http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Olsen
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
tirsdag 25. mai 2010
Han her er også i slekta mi. Han var onkelen til min mors kusine, (Torunn Ribsskog Nagelsett), sin ektemann, Svein Nagelsett. Så sånn var det
http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Olsen
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
Er det sånn at kortskallene tuller med pizzaene til langskallene?
Nå er jeg nesten som Åpen Post her, for nå har jeg gjort research, om kortskaller og langskaller.
Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.
Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:
http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm
PS.
Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:
http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller
PS 2.
Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?
Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.
(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.
Dette har jeg skrevet mye om før).
Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.
Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film 'Heksene'.
Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.
Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.
Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.
Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?
Ikke vet jeg.
Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.
Det er kanskje ikke så enkelt.
Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.
Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.
Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.
Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot 'langskallene' da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.
Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.
Men man kan jo lure.
Nå har ikke jeg fått sett det 'Hjernevask'-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece
PS 4.
Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.
Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).
Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.
(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).
Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.
Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.
Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.
Men men.
Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg
PS 6.
Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.
Det er mulig.
Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.
Så jeg skal ikke si det her for sikkert.
Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.
Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.
Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:
Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.
Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.
Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.
Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.
Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.
Vi får se om jeg ikke klarer det.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se.
Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.
Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:
http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm
PS.
Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:
http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller
PS 2.
Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?
Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.
(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.
Dette har jeg skrevet mye om før).
Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.
Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film 'Heksene'.
Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.
Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.
Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.
Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?
Ikke vet jeg.
Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.
Det er kanskje ikke så enkelt.
Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.
Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.
Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.
Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot 'langskallene' da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.
Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.
Men man kan jo lure.
Nå har ikke jeg fått sett det 'Hjernevask'-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece
PS 4.
Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.
Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).
Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.
(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).
Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.
Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.
Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.
Men men.
Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg
PS 6.
Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.
Det er mulig.
Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.
Så jeg skal ikke si det her for sikkert.
Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.
Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.
Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:
Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.
Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.
Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.
Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.
Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.
Vi får se om jeg ikke klarer det.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se.
Denne var ganske gammel, så jeg vet ikke hvorfor de hadde den. Det var nok fra de første månedene på Matland/OBS, året jeg hadde et friår, fra NHI
PS.
Det skoleåret, (1990/91), så leide jeg egentlig et rom, hos faren og stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.
Men jeg hadde ikke noe skrivebord og sånn der.
Så jeg fikk ikke rota meg, til å bytte adresse, til Høybråtenveien 25D.
Så hos Folkeregisteret, så bodde jeg på Abildsø i to år vel.
Men egentlig så bodde jeg der bare i et år.
Og da jobba jeg ikke, for jeg fant ikke noe ekstrajobb.
Ved siden av studiene, førsteåret på NHI.
Men jeg leste mye science fiction-klassikere osv., som 1984 av George Orwell.
Og gikk i platebutikker osv.
Jeg var litt udisiplinert, det første året jeg studerte.
Jeg var sjelden på forelesninger osv.
Jeg var nesten litt bohem kanskje, hva nå egentlig det ordet betyr igjen.
Jeg hadde så lett for å lære data, så jeg tok ikke forelesningene så nøye.
Jeg var vel mest opptatt av damer på den tida der, må jeg vel innrømme.
Og musikk og pub til pub-runder og sånn.
Men men.
Men jeg skjerpa meg litt etterhvert.
For økonomien min gikk underskudd, så jeg måtte gå på sosialen, i 2-3 måneder, våren 1990, var det vel.
Men som man ser, så fikk jeg meg jobb, høsten 1990.
Så etter den 'kræsjlandinga', det første året jeg bodde i Oslo, med egen økonomi, så tok jeg meg sammen da.
Jeg jobbet også i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, det året der, høsten 1990, før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.
Men der fikk jeg bare 4.000 i måneden i lønn.
Mens jeg fikk over det dobbelte, på OBS Triaden.
