|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Lagring på colosseum
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Sep 16, 2008 at 9:14 PM | |
|
To: City Self-Storage Colosseum <Colosseum@cityselfstorage.com> | ||
| ||
tirsdag 16. september 2008
E-post til City Self-Storage i Oslo. (In Norwegian).
Lagring på colosseum
E-post fra City Self-Storage i Oslo. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Lagring på colosseum
|
City Self-Storage Colosseum <Colosseum@cityselfstorage.com> |
Tue, Sep 16, 2008 at 2:58 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
E-post fra City Self-Storage i Oslo. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Lagring på colosseum
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Sep 16, 2008 at 2:44 PM | |||||||||||
|
To: City Self-Storage Colosseum <Colosseum@cityselfstorage.com> | ||||||||||||
| ||||||||||||
Sykehuset i Moss. (In Norwegian).
Nå ringte jeg sykehuset i Moss, og pratet med Unni, på Medisin 1.
For jeg lurte på, familien min sa jo, at moren min døde av kreft, men det stod på noen papirer fra en lege, Dr. Næss, i Helgroa, at hun døde av selvmord.
Så ringte jeg dit da, for å høre om det her.
Men sykehuset i Moss, har ikke engang noe eget telefonnummer.
Man må ringe til Fredrikstad, for de har felles sentralbord, i Fredrikstad.
Så å komme fram til Moss, det var ikke lett.
Jeg havnet på arkivet i Fredrikstad.
Men det var feil, for man hadde papirjournaler, i 1999, fikk jeg høre, så da måtte jeg prate med noen i Moss.
Og da måtte jeg ringe et par ganger til, for først så svarte de ikke på Medisin 1 i Moss.
Jeg kom bare til en maskin, som sa at den personen du skal ha tak i, er ikke tilgjengelig, eller noe.
Jeg synes sykehus burde ha et eget telefonnummer.
Jeg likte ikke dette at man ikke kan ringe til selve sykehuset, men havner i en annen by.
Jeg ringte til og med Moss kommune, og spurte de.
Og de også ga meg nummeret til Fredrikstad.
Men jeg synes det er bedre for folk som vil ha oversikten over hva som skjer på sykehuset, hvis sykehuset hadde hatt sitt eget telefonnummer.
Det her synes jeg ikke var noe særlig.
At man ikke kan ringe sykehuset i en by, men må snakke med noen i Fredrikstad, mange mil unna.
Fredrikstad er jo nesten i Sverige, så det er ikke nabobyer en gang, vil jeg si.
Det må vel være en time å kjøre, eller noe, hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt.
Men men.
De skulle ringe fra Moss sykehus da.
Så får vi se hva som skjer.
PS.
Jeg kan forklare litt mer.
Jeg kan sammenligne Moss, med Larvik.
For jeg vet at Larvik sykehus, de har eget telefonnummer.
Selv om hovedsykehuset for Vestfold ligger i Tønsberg.
Men i Østfold, så har de det ikke sånn.
Da må man først ringe Fredrikstad, før man havner i Moss.
Mens hvis man vil snakke med noen på sykehuset i Larvik, så har de eget telefonnummer, og en sentralborddame svarer på samtalene på en ordentlig måte, om man blir ikke satt til et nummer som ingen svarer på osv.
Så hva dem driver med i Østfold, det vet ikke jeg.
Men jeg tror det er noe galt på det sykehuset i Moss, for jeg husker de som jobba der, var så rare i tryne, da jeg og søstra mi, dro dit, etter at moren vår hadde dødd, i 1999.
Da jeg ringte Irene på Bjørndal, og sa at hun måtte få noen til å jobbe for meg, for moren min hadde dødd.
Så kjørte vi til Moss sykehus, og da så alle de som jobba der ut som forskremte høns, vil jeg si, da vi dukka opp.
Og vi måtte vente nesten en time, for å få se muttern, for hun var nede i kjellern osv.
Og de var veldig nervøse, og ukomfortable, virka det som.
Så jeg liker ikke helt det sykehuset i Moss der, må jeg si.
PS 2.
Og da farfaren min, Øivind Olsen, døde i 1982, eller noe.
Jeg var vel sånn 12-13 år.
Så det kan ha vært i 83 eller 84 og.
Noe sånt.
Han bodde jo på Sand, på Berger, i Svelvik.
Det heter vel kanskje Sand i Svelvik.
Det pleide å hete Sandbu.
Men de forrandra det til Sand da.
Det stedet pleide å ha eget postnummer, på butikken, på Sand.
Da het det Sandbu.
Det husker jeg at jeg så, noen postkort, og brev, som var poststemplet Sandbu, som bestemora mi hadde.
