fredag 20. juni 2008

Er det disse folka Dörte Gensow har rota seg bort i, i Munchen? Sol-bildet, Illuminati, betyr jo å lyse opp. Katten er blond? Liker en mørk katt?

The Bavarian Illuminati

Adam Weishaupt

This movement was founded on May 1, 1776, in Ingolstadt (Upper Bavaria), by Jesuit-taught Adam Weishaupt (d. 1830),[2] who was the first lay professor of canon law at the University of Ingolstadt.[3] The movement was made up of freethinkers, as an offshoot of the Enlightenment[4], which some believe was a conspiracy to infiltrate and overthrow the governments of many European states[5]. The group's adherents were given the name "Illuminati", although they called themselves "Perfectibilists". The group has also been called the Illuminati Order and the Bavarian Illuminati, and the movement itself has been referred to as Illuminism (after illuminism). In 1777, Karl Theodor, Elector Palatine, succeeded as ruler of Bavaria. He was a proponent of Enlightened Despotism and in 1784, his government banned all secret societies, including the Illuminati.

While it was not legally allowed to operate, many influential intellectuals and progressive politicians counted themselves as members, including Ferdinand of Brunswick and the diplomat Xavier von Zwack.[6] Xavier von Zwack was also the number two man in the operation and was caught with much of the group's documentation when his home was searched. The Illuminati's members pledged obedience to their superiors, and were divided into three main classes, each with several degrees:





http://en.wikipedia.org/wiki/Illuminati

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/d-gensow-wrote-at-852pm-on-june-18-x.html

Lurings fra Dörte Gensow? (In Norwegian).

Jeg ringte Dörte Gensow nå, som studerte i Sunderland samtidig med meg.

Hun studerte vel media, mener jeg å huske.

Jeg ringte hun nå, for hun sender så mye søte/rare meldinger til meg, 'girlfriend'-musikkvideoer, og søte bilder av pusekatter osv.

Selv om jeg selv ikke visste at vi var så gode venner.

Men men.

Og jeg har sendt henne flere meldinger da, på Facebook, som hun ikke har svart på.

Så ringte jeg BT number enquieries da, så klarte de å finne mobil-nummeret hennes i Tyskland.

Ikke dårlig.

Så sier jeg hei da, og forklarer hvem jeg er.

Men selv om hun sender sånne søte bilder osv., så virket hun ikke så glad over at jeg ringte.

Hun begynte å klage over, at hun og noen venner, skulle gå ut på byen, om 10 minutter.

Jeg spurte henne om hun hørte noe fra Julian og Iwo, to andre tyske studenter, fra Sunderland.

Julian, bodde i samme leiligheten, som søstra mi og venninna hennes, Siw, bodde i, da de var på besøk i Sunderland, jul og nyttår, 2004.

Og da var Julian i Sunderland i juleferien.

Det samme med Iwo.

Mens f.eks. Dörte, dro hjem til Tyskland, i juleferien der.

Den siste kvelden, som søstra mi, og Siw, var i Sunderland, så ville de ikke spise middag, sammen med meg.

Men de spiste sammen med Julian, virka det i hvertfall for meg.

Noe var det vel de gjorde i den leiligheten.

Søstra mi kom inn i vår leilighet, og spurte om jeg hadde noe mat, som de kunne låne, etter at de vel hadde spist middag, eller at tiden for middag var ferdig.

Så ga jeg henne en pose chicken-nuggets.

Og dagen etter, så fikk jeg tilbake denne.

Men da var de chicken nuggetsene, så vasne, så jeg la de vel i frysern, men jeg spiste de ikke.

Men plasten var ikke åpna, så søstra mi hadde vel tint dem litt da.

Av en eller annen anledning.

Sånn virka det.

Men men.

Tilbake til samtalen med Dörte.

Hun prata med Julian, på telefon, fra tid til annen.

