http://www.jesus-is-savior.com/False%20Religions/Wicca%20&%20Witchcraft/signs_of_satan.htm
søndag 2. november 2008
Purring på manglende svar, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (In Norwegian).
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Purring på manglende svar og ny søknad/Fwd: Søknad om fri rettshjelp
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Nov 2, 2008 at 8:21 PM | |
|
To: postmottak@fmoa.no | ||
| ||
Flashback til 2005. (In Norwegian).
Nå ble jeg jo forsøkt drept på gården til dama til onkelen min, på bursdagen min, 25. juli 2005, i Larvik.
Så dro jeg til Liverpool, via Kristiansand, Hirtshals og Amsterdam osv.
Jeg endte vel opp i Liverpool, rundt 30. juli.
Jeg prøvde å dra til Sunderland, for å fortsette å studere der, men jeg overhørte noe på Metroen (t-banen), mellom Newcastle og Sunderland, som fikk meg til å ombestemme meg.
Jeg var litt stressa pga. det her drapsforsøket osv.
Jeg begynte å gå tom for penger, så jeg slutta å bo på hotell, på Travellodge osv., men heller på hostell.
For det kosta bare 15 pund, pr. dag.
Så i begynnelsen av august, så flytta jeg inn på hostellet i Liverpool, som var off Hardman St.
International Inn, heter det vel.
Der bodde jeg i ca. to-tre uker, før jeg fikk meg rom i et bofelleskap, i Walton, i slutten av august 2005.
Så sånn var det.
Jeg prøvde jo å få meg jobb og sånn, siden jeg var tom for penger.
Og å ringe Kripos om det her mordforsøket osv.
(Det var omtrent som et jaktlag, som kom etter meg, som jeg klarte såvidt å komme meg unna).
Men men.
Men Kripos gadd ikke engang å ringe tilbake.
Men da satt jeg i loungen da, på hostellet, og så på TV og leste avisa osv. da.
Jeg var i Lidl i London RD., og kjøpte frossenpizza og noen billige ølbokser osv., for å prøve å stresse ned litt, og være litt sosial da, på hostellet.
For hvis jeg bare hadde sitti der som en idiot, så hadde jeg vel blitt hivd ut ganske raskt.
Så sånn var det.
Så da ble jeg kjent med en dame fra New Zealand, da jeg lagde pizza, og seinere i loungen da.
Så ba hun meg med ut på bursdagen hennes.
Sammen med to damer fra hostellet.
To australske damer, tror jeg.
De drakk guinness, eller noe mørkt øl, på den første puben, en eller to av de, så jeg følte meg litt dum.
Så endte vi opp på the Camel club, eller noe.
Og jeg følte meg litt dum, med de her australske og New Zealand-damene, så jeg ble ganske full.
Så jeg husker jeg hørte hun fra New Zealand begynte å bable om at jeg hadde ødelagt bursdagen hennes osv.
Så jeg ble nok litt full.
Jeg var nok fortsatt preget av det her mordforsøket osv., noen uker før.
Så sånn var det.
Hun ene australske, hun så ut som hun i Futurama, som har to øyne, og er fra Mars, eller noe.
Jeg kalte henne Leela, i fylla, men hun het noe het annet.
Hun var fra Perth, i Australia vel.
Så, en dag eller to seinere.
Så møtte jeg tre svenske damer, i loungen der, på hostellet.
Jeg spillte biljard med en av dem, som var ganske fin.
Jeg spillte også biljard med hun Leela-dama.
Men jeg tapte vel stort sett, mener jeg å huske.
Så skulle jeg på byen med de her tre svenske damene da.
Da begynte det å bli litt rutine, å bli kjent med gjestene der, og feste osv.
Jeg gikk også ut med ei annen australsk dame, som het Margo, eller noe, som seinere begynte på Arvato, på Hannahs, da også en irsk kar på hostellet blei med.
Men men.
Men da jeg skulle gå ut med tre svenske damene da.
Så dukke hun Leela-dama opp igjen.
På kjøkkenet på hostellet der.
Så da måtte jeg nesten prate med henne, siden hun hadde jeg prata med på byen og spillt biljard med osv.
Så da måtte jeg få telefonnummeret, til de svenske damene.
For da skulle jeg ringe dem seinere.
For hun så så rar hun, ut Leela-dama, eller hva hun het.
Hun var på besøk i Liverpool, hos en venninne som bodde her med en brite vel.
Noe sånt.
Det var litt uklart hva hun skulle jobbe med osv. vel.
Men samme det.
Hun var vel ikke på ferie, men skulle flytte kanskje til USA og sånn og vel.
Noe sånt.
Så hun var vel ikke så etablert i Perth, fikk jeg inntrykk av.
Men men.
De svenske damene, de tok litt hevn vel, fordi jeg begynte å prate med hun australske dama.
Så jeg så ikke noe mer til de, untatt en gang i gangen der, dagen etter, eller noe.
De skulle vel til Cornwall, eller hva det heter.
Etter Liverpool da.
Så kom jeg på det, at kanskje jeg har telefonnummeret dems, på mobilen enda.
Jeg bare tenkte litt tilbake.
For den mobilen, den kjøpte jeg en av de første dagene, i Liverpool.
På Carphone Warehouse, opp mot Tesco der, fra Church St., den Carphone Warehouse-butikken, som er nærmest Lord St.
Jeg hadde kjøpt en engelsk mobil, i London, i februar 2005.
Men den ble liggende, i den lille hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, på gården til Martin og Grethe, på Løvås i Kvelde.
Sammen med klærna mine og vitnemål osv.
For jeg måtte bare stikke av, for det kom noen folk etter meg, med våpen og hunder osv.
Så jeg måtte kjøpe ny mobil, for den norske mobilen jeg hadde med, den var vanskelig å toppe opp, fra England.
Det var vel en Netcom kontantkort-mobil, hvis jeg husker riktig.
Men men.
De var visst fra Linkøping, eller noe, de damene.
De er sikkert gift og sånn de nå.
Snart bestemødre sikkert.
Bare fleiper.
Jeg tror ikke jeg gidder å ringe.
Men jeg kan sende en tekstmelding.
Linköping, heter det vel.
Skal vi se om hun har samme mobilen enda.
Det var ikke hun jeg spillte biljard med, som jeg fikk telefonnummeret til, men hun høyeste av dem tre vel.
Men men.
Skal vi se om hun er på telefonen enda.
Der ja.
Jenny, heter hun, fra Linköping.
0046701756266.
Så får vi se da.
'Hei det er Erik Ribsskog fra Liverpool. Jeg spilte biljard med
dere i 2005. Bare gikk gjennom telefonnummerne på mobilen. Var
det fint i Cornwall? Erik'.
Så får vi se om de har bytta telefonnummer.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Så dro jeg til Liverpool, via Kristiansand, Hirtshals og Amsterdam osv.
Jeg endte vel opp i Liverpool, rundt 30. juli.
Jeg prøvde å dra til Sunderland, for å fortsette å studere der, men jeg overhørte noe på Metroen (t-banen), mellom Newcastle og Sunderland, som fikk meg til å ombestemme meg.
Jeg var litt stressa pga. det her drapsforsøket osv.
Jeg begynte å gå tom for penger, så jeg slutta å bo på hotell, på Travellodge osv., men heller på hostell.
For det kosta bare 15 pund, pr. dag.
Så i begynnelsen av august, så flytta jeg inn på hostellet i Liverpool, som var off Hardman St.
International Inn, heter det vel.
Der bodde jeg i ca. to-tre uker, før jeg fikk meg rom i et bofelleskap, i Walton, i slutten av august 2005.
Så sånn var det.
Jeg prøvde jo å få meg jobb og sånn, siden jeg var tom for penger.
Og å ringe Kripos om det her mordforsøket osv.
(Det var omtrent som et jaktlag, som kom etter meg, som jeg klarte såvidt å komme meg unna).
Men men.
Men Kripos gadd ikke engang å ringe tilbake.
Men da satt jeg i loungen da, på hostellet, og så på TV og leste avisa osv. da.
Jeg var i Lidl i London RD., og kjøpte frossenpizza og noen billige ølbokser osv., for å prøve å stresse ned litt, og være litt sosial da, på hostellet.
For hvis jeg bare hadde sitti der som en idiot, så hadde jeg vel blitt hivd ut ganske raskt.
Så sånn var det.
Så da ble jeg kjent med en dame fra New Zealand, da jeg lagde pizza, og seinere i loungen da.
Så ba hun meg med ut på bursdagen hennes.
Sammen med to damer fra hostellet.
To australske damer, tror jeg.
De drakk guinness, eller noe mørkt øl, på den første puben, en eller to av de, så jeg følte meg litt dum.
Så endte vi opp på the Camel club, eller noe.
Og jeg følte meg litt dum, med de her australske og New Zealand-damene, så jeg ble ganske full.
Så jeg husker jeg hørte hun fra New Zealand begynte å bable om at jeg hadde ødelagt bursdagen hennes osv.
Så jeg ble nok litt full.
Jeg var nok fortsatt preget av det her mordforsøket osv., noen uker før.
Så sånn var det.
Hun ene australske, hun så ut som hun i Futurama, som har to øyne, og er fra Mars, eller noe.
Jeg kalte henne Leela, i fylla, men hun het noe het annet.
Hun var fra Perth, i Australia vel.
Så, en dag eller to seinere.
Så møtte jeg tre svenske damer, i loungen der, på hostellet.
Jeg spillte biljard med en av dem, som var ganske fin.
Jeg spillte også biljard med hun Leela-dama.
Men jeg tapte vel stort sett, mener jeg å huske.
Så skulle jeg på byen med de her tre svenske damene da.
Da begynte det å bli litt rutine, å bli kjent med gjestene der, og feste osv.
Jeg gikk også ut med ei annen australsk dame, som het Margo, eller noe, som seinere begynte på Arvato, på Hannahs, da også en irsk kar på hostellet blei med.
Men men.
Men da jeg skulle gå ut med tre svenske damene da.
Så dukke hun Leela-dama opp igjen.
På kjøkkenet på hostellet der.
Så da måtte jeg nesten prate med henne, siden hun hadde jeg prata med på byen og spillt biljard med osv.
Så da måtte jeg få telefonnummeret, til de svenske damene.
For da skulle jeg ringe dem seinere.
For hun så så rar hun, ut Leela-dama, eller hva hun het.
Hun var på besøk i Liverpool, hos en venninne som bodde her med en brite vel.
Noe sånt.
Det var litt uklart hva hun skulle jobbe med osv. vel.
Men samme det.
Hun var vel ikke på ferie, men skulle flytte kanskje til USA og sånn og vel.
Noe sånt.
Så hun var vel ikke så etablert i Perth, fikk jeg inntrykk av.
Men men.
De svenske damene, de tok litt hevn vel, fordi jeg begynte å prate med hun australske dama.
Så jeg så ikke noe mer til de, untatt en gang i gangen der, dagen etter, eller noe.
De skulle vel til Cornwall, eller hva det heter.
Etter Liverpool da.
Så kom jeg på det, at kanskje jeg har telefonnummeret dems, på mobilen enda.
Jeg bare tenkte litt tilbake.
For den mobilen, den kjøpte jeg en av de første dagene, i Liverpool.
På Carphone Warehouse, opp mot Tesco der, fra Church St., den Carphone Warehouse-butikken, som er nærmest Lord St.
Jeg hadde kjøpt en engelsk mobil, i London, i februar 2005.
Men den ble liggende, i den lille hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, på gården til Martin og Grethe, på Løvås i Kvelde.
Sammen med klærna mine og vitnemål osv.
For jeg måtte bare stikke av, for det kom noen folk etter meg, med våpen og hunder osv.
Så jeg måtte kjøpe ny mobil, for den norske mobilen jeg hadde med, den var vanskelig å toppe opp, fra England.
Det var vel en Netcom kontantkort-mobil, hvis jeg husker riktig.
Men men.
De var visst fra Linkøping, eller noe, de damene.
De er sikkert gift og sånn de nå.
Snart bestemødre sikkert.
Bare fleiper.
Jeg tror ikke jeg gidder å ringe.
Men jeg kan sende en tekstmelding.
Linköping, heter det vel.
Skal vi se om hun har samme mobilen enda.
Det var ikke hun jeg spillte biljard med, som jeg fikk telefonnummeret til, men hun høyeste av dem tre vel.
Men men.
Skal vi se om hun er på telefonen enda.
Der ja.
Jenny, heter hun, fra Linköping.
0046701756266.
Så får vi se da.
'Hei det er Erik Ribsskog fra Liverpool. Jeg spilte biljard med
dere i 2005. Bare gikk gjennom telefonnummerne på mobilen. Var
det fint i Cornwall? Erik'.
Så får vi se om de har bytta telefonnummer.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Purring til Nærings- og handelsdepartementet på manglende svar, på klage på Solvit. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Purring, mangel på svar på klage på Solvit/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Nov 2, 2008 at 8:18 AM | |
|
To: postmottak@nhd.dep.no | ||
| ||
Klage på Justissekretariatene. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ref: 2008/02046 IM
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Nov 1, 2008 at 11:40 PM | |||||||||||
|
To: post@justissekretariatene.no | ||||||||||||
| ||||||||||||
