onsdag 2. desember 2009

Jeg sendte en søknad om Fri Rettshjelp til Fylkesmannen i Vestfold, siden jeg ikke får min del av arven, etter min mormor, som døde i sommer




Google Mail - Søknad om Fri Rettshjelp










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Søknad om Fri Rettshjelp











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Dec 2, 2009 at 8:46 PM




To:
postmottak@fmve.no






Hei,

jeg er en nordmann som studerte i Sunderland, i 2004.

Så fikk jeg ikke studielånet mitt, før i 2005, så dette skapte mye krøll, som gikk ut over studiene, (og økonomien min, siden jeg ikke fikk nedbetalt på lån. Det var vrient å kontakte norske kreditorer fra campus i England, fordi det var telefon på gangen osv., der University of Sunderland plasserte meg).


Så jeg fant det mest fornuftig, å avbryte studiene i Sunderland.

Jeg endte opp med å hjelpe min onkel Martin Ribsskog og han samboer Grethe Ingebrigtsen, med å drive gården Løvås i Kvelde, som sistnevnte eide.


For onkelen min hadde vært i en MC-ulykke og kunne bare jobbe en time om dagen, sa han, mens Ingebrigtsen var kunstner, som stod på låven og malte, for det meste.

Så det meste av skogsarbeidet og arbeidet med å rydde gården, falt på meg.


På min 35 årsdag, så ble jeg jaget fra gården, av noe som jeg synes virka som et jaktlag, og som sa de skulle skyte meg i hodet og andre steder, som jeg overhørte, mens jeg dro fra gården da, når disse kom.


Så jeg endte opp i England, hvor jeg har jobbet i 3-4 år.

Men jeg har ikke klart å få politiet til å etterforske det mordforsøket på Løvås.

Så jeg, er vel formelt en flyktning.


Jeg kan ikke returnere til Norge, synes jeg, før jeg vet hva som har foregått, og fått rettighetene mine, på den måten at politiet forteller meg hva som foregår, sånn at jeg kan ta forholdsregler, i forbindelse med dette.


På adresseendringsskjema, for flytting til utlandet, så må man skrive hvor lenge man skal være i utlandet.

Dette vet ikke jeg, siden det er til politiet gir meg rettighetene mine, så dette avhenger av politiet.


Så derfor har jeg ikke meldt adresseforrandring, siden jeg er en flyktning.

Det siste som har sjedd, er at min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde i sommer, i Nevlunghavn.

Boet ble overlatt til min onkel Martin Ribsskog og tante Ellen Savoldelli, den 27.8, er datoen som står på skifteattesten, fra Larvik Tingrett.


Min onkel og tante, er ansvarlige for å forestå skiftet, men har ikke kontaktet meg, enda skifteattesten er fra 27.8.

Vi er jo ikke på talefot heller. Min onkel pga. det nevnte mordforsøket, og min tante vil ikke hjelpe meg, med å få tingene mine sendt fra Løvås til England.


Så jeg snakker ikke med noen i familien, siden jeg ikke kan stole på de, de er som kriminelle for meg, som bare ønsker å utnytte meg, og få meg til å jobbe gratis for dem, osv., på begge sider i slekta er det sånn, dessverre.


Jeg vet jo f.eks. at min mormor hadde to veldig verdifulle malerier, som har hengt på et slott i Danmark, (hvor hun var født), Høyriis slott, på Mors, på Jylland, som har vært i min morsmors slekts eie.


Men jeg er arbeidsledig i England, og har ikke noe penger nå.

Og jeg har også mange ting, i Oslo, hos City Self Storage, bl.a. et sølvkrus fra 1720, som en i min mormors familie, fikk av danskekongen.


Og jeg har også lest i hennes testamente, at min mormor arvet den siste baron Adeler, så det er mulig at de i slekta i Norge, krangler om hvem som skal være baron Adeler da, og ikke vil at jeg skal ha kontroll.


Hvem vet.

Jo, og i slekta til min mormor, var også en kjenner dommer, fra Haag-domstolen, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg fikk memoarene til, på slutten av 80-tallet.