Men Iwo ville hun ikke prate noe mer med, etter at han gjorde det slutt.

Hun forklarte at hun var egentlig fra den østre delen av Tyskland.

Men ca. det siste halve året, så hadde hun bodd i Munchen, i forbindelse med at hun fikk en jobb der.

Mens nå er hun arbeidsledig igjen, ettersom jeg har skjønt det.

Jeg prøvde å spørre henne, hvorfor hun sendte så mange søte bilder og girlfriend videoer osv.

Men da skjønte hun ikke hva jeg sa.

Hun har studert i Sunderland, et halvt år, men hun prata vel mest med de tyske medstudentene sine der, som det var ganske mange av, så det ble vel så som så, med engelsk-læringen, da kanskje.

I Sunderland, så pleide hun noen ganger å snakke til meg på tysk.

Så svarte jeg på engelsk.

For da funka kommunikasjonen.

Jeg har ikke hatt tysk på skolen, men jeg har besøkt tanta mi, i den tysk-talende delen av Sveits, i 10-12 dager, sommeren 1987, sammen med søstra mi.

Og da gjorde tanta mi litt narr av meg.

Hun spurte om jeg skjønte hva hun og datteren hennes Rahel, sa, når de pratet sammen på tysk.

Og da måtte jeg innrømme, at jeg ikke prøvde å skjønne det engang.

Det hørtes rimelig uforståelig ut for meg.

Men da prøvde jeg i hvertfall, så lærte jeg et par ord i hvertfall da.

Vi hadde meg geitost, eller noe, vel.

Og lærte jeg, at det het käse, eller hvordan det skrives.

Så da skjønte jeg noen ord etterhvert da.

Og året etter, så var jeg og tremenningen min, på språkreise i Brighton.

Og der var det også noen tyske språkstudenter, som bodde i samme hus da.

Hvis det ikke var, da vi var der i 1990.

Det var mange språk-studenter der da, jeg tror det var tyske studenter der hvert år.

Og da plukker man jo opp noen ord, når man prøver å kommunisere med de.

Det var en dansk språkstudent der og, fra Kjøbenhavn.

Men han skjønte ikke norsk, så jeg og tremenningen min, måtte prate engelsk til han.

Så sånn er det.

Og i Sunderland lærte jeg litt tysk og.

Så jeg klarer meg ganske bra, hvis jeg er på ferie, eller reiser, i Tyskland, for de fleste tyskere, snakker jo ganske bra engelsk og.

Men sånn er det.

Jeg beklagde til Dörte, eller Dorte, som jeg kaller henne da, etter Dorte Skappel, eller Dorthe Skappel, eller hvordan det skrives.

Men han bulgarsk-tyske typen hennes i Sunderland, Iwo.

Han gjorde et poeng av, at Dörte, på engelsk, uttales 'dirty'.

Mens jeg sa 'Dårte' da.

Og hun het vel egentlig 'Dørte', på tysk.

Men men.

Hun sa at hun ikke skjønte hva jeg sa på engelsk.

Hun sa også, at jeg tenkte for mye.

Men jeg synes ikke det er så rart, når man uten videre, får sånn søte bilder, og girlfriend-videoer, uten noen foranledning, på Facebook-siden sin.

Jeg beklagde, at jeg ikke kunne tysk noe bra, og at jeg skulle prøve å bli flinkere.

Så sa jeg 'Auf Wiedersehn', osv., eller hvordan det skrives.

Og 'habe eine gote Freitag'.

Jeg vet ikke om det er riktig tysk.

Det er nok ikke det.

Men jeg prøvde i hvertfall.

Og jeg beklagde igjen, at jeg ikke var noe flink i tysk.

Da sa hun, at jeg prøvde i hvertfall.

Hun var ikke helt fornøyd.

Og jeg synes ikke hun var så hyggelig.

