet av cons 05.05.2008 kl. 21:37

Hei,

jeg er enig i at staten ikke børr kødde med Grandiosan.

Jeg synes det virker som at fabrikken kødder nok med Grandiosaen fra før.

Hvorfor selges ikke Grandiosa i Sverige for eksempel, når det er Norges mest solgte middag, og Orkla har plass i butikkene i Sverige?

Jeg skal finne en link, hvor det står mer om dette.

Håper dette er i orden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er linken hvor det står mer, om hvorfor Orkla ikke selger Grandiosa fra pizzafabrikken på Stranda, i Sverige, osv.:

http://nb.xiandos.info/Pizza_Grandiosa





http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/05/534459.html#comments_container

Dum forsker sløser statens penger på idiot-forskning. (In Norwegian).

Kommentarer (3)

0

anbefalinger

Bra!

Uforståelig smørje.

Skrevet av cons 05.05.2008 kl. 17:43

Jeg synes denne artikkelen var en uforståelig smørje.

Hva er poenget i artikkelen?

At butikkene ønsker å selge mye varer?

Kom dette som en overraskelse på forskeren?

Det er bra staten har noe å bruke pengene sine intelligent på da.

Gi en forsker noen milioner, og hun finner ut at matbutikkene forsøker å selge masse matvarer.

Dette er det dummeste jeg har lest på lenge.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle





http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/05/534459.html

Sersjant Dybvik. (In Norwegian).











Jeg tenkte jeg skulle sende Sersjant Dybvik en e-post nå, og høre om han skjønte hva som foregikk med politiet osv. i Norge.

Men jeg likte ikke helt det vel ganske gangster-aktige skjegget han har fått seg nå, så jeg tror jeg står over.

Vi får se.

Kompaniet fra Terningmoen, gikk passgang, gjennom alle gatene i Oslo, under åpningen av Stortinget, i 92. (In Norwegian).

Som jeg skrev i den forrige posten, så stod jeg på parade, i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

Men ingen familie eller venner, kom for å kikke på, enda jeg bodde i Oslo da.

Men det var vel fordi, at ingen visste det da.

Jeg var forresten en av de, som ikke fikk et eneste brev, utdelt i militæret, på oppstillingsplassen.

Men sånn er det vel.

Det var sånn når jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken og Rimi Langhus også.

Jeg fikk aldri en eneste gang besøk fra familie og venner.

På Nylænde fikk jeg besøk av Magne Winnem, og broren min Axel da.

Så jeg kan vel egentlig ikke klage.

Men samme det.

Jeg jobba forresten 12 år i Rimi, og 15 år i butikk.

Men søstra mi, kom aldri å besøkte meg på jobb, en eneste gang.

Så det var vel litt rart.

Fattern kom å henta meg noen ganger, når jeg jobba på CC i Drammen.

Og broren min dukka opp noen ganger på Rimi Nylænde, på Lambertseter, som sagt.

Så sånn er det.

Men samme det.

Jo, det var det med passgangen ja.

Noen i troppen jeg var i, det var vel tropp 1.

Dem var flaue, i ettertid, etter åpninga av Stortinget, i 92.

Fordi vårt kompani, Geværkompaniet, fra Terningmoen, vi hadde gått passgang, altså marsjert i utakt.

Stort sett hele kompaniet.

Vi skulle egentlig marsjert på samme måte, som kompaniet foran oss.

Som må ha vært fra en annen del av landet da.

Vi gikk vel fra Akershus festning, eller noe, mener jeg å huske.

Vi stod i Karl Johan der, like ved Spikersuppa der.

Jeg stod vel utafor Grand Hotell ca., mener jeg å huske.

Litt nærmere slottet, enn der Lille Grensen, møter Karl Johan da.

Rundt der et sted, mener jeg det var.

Ovenfor Sara's telt ca., hvis jeg husker riktig.

Men noen av de i troppen som var fra Oslo, de var flaue da.

Fordi familien dems, hadde sett alle soldatene, det må vel ha vært 500 kanskje?

Noe sånt.

Dem hadde sett på alle soldatene marsjere gjennom Karl Johan da.

Og vårt kompani, marsjerte helt i utakt.

Noen marsjerte riktig da.