Disse lå hos min farmor, for huset hennes var nesten som mitt barndomshjem.

Men de forsvant derfra, og jeg hørte at Ingeborg ville ha de tilbake, så jeg mistenker at de memoarene til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, samt noen fotografier jeg også fikk av min mormor, av general Anders Gjedde Nyholm og danskekongen osv.


Jeg mistenker at dette kan finnes i boet.

Og de tingene er jo egentlig mine.

Pluss at moren min døde i 1999.

Så jeg skal egentlig ha, forstår jeg fra testamentet til min mormor, så skulle min mor hatt 1/3 av arven/boet.


Så døde min mor i 1999, så da skulle jeg og mine to søsken dele min mors del.

Så jeg skulle da ha fått 1/9 av arven/boet, (pluss de tingene etter de Gjedde Nyholm-brødrene, som var mine fra før, hvis de var i boet).


Og det er min onkel Martin Ribsskog og tante Ellen Savoldelli, som har fått i jobb av Larvik Tingrett, å fordele boet.

Og min tante Ellen Savoldelli, har e-post adressen min, for hun har sendt meg e-post, og jeg har gitt telefonnummeret mitt, til hennes forlovede Johan Diderik Beichmann, som hun bor sammen med i et stort hus i Stavern.


Men jeg er altså ikke på talefot med min onkel og tante.

Og jeg har ingen andre slektninger, som jeg kan stole på, for de er en sånn 'shady bunch' nesten, hele familien min i Norge.


Så jeg lurte på om jeg kunne få hjelp av advokat, gjennom Fri Rettshjelp-ordningen, som kunne hjelpe meg å få min del av arven, som jeg har krav på, ifølge skifteattest fra Larvik Tingrett, (09-106761DFA-LARV), fra 27.8.2009, etter min mormor Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard Ribsskog.


Jeg er som nevnt arbeidsledig i England, og har ikke noe formue, så det er ikke sånn, at jeg tjener for mye, f.eks., til å kunne få Fri Rettshjelp, tvert imot, så jeg tilfredsstiller nok de økonomiske kravene, for å få Fri Rettshjelp.


Så jeg vil gjerne søke om å få Fri Rettshjelp i denne saken.

(Jeg har tidligere søkt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om Fri Rettshjelp, i flere saken, men nå ser jeg jo det, at på Skifteattesten, fra Larvik Tingrett, så står jeg oppført med en Kvelde-adresse, på den gården Løvås, hvor jeg ble utsatt for et mordforsøk i 2005, så derfor sender jeg det til Fylkesmannen i Vestfold nå.


Jeg er også oppvokst i Larvik, Brunlanes, Østre Halsen og Berger, (mine foreldre skilte seg og flytta mye), så jeg har bodd i Vestfold under hele oppveksten og, før jeg flytta til Oslo for å studere, i 1989, så det er kanskje greit å sende det til Vestfold.


Jeg prøver ihvertfall.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg sender med scannede kopier av skifteattesten etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra 27.8, og kopi av brev fra Larvik Tingrett, hvor de skriver til meg, at det er min onkel Martin Ribsskog og tante Ellen Savoldelli sitt ansvar å gi meg min del av arven, (noe de ikke har gjort, enda det er tre måneder siden skifteattesten ble skrevet, og fem måneder, siden min mormor døde, i slutten av juni).


PS 2.

Jeg ville ikke lage så mye støy rundt dette, med en gang, siden jeg tenkte det burde være litt verdighet rundt min mormors bortgang.

Men jeg kontaktet Arvehjelpen.no, i forrige måned, siden jeg syntes jeg burde ha hørt noe om arven etter min mormor da, og de rådet meg til å kontakte Tingretten i Larvik.


Så jeg har altså ikke hørt noe i det hele tatt, fra mine slektninger, (eller andre), om arven etter min mormor.

Så derfor sender jeg dette til dere nå.





2 attachments
img157.jpg
1047K
img158.jpg
1056K








PS.

