Svin. (In Norwegian).

I Kvelde, sommeren 2005, så bodde jeg noen måneder på gården til onkelen min i Kvelde.

Det var langt fra riksveger osv., så det var veldig lytt der.

En gang, så hørte jeg dattra til onkelen min, Liv Kristin, si til onkelen min, Martin, hvorfor de, et eller annet, da.

Da sa onkelen min, at det var fordi jeg var jo den som skulle få familien opp av grøfta. (Ingen har sagt det her til meg, og jeg var på vei å få en ny karriære med bachelor grad i data, som jeg ville fått sommeren 2005 ca, og fått mange hundretusen i året, som jeg hadde pratet med broren min om, noen år før, at var planen, en bra betalt jobb, mer enn 300.000 i året som butikksjef, men heller kanskje det dobbelte eller der omkring, broren min sa at jeg burde klare det, som var så smart osv).

At jeg ikke hadde noe driv, lengre, at jeg mista drivet.

Men har han ikke driv da, sa Liv Kristin.

Jo jeg hadde visst det likevel, siden jeg hadde jo blitt jaget gjennom Europa osv, som Target-guy, må det ha vært, og kommet meg gjennom det.

Men dette var vel avgjort fra før da.

Så jeg tror famlilien min må ha solgt meg til politiet e.l., som har brukt meg som target-guy.

At de har brukt meg, som om de eide meg, og bare utnyttet meg, som rovdyr.

(Om det kan være noe New World Order - Slaughterhouse, greier?).

Eller som de neo-konservative sier, er det vel, at de kan ikke lage en omelett, uten å knuse noen egg.

Så jeg er et egg da, som har mistet alle rettigheter, og som politiet/myndigheter/familie, driver rådrift på, uten hensyn, som om de var rovdyr.

Og familien spionerer fortsatt på meg, for noen, politiet da antagelig, og lurer på om jeg har tenkt meg tilbake til Norge, og presser meg på dette, selv om de burde vite at jeg ikke har noen penger, og inget hjem i Norge, så det er latterlig, så dette er nok noe de fått beskjed om å spørre om, av noen som ikke kjenner meg og forholdene i livet mitt så bra.

Og hvorfor, når jeg bodde i Walton i 2005 og 2006, skulle bestemor Ingeborg, og også onkelen min, Martin, sende meg ca. et brev i uka, uten å nevne tingene mine som lå igjen i Kvelde, etter at jeg ble jaget derfra.

De sendte meg ca. et brev i uka, mest fra bestemor da, men ingen nevte vitnemålene mine, som lå i kofferten min, i Kvelde, sammen med klærna mine.

jeg dro til England uten klær og attester/vitnemål, da jeg ble jaget bort, (de skulle drepe meg), og dette har ingen i familien reflektert over i ettertid, at jeg ikke har hatt klærna mine og vitnemålene mine, og jeg har vært i England i tre år nå, etter dette.

Onkelen min har løyet til bestemoren min, og sagt at jeg fikk noen penger gjennom doktoren hennes, som jeg har kjøpt meg skjorter til 800-900 kr for. (Sa bestemor Ingeborg).

Jeg skjønner det, at alle i familien, og politiet, og mange vanlige folk, vet om dette, at politiet har brukt meg som target-guy, jeg hører folk prater om meg osv, når jeg går i butikken eller på byen, bak ryggen min.

Så de må vel ha fått ned noen mafia da, sikkert også på Arvato, eller i hvertfall i Liverpool, uten at noen har sagt noe til meg.

Men dette vet vel mange fra før.

Tanta mi, later som at hun har rota bort telefonnummeret mitt, enda jeg ringte samme dagen, og svarer ikke på e-post, sa kusina mi, Rahel, i dag, fordi hun er dårlig på data.

Kusina mi sa også at hun svarer ikke på Facebook, fordi hun har treg data, det synes jeg høres rart ut.

Det er så mye rart her.

Og, jeg hørte også, etter at jeg sluttet på Arvato, i 2006.

Noen måneder senere, i 2007, noen briter i 40-50 årene, pratet bag ryggen min, i Leather Lane.

Han ene sa, å han er fortsatt i live, når de så meg.

Han andre sa, at de tenkte de skulle la meg være i livet, etter det jeg hadde gjort.

Om det var noe på Arvato, eller noe i Oslo, eller noe annet da.

Det er så mye som har skjedd, og ingen har 'leveled with me', i det hele tatt, siden dette begynte i 2003, så jeg har ikke helt oversikten.

Men at noe viktig har skjedd da, at de har fått ned noe mafia ved å bruke meg som target-guy, muligens ved at jeg sendte de e-postene fra Arvato til the Times osv, eller før det.

Det er mulig.

Men politiet bare 'fucker' meg rundt, og sier ikke noe.

De bare later som at ikke noe foregår, sånn at jeg nesten blir sinnsyk, fordi jeg skjønner jo at noe foregår, og det er også noen kjente fra jobb osv., som jeg lurer på hva som skjer med.

Familien min, skjønner jeg, at bare har drivi å kødda med meg, så de er jeg ikke så bekymret for lenger nå.

Stort sett alle har vel drivi å kødda med meg, og gjør det fortsatt, uten at jeg kan si at jeg har gjort noe galt.

Så alle har vel bestemt, at jeg er et egg, som de må knuse, for å lage omelett.

