Jeg har hatt dårlig råd i mange år nå, som jeg har jobba på minstelønn, så og si, her i Storbritannia, men nå har jeg tulla med husleie-pengene. (N).

PS.

De er ganske flinke med sånne snobbe-ting i England, må jeg si.

Den øverste lommeboka der, den kjøpte jeg på Steen og Strøm, i Oslo, i 2002, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Så den var på tide å bytte ut, kan man si.

Men, jeg har ikke helt vært i noe vanlig tilstand, siden jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Neida, jeg har vært i en nødsituasjon, og det er jeg også enda, må jeg si.

For ingen sier noenting.

Men jeg må ha meg en ny jobb da.

Så da kan jeg ikke gå på jobbintervju, med en så stygg og fillete lommebok, uansett hvor mye jeg skylder i husleie, og alt sånt.

Så derfor kjøpte jeg ny lommebok i dag da.

Jeg husker jo at de hadde bra og ordentlige lommebøker på Steen og Strøm.

Så da tenkte jeg at dem sikkert hadde det på et varemagasin i Liverpool, som heter Lewis, eller noe, tror jeg.

For det kan minne litt om Steen og Strøm, at det er en 'department store', som det vel heter i England.

At det er et varemagasin med forskjellige avdelinger da.

Som Steen og Strøm.

Men jeg måtte ha meg en lommebok, og da er det greit å kjøpe en av ok kvalitet, for da varer den lenger enn i et halvt år, forhåpentligvis.

Og den lommeboka jeg kjøpte, skulle være i ekte lær, sa en dame med aksent, som jobba der.

Jeg syntes det hørtes ut som russisk aksent nesten jeg, men det skal jeg ikke si sikkert.

Men samme det.

Jeg sa jeg hadde hatt den gamle lommeboka i fem år, men at jeg hadde hatt mye å gjøre, at det var derfor jeg ikke hadde fått bytta den ut før.

Men den nye skulle holde i fem år, mente hu dama der da.

Så vi får se hvem som er best på lommebøker, Steen og Strøm eller Lewis.

Men, den lommeboka jeg kjøpte i dag, den kosta egentlig £20, men det var -30% på alle lommebøkene, så da kosta den £14 da.

Og det er ikke så ille det.

Jeg tror den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm, kosta mer.

Hvis jeg husker riktig.

Ihvertfall så kosta den nok ikke noe mindre.

Og jeg tror den engelske lommeboka vinner, når det gjelder å være snobbete osv.

Jeg syens den så litt mer snobbete ut og som om den hadde bra kvalitet da, for å si det sånn.

Jeg mener det var noe tysk merke, den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm.

Skal jeg se om jeg finner den i søpla.

Tja.

KANE - M, eller noe, stod det på en sånn nagle-sak, på den.

Men det er mulig det ikke er merke på lommeboka.

Det er mulig det var forrige lommeboka, før det, som var noe tysk merke, som jeg også kjøpte på Steen og Strøm da.

Det er mulig.

Men samme det.

Men kanskje Steen og Strøm skulle begynt å selge sånne Dents lommebøker, for de tror jeg nok ikke er noe dårligere enn dem selger der fra før.

Men samme det.

Det er mulig det ikke er lommebøker de selger mest av der uansett.

Det er mulig.

Jeg husker da jeg jobbet som assistent på Rimi Nylænde.

Da tror jeg det var faren til Jan Henrik, 'Jan-ern', som senere ble assistent der selv.

Han faren hans, var innom, og fortalte meg, at de solgte lommebøker til 50 kroner, i ekte skinn, på BNP.

Banque Nationale de Paris, eller noe.

Som lå like ved Arkaden, kjøpesenteret, i Oslo.

Så da husker jeg at jeg kjøpte et par lommebøker der.

Men så kjøpte jeg lommebøker på Steen og Strøm et par ganger, var det vel.

Men det er mulig det er andre steder det er smartere å kjøpe lommebøker, det er mulig.