Her er vedleggene:

img157

img158

Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Larvik




Google Mail - SV: Til Lise Olberg










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




SV: Til Lise Olberg











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Dec 2, 2009 at 9:36 AM




To:
"Olberg, Lise A" <LiseA.Olberg@domstol.no>






Hei,

takk for bra svar!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå.

Jeg er arbeidsledig i England, og jeg har hverken 30.000 eller 1.700, eller advokat.


Og jeg har ikke hørt noe fra slekta mi, som har sittet på boet i flere måneder allerede.

Er det noe jeg kan gjøre i denne situasjonen hvis jeg ikke har penger, og ikke er på talefot med slektningene mine?


Du sier at jeg måtte eventuelt ha begjært offentlig skifte, før boet ble overlatt til min tante og onkel.

Men da er vel dette med de 30.000 bare hypotetisk uansett da?

Har jeg forstått det riktig da?


Mvh.

Erik Ribsskog


2009/12/2 Olberg, Lise A <LiseA.Olberg@domstol.no>



Hei,


Svar
på dine spørsmål:


1. Den
som begjærer offentlig skifte må betale forskudd som sikkerhet for
skifteomkostningene. Hvis det er midler i boet blir dette beløpet tilbakebetalt
ved avslutning av bobehandlingen. Boet er overtatt til privat skifte og
tingretten har ikke tilgang til boets midler.


2. Det
vises til skiftelovens § 82, 2. ledd
, jfr. § 81. Etter 60 dager kan
skifteattest utstedes til den (de) som har skrevet under på skjemaet "Erklæring
om privat skifte av dødsbo" og derved påtatt seg ansvaret for avdødes
forpliktelser. At du står øverst på arvelista er fordi jeg har registrert
deg først.


3. og 4. Martin Ribsskog og Ellen Savoldelli
har påtatt seg ansvaret for boet og er da ansvarlige for boets midler, det vil
si alt Ingeborg Ribsskog etterlater seg.


5. Ja,
når de har overtatt boet til privat skifte, er de ansvarlige for at de
øvrige arvingene får sin del av arven dersom det er midler igjen til fordeling
etter at all gjeld og alle utgifter forbundet med bobehandlingen er
dekket.


Du kan
for eksempel kontakte en advokat eller en annen person til å bistå deg med
saken siden du ikke har kontakt med de øvrige arvingene. Eller du kan begjære
offentlig skifte av boet, men må da betale forskudd på kr. 30.000,-.


En
annen mulighet er at du i forbindelse med begjæring om offentlig skifte ber om
at det holdes et forberedende møte. Da må du betale et forskudd på kr. 1.720,-
før møtet. Arvingene blir så innkalt til møte og det vil der bli avgjort om det
skal åpnes offentlig skifte. Før offentlig skifte åpnes må det stilles sikkerhet
for skifteomkostningene (resterende kr. 28.280,-). (Skifteloven §
86).


6. Du
måtte ha begjært offentlig skifte før boet ble overtatt til privat skifte.
Tingretten hadde ikke kjennskap til at du ikke er på talefot med Ellen
Savoldelli og Martin Ribsskog. Det ville forøvrig ikke hatt noen betydning så
lenge de har påtatt seg ansvaret.


Mvh

Lise
Olberg



-----Opprinnelig melding-----
Fra: Skåret, Rachel På vegne
av
Larvik tingrett (postmottak)
Sendt: 2. desember 2009
08:05
Til: Olberg, Lise A
Emne: VS: Til Lise
Olberg



-----Opprinnelig melding-----
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 1. desember 2009
16:37
Til: Larvik tingrett (postmottak)
Kopi: Peter
Schjølberg
Emne: Til Lise Olberg

Hei,


jeg fikk deres brev i dag, om at jeg må betale 30.000 i forskudd for et
offentlig skifte av min mormors dødsbo.



Jeg har noen spørsmål til dere iforbindelse med deres brev.


1. Burde ikke disse 30.000 tas fra selve boet?



2. Hvordan kom dere fram til at Martin Ribsskog og Ellen
Savoldelli skulle ha ansvaret for boet, jeg står jo øverst på arvelista.



