Og det er mange ting.
Mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde jo en kjent morfar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
Og broren til generalen, som het Anders Gjedde Nyholm, het Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, og var dommer i Egypt!, for britene, i Kairo.
Før han ble dommer i Haag, etter noen forviklinger.
Og søstra mi spurte meg, da hun gikk første året på videregående vel, hva sånne statuer nede i Egypt heter.
Jeg svarte føniks, eller sfinx, eller noe.
(Det er ikke så lett å si de rare egyptiske navna).
Og da sa søstra mi til meg, en uke senere kanskje, at det jeg sa var feil, så de andre i klassen hennes, i første klasse almenn, på Sande videregående, hadde sagt at hun var dum.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, bestemor Ingeborg, hadde jo en Istar-stjerne, som er en egyptisk gudinne vel, i vinduet sitt, i Nevlunghavn, så jeg i nettavisen påneset.no, tidligere i år.
Og søstra mi dro på ferie til Egypt, rundt år 2000, husker jeg, da hun bodde i Tromsøgata.
Så sånn var det.
Og Øystein Andersen, han skaffa meg dataprogram, en demo, med bilde av en sånn sfinx, eller noe, husker jeg, (til C64, på 80-tallet).
Og Ågot hadde et egyptisk kunstverk, med bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel, på veggen, på Sand, som jeg tror Ove arva,
(det er den samme fetteren min Ove, som er bror til Heidi, og de dansa som besatte, etter Gypsy Kings, på slutten av 90-tallet vel, da jeg besøkte dem, en gang, og mora er i Jehovas Vitner, så det er mulig at Jehovas Vitner også er en gren av signøynerne eller egypterne da, de oppfører seg ihvertfall mye lignende av taterne, ved at de går på dørene til folk da, og krangla med Haldis Humblen, min fars samboer, en gang, på Bergeråsen, når hu var aleine hjemme, så ville de ikke gå, men prøvde å tvinge opp døra, så Haldis grein, husker jeg, da faren min kom hjem, for jeg satt på i bilen, av en eller annen grunn, før jeg gikk hjem. Så sånn var det).
Så her er det egypterne, (eller gypsi-ene, altså 'sigøynerne), som nok tuller med meg, (og resten av verden?), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
mandag 26. oktober 2009
Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn
Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.
Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa 'What's the spirit of the bayonet'?
Og det betyr, 'hva er bajonettens ånd'.
Og svaret var: 'To kill!!!!'.
Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på 'fienden' da.
Så sånn var det.
Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller 'kul', amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.
Så sånn var det.
Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).
Så sånn var det.
Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.
Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.
Så da svarte jeg 'one hundred', da.
For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.
Så spurte han igjen, om det var åtti.
Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.
Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som 'klovna' da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.
Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.
Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.
Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.
Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.
Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.
For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.
Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.
Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.
Så sånn var det.
Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.
Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.
(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig 'lov', eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.
Ikke som jeg kan huske ihvertfall.
Hvem vet.
Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.
Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.
Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.
Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.
Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.
Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.
Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.
Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.
Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.
Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.
Sånn var nok det.
Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra 'ork', som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.
Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.
Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.
Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.
Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.
Og så tuller forsvaret med folka i et år.
Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.
Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.
Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.
(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa 'What's the spirit of the bayonet'?
Og det betyr, 'hva er bajonettens ånd'.
Og svaret var: 'To kill!!!!'.
Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på 'fienden' da.
Så sånn var det.
Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller 'kul', amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.
Så sånn var det.
Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).
Så sånn var det.
Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.
Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.
Så da svarte jeg 'one hundred', da.
For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.
Så spurte han igjen, om det var åtti.
Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.
Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som 'klovna' da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.
Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.
Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.
Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.
Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.
Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.
For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.
Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.
Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.
Så sånn var det.
Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.
Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.
(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig 'lov', eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.
Ikke som jeg kan huske ihvertfall.
Hvem vet.
Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.
Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.
Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.
Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.
Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.
Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.
Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.
Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.
Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.
Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.
Sånn var nok det.
Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra 'ork', som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.
Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.
Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.
Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.
Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.
Og så tuller forsvaret med folka i et år.
Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.
Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.
Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.
(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det som har skjedd
Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. 'mormora' mi Ingeborg, og 'onkelen' min Martin, og 'tanta' mi Ellen.
De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.
Så sånn er det.
De har sagt til politiet, at 'faren' min er alkoholiker, og at 'mora' mi var sinnsyk.
Men jeg er egentlig sønnen til 'farfaren' min og 'farmora' mi.
Og 'faren' min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.
Så det jeg har arvet er etter 'farfaren' min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.
Så har politiet og norske myndigheter, hørt på 'sigøynerne' i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som 'target-guy', mot noe 'mafian'.
Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.
Så sånn er nok, dessverre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.
For å vise at hun også var sigøyner.
Det heter jo 'gypsies', på engelsk, som betyr 'egyptere'.
Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var 'hippie', som jeg trodde, men også 'sigøyner'.
Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?
Uansett, så har hun glidd inn i 'sigøyner-familien' Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.
Så sånn var det.
De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.
Så sånn er det.
De har sagt til politiet, at 'faren' min er alkoholiker, og at 'mora' mi var sinnsyk.
Men jeg er egentlig sønnen til 'farfaren' min og 'farmora' mi.
Og 'faren' min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.
Så det jeg har arvet er etter 'farfaren' min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.
Så har politiet og norske myndigheter, hørt på 'sigøynerne' i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som 'target-guy', mot noe 'mafian'.
Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.
Så sånn er nok, dessverre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.
For å vise at hun også var sigøyner.
Det heter jo 'gypsies', på engelsk, som betyr 'egyptere'.
Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var 'hippie', som jeg trodde, men også 'sigøyner'.
Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?
Uansett, så har hun glidd inn i 'sigøyner-familien' Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.
Så sånn var det.
Mer om Øivin Ribsskog, som skrev om taterspråket
Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:
Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.
http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing
Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.
Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:
Tekst og foto: Roy Myrland. 6/6-2009
Tagger: Brunlanes Larvik Nevlunghavn Ingeborg Ankerita Ribsskog Kunst Utstilling Opplevelse Turistatraksjon
Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.
http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing
Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.
Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:
Husk å sette av tid!
Tekst og foto: Roy Myrland. 6/6-2009
Tagger: Brunlanes Larvik Nevlu