Men de fleste marsjerte i passgang, gjennom den delen av Karl Johan, som er ned mot Østbanehallen, og de gatene fra Akershus festning, til Karl Johan da.

Og det som ble fremhevet, husker jeg, fra disse soldatene, som var flaue, fordi familien dems, hadde sett kompaniet vårt marsjere i passgang gjennom Karl Johan da.

De soldatene da.

De husker jeg, at det fremhevet, at passgangen, hadde startet med en av offiserene, som gikk foran.

De fremhevet dette at en av befalet eller offiserene, som gikk foran til venstre, eller høyre, hadde startet denne utakten.

Og jeg husker det selv, at det var helt rart.

Jeg så forover i kompaniet, og da så jeg, at det var noen som marsjerte på høyrebeinet, mens andre samtidig tråkket med venstrebeinet da.

Det var sånn ca. 50% som marsjerte på en måte, og resten på en annen måte.

Og det var problemer, mer eller mindre, hele tida mens vi marsjerte gjennom gatene i Oslo.

Og fra det jeg kunne se av de andre kompaniene, så så det ut, som at de marsjerte i takt.

Så dette var nok kompaniet vårt, som skilte seg ut.

Og jeg husker at jeg så på de befala som gikk foran, og de marsjerte ikke likt de heller.

Så det stemmer nok det, som ble sagt, at denne utakten, startet foran i kompaniet, blandt de offiserne/befalene, som hadde ansvaret, for å holde takten.

Så det var faktisk mange som var flaue, på kompaniets vegne, og var misfornøyde, med befalene, som hadde ansvaret for å holde takten da, siden denne passgangen da hadde startet foran, som det kunne virke som.

Men jeg hadde egentlig ikke så mye kontakt med familie og venner på den tiden.

Untatt søstra mi, og venninnene hennes, som bodde i Christies gate, på nordre Grünerløkka.

Men der var det sånn, at dem klagde på hvordan jeg lukta, i perm-uniformen min, for dem dreiv vårs så hardt i rekrutt-tida, så lukta var ikke så bra alltid.

Og hun Monica, eller Monika, Lyngstad, heter hun vel, som bodde i Christies gate, sammen med søstra mi.

Hu skulle tenne på beret-en min, mens jeg skulle dusje da, husker jeg, for jeg lukta så vondt.

Så det var ikke sånn, at jeg trodde at dem syntes det var artig å se på åpninga av Stortinget.

Så det var vel ingen som visste om det, at jeg stod der, og kikka på Kongen og Kronprinsen, når dem kjørte forbi.

Kongen likte ikke at jeg så inn i bilen da.

Så han kikka sint og surt og kaldt tilbake.

Men sånn er det.

Så ved stengiga av Stortinget, i 93, da spurte sersjant Dybvig, om jeg heller hadde lyst til å være med å skyte med Miles (det er at man kobler lasersensorer og laserstråler til AG-en, sånn at når man skyter rødfis, så sendes det av gårde en laserstråle fra våpenet, som man starter et pipesignal, hos en fiende-soldat, hvis man treffer laser-sensorene, som denne har på seg).

Og da når sersjant Dybvig sa det, så tenkte jeg, at det var sikkert greit det, så slapp jeg mer problemer med Kongen.

Og jeg hadde heller ikke fått sydd på det birkebeiner-merket på skuldra, som vårt kompani hadde, siden vi var i Hedmark, så hadde den landsdelen/regimentet, en Birkebeiner-soldat, på skuldern.

Og jeg måtte bytte perm-uniform skjorte, før paraden, ved stenginga av Stortinget, for det var noen små flekker på skjorta, siden jeg røyka da, og hadde vel fått en liten glo på skjorta, når jeg skulle ta toget hjem til Oslo en fredag da.

Noe sånt.

Også begynte dem å mase om at jeg måtte stryke uniform-buksa mi og.

Og det fikk jeg ikke til å bli bra.

Så jeg var litt skeptisk, til den paraden, siden jeg ikke hadde fått buksa støket ordenlig, og ikke hadde fått sydd på Birkebeinermerket, og siden jeg tippa at Kongen sannsynligvis var sur på meg enda.

Og jeg hadde i mellomtida også hørt, om hvordan Dronning Sonja var, at hun hadde skjelt ut en vaktsoldat på Skaugum, bare fordi han hilste blidt.