Men hvis noen er i Liverpool, så har dem ihvertfall greie lommebøker, synes jeg ihvertfall, på det varemagasinet, som jeg mener heter Lewis, hvis jeg ikke tar helt feil, og som ligger i sentrum ikke så langt unna, tja hva heter det der da, Adelphi hotell, det tror jeg er ganske kjent, det tror jeg ligger like ved, hvis jeg ikke tar helt feil.

Jeg får begynne å pugge gatenavn og sånn bedre.

Vi får se om jeg klarer det.

vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er de 'snobbetingene' jeg har kjøpt, den siste tida:



Det var ikke så dyrt egentlig, og jeg trengte alle tinga, så man kan ikke egentlig si at det var snobbe-ting akkurat.

Men men.

Men for meg som har hatt så dårlig råd, så kan man nesten si at det er snobbeting.

Men men.

Men mobilen, den kosta £40 inkludert £20 ringetid.

Men den mobilen, den trengte jeg jo, for faren min dreiv å bølleringte hele tida, og vekte meg om natta osv.

Og den gamle mobilen, den var fra 2005, vel, og var gammeldags allerede da, og så ut som om den var fra 1998, eller noe.

Så sånn var det.

Men men.

Og lommeboka, den kosta £14, og det er kanskje ikke så billig for en lommebok.

Men, da slapp jeg å fly rundt hele byen for å leite etter billige lommebøker.

Og, den er nok av bra kvalitet, så da slipper man å bytte lommebok, to-tre ganger i året, eller noe lignende.

Så sånn er det.

Og den kalenderen, eller syvende sans-boka, eller hva man skal kalle det, den kjøpte jeg på W.H. Smith, heter det vel, i går, i Sunderland.

For der huska jeg at de hadde sånne bøker, og jeg trengte en ny sånn bok, for det har jeg ikke hatt råd til å kjøpe, siden jeg ble konstruktivt oppsagt fra Bertelsmann Arvato, i 2006.

Så så dårlig stilt har det vært med meg, siden da.

For i den forrige jobben min, for Packaging Europe, som selvstendig næringsdrivende, så var jeg nok litt underbetalt.

Men jeg ble jo tulla med, på Citizens Advice Bureau, og overalt av myndighetene.

Så jeg hadde liksom ikke noe sted å gå til for å få hjelp.

Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre egentlig.

Jeg prøver jo å holde kontrollen, på de sakene jeg har mot Kripos og alle mulige 'tullebukker', som ikke hjelper meg, selv om jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv.

Og jeg prøver selvfølgelig å få rettighetene mine, siden jeg er i en nødsituasjon.

Så derfor har jeg brukt en del tid på det.

Så mye jeg har hatt sjangs til, ved siden av jobb osv.

Men hva kan man gjøre da, når man blir tullet med, over hele linja, av så og si samtlige myndigheter i Norge og England.

Nei, faen om jeg vet.

Jeg må jo ha kontroll, og vite hva som foregår, før jeg kan gjøre noe.

Så sånn er det.

Den kalenderen kosta vel tre og et halvt pund vel, så det er vel greit, det er jo sånn man trenger, hvis man skal søke jobb og sånn, og få orden på livet sitt.

Så sånn er det.

Og de kulepennene, de kosta et pund, var det vel, for åtte penner, eller noe, på Tesco.

Så ting er ikke så dyrt i England egentlig, må jeg si.

Ihvertfall ikke hvis man sjekker ut litt priser i forskjellige butikker osv., som man ofte må gjøre, når man er på budsjett, pga. lav lønn osv.

Men men, sånn er det, da har man noe å bruke tida på ihvertfall.

Så sånn er det.

Så får vi se hva som skjer.

Brann i søppelkasse i Sunderland. (In Norwegian).

Jeg fant det ikke akkurat nå, men jeg tror jeg må ha skrevet om det før på bloggen.

Det var den gangen jeg kom hjem fra universitetet, St. Peters Campus, eller hva det heter igjen, det ved elvebredden av elven Wear, som den heten, elven i Sunderland.

Da gikk jeg den veien her hjem:



Og da begynte å brenne i den søplekassa der, som jeg så, da jeg var i enden av veien, lengst bort på bildet.

