Nå er jeg så forbanna at jeg vil se purkeblod. (In Norwegian)

Nå er jeg så forbanna på purken som har drivi å torturert meg i årevis, så jeg tror den eneste måten å få rettferdighet på er å se noe purkeblod.

Hvis ikke ikke dem ordner opp nå når jeg sendte det brevet til statsministeren i England, da vet jeg faen jeg altså.

Og en melding til Norge, det er at det er det mest homo landet i verden.

Bare lar tyskerne og britene kødde med meg.

Fy faen for et jævla kommunistland.

Så sånn er det.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en ny e-post til han ledelseseksperten, som jeg har sitert tidligere på bloggen, om det å bruke 'reinforcement-learning' som ledelsesmetode




Google Mail - Forsterkning som ledelsesmetode.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Forsterkning som ledelsesmetode.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Apr 15, 2009 at 2:14 PM




To:
Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>






Hei,



jeg har lest litt mer om 'reinforcement' nå, eller forsterking, som

det egentlig heter på norsk.



Og om reinforcement-learning, så står det på Wikipedia, at dette er en

underkategori av 'machine learning'.



Altså at det er en måte å lære opp maskiner og robotter f.eks.



Synes du fortsatt at det fint at Bertelsmann og Microsoft bruker

'reinforcement-learning', for å lede en

produkt-aktivering.



Betyr ikke det at medarbeiderne blir behandet som maskiner/roboter?



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





2008/10/12 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:

> Hei,

>

> mange takk for svar!

>

> Du har ikke noe tips om hvordan jeg burde gå fra for å ta opp

> problemene i firma?

>

> Jeg ble mye mobbet av ledere, jeg ble konstruktivt oppsagt, det virket

> som at skandinaviske

> damer som jobbet der, var under kontroll av noe 'mob', altså noen

> kriminelle nettverk.

>

> Og jeg klarer ikke å få noe hjelp her i England, hverken av politiet

> eller gjennom den

> britiske frie rettshjelpsordningen.

>

> Igjen mange takk for svar!

>

> Med vennlig hilsen

>

> Erik Ribsskog

>

> PS.

>

> Jeg har også publisert om problemene i firma, på et

> dokumentpubliserings-nettsted, så går det ann å se

> at dette er reelle problemer, og at forholdene i firma var på den

> måten jeg skrev om i e-posten.

>

> Igjen takk for svar!

>

> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

>

>

>

> 2008/10/11 Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>:

>>

>> On 11. okt.. 2008, at 22:55, Erik Ribsskog wrote:

>>

>>> Hei,

>>>

>>> jeg har jobbet i utlandet, (for Bertelsmann Arvatos Microsoft

>>> Scandinavian Product Activation, i Liverpool).

>>>

>>> Det fikk jeg opplyst av en team-leader at de ble lært opp til å bruke

>>> 'forsterkning' eller 'reinforcement',

>>> som hun sa, som ledelsesmetode.

>>>

>>> Jeg kikket tilfeldigvis på ukeavisen ledelse, for jeg tenkte jeg kunne

>>> sende de et spørsmål.

>>>

>>> Så så jeg at du skrev der, og jeg så også at du er utdannet innen

>>> psykologi.

>>>

>>> Såvidt jeg forstår, så er forsterkning, en del av det faget.

>>>

>>> Og siden det virker som for meg, at både ledelse og psykologi, er dine

>>> felt, så tenkte jeg, at jeg kunne

>>> prøve å sende en e-post for å høre om du hadde noen synspunkter, på

>>> bruken av forsterkning, som

>>> ledelsesmetode.

>>>

>>> Jeg mener at dette er en tvilsom (har også fått beskrev det de gjorde

>>> som ulovlig) metode. (Etter å ha

>>> jobbet ti år med ledelse, i Rimi, i Norge, og hatt org. og ledelse som

>>> fag, på vgs. og høyskole).

>>>

>>> Det som foregikk, var at hvis medarbeideren ventet mer enn 5 sekunder

>>> mellom samtalene,

>>> så skrek team-leader gjennom rommet, at 'navn, your on wrap-up'.

>>>

>>> Altså en slags psykologisk straff, som ble skreket gjennom rommet,

>>> etter 5-15 sekunder.

>>>

>>> Noe slikt.