3. Hvor befinner tingene til Ingeborg Ribsskog seg?



4. Hvordan kan dere vite at ingen allerede har forsynt seg fra
boet?



5. Dere sier at Martin Ribsskog og Ellen Savoldelli er ansvarlige
for at jeg får min del av arven.


Jeg har ikke hørt fra Martin Ribsskog og Ellen Savoldelli, enda de
har hatt dette ansvaret i flere måneder.



Hvordan er saksgangen her, når disse ikke tar ansvaret sitt på alvor,
(Ellen Savoldelli har min e-post adresse og telefonnummer, men har ikke
kontaktet meg).



6. Hvordan kunne dere gi boet til Ellen Savoldelli og Martin
Ribsskog, når jeg ikke er på talefot med disse?



(Jeg sender kopi av denne e-posten til en som jobber for Arvehjelpen.no,
som rådet meg til å kontakte dere, i tilfelle han kan gi noen fler råd).


Mvh.


Erik Ribsskog









Jan-Henrik aka. Janer'n fra Lambertseterveien, som tuller?

Nå lurte jeg på om det kunne være han Jan Henrik, som jeg nevnte i den tredje siste bloggposten vel, som tuller.

Jeg skjønte det ble noe krøll med han, siden Stian, den nye assistenten, sa et eller annet, da han Jan Henrik nettopp hadde dratt i militæret, høsten år 1999 vel.

Noe sånt.

Og da, så ville vel ikke Jan Henrik jobbe mer.

Jeg hadde 'dulla' mye med han, enda han jobba treigt syntes jeg.

Han klarte å stable opp brøda og frukta, på en tidligvakt.

Men han Stian gjorde jo mye mer da, når han begynte.

Men men.

Men kanskje han Stian fikk litt mye arbeidsoppgaver, det er mulig.

En mellomting mellom Stian og Jan Henrik, hadde kanskje vært det beste.

Det er mulig, for han Stian han jobba så mye at han falt i trappa ned til lageret, og fikk hjernerystelse.

Jeg vet ikke om han skada hue etter det, for etter det så syntes jeg at han var litt surrete.

Men men.

Mer da.

Jo, mora til Jan Henrik, er jo dansk.

Så kanskje Jan Henrik er i noe danske-mafia?

Hm.

Jan Henrik har jeg møtt på Stedet, hvor han var sammen med en gjeng kamerater, og jeg prøvde å skvære opp fra Rimi-tida.

Og han klagde ikke til meg da, ihvertfall.

Men det var jo på byen vi møttes da.

Men han virka ikke full da.

Jeg har også møtt Jan Henrik et par ganger på byen, etter den gangen jeg traff han på Stedet, var det vel.

Han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald.

En svær og kraftig kar, med mørkt, krøllete hår vel.

Jeg gikk ut fra Studenten, eller noe, og skulle ringe noen da.

Så så jeg Jan Henrik, også gikk jeg bort til der han stod, utafor Onkel Donald.

For jeg tenkte det var uhøflig å ikke si hei.

Jeg tenkte ikke på det først, at han jobba borti gata der, når jeg skulle ringe.

Men jeg så han tilfeldigvis da.

Og da hørte jeg at Jan Henrik sa til en kollega, eller bekjent, at han gadd ikke å stå ute, når jeg prata i en Nokia 3330, var det vel.

(For det var ikke kul nok mobil, til at Jan Henrik ville bli sett sammen med meg. Hvis jeg skjønte det riktig. Enda den mobilen ikke var ny, så var den helt strøken, det var ikke noe riper eller noe sånn på den. Jeg trengte liksom ikke noe dyrere mobil. Men men

Jeg tror han Dagga, fra HiO IU, som hadde vært vokalist i Autopulver, Hamar-bandet, kjøpte den mobilen av meg, for en billig penge, (eller om han fikk den gratis), da jeg kjøpte en Nokia 3510, eller hva de heter igjen, en sånn hvit med polyfoniske ringetoner vel, høsten 2002, må vel det ha vært. Noe sånt.).