Jeg så det begynte å ryke opp fra søplekassa, akkurat da jeg runda hjørnet, i bakgrunnen på bildet der, virka det som.

Da hadde jeg vært på Tesco i Sunderland, som er i et stort shopping-center der, som heter the Bridges.

Det er hvis man fortsetter bortover til høyre på det bildet her:



Jeg hadde nok gått til Tesco, fra St. Peters, da gikk jeg over den broa da, som man ser på bildene jeg postet fra Sunderland tidligere idag.

Det er nemlig mulig, å fra universitet, som har to campus, et city campus, og St. Peters, vel, ved elva da.

Men det er mulig å gå fra St. Peters der, til broa, langs elva faktisk.

Og så kan man gå opp en del ganske bratte trapper, som nesten er en del av broa.

Istedet for å gå rundt da, til metro-stasjonen, som vel heter St. Peters, som forøvrig ligger rett ved Sunderland sin fotballbane Stadium of Light, hvor jeg så Sunderland slå Preston North End, tror jeg det var, 3-1, høsten 2004.

Men men.

Mer da.

Jo, da hadde jeg kjøpt kildevann, på Tesco.

Siden hun italienske Federica og de tyske folka bodde i samme leilighet som meg, på the Forge, de sa at man ikke kunne drikke vannet.

Jeg spurte hvorfor ikke, men da svarte de ikke.

Jeg har jo hørt det før, at man ikke skal drikke vannet i utlandet ofte.

Men jeg lurte på om det var pga. klor-innholdet f.eks., men de svarte ikke.

Så jeg bare hørte på de, og kjøpte kildevann da.

Her i Liverpool, så merker jeg det, at hvis jeg drikker vann fra springen, så er det så mye klor og dritt i det, at jeg får problemer med magen, og får noe sånn slim opp fra magen, og inn i munnen da, delikat nok.

Og da funker ikke kroppen og etterhvert ikke hjernen så bra, de gangene nå i vinter osv., som jeg har vært så blakk, at jeg ikke har hatt råd til kildevann f.eks.

Så ikke drikk vannet fra springen, i England, det fraråder jeg veldig sterkt.

Det hjelper ikke å koke det engang, det er like jævlig.

Man får sånn slim opp fra magen likevel.

Hvis det ikke er meg det er noe galt med da.

Hvem vet.

Men men.

Mer da.

Jo, jeg tenkte først på å ringe brannvesenet.

Og jeg hadde en norsk mobil med fra Norge da, som jeg tenkte at jeg skulle prøve å ringe noe slags nødnummer til da.

Men jeg tenkte at herregud, den søppelkassa har brent opp før brannvesenet rekker å dukke opp.

Så jeg fant den kildevann-flaska da, og bare tømte den, og prøvde å treffe der flammene kom fra da.

Så klarte jeg faktisk å kvele flammene, med 1.5 liter, Buxton kildevann, tror jeg det kan ha vært.

Noe sånt.

Men det var bare flaks, egentlig, for det hadde allerede da begynt å brenne ganske bra.

Det var flammer så det holdt omtrent.

Og jeg synes jeg så, at over muren, så var det noe trebygning-greier.

Kanskje dem har gjort om fra sånn som det ser ut nå?

Det så ihvertfall sånn ut for meg, som at hvis søppelkassa hadde tatt ordentlig fyr, så hadde noe trehus-greier, like på oversiden av muren, begynt å brenne, for flammene slikka allerede da jeg helte på vann, oppover langs muren, og i retning av det trehusgreiene da, så det ut som for meg, da jeg så tilbake, på den søppelkassa, etter at det hadde slukket da.

En annen student, en britisk student tror jeg det må ha vært, som også bodde på the Forge, dukket opp, like etter meg.

Og han sa, at det var bra gjort, eller noe sånt da.

Jeg sa sånn, at ja det har vel slutta å brenne nå.

Jeg tenkte at da var det ikke noe vits i å ringe brannvesenet.

For jeg var litt var for det, å tulle for mye de britiske folka, som bodde i Sunderland, sine ting.

