lørdag 8. august 2009
Idag var jeg i Southport. Jeg hadde tenkt meg til Blackpool, men det ble litt seint. Southport er en litt søvning by, nesten som Stavern, men større
PS.
Jeg tok mange fler bilder og, men jeg må bli litt flinkere til å laste de opp riktig på photobucket, men jeg skal laste opp fler bilder om ikke alt for lang tid.
PS 2.
Jeg tok også noen videoer.
Blant annet så fant jeg det spillet de har i England, som var inspirasjonen min, for det spillet jeg lagde i Pascal, som jeg har skrevet om på bloggen, for 20 år siden, da jeg var russ, på Gjerdes VGS.
(Og som vår klasseforstander og datalærer, Arne Karlsen, konfiskerte, for spilling i datatimen. Med et brøl, og sånn oppførsel som ga meg bakoversveis, da han dukka opp fra der han pleide å gjemme seg, som må ha vært et lærerværelse, eller om det var i det vanlige klasserommet vårt, at han holdt til, når vi dreiv på med oppgaver i datasalen.
Så lagde jeg et sånt veddeløpspill da, innimellom oppgavene, for jeg var så kjapp i programmering.
Men jeg lagde spillet sånn, at man kunne styre en av hestene selv, ved å trykke fort på to knapper, så kunne man noen ganger vinne selv.
Og man kunne vedde på seg selv også da, så da måtte man stå på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Så lagde jeg et hesteveddeløpspill, som var nesten som denne automaten som jeg hadde sett i Brighton og vel også Weymouth da, som er en ganske kjent automat, i spillehallene, i feriebyene, i England.
Her er den videoen, med det hesteveddeløpspillet:
PS 3.
Men det som egentlig var enda morsommere, det var at, ytterst på piren, i Southport, så var det en spillehall, som var nesten som et museum.
Det var spilleautomater, fra før 2. verdenskrig osv. der, og hele spillehallen var full av dem.
Man måtte veksle til gammeldagse penny-mynter der, som man betalte overpris for da, men alikevel.
Det var et veldig artig tiltak, at man kunne spille på gammeldagse engelske knipsekasser osv.
Kanskje dette hadde vært en ide for Røde Kors, å hatt et knipsekasse-museum, som man kunne prøve spillene på?
Hvem vet.
Jeg skal se om jeg finner noen av videoene derfra også:
PS 4.
Og her er mer fra selve Southport:
Aftenposten er så tyske
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207409.ece
PS.
Aftenposten, de kan man se, at skriver logoen sin, med tyske bokstaver, må man vel kalle dem.
Eller om de er gotiske, eller hva de er.
Men, Aftenposten, de er så glade i Nevlunghavn.
Så fort den minste ting skjer i Nevlunghavn, så drar de dit.
Jeg husker da bestefaren min, Johannes, bodde i Nevlunghavn, da dukka Aftenposten opp, for han hadde så fin hage.
Så lagde de en artikkel, over to store sider, mener jeg å huske, som het 'den fineste hagen i Nevlunghavn'.
Og nå er det nesten som at Aftenposten, sitter i Nevlunghavn, og gosser seg, over hva som skjer, med de vanlige folka, i Telemark og Langesund osv. da, et område som starter like ved Nevlunghavn.
De drar til Nevlunghavn, og sier at de har vært i Langesund/Nevlunghavn, men jeg tror at når de skriver Langesund/Nevlunghavn, så betyr det, at de har vært i Nevlunghavn, men at de later som at de har vært i Langesund.
Noe sånt.
Aftenposten, skriver at oppryddingsarbeidet, holder til like ved Oddane fort.
Men hva er Oddane fort?
Jo, Aftenposten, de spanderer ikke en setning, på å nevne, at Oddane fort, det er noe bunkers-greier, som tyskerne bygde under krigen.
Det nevner de ikke med en setning.
Neida, Oddane fort er liksom et helt vanlig fort det, hvis man leser den 'tyske' avisen Aftenposten.
Enda alle de andre fortene som tyskerne bygde, har blitt murt igjen, så har de fortsatt å bruke det tyske fortet, som vanlig, i Nevlunghavn.
Er det noe spesielt med Nevlunghavn eller, lurer jeg.
Mormoren min, som var fra de vel tyske spionene, 'de falske Gjeddene', fra Danmark, hun var jo tysk spion, vil jeg si, som jeg har skrevet om på bloggen.
Hun holdt jo til i Nevlunghavn, og fikk fin aldersbolig av kommunen der, osv.
Er Nevlunghavn tysk, eller?
Sånn hvis man riper litt under overflaten.
Man kan lure på det ihvertfall, vil jeg si.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg driver å diskuterer dansk språk osv., på Dagbladets kommentarsystem
http://www.dagbladet.no/2009/08/07/kultur/tv/tv_og_medier/sprak/blogging/7554374/
PS.