At det var sånn hun var da.

Dette her var mot slutten av vernepliktsåret vårt.

Så det gikk mest på rutinen da.

Men jeg var bare litt sløv egentlig.

For da, var jo vinterøvelsen ferdig, og vinteren var også ferdig.

Siden jeg ikke var så flink til å gå på ski, siden jeg bare hadde hatt et par dårlige glassfiberski, siden jeg var ni år, så jeg hadde tapt litt av skiferdighetene mine.

Men men.

Og lagfører Bricen, som er broren til hun, Silvany Bricen, eller hva hun heter, fra TV.

Han hadde ikke Birkebeinermerket, på perm-skjorta, og han var det ingen som kjefta på.

Men det var fordi han var neger, sa nestlagfører Frydenlund da.

Hvis det ikke var Schellum da.

Schellum var det nok.

Jeg synes kanskje det var litt urettferdig, at Bricen skulle slippe å sy på Birkebeinermerke, fordi han var neger, men sånn var det vel.

Det ble til at jeg ikke sydde på det merket, før paraden, jeg var så opptatt med den strykinga av buksa, så jeg fikk egentlig ikke tid.

Dessuten, så synes jeg egentlig ikke, at skjorta og buksa, så så ille ut.

Så jeg mistenker, at det var mest for å mobbe eller plage meg, at de befala, ville at jeg skulle ha ny uniform.

Det samme med beretten.

Dem mobba alltid meg for beretten, at det var ikke bra nok form, på beretten osv.

Det er noe sånn tull, at beretten, måtte svinges ned, på høyresida av hue.

Så man måtte ta vann på beretten og sånn da, for å få den til å se ut sånn dem maste om.

Men dem ble aldri fornøyde.

Og det er jo sånne ting, som dem bare kunne pirke på i evigheter, uten at det egentlig var noe galt.

Så siste dagen, så fikk vi beholde beretten da, minus Haraldsmerket.

Men jeg bare ga beretten til Haraldsen, var det vel, han var den eneste som ville ha beretten.

Det var bare plaging fra befalet, forbundet med den beretten, for meg, så den beretten, ville ikke jeg ha.

Så sånn var det.

Men Dybvig, forslo, at jeg heller skulle være med på Militærets Dag i Elverum.

Så da ble jeg heller med på det.

Istedet for å stå i Karl Johan igjen, for avslutningen av Stortinget da.

Vi hadde jo vært med på åpninga, så det var ikke så viktig egentlig.

Og da slapp jeg mer tull med Kongen eller noen andre, pga. det manglende Birkebeinermerket osv., som jeg antagelig hadde fått, med min flaks med befal og offiserer osv.

Så det var kanskje like greit.

Så sånn var det.

Sånne luringer som skriver til en, med falsk profil, og prøver å påvirke det man skriver, på Facebook, de publiserer jeg, så får de heller gnåle. (N).

Mary-Jo Jones

11:22pm May 4th

Report Message

Nei, det er IKKE iorden,det som er en privat samtale er privat.. Du vet du kan ikke be om lov ETTER du har publisert det på loggen din Erik .. Det er ikke slik man oppfører seg.

DU var den som beg. å stille spørsmål - derfor skrev jeg til deg. Ingen som skjønner alt som foregår i Martine saken, derfor man venter på hva politiet finner ut..

Men du skjønner kanskje ikke hypoteser.. en hypotese er en tanke rundt et senario - ikke noe som nødvendigvis er en sannhet ..

Henvendelsen MIN er litt rar ? Vil du jeg skal publisere det du har skrevet til meg uten å spørre om lov ? Men klart er ikke overasket over at du legger ut det jeg skriver når du legger ut alle andres ..

Hvilke navn sikter du til ? De som omkom igår ? Det er egen gruppe på facebook for de, så du trenger kun lese en avis og søke på nett for å finne ut det.

Lykke til med å ikke forstå:)

MJ

Er dette noe av grunnen til at det står så dårlig til med Kongehuset i Norge? (In Norwegian).

Nå har jo jeg et ganske stille år bak meg nå, hvor jeg har jobba hjemmefra osv. som selvstendig næringsdrivende, som Company Researcher, her i Liverpool.