Så jeg ville ikke egentlig ha noe med den søppelkassa å gjøre.

For jeg var ikke så vant til briter og sånn da.

Men men.

Men jeg burde egentlig ha rulla søppelkassa over på andre sida av veien, ihvertfall.

I tilfelle brannen hadde blusset opp igjen.

For det kunne tatt fyr, på andre siden av muren, i noe trehus-påbygg, eller noe sånt, som jeg mente jeg så der.

Men det så jeg litt seint, mener jeg å huske.

Og da hadde vi allerede blitt enige om, at brannen var slukket, og at det så greit ut.

Men jeg måtte drikke vann fra springen da, klagde jeg litt, halvveis for moro skyld.

Jeg trodde egentlig ikke det var så ille å drikke vann fra springen i England da, som jeg synes det er nå.

Men men.

Men det var sånn at jeg ville ikke drive å flytte på de engelske folka sine søppelbøtter.

Jeg var livredd for å få skylda for det her.

Så det gjaldt å komme seg tilbake til Forge, så fort som mulig omtrent, før det ble oppdaget at man hadde helt vann oppi søppelkassa til noen briter, for da hadde man sikkert fått skikkelig kjeft, det mistenkte jeg litt sånn halvveis da.

Så sånn var det.

Men det rareste.

Det var, at i et av de øverste vinduene på the Forge.

Jeg tror det antagelig var et av disse vinduene, selv om det var fler vinduer det kan ha vært og.

Dette var jo i 2004, så det er over fire år siden.

Her er de vinduene som man kan se fra veien der, hvor det brant da:



Og på the Forge, så var det sånn, ihvertfall i blokk tre, der vi bodde, at utenlandsstudentene, de bodde i 'the ground floor', første etasje, og de britiske studentene, som omtrent ingen av var fra byen da, siden de bodde på campus, de bodde i de øverste etasjene.

Så det var nok noen briter som dreiv å speida, skikkelig hektisk, med at han karen lente seg skikkelig ut av vinduet og speida på hva som skjedde i forbindelse med den brannen da.

Og det pleide ikke å henge folk sånn ut av vinduene der, å spionere på folk som gikk på den veien der.

Det så jeg bare den ene gangen.

Men han var så årvåken.

Og jeg synes også, i ettertid, at det var rart, at den søppelkassa skulle begynne å brenne, akkurat da runda hjørnet der omtrent.

Men heldigvis så gikk det en annen student, som jeg tror må ha vært britisk, sannsynligvis, selv om han ikke sa så mye.

Det gikk annen student bak meg.

Kanskje ti meter bak meg, eller noe.

Så han må ha sett det, at det var sånn, at det begynte å brenne, akkurat like før jeg dukka opp der.

Så det var litt merkelig, kan man si.

Men jeg måtte nesten prøve å slukke det, syntes jeg, uansett hvordan dette hang sammen.

Siden den brannen, økte, fra røyk, til flammer, veldig fort da.

Så jeg regnet med, at hvis jeg ringte brannvesenet, så hadde hele søppelkassa vært brent opp, lenge før de rakk fram.

Og at det da kanskje kunne ha begynt å brenne, på andre sida av muren også.

Hvis ikke noen hadde flytta søppelkassa da.

Men det så man ikke, der den stod, at det var sånn, at flammene kunne tenne på noe, på andre siden av muren.

Men det så man, hvis man så seg tilbake, litt lenger bort på veien da, mener jeg å huske.

Omtrent fra der bildet ble tatt fra.

Men men.

Men jeg syntes han virka mistenkelig, for han var så årvåken, og hadde så brå bevegelser, og jeg tror han omtrent satt i vinduet der, og speida ut da.

Så det syntes jeg var litt som å bli spionert på egentlig.

Så jeg kan ikke forklare helt nøyaktig hvorfor jeg reagerte.

For hvis man ser en brann, så er det vel vanlig å prøve å se hva som skjer.

Men, han fyren i vinduet, han var liksom ikke i panikk, eller noe sånn, han var helt rolig og hadde kontrollen da, virka det som.

Så det var litt sånn at man nesten grøste, av han fyren i vinduet.

