torsdag 15. oktober 2009
'Nick Ewans' hadde rett, faren min er nok i Illuminati, for han er nok sønnen til fabrikkeier Jebsen
Og det var høsten 2004.
Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.
Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?
Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.
Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.
'Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot', sa de sikkert.
'Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je', sa Ågot da.
'Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?', sa fabrikkfolket da.
Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.
'Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn', sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.
Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.
Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til 'n Ola.
Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.
Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.
Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.
Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.
Og måtte være elskerinna til Jebsen.
Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.
Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.
Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i 'kongeriket' Berger, eller noen andre steder.
Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.
Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.
I oktober 1944.
Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.
Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.
Begge var nok i illuminatiet.
Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.
Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).
Noe sånt.
Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med 'gutta på skauen', for 'jeg har kone og ungær jeg', hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.
Så sånn var det.
Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.
Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.
Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html
PS 2.
Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at 'grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente'.
Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.
Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.
Så det er mye rart.
Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:
'Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi'.
og
'Det pleide å henge skinke nede i kjelleren'.
Sånne ting.
Så her tror jeg kanskje det var noe rart.
Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, 'Charlotte kosmetikk', etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.
Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.
Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.
Så tok de 'mafia-plott', på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.
Noe sånt, tror jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst
For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.
Så fra 1954 til 1965.
Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.
Noe sånt.
Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.
Noe sånt.
Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.
Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.
Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.
Så han måtte jo da ta seg av mora mi.
Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.
Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.
Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.
Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.
Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.
Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.
Så sånn var det.
Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.
Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.
Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.
Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.
Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.
Men men.
Mer da.
Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.
Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.
Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.
Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.
Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.
Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.
Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.
Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?
Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.
Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.
Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.
Så sånn er nok det.
En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.
Det var så mye rart rundt fødselen hans.
Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.
Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var 'tima og tilrettelagt', som Olsenbanden ville ha sagt det.
Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.
9.10:
Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.
Arne Thormod var ikke hjemme.
10.10:
Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.
Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.
(Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).
Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.
Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.
Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.
11.10.
Ingeborg 'gura'.
Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.
Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.
Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.
Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.
Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.
Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.
Ingeborg var nervøs da.
Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.
Bare noe som falt meg inn.
Men men.
Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.
Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.
Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).
Men men.
Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.
Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)
Altså 11. november 1978.
Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.
Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.
Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.
Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.
Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.
Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.
Og mora mi visste hvem hu var.
Så det her var alvorlig da.
Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe 'mafian'.
Enten russisk eller kommunist-mafia?
Hvem vet.
Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.
Og de fikk ikke se ungen.
For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.
Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.
Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.
Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.
Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.
Så sånn var det.
Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.
Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.
Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?
Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?
Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.
Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.
Noe sånt.
Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er en oppdatering fra Origo-siden Vesterålsliv, hvor vi diskuterer hvordan det var da Ribsskog-familien bodde i Stokmarknes
Du kan redigere dette innlegget som du har
|
||
'Hav og fjell farvel', kåseri fra NRK radio, fra 1965, om Hadsel og
Vesterålen, fra min morfar Johannes Ribsskog, (tidligere rådmann i Hadsel).
Min morfar Johannes Ribsskog, bodde med kone (Ingeborg), og tre barn, Karen
(min mor), Ellen og Martin, i/ved Stokmarknes, på 50 og 60-tallet.
De flyttet nedover til Østlandet, rundt 1965, (siden min morfar var fra
Rælingen), og det gikk ikke så bra med de, så jeg lurer på om noen vet hvordan
det var, da Ribsskog-familien bodde i Hadsel, på 50 og 60-tallet?
Og det gikk ikke så bra med barna, mora mi, Karen Ribsskog, havna på
institusjon, for folk med psykiske problemer, og døde i 1999. Tante Ellen, hu
havna med en gang på narko-kjøret i Oslo, som hippie, og morfaren min måtte gå å
leite etter henne, hele tida, og onkel Martin, han er en ustelt hippie, som bare
liker seg i skauen og sånn.
Så jeg lurer på om noen husker noe, fra da Ribsskog-familien bodde i/ved
Stokmarknes?
Mora mi skal visst ikke ha hatt noe venner, har hu danske mormora mi sagt,
som jeg ikke gikk så bra overens med.
Her er linken til kåseriet fra min morfar, hvis noen er interessert:
Johannes
Ribsskog – ‘Hav og fjell farvel’.