Men hovedproblemet, som artikkelen i linken over tar opp, det skyldes nok denne forsvenskningen, som de har drevet med i Sverige:
Her kan man lese i kirkeboka da. At Olga Damanda Kirstine Dørumsgaard, var konfirmant i Skedsmo, født 1899. Var hun moren til min morfar Johannes tro?
http://da2.uib.no/cgi-win/WebKBok.exe?slag=visbok&side=URN:NBN:no-a1450-kb20060209010773.jpg&knappnr=#anker
PS.
Nei, hun var nok alt for ung, når jeg tenker meg om.
Jeg får prøve å tenke videre her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hun Olga Damanda, hun fikk visst bare 'N.g.', altså nokså godt, i kristendomskunnskap, av presten, var det vel da.
Så Dørumsgaard, de er nok ikke så flinke, som min mormor Ingeborg Ribsskog, skulle ha det til, dessverre.
Men men.
Men det står også masse løkkeskrift der, som jeg ikke forstår.
Men det går visst ann å ta kurs i å lese sånn løkkeskrift, som visstnok blir kallt 'gotisk', hvis jeg har forstått det riktig.
Hvis det ikke er en annen type løkkeskrift da.
Vi får se.
PS 3.
Og nå synes kanskje noen, at jeg er dum, og sier, at du fikk sikkert 'NG', mange ganger, du og, da du gikk på ungdomsskolen osv.
Men jeg prøvde å tenke på det nå.
Og jeg tror egentlig ikke, at jeg fikk en eneste 'NG', i karakter, de tre årene jeg gikk på ungdomsskole, i Svelvik.
Jeg tror at den dårligste karakteren jeg fikk, på noen prøve, må ha vært 'G'.
I tilfelle noen sier at jeg er en 'dumming', og at det er derfor at jeg ikke får retighetene mine fra politiet osv.
Så sånn er det.
Men, jeg innrømmer det, at jeg tok det litt slappere, på konfirmasjonsundervisninga.
For jeg var egentlig ikke så særlig kristen.
Så jeg ble konfirmert, i Berger kirke, mest fordi at de i klassen skulle bli konfirmert.
Så sånn var det.
Og da, så møtte ikke faren min engang opp i Berger kirke.
Han kjørte meg til kirken, men han ville ikke kjøre helt bort til kirken.
Det var som om han ikke ville, at folk skulle vite, at han var faren min.
Og da fikk jeg kule klær, av Haldis, som kun kjøpte i en butikk, ikke langt fra den største kinoen, på Bragernes.
Hvite klær og rosa skinnslips, som var veldig populært, visstnok, på 80-tallet.
Så vanligvis, så så jeg veldig døv ut, i gamle klær, fra faren min osv., fra 70-tallet osv.
Men i konfirmasjon, så fikk jeg nye klær, og så plutselig kult kledd ut.
Så det var veldig rart.
De var nesten for kule, de klærne.
Men jeg spilte fotball da, i konfirmasjon, med fetteren min Ove og dem, som vel gjerne ville spille da, og fikk grønske på klærna.
Konfirmasjonen min var i huset til Ågot, og faren min kom ikke engang til konfirmasjonen, og heller ikke dama hans, Haldis Humblen.
Og jeg tror heller ikke, at stedatteren til faren min, Christell, var der, selv om hun såvidt kjente Ågot, og var der en sjelden gang.
Sangene vi sang, det var det jeg som hadde skrevet om, fra sangene til Runar, onklene min, som Ågot hadde tatt vare på, som de vel kjøpte ferdig skrevet da.
Så skrev jeg de på skrivemaskinen da, (for det var et kontor i huset til Ågot, som egentlig hørte til snekkerverkstedet til familien, som lå nesten vegg i vegg, Strømm Trevare), og kopierte på farget papir, og rullet sammen, og bandt noe greier rundt.
Jeg lagde vel 18-20 sånne kanskje, men det kom nok ikke så mange i konfirmasjonen min.
Alle fikk plass rundt spisestuebordet, til Ågot, så det var kanskje 12 stykker der, eller noe, inkludert mora mi og Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, av en eller annen grunn.
Hun var også i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.
Og hun ga meg også en brukt tweed-dress en gang, et år eller to før konfirmasjonen vel.
Men jeg kjente ikke egentlig hu så bra.
Faren min pleide å være hos dem, og da måtte jeg sitte i bilen.
Og hu Ruth, hu traff jeg også i Oslo en gang, ved Lambertseter t-banestasjon, på 90-tallet, med litt alko-ånde vel, og da hadde hu solgt leiligheten til den eldste sønnen sin Dag, var det vel, som jeg ikke visste at hadde bodd på Lambertseter.
Men men.
Det var da jeg jobba som aspirant på Rimi Nylænde, og gikk derfra, med ei som var assistent der, Hilde, fra like ved Furuset der, som senere begynte i Rema, og tok med den hemmelige vareboka til Rimi, (som bare skulle ligge i safen), dit.
Så sånn var det.
Nå fikk jeg Facebook-melding fra hun Stine Mogan Olsen, som er i slekta til hun nå avdøde farmora mi, Ågot Mogan Olsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook...
<notification+ay44a_96@facebookmail.com> |
Fri, Aug 7, 2009 at 8:55 PM | |
Reply-To: noreply <noreply@facebookmail.com> To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
|