Eller hva man skal si.

Han var en sånn lokal fyr, og du var en utlending liksom.

Sånn følte jeg det.

For han oppførte seg, som om han liksom hadde rett til å sitte og henge ut av vinduet, og stirre på deg.

Uten at du hadde noe du skulle ha sagt.

Jeg syntes det var litt rar oppførsel da.

Brann eller ikke brann.

Så det husker jeg at jeg reagerte på.

Men men.

Men det var ikke sånn, at det var noen der, som jeg pratet med om alt mulig.

Det var vel sånn, at jeg var vant til å være sjef på jobben, på Rimi i Norge, og ha litt distanse osv., til medarbeiderne der da.

Så jeg var nok litt prega av det, også da jeg bodde på the Forge, at jeg hadde jobba på Rimi Langhus hele sommeren før.

Som ansvarlig siden butikksjef Stian slutta der, før sommerferien.

Så jeg var vant til å være på talefot med alle, på Rimi Langhus.

Hvor jeg ikke ville ha noen konflikter, siden vi ikke hadde noen ekstra ledere, hvis f.eks. assistent Espen Sigmund ble sykmeldt.

Så derfor var jeg veldig sånn, at jeg prøvde å være på godfot med de fleste der, for å unngå krise i butikken, hvis noen ble sykmeldt.

Og jeg var nok litt prega av den sommeren på Rimi Langhus, da jeg bodde på the Forge.

For der delte jeg en leilighet, sammen med seks andre utenlandsstudenter.

Fem damer og en gutt.

Var det vel.

Joda, Federica, Rosario, Nelufer, Dörthe, og ei tysk ung dame til, som jeg ikke husker navnet på.

Pluss Iwo, eller Ivo, fra Tyskland, men egentlig Bulgaria, eller noe.

Men men.

Men Nelufer og hun tyske som jeg ikke husker navnet på, de flytta et en måned eller to da.

Så da ble det bare fem folk tilbake der.

Og da ble det ganske levelig.

For hun Nelufer, hun var litt sånn, hva heter det.

Sånn det motsatte av 'laid-back'.

Altså, at hun skulle ha møter hver søndag, om alt mulig som skjedde i leiligheten.

Omtrent som et personalmøte i en butikk.

Hver eneste søndag, klokken 19, eller noe.

Men hun flyttet altså, sammen med en av de andre tyske, etter kanskje en og en halv måned, eller noe.

Men jeg var nok litt prega av å ha hatt ansvaret på Rimi Langhus.

Så jeg var ganske konfliktsky da, for jeg orka ikke tanken på å måtte bo sammen med noen jeg var i krig med, omtrent.

Og hun Nelufer var jo muslim da forresten.

Selv om hun var sammen med en tysker vel.

Men hun og Brusk, en kar fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, og som er fra Nord-Afrika vel, Syria, tror jeg.

Hvis ikke det er i Midt-Østen.

De hadde sånne religions-diskusjoner.

Som de dro med meg på.

Så det var jo greit det sikkert.

Men det var ikke så avslappet der alltid da.

Så man måtte passe på hva man sa og gjorde da.

Omtrent som hvis man er sjef på Rimi, vil jeg si.

For da må man også passe seg for å si noe galt, eller gjøre noe galt.

Så det var litt nesten på samme måte, å bo på the Forge, syntes jeg.

Så sånn var det.

Men det var artig ellers.

Det var ofte studentfester, og man traff mye folk.

Vi hadde en del fester i leiligheten.

Spesielt første uka, da det gikk med en del øl og vin, som jeg sponsa en del av, siden jeg hadde jobba så mye på Rimi, den sommeren, så jeg hadde en del penger, i begynnelsen av oppholdet i Sunderland.

Lite visste jeg da, at studielånet mitt skulle bli fire måneder forsinket.

Men man kan jo ikke vite alt.

Men men.

En annen ting som var merkelig der, var at brannalarmen gikk omtrent hver natt, de to første månedene.

Så det ødela mye for nattesøvn, og fokuset på studiene, vil jeg si.