Jeg vet ikke hvorfor dem hadde de, når det var de som sendte de her kortene.
Men sånn var det.
Men så ble det lagt under Berger postkontor.
Så stedet heter Sand, men har postnummer 3075 Berger, og ligger i Svelvik kommune.
Men om det er riktig å si Sand på Berger, i Svelvik kommune.
Eller om det heter Sand i Svelvik kommune.
Det er ikke lett å si.
Om Sand og Berger, er to stedet i Svelvik kommune.
Eller om Sand er et sted, som er på Berger, som er i Svelvik kommune.
Det kommer litt ann på tror jeg.
For Berger er et mye større sted, enn Sand.
Men om Sand er del av Berger, eller om det er nabostedet, det er ikke så lett å si.
Men i gamle dager, så var det Berger gård, og Sand gård.
Tror jeg de het.
Så da var de vel nabosteder.
Før Berger-fabrikkene ble bygget, for 100 år siden, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Og Svelvik, sogner jo til Drammen.
Svelvik pleide å ligge i Buskerud fylke før, og var en del av Hurumlandet prestedistrikt.
Siden det er så kort vei over Drammensfjorden, til Svelvik, fra Hurum.
Men nå ligger Svelvik i Vestfold.
Så da farfaren min, skulle på sykehuset.
Så hadde vel det naturlige, hvis det ikke var for fylkesgrensene, å sende han til Drammen.
Fattern, han er fra Berger, og han liker Drammen, men han liker ikke Larvik osv.
Da jeg spurte om hvorfor muttern flytta ned dit, så sa han at han skulle aldri flytte ned til Larvik der.
Jeg spurte hvorfor han ikke ville flytte dit.
Fordi muttern ville ikke bo på Bergeråsen, for det var bare arbeiderfolk der, sa fattern at muttern hadde sagt.
Men siden Svelvik er i Vestfold, så kan man ikke få bli sendt til sykehuset i Drammen, sånn uten videre.
Siden Drammen er i Buskerud.
Jan, sønnen til Haldis, han kræsja jo i treet nede ved Berger kirke, på begynnelsen av 80-tallet, da han var 17 år.
Fattern lot han kjøre en boble før han fikk lappen.
Og da havna han på sykehuset i Tønsberg, husker jeg.
Jeg husker han sa til lensmannen, før sykebilen kom, nede ved Berger kirke der, at det var en annen som kjørte, som hadde løpt ned på jordet.
Men det var ikke sant.
Det fortalte jeg han, på sykehuset, at han hadde sagt til lensmannen.
Men men.
Så havnet altså på sykehuset i Tønsberg.
Mens farfaren min, han havnet på sykehuset i Horten.
Så det er litt bingo hvilket sykehus man havner på, virker det som for meg.
Det sykehuset i Horten, dit var vi med, noen av barnebarna.
Og det lukta det så jævlig sykehuslukt.
Det var en slags kvalmende lukt der, i korridorene osv., husker jeg.
Så der likte jeg meg ikke i det hele tatt.
Så de her sykehusene, som er litt i utkanten, sånn som Moss og Horten, og sånn.
Som ikke er hovedsykehuser, men sykehus, som kanskje har vært hovedsykehus før.
Før de fikk bedre veier og raskere sykebiler osv.
De er jeg litt skeptisk til, om de blir ordentlig drevet.
De har ikke engang eget telefonnummer.
Så det er kanskje litt lukket, det som foregår der.
Så hvis noe mafia, eller noe, får kontroll et sånt sted, så tror jeg ikke det er så vanskelig å holde skjult.
Når man må ringe til Fredrikstad først, og så blir sendt til arkivet, og så til en maskin på sykehuset i Moss, og så til slutt, til en som endelig svarer.
Det her likte jeg ikke helt, må jeg si.
Så vi får se hva som skjer.
PS 3.
I Moss, så har det også pleid å vært noe dårlig lukt.
Mosselukta, som det ble kallt.
Fra noe papirfabrikk, eller noe.
Så hvis du sa Moss, så sa folk bare at de ikke likte den her mosselukta.
Så om det er noe mer enn bare lukta.
Det er jo bare rett over Oslofjorden, så er man i Horten.
Og Horten, jeg har ikke så bra inntrykk av den byen heller.
Jeg tror ikke fattern likte Horten.
Holmestrand, og Tønsberg og Larvik, var greie byer, mener jeg å huske.
Og Drammen og vel.
Jeg er ikke så kjent i Holmestrand da men.
Men vi pleide å gå av toget der noen ganger.
Når vi besøkte muttern i Larvik.
Men Sandefjord, der var jeg nesten aldri.
Sandefjord, var ikke så populært i Larvik.
