lørdag 25. juli 2009
Mer om hvordan det var å jobbe i Rimi
Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
RE: Blod på milliardene til Hagen?
Jeg vet ikke helt hvor 'råttenskapen' i Rimi var.
Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.
Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at 'Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren'.
Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.
Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.
At butikkene var detaljstyrt.
Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.
Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.
Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.
En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.
Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.
Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.
En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.
Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.
Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.
Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.
Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.
Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.
'Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk', sa Neteland.
Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.
Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.
Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.
Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.
Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.
Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.
Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.
Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.
Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.
Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.
Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.
Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.
Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.
Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.
Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.
Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.
Og da sang hele den gjengen, 'Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små'.
Så jeg vet ikke helt jeg.
Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.
Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.
Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.
Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.
Så her var det nok noe 'lurings', mot meg, vil jeg si.
Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container
RE: Blod på milliardene til Hagen?
Jeg vet ikke helt hvor 'råttenskapen' i Rimi var.
Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.
Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at 'Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren'.
Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.
Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.
At butikkene var detaljstyrt.
Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.
Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.
Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.
En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.
Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.
Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.
En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.
Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.
Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.
Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.
Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.
Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.
'Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk', sa Neteland.
Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.
Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.
Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.
Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.
Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.
Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.
Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.
Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.
Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.
Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.
Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.
Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.
Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.
Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.
Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.
Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.
Og da sang hele den gjengen, 'Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små'.
Så jeg vet ikke helt jeg.
Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.
Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.
Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.
Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.
Så her var det nok noe 'lurings', mot meg, vil jeg si.
Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container
Her er mer om slekta til farmora mi, Mogan-slekten, fra Rollag
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook...
|
<notification+ay44a_96@facebookmail.com> |
Sat, Jul 25, 2009 at 7:50 PM | |
|
Reply-To: noreply <noreply@facebookmail.com> To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
PS.
Her er svaret jeg sendte:
Nettavisen for Brunlanes sensurerte det jeg skrev om bestemor Ingeborg. (In Norwegian)
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hei du
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 25, 2009 at 3:40 AM | |
|
To: Roy Myrland <tips@paaneset.no> | ||
| ||
Bestemor Ingeborg hadde en Ishtar-stjerne, hengende i vinduet, i leiligheten i Nevlunghavn, kan det virke som. Hm. (In Norwegian)
http://paaneset.no/index.php?side=1&sak=1758
PS.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Kudurru_Melishipak_Louvre_Sb23_Ishtar-star.jpg
PS 2.
Jeg viste ikke at bestemor Ingeborg var inne i sånne okkulte greier.
Her er mer om den babylonske gudinnen Ishtar:
Istar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Istar (Tolkien).
For den am. 1987-filmen, se Ishtar (film)
Istarporten i Pergamonmuseet i Berlin
Istar (eller Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishtar, Ishhara, Irnini) var det akkadiske navnet for den gudinnen som av sumererne ble kalt Inanna. Istar var akkadernes viktigste gudinne.
Hun sies noen ganger å ha vært datter av måneguden Sin, andre ganger av Enlil eller Ea. Hun var både en fruktbarhetsgudinne og en krigsgudinne. I første rekke knyttes hun til kjærlighet og erotikk, og hun forbindes med flere elskere, særlig Tammuz. Hun representerte forskjellige kvinnelige egenskaper, og noen ganger ble hun fremstilt med et barn som en morsgudinne. I tilbedelsen inngikk tempelprostitusjon.
Istar, eller også Ashtart, er det vanligste navnet på den store morsgudinnen hos de semittiske folkeslagene, som av og til også kaltes Asherah. Grekerne assimilerte henne - under navnet Astarte - til Afrodite. I det vest-semititske panteon er hun guden Els make, der Ashtart er kultens hovedguddom. Det er for hennes skyld at den sakrale prostitusjonen praktiseres på høydene, der man, i tråd med den magiske tankegang, ved analogi forsøker å forøke jordens og buskapens fruktbarhet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Istar
PS 3.
Hvem han karen på bildet der er, det vet jeg heller ikke.
Det var litt merkelig, men han het visst Erik, det samme som meg.
Men men.
PS 4.
Jeg synes også at jeg må ta med det, at bestemor Ingeborg, pleide å male malerier, fra havet, eller sjøen, som var rundt Nevlunghavn.
Altså landskapsbilder fra kysten da, med strand og fjellområder, som er ut mot sjøen da, og himmelen og horisonten og sånn da.