Så derfor ville jeg heller jobbe i butikk.
For jeg var ikke garantert videre jobb, hos Norsk Hagetidend, når den tre måneders praksisplassen var ferdig.
Så derfor satset jeg heller på å få meg jobb.
For 4.000 i måneden, var litt lite for meg.
For søstra mi hadde påvirka meg litt, så jeg røyka 10 sigaretter om dagen, eller noe.
Og sånne ting da.
Så 3.000 til mat og røyk og klær og månedskort, det var litt lite.
Og jeg skulle liksom spare, til det neste året på NHI.
Så derfor var jeg ikke fornøyd med den jobben hos Norsk Hagetidend, siden den jobben var så dårlig betalt.
Så da begynte jeg heller å jobbe på Matland/OBS Triaden, da jeg fikk tilbud om jobb der, etter å ha jobbet hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i kanskje ca. to måneder da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå tror jeg at jeg skjønner det.
Det må ha vært fordi jeg spurte om kopi av selvangivelse, for 1990, i den første e-posten.
Det er antagelig derfor, at hun på skattekontoret sendte det skatteliste-skjemaet, (eller hva det heter), for 1990.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Kanskje jeg kan få sånne, for årene 1991 til 1999.
Vi får se.
Det blir artig i såfall.
Vi får se.
PS 3.
Kanskje de er så snille, at de kan sende sånne skattelister, for resten av årene på 80 og 90-tallet også?
Vi får se.
Her er mer om dette:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Skatteliste for 1990
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 25, 2010 at 12:55 PM | |
|
To: "Nordby, Lise Pernille" <lise.nordby@skatteetaten.no> | ||
| ||
Her kan man se at jeg ikke tuller angående at jeg har jobbet som butikksjef. Men Rimi nekter å sende meg ting som attest og kursbevis, osv.
PS.
I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.
Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.
Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.
Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.
Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.
Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.
For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.
Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.
Så sånn var det.
Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.
Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.
Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.
Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.
Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.
Men men.
Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.
Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.
Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.
For da jobba jeg tre dager i uka.
Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.
Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.
Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.
Og på Rimi Langhus på fredager.
Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.
Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.
Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.
(Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.
Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.
Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).
Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.
Og problemer på Rimi Kalbakken.
Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 2.
Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.
Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.
Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.
Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.
Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.
(For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.
Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.
Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.
(Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).
Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.
Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.
Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.
Virker det som for meg.
Noe sånt).
Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.
Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.
Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.
Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).
Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.
For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.
Men det kom aldri.
Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.
Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.
(Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.
Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.
Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.
Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.
Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.
Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.
Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.
Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.
Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.
Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.
Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.
Det var mye mer kronglete.
Så sånn var det.
Mer da.
Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.
Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.
Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.
Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.
Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.
Ikke i oktober og november.
Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.
Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Her er mer om dette:
Jeg sendte en ny klage til Utenriksdepartementet
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på at Merseyside-politiet kaller meg for 'Miss Erik Ribsskog'
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 25, 2010 at 9:06 AM | |||||
|
To: post@mfa.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Hvordan fant jeg ut at irc-bruker bjirn, kjente Stian Grunnaleite?
Jo, for jeg tok en 'whois'-kommando, på bjirn, (siden det har vært mye krøll med gjestene på #johncons).
(Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?
'Bjirn' er vel ikke noe ordentlig ord?
Men men).
Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):
Session Start: Tue May 25 02:53:35 2010
PS.
Og hvis jeg skrev inn 'padde.komplisert.net', i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:
PS 2.
Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.
Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.
Men men.
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.
Så blir jeg 'killed'.
Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.
Det syntes jeg var skikkelig merkelig.
Vi får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir 'killed' av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
PS 6.
Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:
PS 7.
Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.
Vi får se.
PS 8.
Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing
PS 9.
Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.
Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.
(Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).
To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).
De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.
(De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.
Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.
(De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.
Da var dem 9-10 år gamle kanskje.