Så hva det var som foregikk der, det kan man lure på.

Men kanskje det var han som hang ut av vinduet, da det brant i søppelkassa, som fant på noe sprell, og skulle lage faenskap for utenlandsstudentene.

Hva vet jeg.

Da dukka det opp en litt Hitler-aktig kar, må man vel si, hver gang alarmen gikk, som var sjefen for oppgangen.

Ordenssjef.

Og som vel fikk betalt av universitetet for det.

Det var også ordensvakter, som gikk rundt på the Forge, og avsluttet fester, hele tiden, i helgene.

Så det var litt sånn nazi-tendenser, blant de ordensvaktene der, må jeg si.

Studenter må vel tåle litt bråk, natt til søndag(?)

Men da var det ikke lov å feste for lenge, eller til ordensvaktene fant deg.

Neida.

Men brannalarm hver natt, i omtrent to måneder.

Nei, det var bare noe student-sprell det.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen ville gjøre det.

Det var kanskje morsomt, de to-tre første gangene.

Men 20-30 ganger, det var kanskje ikke like morsomt(?)

Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at brannalarmen gikk 30 ganger, om nettene, de to første månedene der.

Så tilslutt så gadd man ikke å gå ut.

Man bare lå i senga til alarmen slutta å ule.

Og det var ikke så artig det heller, for den ulte ganske bra.

Og det kunne godt ta en halvtime, eller lengre, å få skrudd av den.

Men man ble så vant til det etterhvert, at brannalarmen gikk, mer eller mindre, hver natt, så det ble bare en vane.

Så sånn var det.

Så jeg synes det var litt merkelig.

Den speidinga ut av vinduet, fra han britiske studenten, sammen med det med brannalarmen, at den gikk, mer eller mindre, hver natt, de første månedene.

Så det var kanskje litt rart.

Men det er kanskje andre som ikke synes det.

Og som mener det er morsomt at brannalarmen går hver eneste natt, i mange uker, det er mulig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Noe galt. (In Norwegian).

Da jeg var i Sunderland igår, så var jeg en tur innom the Forge, studentleilighet-komplekset, eiet av universitetet, der jeg bodde da jeg studerte i Sunderland.

Det er litt på utsiden av byen, man må gå i kanskje 15 minutter fra sentrum for å komme dit.

På veien tilbake til Millfield Metro-stasjon, så gikk jeg gjennom Pallion og Hylton, tror jeg de heter, to bydeler som er like ved the Forge da.

Og i Hylton, så så jeg at det var en dataforretning, som var åpen.

For jeg trengte bluetooth-adaptor, til den nye mobilen jeg måtte kjøpe meg, siden faren min driver så mye med sånn telefonsjikane, og vekker folk om natta osv.

Og da jeg studerte i Sunderland, så hadde jeg egentlig tenkt å bli i England en stund, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Norge.

Jeg ville ha meg egen leilighet, og ringte Kripos og sånn i Norge, og samarbeide med de, for å ordne opp i det som foregikk.

Men universitetet nekta meg, første dagen i Sunderland, å leie en egen leilighet.

Må jeg vel si at de gjorde.

Så jeg ble plassert i et rom i en studentleilighet, sammen med seks andre utenlandsstudender, fra Tyskland og Italia og Spania, på the Forge da.

Og da ville jeg ha en stasjonær pc.

Siden jeg hadde med hovedkort og sånn, som jeg fikk med i kofferter til Sunderland.

Og da kjøpte jeg en god del datadeler, i forskjellige butikker, i Sunderland.

Blant annet TV-kort, radio-kort, nytt hovedkort tror jeg det var, og til og med en gyldig Windows OEM-lisens, og sånne ting.

(Jeg ringte og installerte den lisensen, fra gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde, våren 2005.

Og da lot han Erik, fra Trøndelag, som jobba på Microsoft-aktiveringa.

(Jeg husker at han het det samme som meg, så det må ha vært han).

Han spurte ikke om det var samme maskin.

Jeg bare forklarte at jeg hadde kjøpt lisensen i England, så fikk jeg installere på to gamle PC-er som bekjente av hun Grethe, min onkels nå eksdame, hadde da.