Og i Sunderland, så fulgte hun med på alt jeg gjorde, og tror det var derfor hun satt foran pc-en hele tida, i loungen der, for da skrev hun det, i meldinger, på pc-en, til noen, mistenker jeg, at hun rapporterte hva som skjedde der, f.eks. hva jeg gjorde da, muligens, til noen, på pc-en.

Det er mulig.

Men det skal jeg ikke si for sikkert.

Jeg synes det er rart ihvertfall, at hun poster sånne meldinger, også er hun ikke noe hyggelig, og heller ikke fornøyd, når jeg ringer.

Så tror jeg det er noe lureri ute og går her.

Så får andre finne ut hva de tror.

Men det tror i hvertfall jeg.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er de bildene og den videoen, som hun Dörte har sendt meg den siste uka, eller noe:

Frame1



Dörte Gensow wroteat 8:52pm on June 18

x

Forward - Write on Dörte's Super Wall - Delete

Dörte Gensow wroteat 8:52pm on June 18

x

Forward - Write on Dörte's Super Wall - Delete



Eriks koffert med klær og viktige papirer, sporløst forsvunnet? (In Norwegian).

Nå ringte jeg tanta mi, Ellen, som pleide å bo i Sveits, men det siste året cirka, har bodd i Norge, sammen med sin nye ektemann, Diderik.

Først bodde de over et halvt år vel, på gården til onkelen min, på Løvås, i Kvelde, i Larvik.

Og så flytta de til eget hus, når de fikk ordna det, i Stavernveien, eller noe, i Stavern eller Larvik.

Det som er, at jeg bodde også på den gården til onkelen min, fra påske til slutten av juli, i 2005.

Og da var gården eiet av dama til onkelen min, på den tiden, Grethe Ingebrigtsen, eller hvordan det staves.

Nå har de flytta til Østfold.

Faren drev vel å produserte filmer i Moss, eller noe, og søstra bodde i Skedsmo, eller noe vel.

Faren hadde visst også vært noe innen etterettning, det husker jeg ikke helt, hvordan det var.

Men samme det.

På bursdagen min, i 2005, så hadde Grethe og Martin, dratt på motorsykkelferie, til Danmark.

Og jeg skulle passe på gården.

Så kom det folk, som jeg hørte skulle skyte meg.

Som jeg hørte fant papirene mine, for jeg hørte dem sa, at det til og med var brev fra Stein Erik Hagen der.

Så de fant papirene mine, som var i hytta da.

En liten hytte som jeg bodde i, mens jeg jobba der, som vel ikke var en vanlig hytte, men en som dem hadde satt opp selv, uten så bra isolering osv., men det var jo ikke vinteren det her da.

Men om vinteren, så kunne man nok ikke ha bodd der.

Det var ikke vann der f.eks., og strøm måtte man ta fra låven.

Men jeg kunne nesten ikke klage, jeg ba dem jo om hjelp, for jeg prøvde å komme unna mafia-greier i Oslo osv.

Men samme det.

På bursdagen min, så ble jeg jagd til Farris-vannet der, for det kom noen hunder dit og, hørte jeg.

Og da bare slapp jeg det jeg hadde med av mat osv., og løp til Farris.

For jeg skjønte på onkelen min, og dama, at noe kom til å skje.

Så jeg hadde tenkt å sove under en gran, og observere hytta til naboen Thor, som dyrka mariuana, sa Martin, og som leide en annen, mye større hytte, av dem.

Og som kom hjem fra ferie den dagen, og det var noe av det siste de nevnte før de kjørte på motorsykkelen til Danmark, og at jeg måtte se opp for banditter.

Og jeg hadde hørt onkelen min prate, noen dager før, at det var ingen sjangs for at jeg skulle slippe unna, for de hadde folk der og der.

Men jeg sendte noen tekstmeldinger da, til kameraten min, Magne Winnem, og til psykologen, som onkelen min, fikk meg til å gå til, for han trodde ikke noe på, det jeg sa, om mafia-greier, i Oslo.