Hvem vet.
Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.
Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.
Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.
Men men).
Noe sånt).
Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.
Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.
Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.
Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.
Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.
Kanskje han gikk første året på BI?
Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.
Mener jeg han ene av dem sa.
(Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.
Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.)
Så det var litt spesielt.
De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.
De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.
Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 10.
De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.
Var de egentlig 'japanske/asiatiske' taoister, lurer jeg på nå.
Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.
Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.
Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.
Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?
For nudler er jo en asiatisk rett.
Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).
Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.
Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).
Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.
Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.
Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.
Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.
Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to 'umulige' gutta, tenker jeg nå.
For å få hun Vanja til å hate meg.
For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så satt jeg bare i kassa.
For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.
Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.
For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.
Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.
Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.
Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.
Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.
Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.
Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.
For jeg var egentlig sykmeldt.
Men jeg kjeda meg hjemme.
Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.
(Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).
Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.
For de var så forfærdelige, sa de.
Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.
For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.
Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.
De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.
Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.
For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.
Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne 'rakkerunger', som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.
For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.
Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.
(1996 - 1998).
Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.
Man spiller jo en rolle på jobb.
Man er ikke butikkleder som person.
Det er en jobb og en rolle man har.
Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.
Eller hvis jeg var på byen, f.eks.
Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.
Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.
Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.
Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.
På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.
Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.
Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.
Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.
Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.
Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.
Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 11.
De to gutta, på Rimi Bjørndal.
De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.
(Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).
Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.
Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.
For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?
De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.
Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.
Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).
Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.
Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.
(Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.
For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.
Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.
For det var mindre esker som veide mindre da.
Jeg tenkte at det ble fornuftig.
Men men).
Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.
For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 12.
Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.
Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.
(For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.
De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.
Etter en del tull, før det igjen det da).
Hvis noen synes jeg var streng da.
Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.
Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.
Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si sikkert.
Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.
Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.
Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.
Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.
Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.
Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.
Noe sånt.
Og jeg behandla ikke han afrikanske 'rakkerunge-kunden', noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.
Men kanskje Axel var tøffere?
Hva vet jeg.
Axel var nesten umulig å få til å grine.
Ikke det at jeg prøvde da.
Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.
Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.
Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.
Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.
For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.
Og da ble han litt roligere.
Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.
Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.
Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.
Det er nok ganske sikkert.
Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.
Og hun var vel enebarn, tror jeg.
Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.
Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.
Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?
Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.
Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.
Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.
Hvis det er dette som foregår.
Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.
Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).
Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.
Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.
Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.
Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.
For kassa hennes, pekte den andre veien.
(Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).
Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.
Så jeg tok det som at hu flørta med meg.
Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.
(Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.
Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.
Men det ble visst litt feil.
Men men.
For hu ville nok ikke tenke på noe annet.
Hu trengte å bruke tida til å lese da.
Noe sånt.
Så sånn var det).
Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.
Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.
(Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).
Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.
Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.
Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.
Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.
Så jeg var ikke så høyt oppe.
Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.
For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den 'speilvendte' kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.
Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).
(Eller om det var kasse 1 og 2).
Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.
Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.
Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Så sånn er det.
PS 13.
Jeg tar reprise på PS 5:
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir 'killed' av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).
Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble 'SVSKilled', som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).
Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:
Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.
Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.
Vi får se.
Jeg vil ikke si noe helt sikkert.
Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.
Så får jeg ta det derfra.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
(Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?
'Bjirn' er vel ikke noe ordentlig ord?
Men men).
Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):
03[22:35] * johncons-bot sets mode: +b *!1000@omglulzwtf.com
03[22:35] * mormon_jesus was kicked by johncons-bot (Banned: jeg tror ikke du er en ribsskog som du påstår )
Session Time: Tue May 25 00:00:00 2010
02[01:36] * autoPass (~autoPass@53.89-10-27.nextgentel.com ) Quit (Quit: autoPass )
03[01:36] * Einstein2 sets mode: -b *!1000@omglulzwtf.com
-
01[02:48] bjirn is bjirn@padde.komplisert.net * bjirn
01[02:48] bjirn on #johncons #norge
01[02:48] bjirn using swiftco.wa.us.dal.net www.swiftco.net - Swift Communications
01[02:48] bjirn End of /WHOIS list.
-
01[02:49] <@jc_away> er det du fra nesttun, ved bergen?
03[02:49] * jc_away is now known as john_cons
Session Close: Tue May 25 02:49:21 2010
Session Start: Tue May 25 02:49:21 2010
Session Ident: #johncons
02[02:49] * Disconnected
02[02:51] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:51:55 2010
Session Start: Tue May 25 02:51:55 2010
Session Ident: #johncons
02[02:52] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:52:58 2010
Session Start: Tue May 25 02:52:58 2010
Session Ident: #johncons
02[02:53] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:53:35 2010
Session Start: Tue May 25 02:53:35 2010
Session Ident: #johncons
02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:54:13 2010
Session Start: Tue May 25 02:54:13 2010
Session Ident: #johncons
02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:54:52 2010
Session Start: Tue May 25 02:54:52 2010
Session Ident: #johncons
02[02:55] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:55:30 2010
Session Start: Tue May 25 02:55:30 2010
Session Ident: #johncons
02[02:56] * Attempting to rejoin channel #johncons
Session Close: Tue May 25 02:56:31 2010
PS.
Og hvis jeg skrev inn 'padde.komplisert.net', i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:
PS 2.
Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.
Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.
Men men.
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.
Så blir jeg 'killed'.
Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.
Det syntes jeg var skikkelig merkelig.
Vi får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir 'killed' av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
PS 6.
Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:
PS 7.
Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.
Vi får se.
PS 8.
Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing
PS 9.
Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.
Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.
(Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).
To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).
De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.
(De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.
Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.
(De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.
Da var dem 9-10 år gamle kanskje.
Hvem vet.
Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.
Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.
Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.
Men men).
Noe sånt).
Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.
Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.
Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.
Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.
Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.
Kanskje han gikk første året på BI?
Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.
Mener jeg han ene av dem sa.
(Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.
Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.)
Så det var litt spesielt.
De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.
De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.
Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 10.
De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.
Var de egentlig 'japanske/asiatiske' taoister, lurer jeg på nå.
Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.
Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.
Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.
Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?
For nudler er jo en asiatisk rett.
Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).
Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.
Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).
Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.
Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.
Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.
Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.
Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to 'umulige' gutta, tenker jeg nå.
For å få hun Vanja til å hate meg.
For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så satt jeg bare i kassa.
For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.
Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.
For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.
Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.
Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.
Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.
Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.
Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.
Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.
For jeg var egentlig sykmeldt.
Men jeg kjeda meg hjemme.
Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.
(Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).
Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.
For de var så forfærdelige, sa de.
Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.
For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.
Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.
De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.
Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.
For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.
Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne 'rakkerunger', som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.
For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.
Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.
(1996 - 1998).
Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.
Man spiller jo en rolle på jobb.
Man er ikke butikkleder som person.
Det er en jobb og en rolle man har.
Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.
Eller hvis jeg var på byen, f.eks.
Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.
Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.
Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.
Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.
På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.
Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.
Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.
Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.
Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.
Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.
Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 11.
De to gutta, på Rimi Bjørndal.
De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.
(Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).
Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.
Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.
For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?
De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.
Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.
Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).
Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.
Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.
(Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.
For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.
Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.
For det var mindre esker som veide mindre da.
Jeg tenkte at det ble fornuftig.
Men men).
Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.
For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 12.
Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.
Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.
(For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.
De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.
Etter en del tull, før det igjen det da).
Hvis noen synes jeg var streng da.
Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.
Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.
Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si sikkert.
Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.
Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.
Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.
Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.
Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.
Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.
Noe sånt.
Og jeg behandla ikke han afrikanske 'rakkerunge-kunden', noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.
Men kanskje Axel var tøffere?
Hva vet jeg.