Så det var ikke så bra nivå på den produktaktiveringen, i 2005 og sånn, noen måneder før jeg begynte der, det er helt sikkert.

Men sommeren og våren 2005, da visste ikke jeg at den aktiveringen lå i Liverpool heller f.eks.

Men jeg la bare merke til at man ikke måtte svare på så mange spørsmål, og at han karen hadde det samme navnet som meg, Erik.

Og han ble jeg jo senere kollega av, så han vet jeg nå, at var fra Trøndelag, og vel studerte på universitetet i Liverpool, i 2005 og 2006, var det vel.

Noe sånt).

Men, de folka, i dataforretningen, de tror jeg må ha kjent meg igjen, fra 2004 og begynnelsen av 2005, da jeg bodde i Sunderland, på the Forge.

For det var tre fullvoksne karer, i 40-åra kanskje.

Og alle tre så ned.

Ingen av de så meg i øya.

Ingen av de løfta blikket.

Det var omtrent som å være i en begravelse, eller noe.

Og de hadde ikke heller bluetooth-adaptere, sa de, så jeg måtte kjøpe det i Newcastle, på Currys, i en 'High-street', handlegate, ved the Monument, der.

Så jeg tror noe må ha foregått i Sunderland.

At noe nok er galt, som ingen forteller meg om.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Den dataforretningen ligger i samma gata som den her butikken, hvis jeg husker riktig, på andre siden av gata, litt nærmere Metro-stasjonen mener jeg å huske, (bare for å forklare om det, mens jeg husker det):

Dette er fra Clifford's Tower i York. Beklager dårlig kvalitet. Problemer med mobilen. (In Norwegian).

PS.

Det kom jeg på nå.

Jeg har jo lest, at York, det kommer fra navnet Jorvik, som var vikingenes navn på byen.

York var vel en gammel norsk vikingeby.

Selv om jeg pratet med en spesiell gubbe, som hadde en slags butikk, inne i bymuren der, og som lurte på om jeg lurte på noe.

Så spurte jeg bare om det var riktig at York var en gammel vikingby.

Og da sa at han, at nei, vikingene var i York, men York er en gammel romersk by.

Og at den muren som man kan se på bildene under, det er en mur som er bygget oppå de gamle romerske murene, så han.

Han sa jeg burde gå tilbake den veien jeg kom fra, for da kunne jeg se noe romerske greier.

Men jeg gikk heller andre veien, og da fant jeg det hvor det stod om at normannerne hadde det de kallte, 'The Harrying of the North', og jeg fant det Clifford's Tower osv.

Jeg får heller se mer i York, en gang, som jeg har mer tid.

For nå var jeg jo bare på vei til Sunderland.

Men det var fristende å se i York, for det er en kjent by, som har bra rykte, på at det er mye interessant å se på, fra historisk tid.

Og det skuffa ikke York på.

Uansett hvor du går omtrent, så er det noe som er fra enten romersk tid, normannisk tid, eller vel også fra vikingetiden.

Men jeg fant ikke så mye fra vikingetiden.

Men jeg tror det er noe museum, et eller annet sted, i York, fra vikingtiden, da York het Jorvik da.

Men der får jeg heller dra å se en annen gang, når jeg har mer tid.

For jeg skulle jo prøve å rekke fra til Sunderland før universitet stengte, og det klarte jeg akkurat.

Men det ble litt fristende å kikke litt i York.

Men jeg var der bare i en drøy time, eller noe.

Men fra det jeg så på den korte tiden, så kan jeg absolutt anbefale å ta en tur og kikke der, hvis man synes det er interessant med historiske bygninger og museer og sånn.

Og York var også en veldig fin by, med elven og bymuren og det gamle slottet, Clifford's Tower osv.

Og jeg skjønner at det er mye mer interessante der, som jeg ikke fikk tid til å se.

Så jeg har absolutt lyst til å dra tilbake å kikke mer der.

Og fra det jeg så igår, så kan jeg anbefale å ta en tur til York, som sikkert er enda finere om sommeren, selv om byen også var fin i januar.