Og Horten, det lå liksom utenfor allfarvei, i Vestfold.
Så der var jeg bare et par ganger, når fattern skulle noe ærend osv.
Det var ikke så fin by, synes jeg.
Men Larvik og Tønsberg, og vel også Holmestrand og Drammen, det var greie byer, tror jeg.
Men jeg skjønner ikke hva fattern, hadde mot Larvik osv.
Men det kan jo bare ha vært, at det var langt unna Berger.
Hva vet jeg.
Men i England, er det jo også sånn, at byer har rivalisering osv.
At de ikke liker hverandre så bra.
For eksempel Newcastle og Sunderland.
Hvis du sa i Newcastle, at du studerte i Sunderland, da ville dem ikke prate med deg.
Hvis du spurte noen i fylla, om hvor metroen var.
Så sa du, at du studerte i Sunderland.
Da ville dem ikke prate med deg, da bare holdt dem kjeft, og var avvisende.
Så noe er nok galt, et sted, når det er sånn.
Og det samme i Liverpool og Manchester vel, uten at jeg vet helt om det er like alvorlig.
Og også Fredrikstad og Sarpsborg.
Og Halden kanskje.
Så hva det her egentlig skyldes, det er vanskelig å si.
Men noe er det vel.
Lillestrøm og Oslo, det er det samme der.
Og Oslo-folk, liker ikke Drammen heller, de sier det er et veikryss.
Så det er mye rart.
Det er kanskje ikke så lett å skjønne hva alt det her kommer av.
Men de sykehusene, i Moss og Horten, de mistenker jeg at man kanskje burde holde et øye med.
For de vet jeg ikke om er som de burde være.
Men vi får se hva som skjer.
For jeg lurte på, familien min sa jo, at moren min døde av kreft, men det stod på noen papirer fra en lege, Dr. Næss, i Helgroa, at hun døde av selvmord.
Så ringte jeg dit da, for å høre om det her.
Men sykehuset i Moss, har ikke engang noe eget telefonnummer.
Man må ringe til Fredrikstad, for de har felles sentralbord, i Fredrikstad.
Så å komme fram til Moss, det var ikke lett.
Jeg havnet på arkivet i Fredrikstad.
Men det var feil, for man hadde papirjournaler, i 1999, fikk jeg høre, så da måtte jeg prate med noen i Moss.
Og da måtte jeg ringe et par ganger til, for først så svarte de ikke på Medisin 1 i Moss.
Jeg kom bare til en maskin, som sa at den personen du skal ha tak i, er ikke tilgjengelig, eller noe.
Jeg synes sykehus burde ha et eget telefonnummer.
Jeg likte ikke dette at man ikke kan ringe til selve sykehuset, men havner i en annen by.
Jeg ringte til og med Moss kommune, og spurte de.
Og de også ga meg nummeret til Fredrikstad.
Men jeg synes det er bedre for folk som vil ha oversikten over hva som skjer på sykehuset, hvis sykehuset hadde hatt sitt eget telefonnummer.
Det her synes jeg ikke var noe særlig.
At man ikke kan ringe sykehuset i en by, men må snakke med noen i Fredrikstad, mange mil unna.
Fredrikstad er jo nesten i Sverige, så det er ikke nabobyer en gang, vil jeg si.
Det må vel være en time å kjøre, eller noe, hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt.
Men men.
De skulle ringe fra Moss sykehus da.
Så får vi se hva som skjer.
PS.
Jeg kan forklare litt mer.
Jeg kan sammenligne Moss, med Larvik.
For jeg vet at Larvik sykehus, de har eget telefonnummer.
Selv om hovedsykehuset for Vestfold ligger i Tønsberg.
Men i Østfold, så har de det ikke sånn.
Da må man først ringe Fredrikstad, før man havner i Moss.
Mens hvis man vil snakke med noen på sykehuset i Larvik, så har de eget telefonnummer, og en sentralborddame svarer på samtalene på en ordentlig måte, om man blir ikke satt til et nummer som ingen svarer på osv.
Så hva dem driver med i Østfold, det vet ikke jeg.
Men jeg tror det er noe galt på det sykehuset i Moss, for jeg husker de som jobba der, var så rare i tryne, da jeg og søstra mi, dro dit, etter at moren vår hadde dødd, i 1999.
Da jeg ringte Irene på Bjørndal, og sa at hun måtte få noen til å jobbe for meg, for moren min hadde dødd.
Så kjørte vi til Moss sykehus, og da så alle de som jobba der ut som forskremte høns, vil jeg si, da vi dukka opp.
Og vi måtte vente nesten en time, for å få se muttern, for hun var nede i kjellern osv.