>>>

>>> Og lederne ble lært opp til å bruke 'reinforcement', som

>>> ledelsesmetode, på lederopplæringen.

>>>

>>> Jeg bare lurte på om du tilfeldigvis hadde mulighet til å gi noen

>>> kommentarer til dette, ettersom

>>> jeg driver og skriver om det som foregikk i firmaet på nettet, og også

>>> prøver å få en arbeidssak

>>> i gang, siden det var mye annen mobbing osv., i firmaet, i tillegg.

>>

>> Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning»

>> som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan

>> brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt

>> dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.

>>

>> Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt

>> annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis

>> gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller

>> metode.

>>

>> --

>> Rolf Marvin Bøe Lindgren

>> http://www.grendel.no/

>> http://www.elvetun.no/

>> +47 40061755

>>

>>

>







Reinforcement (forsterking), som de brukte som ledelsesmetode på Bertelsmann/Microsoft, er visst del av 'maskin læring'-teorien. (In Norwegian)

reinforcement learning is a sub-area of machine learning concerned with how an agent ought to take actions in an environment

http://en.wikipedia.org/wiki/Reinforcement_learning

PS.

Her ser vi også, at den som det brukes 'reinforcement' på, blir kalt 'an agent'.

Og det var også hva medarbeiderne ble referert til som, på Bertelsmanns Microsoft-aktivering.

Lederne der sa agenten ditt og agenten datt.

Det betydde da altså medarbeideren.

Men det som er tydelig, hvis jeg tolker dette rett, er at folk blir brukt som maskiner, på Microsoft sine produktaktiveringer, drevet av Bertelsmann.

Så kan man spørre seg om hvor denne type behandlingen av mennesker kommer fra.

Dette å behandle folk som maskiner/roboter/dyr.

Er dette Bertelsmann eller Microsoft tankegang?

Begge firmaene er jo uansett innblandet, siden denne skandinaviske produkt-aktiveringen, som jeg jobbet på, jo ble drevet av Bertelsmann på vegne av Microsoft.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var spesielt hun team-leader Marianne Hoeksaas, fra Grimstad, husker jeg, som ofte brukte det uttrykket 'agenten', om medarbeiderne på Arvato.

Så sånn var det.

PS 2.

Nå må vi ha litt mer av Team Antonsen her, synes jeg:

Ringte Christell. (In Norwegian)

Nå ringte jeg Christell, og hun sa at hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, siden jeg skriver om alt på nettet, og hun syntes ikke at det var noe hyggelig.

Så da sa jeg at det var sikkert like smart, for nå har jeg kutta ut søstra mi og broren min og faren min osv.

Så da ble vi enige om å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen i Russland søker på 'humblen rotary', på Google. (In Norwegian)



http://www.google.com/search?hl=ru&client=opera&rls=ru&hs=GFf&q=humblen%20rotary&btnG=Поиск&lr=

PS.

Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, om det er noe linker, mellom min fars stedatter, Christell Humblen, og noe russisk mafia, gjennom Christells far, fra Ålesund, og Solveig fra Holmen, som var telegrafist på Scandinavian Star.

Her ser vi at noen i Russland søker på 'humblen rotary' på Google.

Det betyr vel ingenting i og for seg, men jeg konstaterer at Humblen-familien er kjent i Russland, og at de har linker til Rotary.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

Noen tror kanskje, at jeg er en nerd, som alltid bare satt hjemme, siden jeg fikk VIC-20, og andre datamaskiner, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, på Bergeråsen.

Men, da jeg bodde i Larvik, på 70-tallet, da var jeg en gutt som alltid farta rundt, må man vel si.

Jeg hadde en stefar, Arne Thormod Thomassen, som alltid dro på travbanen.

Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og noen ganger Bjerke.

Så allerede fra jeg gikk siste året på barnehagen, var det vel, så var jeg med på travbanen, på søndagene.

Og stefaren min, han kjente masse andre folk fra Larvik, som hang sammen på travbanene da, og gikk i dress og sånn der da.

Som forretningsmenn omtrent.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en av kameratene til stefaren min, som også var fra Larvik, han hadde en sønn som het Morten.

Og han lærte meg å pante flasker da, på travbanene, da jeg var sånn syv år da, eller noe.