Axel var nesten umulig å få til å grine.
Ikke det at jeg prøvde da.
Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.
Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.
Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.
Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.
For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.
Og da ble han litt roligere.
Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.
Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.
Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.
Det er nok ganske sikkert.
Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.
Og hun var vel enebarn, tror jeg.
Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.
Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.
Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?
Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.
Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.
Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.
Hvis det er dette som foregår.
Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.
Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).
Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.
Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.
Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.
Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.
For kassa hennes, pekte den andre veien.
(Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).
Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.
Så jeg tok det som at hu flørta med meg.
Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.
(Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.
Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.
Men det ble visst litt feil.
Men men.
For hu ville nok ikke tenke på noe annet.
Hu trengte å bruke tida til å lese da.
Noe sånt.
Så sånn var det).
Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.
Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.
(Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).
Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.
Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.
Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.
Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.
Så jeg var ikke så høyt oppe.
Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.
For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den 'speilvendte' kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.
Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).
(Eller om det var kasse 1 og 2).
Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.
Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.
Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Så sånn er det.
PS 13.
Jeg tar reprise på PS 5:
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir 'killed' av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).
Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble 'SVSKilled', som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).
Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:
Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.
Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.
Vi får se.
Jeg vil ikke si noe helt sikkert.
Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.
Så får jeg ta det derfra.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg må bruke johncons-bot, (og Bouncer4You-websidene), for å chatte på #johncons nå, for noen tuller med meg på Dal-net
PS.
Er det fascist-politiet som tuller?
Dette er som en George Orwell-roman, synes jeg.
Storebror ser deg og 1984 og også som Clockwork Orange osv., synes jeg.
Men mest som Idiocrazy.
Så her er det noe unormalt, vil jeg si.
Krig mot blonde/lyshårede?
Noe sånt.
Fy faen.
Jeg kunne blitt dødsirritert av mindre.
Jeg vil starte min egen organisasjon, ala Simon Wiesenthal, når jeg får kontroll.
Sånn at jeg kan få rettferdig og oppreising, for alt tullet som blir begått mot meg.
Verden er råtten, vil jeg si.
Så gå aldri langt fra nærmeste spypose.
Det må være moralen her.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en ny e-post til Dal-net
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problems on Dal-net/Fwd: Reminder/Fwd: Ticket #9451
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 25, 2010 at 3:59 AM | |
|
To: users@dal.net | ||
| ||
Jeg sendte en ny e-post til the Jobcenter
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
To N. Winter, Manager Jobcentre Plus, Williamson Sq., Liverpool/Fwd: Complaint about phoney meeting
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 25, 2010 at 2:28 AM | |||||
|
To: CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk Cc: ice@dwp.gsi.gov.uk | ||||||
| ||||||
PS.
Her er den brosjyren jeg fikk, før det 26 ukers 'review'-møtet, på Jobcentreplus.
(Men på torsdag, så fikk jeg bare en brosjyre til en organisasjon i Church St., kalt Pretemps, eller noe.
Jeg ville ha forventet at det skulle ha stått Jobcenterplus, på brosjyren, hvis det var for et 'review'-møte.
Og hvis det ikke var for et 'review'-møte, (men noe frivillig program), så ville jeg forventet å få bedre informasjon, før de bare plasserte meg på det.
Og jeg ville også helst ha lagt alt sånt, til etter at de tre ICE-klagene, var ferdig behandlet.
Det som skjer nå, er kanskje at the Jobcenter, prøver å smiske med meg, og få meg ut i en jobb, eller noe, for å slippe unna de tre ICE-klagene mine?
Hva vet jeg.
Noe rart er det ihverfall, synes jeg det virker som.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Hvis det er noe tull de driver med, så må de kanskje lage en tulle-webside nå, for å få det til å passe med den tullingen, som de driver med mot meg.
(Siden jeg ba de om en link til en webside, i den siste e-posten min).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