Og de var veldig nervøse, og ukomfortable, virka det som.
Så jeg liker ikke helt det sykehuset i Moss der, må jeg si.
PS 2.
Og da farfaren min, Øivind Olsen, døde i 1982, eller noe.
Jeg var vel sånn 12-13 år.
Så det kan ha vært i 83 eller 84 og.
Noe sånt.
Han bodde jo på Sand, på Berger, i Svelvik.
Det heter vel kanskje Sand i Svelvik.
Det pleide å hete Sandbu.
Men de forrandra det til Sand da.
Det stedet pleide å ha eget postnummer, på butikken, på Sand.
Da het det Sandbu.
Det husker jeg at jeg så, noen postkort, og brev, som var poststemplet Sandbu, som bestemora mi hadde.
Jeg vet ikke hvorfor dem hadde de, når det var de som sendte de her kortene.
Men sånn var det.
Men så ble det lagt under Berger postkontor.
Så stedet heter Sand, men har postnummer 3075 Berger, og ligger i Svelvik kommune.
Men om det er riktig å si Sand på Berger, i Svelvik kommune.
Eller om det heter Sand i Svelvik kommune.
Det er ikke lett å si.
Om Sand og Berger, er to stedet i Svelvik kommune.
Eller om Sand er et sted, som er på Berger, som er i Svelvik kommune.
Det kommer litt ann på tror jeg.
For Berger er et mye større sted, enn Sand.
Men om Sand er del av Berger, eller om det er nabostedet, det er ikke så lett å si.
Men i gamle dager, så var det Berger gård, og Sand gård.
Tror jeg de het.
Så da var de vel nabosteder.
Før Berger-fabrikkene ble bygget, for 100 år siden, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Og Svelvik, sogner jo til Drammen.
Svelvik pleide å ligge i Buskerud fylke før, og var en del av Hurumlandet prestedistrikt.
Siden det er så kort vei over Drammensfjorden, til Svelvik, fra Hurum.
Men nå ligger Svelvik i Vestfold.
Så da farfaren min, skulle på sykehuset.
Så hadde vel det naturlige, hvis det ikke var for fylkesgrensene, å sende han til Drammen.
Fattern, han er fra Berger, og han liker Drammen, men han liker ikke Larvik osv.
Da jeg spurte om hvorfor muttern flytta ned dit, så sa han at han skulle aldri flytte ned til Larvik der.
Jeg spurte hvorfor han ikke ville flytte dit.
Fordi muttern ville ikke bo på Bergeråsen, for det var bare arbeiderfolk der, sa fattern at muttern hadde sagt.
Men siden Svelvik er i Vestfold, så kan man ikke få bli sendt til sykehuset i Drammen, sånn uten videre.
Siden Drammen er i Buskerud.
Jan, sønnen til Haldis, han kræsja jo i treet nede ved Berger kirke, på begynnelsen av 80-tallet, da han var 17 år.
Fattern lot han kjøre en boble før han fikk lappen.
Og da havna han på sykehuset i Tønsberg, husker jeg.
Jeg husker han sa til lensmannen, før sykebilen kom, nede ved Berger kirke der, at det var en annen som kjørte, som hadde løpt ned på jordet.
Men det var ikke sant.
Det fortalte jeg han, på sykehuset, at han hadde sagt til lensmannen.
Men men.
Så havnet altså på sykehuset i Tønsberg.
Mens farfaren min, han havnet på sykehuset i Horten.
Så det er litt bingo hvilket sykehus man havner på, virker det som for meg.
Det sykehuset i Horten, dit var vi med, noen av barnebarna.
Og det lukta det så jævlig sykehuslukt.
Det var en slags kvalmende lukt der, i korridorene osv., husker jeg.
Så der likte jeg meg ikke i det hele tatt.
Så de her sykehusene, som er litt i utkanten, sånn som Moss og Horten, og sånn.
Som ikke er hovedsykehuser, men sykehus, som kanskje har vært hovedsykehus før.
Før de fikk bedre veier og raskere sykebiler osv.
De er jeg litt skeptisk til, om de blir ordentlig drevet.
De har ikke engang eget telefonnummer.
Så det er kanskje litt lukket, det som foregår der.
Så hvis noe mafia, eller noe, får kontroll et sånt sted, så tror jeg ikke det er så vanskelig å holde skjult.
Når man må ringe til Fredrikstad først, og så blir sendt til arkivet, og så til en maskin på sykehuset i Moss, og så til slutt, til en som endelig svarer.
Det her likte jeg ikke helt, må jeg si.
Så vi får se hva som skjer.
PS 3.
I Moss, så har det også pleid å vært noe dårlig lukt.