Jeg har altså jobbet med å finne kontaktinformasjon og informasjon om hvordan varegrupper forskjellige firma leverer osv.

Men da har jeg jo fått tid til å tenke på forskjellige ting som har skjedd tilbake i tida.

Og nå kom jeg nettopp på julemiddagen i 1990.

Det var det året, som jeg leide et rom hos familien til halvbroren min, Axel.

Det var altså hos faren hans, Arne Thormod, og stemora hans Mette Ancona Holter, i Høybråtenveien, i Oslo.

Hun Mette, hadde jo vært over i USA, og vært hos en mafia-familie der, og gått i hot pants osv., sammen med hun amerikanske Victoria fra Trondheim, husker jeg hun sa.

Ved julemiddagen der da.

Søstra mi var også der, enda hun bodde vel hos Ågot da, på Sand, på Berger, nord i Vestfold(?)

Hun må vel ha gått tredje året på Drammen Gym.

For hun må vel ha vært russ i 91.

Men hun var der da.

Så begynte jeg å fortelle en historie da.

Jeg kunne to historier da, som passa seg å fortelle på julebord og julemiddager osv.

Den ene er jo ganske kjent.

Det er den om linje-aquaviten.

Hvorfor den heter linje-aquavite.

Og det er fordi, at den var med noen norske skip, som kjørte sør for ekvator, og tilbake.

Og da merket de, at den aquavitaen, som var igjen, når skipet var tilbake i Norge, den var ekstra god, fordi den hadde opplevd gradvis oppvarming, og nedkjøling igjen, etterhvert som skipet gitt tur retur ekvator.

Så jeg fortalte om det da.

Men da ble hun Mette sur, og sa noe om at det var bare noe tull.

Så det var ikke meninga at jeg skulle fortelle historier ved julemiddagsbordet, skjønte jeg.

Ved bordet, satt også Lars, het han vel, som var sammen med Kirsten, datra til Mette.

Lars hadde visst vært med i noe Karihaugens Krigere osv., mener jeg Axel sa.

Alstå noe krimnell gjeng osv. da.

Jeg vet ikke om dem finns enda, det var kanskje bare noe Axel prata om på slutten av 80-tallet.

Jeg har ikke lest noe om dem i avisa.

Men da prata Mette, om at jeg og Pia gjorde det jo bra, så om ikke Lars kunne se på vårs som forbilder da.

Og da bare latterliggjorde han Lars ideen, om at jeg, eller vi, hadde gjort det bra da.

Greit at jeg jobba på OBS Triaden, men jeg hadde i hvertfall studert et år på høyskole, og jobba i Drammen og Oslo og Lørenskog i en alder av 20 år da.

Så jeg hadde vel fått med meg noe.

Men jeg hadde visst ikke gjort det noe bra, skjønte jeg på Lars.

Så jeg var ikke i så godt humør etter den julemiddagen husker jeg, etter å ha fått kjeft av både Mette og Lars.

Arne og Mette og Axel, stakk på noe juleferie, eller noe, etter dette.

Så jeg og søstra mi, bodde i den leiligheten i romjula aleine.

Det fikk vi lov til, husker jeg, så det var jo greit gjort.

Jeg lurer på om det kan ha vært jula 1989 det her.

For jeg husker at da dro jeg på nyttårsaften-party 1990, sammen med Magne Winnem, og at Pia dro hjem til Drammen, på nyttårsaften.

Så traff jeg ei dame som het Laila fra Skøyen, på det nyttårsaften-partyet, som jeg var på, på Radio 1 klubb, i Storgata i 1990.

Og da forsvant Magne til Kringsjå, der han hadde lånt leilighet av fettern sin Colin, fra Swindon eller Swansea, eller noe vel.

Og jeg var litt blakk da, for jeg venta på studielånet, så jeg kom meg ikke til leiligheten min på Abildsø.

Men jeg fikk være med hun Laila, til Skøyen da.

Og så skjedde det vel litt av hvert der osv, men ikke noe veldig alvorlig.

Men hun hadde sett UFO hun.

Og hun hadde en venninne, som det virka som kontrollerte henne, eller noe.

Så hun møtte jeg en par ganger seinere.

Mora hennes var sammen med en av sjefene i Gullfunn-kjeden.