Kommentarer
Hei! Jo jeg husker familien Ribsskog godt. Jeg var borte fra Stokmarknes fra
1957 til 1967, men jeg var jo heime på ferie så jeg husker godt hans
Nordlandsbåt med rød og hvite striper i seilet. Også husker jeg at fru Ribsskog
“gikk seg vild” på fjellet, men da de fant henne satt hun på trappa på
Ørnheihytta, så det gikk nå bra, det var tåke og dårlig sikt.
Ribsskog var
vel også den første rådmannen i Hadsel kommune.
Hans kåseri var meget
interesant å høre på. Vedlegger et bilde fra Stokmarknes okt.2009.
Mvh. Ivar
Mikalsen.
Hei,
det var veldig hyggelig å få respons både her og på Origo-mail!
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, var jo fra Danmark, og jeg ble tidlig uvenn
med henne, da jeg gikk i første klasse, så lærte jeg at Danmark ikke var snille
mot Norge, under dansketida, og da jeg sa det til hu, så klikka hu litt da, og
vi var uvenner etter det, for det meste.
Hu sa jo også at familien hennes var fra den danske adelsfamilien Gjedde, og
morfaren hennes het Anders Gjedde Nyholm, og han var øverstkommanderende general
i Danmark, under mellomkrigstiden.
Men jeg så på nettet, at den adelsslekten, Gjedde, var utdødd, så de er fra
en annen Gjedde-familie.
Så det er vel litt alvorlig at en sånn familie, med viktige generaler, lyver
om familiebakgrunnen?
Jeg har ihvertfall blitt tullet med hele livet. Jeg mistenker at Ingeborg var
i Malteserordenen, eller en annen orden, og jeg har måttet rømme til England nå,
jeg mistenker også søstra mi litt, for urent trav, Pia Ribsskog.
Min far, og Ingeborg, sa at Johannes var kommunist.
Men for meg så virker han som en vanlig nordmann.
Gikk han for å være kommunist i Hadsel, eller?
Faren min sa på 70-tallet, da jeg og søstra mi var unger, at mora vår, (Karen
Ribsskog), var sinnsyk.
Gikk hu for å være sinnsyk der opp eller?
Ingeborg og søstra mi sa at mora mi ikke hadde noen venner i Nord-Norge, men
at Ellen var populær.
Gikk de for å være sørfra, da de bodde der, eller gikk de for å være
Stokmarkinger?
Var tanta mi Ellen sånn at hu spådde i hånda og likte orientalske ting,
nesten som ei spåkone, da hu bodde der, eller var det her noe hu begynte med da
hu gikk på forsøksgym i Oslo?
Jeg har ikke så mange å spørre i familien, så jeg prøver her, og jeg sier
igjen på forhånd tusen takk for svar, og igjen takk for bra respons!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Morfaren min, Johannes Ribsskog, var også i Larviksavisene, når han var
pensjonist. Her er noe jeg huska fra 70-tallet, da jeg bodde i Larvik, og
morfaren min bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, og som Larvik bibliotek
klarte å finne i mikrofilm-arkivet sitt og sendte på e-post til meg i
England:
http://johncons-mirror.
Jeg kom på en ting til.
Øya på bildet. Ingeborg sa at Johannes fikk bygd ei bro, men den var ikke så
vellykka, for det var ikek så mange som ville bo på øya, men var det øya på
bildet der, at dem bygde bro til, og stemmer det at det var Johannes som fikk
bygd broa, og at det ikke var vellykka?
Var det fordel å få broa over sundet der, (seinere, fra øya og over resten av
sundet), eller hadde det vært bedre å fått broa lenger unna, for å slippe all
biltrafikken gjennom Stokmarknes.
Mora mi fortalte noen ganger om Stokmarknes, og da sa hu at det bare var en
gate der :), men det stemmer vel ikke. Jeg sa det samme om Fredrikshavn i
Danmark, at det bare var en gate, men det er jo fler gater.
Men mora mi tulla ofte, ellers så var hu hysterisk, hu sa at hu skjønte
nyhetene på samisk, men det var vel bare tull, eller er det sånn folk får inn
samisk der oppe, eller bare tulla mora mi?
Ellen har kjøpt ei hytte, eller gård, i Finnmark, men jeg husker at Martin sa
i 2005, at hu skulle ha kjøpt i Nordland, istedet, men Martin gikk konkurs med
Fiskedam, i Spydeberg, i Østfold, på begynnelsen av 90-tallet vel, så han har
nok ikke råd til å kjøpe eiendom i Nord-Norge.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog