lørdag 10. januar 2009

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog er tater', på Google. (In Norwegian).



http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som 'du din røver' og 'du din tater', til meg.

Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

Så sånn er det.

Bestefar Johannes skrev også en bok, som het 'Mannen i skogen'.

Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

Men men.

Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

Men men.

Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes' bok, 'Mannen i skogen', inn på maskin da.

For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

Men men.

Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

Men men.

Mer da.

Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het 'Sorte mand', i boka.

Altså en neger.

Men det er vel ikke lov å si.

Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

Men men.

Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het 'Sorte Mand'.

Men men

Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

Så det var veldig artig husker jeg.

Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som 'røver' og 'tater' da.

Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese 'Den grimme ælling', eller hva den boka heter på dansk, 'den stygge andungen', av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

Men det var nok det lengste hun kunne gå.

Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

Så sånn var det.

Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

Det er mulig.

Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

Noe sånt.

På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

Noe sånt.

Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

Så sånn var det.

Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

Til fotball-VM i USA, i 1994.

Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

Men men.

Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

Jeg var vel ikke helt enig i det da.

Men jeg gadd ikke å krangle.

Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

Så det kunne man kanskje skamme seg over.

Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

Noe sånt.

Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

Nei, det er bare dumt.

Så da syntes jeg Christell var litt dum.

Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

Så sånn var det.

Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

Da kunne folk si både 'sorte mand' og 'tater' uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

Hvis man har lært at det heter 'neger', f.eks, på norsk.

Da må man vel få lov å si det.

Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

Hun er sosialist.

Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

'For det liker de ikke å bli kallt'.

Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

Hva skulle man si da liksom?

Det er helt håpløst mener jeg.

Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter 'neger'.

Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

Nei, det er helt håpløst.

Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

Det er helt teit.

Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, 'vi liker ikke å bli kallt negre'.

Men neida, det er ikke negerne som sier det.

Neida.

Det er sosialistene som sier at 'de (negerne) liker ikke å bli kallt negre'.

Det er helt bakvendt, spørr du meg.

Hvor blander sosialistene seg inn i det?

Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

Det er min mening.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog,slott og skriv om fam og venner.', på Google. (In Norwegian).



http://www.google.com/search?hl=en&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=erik%20ribsskog,slott%20og%20skriv%20om%20fam%20og%20venner.&spell=1

Ja, nå er det sånn, at jeg ikke får rettighetene mine i Norge, og at jeg prøver å finne ut hva det kan komme av.

Og jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått i Norge siden 70-tallet.

Og jeg har funnet ut at jeg har bare blitt kødda med av familie og kjente siden jeg ble satt til å bo aleine på Bergeråsen, som niåring, i 1980, og også før det.

Så det er tydelig at noe er galt.

Og det er ikke sånn at de i familien min er som en vanlig familie, som gir støtte f.eks.

Neida, de er mer som bekjente som har latt meg bo aleine siden jeg var ni år som sagt, og har aldri vært som noen ordentlig familie for meg.

Og sånn er det med venner og, de har alltid drivi å kødda.

Så her er det tydelig at noe ikke er riktig i Norge.

Det her er noe Illuminati/mafia-greier, vil jeg si.

Og man har også lov å skrive om det som har skjedd en.

Hvis det er noen som mener det jeg skriver ikke er riktig, så kan dem si fra om det selv.

(Untatt de som jeg har kutta helt ut da, men de får heller ta det gjennom andre eventuellt).

Og ikke drive med sånne anonyme advarsler eller oppfordringer som du/dere driver med.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Klage på forvaltningen generelt til Sivilombudsmannen. (In Norwegian).




Google Mail - Klage på forvaltningen generellt.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage på forvaltningen generellt.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jan 10, 2009 at 9:44 AM




To:
post@sivilombudsmannen.no






Hei,



jeg viser til deres brev av 30.12, hvor dere gjør det klart at dere

ikke har noe særlig lyst til å undersøke

enkeltklager som jeg har sendt dere tidligere, på nytt.



Nei, det er vel greit det, må jeg vel si. Det er vel ikke noe vits i å

krangle med dere om hver enkelt detalj.



Men det jeg har sendt dere nå, av klager, er på følgene instanser:



- Justisdepartementet (og Kripos og politidirektoratet).



- Utenriksdepartementet (og den norske ambassaden i London).



- Fornyings- og administrasjonsdepartementet (og Norge.no).



og



- Nærings- og handelsdepartemenet (og Solvit Norway). (Sendt tidligere idag).



Så jeg tenkte her, at istedet for å undersøke hver enkelt detalj, av

denne tullingen fra myndighetene, så kunne

kanskje Ombudsmannen undersøke hvorfor nettopp jeg ser ut til å bli

utsatt for en 'tulle-kampanje', fra myndighetene.



Dette høres logiskt ut for meg å undersøke, i slike tilfeller.



Høres dette fornuftig ut for dere hos Ombudsmannen?



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog








Sendte klage til Sivilombudsmannen på at Nærings- og Handelsdepartementet ikke svarer på e-post. (In Norwegian).




Google Mail - Klage på Nærings og Handelsdep./Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage på Nærings og Handelsdep./Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jan 10, 2009 at 3:56 AM




To:
post@sivilombudsmannen.no






Hei,



dette er en klage på at Nærings- og Handelsdepartementet ikke svarer på e-post.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/12/1

Subject: Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

To: postmottak@nhd.dep.no





Hei,



jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

jeg prøver å sende den på nytt.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/11/20

Subject: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

To: postmottak@nhd.dep.no





Hei,



jeg har tidligere kontaktet dere, angående at Solvit ikke svarte på e-post.



Nå sendte jeg en ny klage, på Solvit, for to dager siden.



Om at Solvit Norway, var tafatte, og lot seg overkjøre, av Solvit UK.



(Jeg skal også sende de aktuelle klagene, som dette var i forbindelse med).



Jeg sendte som sagt en klage på dette, til Solvit Norway, men jeg tenkte, at det

kanskje var feil, at jeg burde sende dette til Nærings og handelsdep.



Så derfor sender jeg dette nå.



Fordi, det er kanskje ikke så nøye for Solvit Norway, om de lar seg overkjøre,

hva vet jeg.



Men mine rettigheter, som EØS-borger, går vel litt i dunken da.



Og det synes jeg er alvorlig, for hva skal man rettigheter hvis de

ikke er noe verdt,

for å si det sånn.



Så derfor ville jeg gjerne klage på dette.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/11/18

Subject: Re: Henvendelse til SOLVIT

To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>





Hei,



hvis dere var enige i det, hvorfor sendte dere det til Solvit UK i det

hele tatt da?



Jeg har fått bekreftet av EFTA, at jeg har samme rettigheter som

britiske statsborgere,

til å få hjelp fra politiet, og IPCC og the Home Office.



Du nevner ikke IPCC, i e-posten din, enda jeg også klagde på de.



Jeg dette vil jeg nok klage på ja, dere må ikke la dere overkjøre på

denne måten, som

det virker som for meg at dere blir nå, synes jeg.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog



2008/11/18 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:

> Hei,

>

> Det vises til tidligere korrespondanse.

>

> SOLVIT Norge har vært i kontakt med SOLVIT UK om din henvendelse.

>

> Henvendelsen gjelder korrespondanse med Home Office i UK og politiet i

> Liverpool. Det er i henvendelsen ikke vist til et konkret vedtak fra

> britiske myndigheter. Det er heller ikke brakt på det rene at du ved

> henvendelser til Home Office eller politiet er blitt behandlet annerledes

> enn britiske statsborgere. Videre er det slik at politiets virksomhet faller

> inn under SOLVITs virkeområde kun dersom den aktuelle saken gjelder en

> søknad basert på en konkret rettighet etter EF-traktaten eller EØS-avtalen.

> Dette er ikke tilfelle for din henvendelse. Politets generelle virksomhet

> faller ikke under SOLVITs virkeområde.

>

> På denne bakgrunn mener SOLVIT UK at de ikke kan behandle din sak. SOLVIT

> Norge er enig i denne vurderingen. Det er derfor dessverre ikke noe SOLVIT

> kan gjøre i saken.

>

> SOLVIT Norge anser med dette at saken er avsluttet herfra.

>

> Med hilsen

>

> Jostein Røynesdal

>

> SOLVIT Norge

>

>