Så de har det sikkert artig.

Jeg gidder nesten ikke å skrive lenger, at folk har rettigheter, for det er ingen som bryr seg om det alikevel.

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Men fy faen for noen jævla drittsekker alle er.

Tortur og terrorrisering og rovdrift på enkeltmennesker, uten noe hensyn.

Så jeg håper alle svina er stolte.

Fy faen.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nina Monsen, som har tatt selvmord, venninna til Christell Humblen. (In Norwegian).

Jeg bare kom på noe som skjedde i 1988.

Da kom Christell Humblen på døra mi, på Bergeråsen, og dro med meg opp til Nina Monsen, som var på besøk hos onkelen sin, oppe i S-svingen, i Havnehagen.

Espen, som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen, han hadde nettopp kjøpt en kasse juleøl for meg, for han hadde nettopp fått lappen og den gamle bilen til foreldra vel.

Og jeg jobba på CC Storkjøp, ved siden av 3. klasse vgs. på Gjerde i Drammen, så jeg hadde bra med penger.

Så Espen kjøpte en kasse med klasse 3 juleøl for meg, i en eller annen butikk, for han skulle kjøpe øl selv, så spurte han om jeg skulle ha.

Så dette var vel i begynnelsen av november 1988, antagelig, jeg tror ikke det var snø enda.

Søstra mi var også oppe hos Nina, som var aleine hjemme hos onkelen sin.

Jeg hadde spurt Christell om jeg skulle ta med noen juleøl, og det sa hun at jeg bare burde.

Nina bodde forresten på Romsås, hos mora si, da antagelig.

Hu var mye nede hos Christell og Haldis, før hu flytta til Oslo. Det var nesten som at hu bodde der.

Og fattern var jo sammen med Haldis, og hun Nina var et år yngre enn meg, så da ble det ofte, eller noen ganger, at vi rota eller klinte og sånn da, opp gjennom åra.

Det skjedde noe nesten hver gang hu var på besøk fra Oslo, og også noen ganger før hu flytta dit og.

Men hu ble så tøff etterhvert, hu forrandra seg veldig, og et år, så hadde hu med ei venninne fra Oslo og, og begge var like tøffe.

Dem var litt sånn frekke og frampå og sånn da, ikke sånn som jentene på Bergeråsen.

Men men.

Jeg ble med opp dit da, så etterhvert dro søstra mi og Christell, hjem til seg, lenger ned i Havnehagen.

Nina skulle gå tur med bikkja, en ung schafer, og da vi kom opp Leirfaret der, så skulle hu gå bortover i Hellinga, mot gamlehjemmet osv.

Så spurte jeg om hu skulle ha en øl da.

Og det ble hun med å ta, vi var bare noen meter fra der jeg bodde.

Så ble det til at vi så på musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp.

Jeg hadde tatt opp mange forskjellige.

Men hun Nina satt med fjernkontrollen, og så på en musikkvideo av Sandra (Cretu),
mener jeg det var, Everlasting Love, eller noe, som hu så på ca. 10 ganger, eller noe.

Det var der hu Sandra hadde på seg forskjelige klesdrakter, fra forskjellige tidsepoker osv. vel, hvis jeg husker riktig.

Og da fortalte hu meg, at hu hadde blitt voldtatt osv.

Men hu sa ikke av hvem da.

Så hva som foregått, det vet ikke jeg.

Men, da jeg og Pia kjørte opp til bryllupet til Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og Hege fra Rødgata, på Gullskogen, i Drammen.

Det var på Geilo, høyt oppe i en åsside der, på et hotell, og det var vel sommeren 2000, eller noe, hvis jeg skulle gjette.

Da fortalte søstra mi meg at hu Nina hadde tatt selvmord.

Hu hadde visst flytta tilbake til Bergeråsen igjen seinere.

Men sist jeg så hu, var vel i 1993, hvis jeg husker riktig, en lørdag, mens jeg var i militæret, så dro jeg til Stovner Senteret, av en eller annen anledning.

Det var noe greier jeg skulle kjøpe.

Og da møtte jeg hu der, og en type hu var sammen med.

Så begynte jeg og typen å diskutere EU.

Som var det store samtaletemaet på den tiden.

Så det var vel ikke så hyggelig.

Jeg mener i hvertfall at det var sånn det var.

Men jeg bodde jo kan man vel nesten si, to steder på Berger.

I Leirfaret, i leiligheten som fattern solgte i 1989.

Og hos besteforeldrene min på Sand.

Et hus som ble solgt etterhvert, på 90-tallet, det og.

Så jeg var ikke der ute så mye.

Det ble litt rart å bare dra for å besøke bestemora mi aleine i det huset, siden jeg ikke hadde leiligheten på Bergeråsen lengre, eller hva det kom av.

Og hu ble litt senil etterhvert og.

Men det var liksom ikke noe for meg å gjøre, en helg, sammen med bestemuttern på Sand.

Og bestemuttern, flytta jo til eldrehjemmet i Svelvik, på 90-tallet.

Og da ble huset på Sand solgt.

Så da hadde jeg liksom ikke noe forbindelse til Berger lengre, så da ble det bare sånn, at jeg holdt meg mest i Oslo.

Så sånn er det.

Men jeg får se om jeg klarer å få gjort noe jobb her nå.

Vi får se.