Så det er ikke bare på vestkanten de tenker sånn, det er også på Lambertseter.

Så sånn er det.

Hu Hilde, som var låseansvarlig, på Rimi Nylænde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998.

Hu sa, etter at jeg hadde jobba der noen uker vel, at Wenche Berntsen og Jan Henrik, hadde tigget ei eldre dame, om å ringe hovedkontoret og klage på meg, for noe jeg ikke skjønte hva egentlig var.

(Men det var et eller annet med melka).

Det må ha vært noe misforståelse, for jeg svarte ihvertfall på hva hu spurte om, sånn som jeg husker det nå, ihvertfall.

Det var hu eldre dama, som jeg kjente igjen seinere, for hu pleide å kjøre handlevogna, inn i mannfolka, som var i butikken.

Så hu må man vel si var klin gæern.

Det gjorde skikkelig vondt å få noen metallgreier fra handlevogna, i full fart inni beina.

Så hu var nok ikke helt vel bevart nei, dessverre.

Så hadde Wenche og Jan Henrik tigget henne om å ringe hovedkontoret, og klage på meg.

Jan Henrik hadde gått ned på knærna, og tigget henne om å ringe og klage på meg da, sa hu Hilde.

Jeg innrømmer at den ledelsesstilen jeg hadde, på den tida, ikke var så bra.

Men det var tross alt den ledelsesstilen, som jeg hadde blitt opplært av mine tidligere sjefer i Rimi å ha.

Jeg prøvde da jeg ble leder på Rimi Nylænde, i 1994, å være en leder som ikke var autoritær.

Men da fikk jeg beskjed, av assistent Hilde, (som seinere begynte i Rema. Altså ikke låseansvarlig Hilde, fra 1998, men assisten Hilde, fra 1994), om å ikke være snill med medarbeiderne.

For da ble hu og butikksjef Elisabeth upopulære.

Så jeg måtte være autoritær og streng, fikk jeg beskjed om, for ellers ble de upopulære.

Og jeg var ny som leder i Rimi, og den jobben i Rimi var alt jeg hadde egentlig.

Jeg hadde ikke noe nær familie, eller noe særlig gode kamerater, jeg hadde to yngre søsken, som var like fattige som meg omtrent.

Så det var ikke så mye, for jeg var ikke på godfot med de andre i familien.

Så derfor var jeg avhengig av jobben min i Rimi.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og da jeg begynte som assistent, på Bjørndal, i 1996, så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen og assistent Irene, på at medarbeiderne var så umedgjørlige.

Så de skulle vi 'ta' da.

Så de ville at jeg skulle være autoritær da og tøff, mot medarbeiderne.

Så det var den ledelsesstilen, som jeg ble pålagt, vil jeg si, å ha.

Seinere prøvde jeg å forrandre det.

Men som ny butikksjef, så var det så mye annet som var nytt, så da var det ikke sånn at jeg la om ledelsesstilen, med en gang.

Selv om jeg gjorde det gradvis, gjennom de fire årene jeg var butikksjef.

Så på Rimi Langhus, så klagde jeg ikke og maste hele tida, på medarbeiderne.

Da lot jeg dem være for det meste i fred, og hadde heller møter, hvis det var noe.

Så jeg skjønner egentlig at Wenche og Jan Henrik klagde på meg.

Men da burde det blitt tatt opp innen Rimi.

For det mener jeg var et Rimi-problem, for det var Rimi som fikk meg til å ha den ledelsesstilen.

Så hvis dem har gjort noe 'mafian' pga. det her, så synes jeg det er råttent gjort.

Men værst er politiet som bare står og ser på, eller hva de gjør, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Hvis jeg har forstått det riktig.

Så det er mye rart.

Det er helt sikkert.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det var noen som savnet Tullebukkene. Her er Tullebukkene 1 og 2, fra julekalenderen ifjor

Hva jeg blir fristet til å gjøre når jeg ser de Tullebukkene:

(Fra julekalenderen på johncons-blogg 2008:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Julekalender)














1.


Trykk her


2.