Så den byen kan jeg anbefale.

Selv om the Local Government Ombudsman, som også holder til der, de gjør en del rare ting.

Men men.

Jeg lette ikke så mye etter de egentlig, jeg hadde litt dårlig tid.

(For å ta med en dårlig spøk).

Men det er litt artig da, at New York, det betyr jo da Nye Jorvik, egentlig.

Så New York er egentlig oppkalt etter en norsk vikingby, i Nord-England.

Det er jo litt artig, synes jeg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg var jo i York ganske tidlig, siden det er ganske langt fra Liverpool til Sunderland.

Så jeg var i York i 9-tida kanskje.

Uten at jeg husker det nøyaktig.

Men han gubben, det er kanskje litt feil å si at han hadde en butikk i bymuren, han hadde en butikk, i det tårnet der, som er i forbindelse med bymuren:



Og da gikk jeg opp fortauet der, og da kunne man gå opp på bymuren, etter at man hadde gått gjennom porten i bymuren der da.

Og da kjente jeg at det lukta piss, da jeg gikk opp den steintrappa, opp på muren der da.

Så så jeg en gubbe i 60-70 åra, med hvitt skjegg, som tømte en toliters plastflaske, med noe som så ut som is-te kanskje.

Så gikk jeg ned derfra, og over veien.

Og opp på bymuren, fra den andre sida av tårnet.

For jeg tenkte å se bortover den veien da, for jeg kom fra venstre-sida på bildet, for det er det jernbanestasjonen er.

Jeg hadde vel bare vært i byen i 5-10 minutter, da jeg kom til det tårnet på bildet da.

Så spurte han gubben om jeg lurte på noe da.

Så lurte jeg jo på om det var noe vikingegreier i York da, siden jeg har hørt at York var en gammel vikingby.

Men det var visst romersk by og sånn da.

Og da stod han gubben utafor en butikk, eller noe, et lite rom i det tårnet, et slags antikvariat kanskje, at han solgte noe bøker og plakater om det historiske York.

Kanskje noe sånt.

Men jeg tror at han gubben kanskje bodde i det lille rommet i bymuren der.

Og at han ikke hadde do.

Også pissa han i sånne tomme toliters-flasker, og helte det ut, like ved den ene trappa der, sånn at det stinka piss der.

Jeg trodde først at det kanskje at det var ungdommer som pleide å feste der i helgene, og at det var kanskje var derfor det lukta.

Men jeg tror nok det er mer sannsynlig at han gubben med det hvite skjegget faktisk bodde i den lille butikken, i bymuren, eller tårnet der, og at han pisser på sånne tomme 2-liters flasker, og heller det ut, like vel bymuren der, om morgenen, like før butikken åpner.

Og det er jo spesielt nok, bare det, kan man nok kanskje si ja.

Men, ikke nok med det nei.

Neida, han kunne ikke la meg gå å kikke der, i fred, selv etter at han hadde helt ut pisset sitt, foran trynet mitt, da jeg gikk på den andre sida av tårnet, opp på muren der.

Neida, han måtte begynne å spørre meg hva jeg gjorde der, på et offentlig sted og.

Hvis det var sånn jeg forstod det da.

Så hvis noen lurte på hvorfor jeg skrev at han gubben virka litt spesiell, så var altså pga. det jeg forklarte nå da.

Det er ihvertfall sånn det virka for meg at det var.

Så tar jeg forbehold i tilfelle det var noe annet enn piss i de flaskene, og at han gubben faktisk ikke likevel bor i den lille butikken i muren eller tårnet der da.

Så da får jeg beklage så mye hvis det ikke er sånn det virka for meg.

Så da får jeg beklage det.

Så får jeg se om jeg får fiksa det bluetooth-greiene her, for resten av bildene jeg tok i Sunderland.

Vi får se.

Fra Wearmouth Bridge i Sunderland. (In Norwegian).

Det er noen fler bilder og, men jeg brukte programmet til den gamle bluetooth-adapteren, som bare kunne overføre 5MB, med ny adapter. (N).