Og vi spiste middag der en gang, husker jeg.

Og vi gikk også tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje en hu kjente hadde, husker jeg.

Så det var skikkelig sightseeing på Majorstua, husker jeg.

Og vi dro på kino og på byen og sånn.

Men hu var venninna hennes var litt rar.

Det var som at hu kontrollerte henne.

Men mora var grei husker jeg.

Men samme det.

En gang, noen år etter, så gikk jeg forbi dem i Karl Johan, og da hørte jeg venninna sa, der er han og han, lat som at du ikke ser'n.

Og jeg ringte mora, sommeren etter, eller noe, og da var hu i England, hørte jeg.

Laila Johnasen, het vel hu.

Hu virka grei, selv om hu hadde sett UFO, og hadde ei veldig rar og dominerende venninne, og oppførte seg litt rart på byen.

Så de siste tingene, trakk litt ned, med ellers var hun grei.

Men samme det.

Jeg kom på den andre historia.

Og det var, en historie jeg lærte, da jeg jobba på Norsk Hagetidend, i Det Norske Hageselskap.

Og det var hvis man skulle anlegge torv-tak.

Så er det to måter man kan gå frem på da.

Enten, så kan du legge jord på taket, var det vel, og så så frø, oppå taket.

Men da burde du passe på, å ha sånn frøblanding, at det er en del forskjellige slags gress-slag frø, i den blandingen, sånn at du får med de slaga, som trives i det distriktet du holder til da.

Ellers, så er det også en annen metode.

Og det er at du kan bare spa opp jord, med gress på da.

Fra et område i nærheten av hytta.

Og da vet du jo det, at du har en type gress, som trives i området, så da trenger du ikke tenke noe på det, om det er riktig type frø osv., for da vet du jo det, at det her gress-slaget, vokser og trives i området.

Men samme det.

Årsaken til at jeg skriver nå.

Er fordi at, faren til han her Lars, som vel må ha vært en gangster.

Jeg kan ikke skjønne annet jeg.

Ettersom hvordan han oppførte seg ved bordet, om at jeg og søstra mi hadde klart vårs så dårlig, og ettersom hva Axel sa om Karihaugens Krigere osv.

Men det som var spesiellt ved det her da.

Det var at faren til han her Lars.

Han hadde jobba som hoff-sjef, hos Kongen, i mange herrens år.

Sa Mette, var det vel da.

Så da lurte jeg på.

Om dette her kunne ha være noe av forklaringa, til at tilstanden var så dårlig i Kongehuset.

At han kan ha vært noe mafia eller noe da.

Og dette er grunnen til denne ytterst spesielle, dårlige tilstanden, som vel Kongehuset befinner seg i.

Med en veldig sur Konge. (Jeg husker han kikka surt og strengt på meg, da jeg kikka inn i bilen til han og kronprinsen, da jeg stod på parade/vakt, i Karl Johan, ved åpninga av Stortinget, i 1992).

Med en veldig sur Dronning. (Jeg husker medsoldater i militæret, fortalte det, at en soldat, på Skaugum, som hadde hilst blidt på henne, hadde blitt skjelt ut etter noter og det som var osv).

Med en Kronprins, som pleide å rappe vinflasker i kjellern til Kongen på Skaugum. (Tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fortalte meg dette, på 80-tallet en gang, i leiligheten min på Bergeråsen, i Vestfold).

Med en kommende Dronning som har spillt i pornofilm. (Kjent fra media).

Med en prinsesse, som har solgt prinsesse-tittelen sin, sånn at hun kunne fortelle erotiske eventyr på danskebåten, og drive engle-skole, og fortelle om Keiserens nye klær en del, håper jeg. (Kjent fra media).

Jeg gidder ikke å skrive om Ari Behn.

Det får være nok.

Så det er vel kanskje ikke så rart at tingene står til, som de gjør, i Kongehuset.

Uten at jeg skal skylde på han faren til Lars.

For alt hva jeg vet, så kan vel han ha vært en kjernekar, og at hvis det ikke hadde vært for han, så hadde det kanskje vært enda værre.

Det er mulig, det skal jeg ikke si for sikkert.

Dette er bare noe jeg kom på, når jeg tenkte tilbake her.

Så da får man håpe at det er i orden.

Vi får se.