Mosselukta, som det ble kallt.
Fra noe papirfabrikk, eller noe.
Så hvis du sa Moss, så sa folk bare at de ikke likte den her mosselukta.
Så om det er noe mer enn bare lukta.
Det er jo bare rett over Oslofjorden, så er man i Horten.
Og Horten, jeg har ikke så bra inntrykk av den byen heller.
Jeg tror ikke fattern likte Horten.
Holmestrand, og Tønsberg og Larvik, var greie byer, mener jeg å huske.
Og Drammen og vel.
Jeg er ikke så kjent i Holmestrand da men.
Men vi pleide å gå av toget der noen ganger.
Når vi besøkte muttern i Larvik.
Men Sandefjord, der var jeg nesten aldri.
Sandefjord, var ikke så populært i Larvik.
Og Horten, det lå liksom utenfor allfarvei, i Vestfold.
Så der var jeg bare et par ganger, når fattern skulle noe ærend osv.
Det var ikke så fin by, synes jeg.
Men Larvik og Tønsberg, og vel også Holmestrand og Drammen, det var greie byer, tror jeg.
Men jeg skjønner ikke hva fattern, hadde mot Larvik osv.
Men det kan jo bare ha vært, at det var langt unna Berger.
Hva vet jeg.
Men i England, er det jo også sånn, at byer har rivalisering osv.
At de ikke liker hverandre så bra.
For eksempel Newcastle og Sunderland.
Hvis du sa i Newcastle, at du studerte i Sunderland, da ville dem ikke prate med deg.
Hvis du spurte noen i fylla, om hvor metroen var.
Så sa du, at du studerte i Sunderland.
Da ville dem ikke prate med deg, da bare holdt dem kjeft, og var avvisende.
Så noe er nok galt, et sted, når det er sånn.
Og det samme i Liverpool og Manchester vel, uten at jeg vet helt om det er like alvorlig.
Og også Fredrikstad og Sarpsborg.
Og Halden kanskje.
Så hva det her egentlig skyldes, det er vanskelig å si.
Men noe er det vel.
Lillestrøm og Oslo, det er det samme der.
Og Oslo-folk, liker ikke Drammen heller, de sier det er et veikryss.
Så det er mye rart.
Det er kanskje ikke så lett å skjønne hva alt det her kommer av.
Men de sykehusene, i Moss og Horten, de mistenker jeg at man kanskje burde holde et øye med.
For de vet jeg ikke om er som de burde være.
Men vi får se hva som skjer.
Mer fra militæret. (In Norwegian).
Jeg pleide alltid å kjøpe avisa, da vi hadde helgeperm, fra militæret, osv.
Og de andre dagene og, forsåvidt.
For å lese om rettigheter og sånn da, eller alt mulig egentlig.
Og det her militære-greiene, var i Elverum.
Så når man bodde i Oslo osv., så var ikke det mer enn et par-tre timer med toget.
Så på fredag, så fikk vi vel fri litt tidligere enn vanlig, mener jeg å huske.
Og da var det å løpe til togstasjonen, og prøve å rekke det første toget til Oslo.
Og pleide jeg å sove ofte på toget, etter en slitsom uke i militæret.
Men, en gang, kom jeg på nå.
Så rulla toget inn på Oslo S. da.
Så smeller det fra Pettersen, om han kunne få Dagbladet, siden jeg hadde lest avisa på toget.
'Men du skal kanskje ha telesex-sidene', sa Pettersen.
Det her var vel i 93, en gang, så da var det sånne telesex-annonser, man kunne ringe, for å prate med noen damer, som prata sexy, eller noe da.
Bare for å forklare, hvis noen ikke visste hva det var.
Men jeg ringte aldri de, for det var dyrt, og vi hadde ikke telefon, på Ungbo, på Skansen Terrasse, hvor jeg bodde da.
Og jeg synes også at sånne annonser var kjedelige.
Jeg likte best vanlige damer, i hvertfall etter at jeg flytta til Oslo, i 89, så sjekka jeg ganske mange damer, det første året i Oslo, så da ble jeg litt kresen, og synes ikke at sånne telesex-annonser osv., var så spennende.
Men Pettersen ropte gjennom toget da, at 'eller du skal kanskje ha telesex-sidene'.
Noe sånt.
Og da bare ropte jeg tilbake.
Gjennom togvogna.
At jeg kunne bare rive ut de telesexsidene, så det behøvde han ikke bekymre seg for.
Det var ikke sånn at han ikke kunne få avisa, bare fordi jeg trengte de telesex-sidene.
Det var ikke noe problem.
Så det ordna seg.
Som dem vel sier der, i Fredrikstad, hvor han var fra.