Og seinere, mens jeg fortsatt var på den alderen, så flytta vi til Larvik sentrum, til Jegersborggate.

Så jeg pleide å sykle rundt i Larvik sentrum og pante tomflasker på fritida.

Jeg og en som het Frode Kølner, og også søstra mi, Pia, var vel med noen ganger.

Så sånn var det.

For mora og stefaren vår, dem var ganske strenge og noen ganger litt slemme vel, så det var ikke så artig å være hjemme.

Neida, så vi var nesten aldri hjemme om dagene.

Enten var jeg hos Frode og dem, eller spilte fotball og leika med ungene i sentrum der da, ellers så sykla jeg rundt å panta flasker og sånn da, rundt omkring i hele Larvik sentrum.

Og sånn var det også på 80-tallet litt, da jeg var på besøk, fra Berger da.

Men på Berger, så var det bare en butikk, så der var det litt kjedelig.

Så på Berger, så satt jeg mye hjemme og programmerte spill på data og så på TV osv.

For på Berger, der bodde jeg aleine, så det var ikke noen sånne strenge foreldre der, som jagde meg ut.

Men jeg var ofte hos mora mi i helgene, og da var jeg ikke mye hjemme.

Da var jeg mest ute i byen osv., og dreiv med alt mulig forskjellig da.

Så vi dreiv å leika i gata og sånn, i Larvik sentrum, så det er vel ikke sånn, at jeg alltid har bodd på bygda.

Nei, så vi var nesten som noen byunger vi da, vil jeg si, jeg og søstra mi, og kameratene mine osv.

Vi leika overalt i hele Larvik sentrum.

Og gikk og samla klistremerker i butikkene og sånn, det var en ganske vanlig hobby der.

Og når vi hadde panta masse flasker, så var det ganske mange banker, som man kunne tulle med, i Larvik.

Så da veksla vi til 5-øre ruller osv.

Og så gikk vi å handla for de, godteri da.

Så det er nok ikke sånn, at jeg bare har bodd på landsbygda, selv om jeg har bodd mest på Berger da, som er nesten som landsbygda.

Men, jeg var ikke så gamle karen, da jeg bodde i Larvik.

Så det var ingen der som lærte meg om noe 'mafian', eller lignende der.

Så det var vel det som var poenget, mitt, da jeg skreiv om det her på bloggen, for noen dager siden da, at jeg var fra landsbygda da.

Jeg har også bodd i byen, i Larvik sentrum, og jeg har ikke alltid sittet hjemme hele dagen, men har også vært sånn, at jeg har vært ute og leika og drivi med alt mulig forskjellig hele dagene.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og etter at broren min, Axel, ble født, høsten 1978.

Da brukte mora mi meg, som en slags slave.

Jeg måtte gå handlerunder, i alle butikkene i Larvik, hver dag.

Og kjøpe mat og ting til Axel da.

Så sånn var det.

Men, jeg likte å spille kronespill.

Og jeg syntes at jeg kunne ta meg lov til å spille en krone på kronespill, når jeg var flink og gikk sånn handlerunde.

(Blant annet så skyldte mora mi og stefaren min, (som da hadde flytta til Oslo), dem skyldte meg noen penger, så jeg tok ikke sånt så høytidelig).

Men da mistenkte nok mora mi det.

Så en gang, så sendte hu med søstra mi, for å følge med på hvordan jeg gjorde handlerunden da.

Og da spilte jeg på kronespillet på Thorfinns der da, i Larvik, (som nå er Rimi vel).

Og da tror jeg søstra mi sladra til mora mi, kom jeg på nå.

Enda jeg vant tre kroner, eller noe, og la de pengene sammen med pengene som mora mi fikk tilbake.

Så her var nok søstra mi med, for å passe på at jeg var en lydig slave da.

Så søstra mi, hun var det noe (illuminati-) greier med, allerede i 1978, det året hun fylte syv år, vil jeg si.

Da hun begynte i første klasse, i 1979, så tok hun en gang med en gutt hjem, som bare måtte stå i hagen vår, som hun kontrollerte da, virka det som, en gutt med lyst hår vel.

Så det virka veldig rart.

Så her var det noe illuminati-greier vil jeg si, med krig mot lyshåra folk, mistenker jeg.

Og søstra mi var nok med på det, allerede som lita jente, i Larvik, virker det som.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.