Jeg sa det var greit, for jeg prøvde å roe ned onkelen min, og få han til å høre på det jeg prøvde å si.

Så jeg fant en robåt, og rodde til en hytte, og fikk hjelp til å forklare en drosje hvor den skulle kjøre, og så dro jeg til Larvik, Kristiansand, og Hirtshals, leide en bil, kjørte litt rundt, for jeg merka jeg ble gjennkjent faktisk, nede i Europa, så det må ha vært en stor mafia, det her.

Det var noen albanere, på Schipol, blant annet, så det var vel en albansk/muslimsk mafia da, kanskje.

Men de som jagde meg fra gården, var norske.

Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.

Men nå ringte jeg tanta mi nå da.

Så spurte hu, 'har du aldri ferie'.

Så forklarte jeg, at det var derfor jeg ringte, jeg trengte å få meg en bedre betalt jobb, at jeg hadde noen papirer, i en koffert, på gården til onkelen min, og at jeg trengte de, hvis jeg skulle søke jobb osv.

Så spurte hun hvordan jobb.

Så sa jeg datajobb, og at jeg hadde papirer, fra dataskolene, i den kofferten, i den lille hytta, på gården til onkelen min da.

Så spurte hun hvilken farge det var på kofferten, og den var grå.

Så sa hun, at hun hadde ikke sett noe grå koffert, det halve året, eller hvor lenge det var hun var der.

Så sa jeg, at noe var galt, fordi, de sendte meg masse brev, bestemor Ingeborg, (og Martin også, et brev), mens jeg bodde i Walton, for et par år siden.

Men de nevnte ikke kofferten min, enda de visste at jeg dro uten klærna og papirene mine.

De må ha visst at jeg trengte dem.

Så sa Ellen, at Ingeborg, kunne vel ikke ha visst dette.

Og det må jeg si meg enig i, at bestemor Ingeborg, visste nok antagelig ikke om dette.

Men jeg fikk et brev fra Martin og, som lå sammen med et av brevene sendt fra bestemor Ingeborg.

Og han nevner ikke noe om kofferten min, med alle klærna mine, og alle viktige papirer, fra jobb og høyskoler/unversitet osv.

Jeg hadde også noen papirer, fra 'the final year project', fra 3. året, på bachelor computing, som jeg gikk i Sunderland, siden jeg hadde tenkt å fullføre det prosjektet, da jeg flyttet til London, i begynnelsen av 2005, men det ble ikke noe av, av forskjellige anledninger.

Jeg forklarte Ellen, at jeg skjønte at det ikke var så kult for henne, at jeg skulle prate dritt om broren hennes, Martin, siden han ikke sa noe om tinga mine.

At noe måtte være galt.

Men vi ble enige om, at jeg skulle fortsette å kontakte høyskoler og jobb osv., og høre om de hadde noen av papirene mine.

Så fikk vi se hva som skjedde osv.

Så det får vi se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Skal jeg se om jeg finner det brevet fra Martin, jeg tror jeg skal ha det på pc-en her.

Her var det, han har skrevet bak på et av brevene fra bestemor, jeg tror det må være fra mai i 2006.

Ikke et ord om tingene mine, klærne jeg hadde fra Sunderland og papirene mine fra jobb og skole osv:

http://www.facebook.com/photo.php?pid=4072&id=1059338080#pid=33632

Tesco - We are sometimes sold out.

Photos from I hate TESCO and everything it stands for!

Photo 2 of 11|Back to Group|See All Photos


Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.

Click on people in the photo to tag them.


Added by you
to the group "
I hate TESCO and everything it stands for!"

Added June 1

Share

Type any name or tag:or choose a person:

Loading friends...

Enter 's email address and we'll send a link to this photo.

Email:

Tag This PhotoEdit This PhotoRemove This Photo

Frame1



Frame2



Frame3



Frame4



Frame5