Noe sånt.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Og de andre dagene og, forsåvidt.
For å lese om rettigheter og sånn da, eller alt mulig egentlig.
Og det her militære-greiene, var i Elverum.
Så når man bodde i Oslo osv., så var ikke det mer enn et par-tre timer med toget.
Så på fredag, så fikk vi vel fri litt tidligere enn vanlig, mener jeg å huske.
Og da var det å løpe til togstasjonen, og prøve å rekke det første toget til Oslo.
Og pleide jeg å sove ofte på toget, etter en slitsom uke i militæret.
Men, en gang, kom jeg på nå.
Så rulla toget inn på Oslo S. da.
Så smeller det fra Pettersen, om han kunne få Dagbladet, siden jeg hadde lest avisa på toget.
'Men du skal kanskje ha telesex-sidene', sa Pettersen.
Det her var vel i 93, en gang, så da var det sånne telesex-annonser, man kunne ringe, for å prate med noen damer, som prata sexy, eller noe da.
Bare for å forklare, hvis noen ikke visste hva det var.
Men jeg ringte aldri de, for det var dyrt, og vi hadde ikke telefon, på Ungbo, på Skansen Terrasse, hvor jeg bodde da.
Og jeg synes også at sånne annonser var kjedelige.
Jeg likte best vanlige damer, i hvertfall etter at jeg flytta til Oslo, i 89, så sjekka jeg ganske mange damer, det første året i Oslo, så da ble jeg litt kresen, og synes ikke at sånne telesex-annonser osv., var så spennende.
Men Pettersen ropte gjennom toget da, at 'eller du skal kanskje ha telesex-sidene'.
Noe sånt.
Og da bare ropte jeg tilbake.
Gjennom togvogna.
At jeg kunne bare rive ut de telesexsidene, så det behøvde han ikke bekymre seg for.
Det var ikke sånn at han ikke kunne få avisa, bare fordi jeg trengte de telesex-sidene.
Det var ikke noe problem.
Så det ordna seg.
Som dem vel sier der, i Fredrikstad, hvor han var fra.
Noe sånt.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Pettersen fra Fredrikstad, i militæret om Ishockey VM. (In Norwegian).
Nå kom jeg på en som var på laget mitt, under rekrutten, i miliæret, på Terningmoen, i Elverum.
Han het Pettersen, og var fra Fredrikstad.
Så skulle han fortelle om en kjent ishockey-spiller som ble sendt hjem fra VM eller OL.
Og det er ikke alltid, at sannheten kommer ut om sånne ting.
Men at han hadde liggi med dama til ishockey presidenten, eller noe.
Om det var Anette Bøe.
Noe sånt.
Jeg skal søke litt mer.
Det var en veldig kjent Stjernen-spiller, mener jeg å huske.
Han Pettersen, han var i dårligere form enn meg, til og med, ved starten av militæret.
Så han løp med så mye innsats, at han spøy, like før mål, på tre kilometeren, for å prøve å klare det på 15 minutter.
Da ble troppsjef Frøshaug fornøyd, husker jeg, da han spøy.
Men han var en kraftig plugg da, han Pettersen-karen, så han klarte seg bedre enn meg, må man vel si, selv om han var i dårlig form.
Jeg var både en pingle og i dårlig form, da jeg begynte i infanteriet, så jeg sleit litt.
Men jeg ga meg ikke så lett da.
Så sånn var det.
Løvdahl, var det en ishockey-spiller.
Hm.
Jeg får søke litt her.
Skal vi se.
Nei jeg fant ikke så mye om det her, på nettet.
Men Pettersen, sa det her, høsten 92.
Og det var før internett slo igjenom.
Men hvis jeg skal ta det fra hukommelsen.
Det som skjedde, og hva som stod i media, og hva Pettersen sa.
Så ble Ørjan Løvdahl, som spilte for Stjernen i Fredrikstad, og var norsk landslagskaptein.
Han ble sendt hjem fra Albertville OL, hvor Norge var med, hvis jeg husker riktig.
Det stod i avisa, at det fordi han hadde vært på fylla.
Men Pettersen sa at det var fordi han hadde tatt med Anette Bøe, og tre andre damer på rommet.
Og hatt sex med dem.
Og Anette Bøe var kona til ishockeypresidenten.
Så ble han sendt hjem til Norge da, midt i OL.
Sånn var det, hvis jeg husker det riktig fra hukommelsen, det han Pettersen sa da.
Men jeg tar forbehold om det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Han het Pettersen, og var fra Fredrikstad.
Så skulle han fortelle om en kjent ishockey-spiller som ble sendt hjem fra VM eller OL.
Og det er ikke alltid, at sannheten kommer ut om sånne ting.