Og ikke eple og sitrontrær og sånn, som det så ut som, på de siste bildene.
Så her tror jeg at tante Ellen nok antagelig må ha hatt litt påvirkningskraft, på malestilen og også på det tørkle som bestemor Ingeborg hadde på hue, på et av bildene.
Så noe rart er det nok som har foregått.
Så sånn er nok det.
Jeg skrev en kommentar i den nettavisen for Brunlandnes. (In Norwegian)
Lørdag 25.07.2009 02:45:04
Navn: Erik Ribsskog
E-post: eribsskog@gmail.com
Beskjed:
Hei,
jeg ser at dere har hatt mye om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sine maleriutstillinger, i Nevlunghavn.
Min mormor døde, for noen uker siden, så jeg regner med at det ikke ble noe av den siste utstillingen.
Min tante Ellen Savoldelli, sa ihvertfall på telefonen, i våres, at bestemor var veldig syk, så hvorfor de hadde utstilling, det vet ikke jeg.
Men jeg snakker ikke med resten av familien, etter at de ikke sender meg klærna mine og viktige papirer, etter at jeg måtte rømme fra gården til min onkel Martin, Ingeborgs sønn, i 2005.
Men jeg fikk en rar e-post, som jeg fant i thrash-folderen, etter begravelsen, hvor det stod at hun var død da.
Så ringte jeg kirken i Larvik da, for å høre om det her kunne stemme.
Og da fikk jeg vite at hun hadde en enkel sermoni, uten prest, til kremasjonen sin, på Torstrand kapell vel.
Og hun skulle ikke ha gravsten, men kun askespredning, i regi av tante Ellen da.
Så ikke noe gravsten på kirkegården i Nevlunghavn, er det Berg den kirken heter?
Og ingen har kontaktet meg, angående min del av arven heller, for min mor, Ingeborgs datter, Karen, døde i 1999, så jeg burde ha fått en tredjedel av arven som moren min skulle ha fått, siden vi er tre søsken.
Bare en oppdatering i landflyktighet fra England her, siden jeg fant denne nettavisen, hvor det stod om min mormor.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://gjestebok.nuffe.net/index.php?id=36152&s=1
Navn: Erik Ribsskog
E-post: eribsskog@gmail.com
Beskjed:
Hei,
jeg ser at dere har hatt mye om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sine maleriutstillinger, i Nevlunghavn.
Min mormor døde, for noen uker siden, så jeg regner med at det ikke ble noe av den siste utstillingen.
Min tante Ellen Savoldelli, sa ihvertfall på telefonen, i våres, at bestemor var veldig syk, så hvorfor de hadde utstilling, det vet ikke jeg.
Men jeg snakker ikke med resten av familien, etter at de ikke sender meg klærna mine og viktige papirer, etter at jeg måtte rømme fra gården til min onkel Martin, Ingeborgs sønn, i 2005.
Men jeg fikk en rar e-post, som jeg fant i thrash-folderen, etter begravelsen, hvor det stod at hun var død da.
Så ringte jeg kirken i Larvik da, for å høre om det her kunne stemme.
Og da fikk jeg vite at hun hadde en enkel sermoni, uten prest, til kremasjonen sin, på Torstrand kapell vel.
Og hun skulle ikke ha gravsten, men kun askespredning, i regi av tante Ellen da.
Så ikke noe gravsten på kirkegården i Nevlunghavn, er det Berg den kirken heter?
Og ingen har kontaktet meg, angående min del av arven heller, for min mor, Ingeborgs datter, Karen, døde i 1999, så jeg burde ha fått en tredjedel av arven som moren min skulle ha fått, siden vi er tre søsken.
Bare en oppdatering i landflyktighet fra England her, siden jeg fant denne nettavisen, hvor det stod om min mormor.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://gjestebok.nuffe.net/index.php?id=36152&s=1
Det her må ha vært et av de siste bildene av bestemor Ingeborg. Hva kalles sånt skjerf da? (In Norwegian)
http://paaneset.no/index.php?side=1&sak=2175
PS.
Denne annonsen har jo blitt satt inn etter at tante Ellen fortalte meg at bestemor Ingeborg var 'veldig syk'.
Det var vel litt rart, at de skulle ha utstilling selv om bestemor Ingeborg var syk?