Men at han hadde liggi med dama til ishockey presidenten, eller noe.
Om det var Anette Bøe.
Noe sånt.
Jeg skal søke litt mer.
Det var en veldig kjent Stjernen-spiller, mener jeg å huske.
Han Pettersen, han var i dårligere form enn meg, til og med, ved starten av militæret.
Så han løp med så mye innsats, at han spøy, like før mål, på tre kilometeren, for å prøve å klare det på 15 minutter.
Da ble troppsjef Frøshaug fornøyd, husker jeg, da han spøy.
Men han var en kraftig plugg da, han Pettersen-karen, så han klarte seg bedre enn meg, må man vel si, selv om han var i dårlig form.
Jeg var både en pingle og i dårlig form, da jeg begynte i infanteriet, så jeg sleit litt.
Men jeg ga meg ikke så lett da.
Så sånn var det.
Løvdahl, var det en ishockey-spiller.
Hm.
Jeg får søke litt her.
Skal vi se.
Nei jeg fant ikke så mye om det her, på nettet.
Men Pettersen, sa det her, høsten 92.
Og det var før internett slo igjenom.
Men hvis jeg skal ta det fra hukommelsen.
Det som skjedde, og hva som stod i media, og hva Pettersen sa.
Så ble Ørjan Løvdahl, som spilte for Stjernen i Fredrikstad, og var norsk landslagskaptein.
Han ble sendt hjem fra Albertville OL, hvor Norge var med, hvis jeg husker riktig.
Det stod i avisa, at det fordi han hadde vært på fylla.
Men Pettersen sa at det var fordi han hadde tatt med Anette Bøe, og tre andre damer på rommet.
Og hatt sex med dem.
Og Anette Bøe var kona til ishockeypresidenten.
Så ble han sendt hjem til Norge da, midt i OL.
Sånn var det, hvis jeg husker det riktig fra hukommelsen, det han Pettersen sa da.
Men jeg tar forbehold om det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Fler feil i psykolog-rapporten fra Larvik. (In Norwegian).
Det stod i psykolog-rapporten, fra Larvik, at det var sånn, at når jeg spiste pizza osv., på Bergeråsen, så var det bare fordi jeg måtte spise, og at det bare var en rutine, osv.
Men det er ikke sant.
De som kjenner meg, de vet at jeg har alltid vært veldig glad i pizza og cola og kylling og godteri og is og potetgull, og alt mulig.
Så det er så langt fra sannheten, som man kan komme, vil jeg si.
En annen ting som stod der, var at jeg hadde bodd alene før jeg dro til onkelen min.
Det er ikke sant.
Jeg bodde nesten et halvt år, på the Forge, i Sunderland.
Campuset, til University of Sunderland, og delte leilighet, med fra fire til syv andre studenter, fra Italia, Spania og Tyskland.
Og jeg har også vært i militæret, i infanteriet, et år.
Og jeg har bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel, på Furuset, i 90/91.
Og jeg har bodd i kollektiv, på Ungbo, med en kamerat, Glenn og søstra mi, blant annet, fra 91 til 96.
Og jeg har bodd i England, hos mange vertsfamilier, i Brighton og Weymouth.
Og i Mandeville St., i Liverpool, så bodde jeg sammen med flere briter osv., selv om de kanskje ikke var helt sunne å ha som selskap alltid.
Og jeg har vært mye på ferie, hos muttern og søstra mi, og onkelen min i Vestby og Son, og hans familie.
Og søstra mi, og Cecilie, flytta jo opp til meg, et halvt år, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
Så det kan se ut som at jeg har bodd aleine, hele tida, etter at jeg flytta til fattern, på Berger, da jeg var ni år, fra rapporten til psykologen.
Men det er ikke riktig.
Jeg har bodd sammen med mange andre folk, på Furuset, i militæret, på Ellingsrudåsen, i Sunderland, og her i Liverpool.
Og også på Bergeråsen, og i Larvik.
Og i Brighton og Weymouth.
Så det er ikke riktig, hvis det er noen som tror det, at jeg alltid har bodd aleine, for det virka som, at de prøvde å få det til å se sånn ut, i den journalen.
Så jeg vil si, at de har klippet bort ti år av livet mitt, og forfalsket det, sånn at det ser ut som at jeg er en ned, som bare har bodd alene og studert data.
Men de tar ikke med fra militæret, heimeværnet, butikksjefjobben på Rimi, studiene i Sunderland, språkskole og ferier i Brighton og Weymouth osv.
Så jeg vil si, at den rapporten eller journalen, er skrevet for å bevisst villede, synes jeg det ser ut som.
Men hvordan folk tolker det, og hvem som har lest det.
Det vet jeg jo ikke noe om.
Men hva hvis politiet har lest det, og brukt meg som 'target-guy' mot mafia.
Og sagt at jeg er bare en nerd, så det er greit å gjøre det.
Og ikke gi Erik rettighetene hans.
Det skulle ikke forrundre meg om dem har gjort noe sånt.
Det var også en jente som forsvant fra Arvato, som jeg lurer på hva som skjedde med.
Som var veldig pen osv.
Jeg lurer om politiet har gjort noe snusk der og?
Hva vet jeg.
Jeg vet i hvertfall at politiet har tullet med mine rettigheter, og vært smart-asses, bare fra det jeg vet nå.
Men jeg vet jo ikke alt som har skjedd.
Men jeg stoler ikke på de for fem øre da.
Så hvorfor ingen av myndighetene vil gi meg mine rettigheter.
Det er en skandale mener jeg.
Og jeg skal ta alle de drittsekkene til retten, osv., hvis jeg får muligheten, og får rettighetene mine til slutt.
Så det får vi se.
Jeg er ikke så veldig fornøyd nå, for å si det sånn.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Men det er ikke sant.
De som kjenner meg, de vet at jeg har alltid vært veldig glad i pizza og cola og kylling og godteri og is og potetgull, og alt mulig.
Så det er så langt fra sannheten, som man kan komme, vil jeg si.
En annen ting som stod der, var at jeg hadde bodd alene før jeg dro til onkelen min.
Det er ikke sant.
Jeg bodde nesten et halvt år, på the Forge, i Sunderland.
Campuset, til University of Sunderland, og delte leilighet, med fra fire til syv andre studenter, fra Italia, Spania og Tyskland.
Og jeg har også vært i militæret, i infanteriet, et år.
Og jeg har bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel, på Furuset, i 90/91.
Og jeg har bodd i kollektiv, på Ungbo, med en kamerat, Glenn og søstra mi, blant annet, fra 91 til 96.
Og jeg har bodd i England, hos mange vertsfamilier, i Brighton og Weymouth.
Og i Mandeville St., i Liverpool, så bodde jeg sammen med flere briter osv., selv om de kanskje ikke var helt sunne å ha som selskap alltid.
Og jeg har vært mye på ferie, hos muttern og søstra mi, og onkelen min i Vestby og Son, og hans familie.
Og søstra mi, og Cecilie, flytta jo opp til meg, et halvt år, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
Så det kan se ut som at jeg har bodd aleine, hele tida, etter at jeg flytta til fattern, på Berger, da jeg var ni år, fra rapporten til psykologen.
Men det er ikke riktig.
Jeg har bodd sammen med mange andre folk, på Furuset, i militæret, på Ellingsrudåsen, i Sunderland, og her i Liverpool.
Og også på Bergeråsen, og i Larvik.
Og i Brighton og Weymouth.
Så det er ikke riktig, hvis det er noen som tror det, at jeg alltid har bodd aleine, for det virka som, at de prøvde å få det til å se sånn ut, i den journalen.
Så jeg vil si, at de har klippet bort ti år av livet mitt, og forfalsket det, sånn at det ser ut som at jeg er en ned, som bare har bodd alene og studert data.
Men de tar ikke med fra militæret, heimeværnet, butikksjefjobben på Rimi, studiene i Sunderland, språkskole og ferier i Brighton og Weymouth osv.
Så jeg vil si, at den rapporten eller journalen, er skrevet for å bevisst villede, synes jeg det ser ut som.
Men hvordan folk tolker det, og hvem som har lest det.
Det vet jeg jo ikke noe om.
Men hva hvis politiet har lest det, og brukt meg som 'target-guy' mot mafia.
Og sagt at jeg er bare en nerd, så det er greit å gjøre det.
Og ikke gi Erik rettighetene hans.
Det skulle ikke forrundre meg om dem har gjort noe sånt.
Det var også en jente som forsvant fra Arvato, som jeg lurer på hva som skjedde med.
Som var veldig pen osv.
Jeg lurer om politiet har gjort noe snusk der og?
Hva vet jeg.
Jeg vet i hvertfall at politiet har tullet med mine rettigheter, og vært smart-asses, bare fra det jeg vet nå.
Men jeg vet jo ikke alt som har skjedd.
Men jeg stoler ikke på de for fem øre da.
Så hvorfor ingen av myndighetene vil gi meg mine rettigheter.
Det er en skandale mener jeg.
Og jeg skal ta alle de drittsekkene til retten, osv., hvis jeg får muligheten, og får rettighetene mine til slutt.
Så det får vi se.
Jeg er ikke så veldig fornøyd nå, for å si det sånn.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog