Sånn som jeg tenker nå.
Så er Christian Grønli i noe Illuminati, antagelig.
Gjennom sin far, Carl-Otto Grønli, som vel var forretningsmann, (han så ihvertfall sånn ut, husker jeg), i Mexico og Spania, og hans foreldre fra Bygdøy, antagelig.
Og jeg og Christian, vi var på Studenten og So What, den lørdagen vi gikk ut på byen, i Oslo, i 2002 var det kanskje.
Noe sånt.
Og han skrev i en e-post som jeg publiserte, på bloggen, igår.
At han syntes det var litt varmt, i kjelleren på So What.
Og hva skjer så?
Jo, i 2003, så kjøper Garage, fra Bergen, opp So What.
Og stenger kjelleren, sånn som jeg husker det.
Så Christian Grønli fikk ordna det, gjennom illuminati, som han er medlem av, lurte jeg på.
For illuminati, de vil ikke at folk skal kline og danse og ha det gøy, på uavhengige steder, og dansegulv i kjellere.
For de vil at folk skal være som slaver på jobben.
Så derfor fikk Christian Grønli ordna dette, gjennom illuminati, som han og slekta hans er medlem i, tenker jeg nå.
Jeg vet at dette nok helt sikkert høres veldig rart ut.
Men det er rart å høre, som jeg fikk høre, at man er forfulgt av 'mafian' også.
Så det er tydeligvis en del rare ting i vår verden, vil jeg si.
Så derfor tenker jeg litt rarere enn jeg vanligvis ville ha gjort da.
Så lenge ikke politiet osv., vil fortelle meg hva som foregår.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også lest et sted, at rød er illuminati-fargen.
Og Christian Grønli skrev med rødt.
Men men, det kan jo bare være tilfeldig.
Vi får se.
PS 2.
Christian gikk i joggetøy, på byen, og var kanskje Grünerløkka-kul, eller noe.
(Det vil si, han gikk i Adidas, eller noe, treningsjakke, og jeans, mener jeg, hvis jeg husker riktig.
Ihvertfall hadde han treningsjakke.
Men men).
Hva vet jeg.
Dette her var i månedene etter at jeg hadde møtt veggen på Rimi.
Og jeg var litt treig, til møtet.
Så jeg tok taxi fra St. Hanshaugen, til Jernbanetorget, hvor jeg skulle møte Christian, utafor Trafikanten.
Så sånn var det.
Så dro vi først på Studenten, og satt ved et bord i første etasje der, (hvor det var litt stivt og kjedelig), og så ville Christian på So What, hvor vi prata såvidt med en ung dame der, ihverfall, som bare ville prate om politikk.
Men men.
(Jeg husker det ikke som at det var så utrolig mye folk på byen, så det kan eventuelt ha vært en fredag, eller noe, også det her.
Selv om det var en del folk på So What ja, så jeg skal ikke si det sikkert.
Men men).
Men det jeg ikke skjønte var hvorfor Christian skulle kjøpe pølse til meg, på 7-eleven, utafor So What, mer eller mindre.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke det.
Jeg pleide å spise kebab eller burger, så pølse i brød, det var liksom ikke så gjevt, akkurat.
Kanskje Christian skulle være norsk?
Jeg ville ikke oppføre meg for snobbete, siden jeg tok taxi til møtet osv.
Så jeg begynte ikke å si at jeg skulle betale selv, eller noe, jeg bare lot Christian betale vel.
Så kanskje det var æreskodeks-greier?
I Norge er det vel ikke så nøye sånt, (hvem som betaler en pølse til 20-25 kroner kanskje, blant kamerater).
Eller kanskje jeg tar feil?
På Berger så hadde vel ikke det spilt noen rolle.
Christian pleide å få potetgull hos meg, skrev han, og jeg husker en gang, da Christian hadde godteri, så fikk jeg halvparten av godteposen hans.
(Men jeg pleide aldri å gi Petter og Christian så mye som halvparten av godteriet mitt, må jeg innrømme.
Men jeg hadde mye oftere godteri, vil jeg si, for faren min skjemte meg litt bort.
Men jeg ga dem en del da.
Det var ikke sånn at jeg pinte dem, og tulla med dem.
Men jeg var så glad i godteri selv.
For da jeg bodde i Larvik, så fikk jeg nesten aldri godteri, av mora mi og stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.
Men men).
Og det var nesten noe sermonielt over det, da Christian delte godteposen sin med meg.
Men men.
Forstå det den som kan.
Man kan jo ikke forstå alt her i verden.
Så sånn er det.
Så da får jeg bare skrive noe greier.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
lørdag 29. mai 2010
Jeg sendte en klage til Politidirektoratet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage til Politidirektoratet, angående at jeg ikke får arv, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 29, 2010 at 8:19 PM | |
|
To: post.vestfold@politiet.no | ||
| ||
Videoen til Christell og dem
Annika, som jeg sendte e-post til, i den forrige bloggposten.
Hun var en gang oppe hos meg, i Leirfaret, og banka på alle dørene og vinduene, mens hun hoia.
Hva foregikk da, kan man lure på.
Jo, Kjetil Holshagen, tror jeg, hadde fortalt at de hadde fått nye naboer, som hadde en film.
Jeg tenkte, at jeg fikk være hyggelig mot de også, (som jeg var mot Kjetil og dem sine forrige naboer, Tom-Ivar Myrberg og dem.
Jeg var egentlig ikke kamerat med Myrberg-folka, men han Tore var så umulig, så jeg ble kjent med dem, for dem lagde så mye støy på Nedre).
Så ble jeg kjent med Kjetil Holshagen, gjennom dem.
Og han Kjetil Holshagen, han var heller ikke så kul som de tidligere kameratene mine, synes jeg, sånn som Frode Kølner i Larvik og Petter og Christian, som dro til Mexico, osv.
Men det her var mer noe Nedre-greier.
For vår familie hadde liksom så mye slekt og venner på Nedre, på Bergeråsen, og jeg hadde klassekamerater osv.
Og jeg gikk jo til faren min og Haldis, i Havnehagen, hele tida.
Og det var liksom mitt området det, mellom Haldis sitt hus, og mitt hus.
Ikke langt unna ihvertfall.
Så kom det plutselig tre umulige gutter fra Nord-Norge dit, Myrberg-brødrene, og da måtte jeg bli kamerat med storebroren deres, Tom-Ivar, i min klasse, for han lot meg ikke banke Tore, selv om jeg spurte.
Så sånn var det.
Men men.
Det er en litt kjedelig historie det her, så jeg får ta en pause.
PS.
Men for å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg lov å låne den litt kjedelige filmen, av noe nye folk på Bergeråsen, mot å kopiere en annen film.
Og da hadde jeg spurt Christell på forhånd.
Var det greit at jeg lånte videoen deres, så kunne vi fått kopiert den filmen.
Men videoen til Christell og dem virka ikke.
Så jeg fikk ikke kopiert filmen.
Og Christell kom opp til meg i Leirfaret, og var helt sinna, og kjefta, for hu skulle ha videoen.
Og da ble jeg sur, for hu måtte vente til jeg hadde fått kopiert den filmen til de folka.
Jeg hadde huset fullt av Kjetil Holshagen, Øystein Andersen osv., vel.
Noe sånt.
Så her kan det ha vært noe plott.
For Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, er jeg skeptisk til nå.
Men men.
Mer da.
Så jeg bare slengte videoen oppå vannsenga, for jeg ble irritert på Christell, som ikke lot meg kopiere, før hu skulle ha tilbake videoen.
Christell begynte å flørte, og sa at hu visste ikke at jeg kunne bli så sinna.
(Neanderthal som hu nok er, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen).
Og så gikk hu igjen.
Det neste som skjedde var at Annika og søstra mi og Christell, de kom og banka på alle vinduene og dørene, i leiligheten min.
Dagen etter, antagelig.
Jeg måtte gå inn på badet, for jeg orka ikke å prate med de, men jeg hadde låst alle dører og vinduer.
Men men.
Jeg hadde også da funnet ut at videoen ikke virka.
Men det kan ha vært flere årsaker, sånn jeg ser det nå.
- Videoen måtte stå på gulvet, foran videokameraet vel, i reolen på rommet mitt, (opprinnelig faren min sitt, men han brukte aldri det).
Og da la jeg så vidt kneet oppå videoen en gang, men jeg vet ikke om det kan ha vært grunnen, (isåfall var videoen skrøpelig).
- Jeg kasta jo videoen på vannsenga.
Men om det var grunnen til at videoen ble ødelagt, det veit jeg ikke.
(For vannsenga var jo veldig myk, så det skulle man ikke tro, ihvertfall).
- Videoen kan ha vært ødelagt, nede hos Christell, av f.eks. søstra mi, som jeg husker en gang, skar noe mønster i vuggen til Axel, og hun må ødelagt noen knapper på TV-en hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, tror jeg, det var ikke meg ihvertfall, og nok ikke mora mi eller stefaren vår heller.
En gang fant søstra mi en kalkulator, som en mann hadde mista, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Og Pia og Christell gikk også på ungdomsskolen.
Så dette var det året jeg gikk i 9. klasse.
Altså skoleåret 1985/86.
Muligens våren, tror jeg.
Så la jeg en plan, som jeg fortalte til Espen Melheim i klassen, vi var mer eller mindre kamerater.
Jeg hadde lagt planen før jeg dro på skolen.
Jeg lot vinduet til rommet mitt stå åpen.
Også gikk jeg av på Sand, for å gå bort til farmora mi.
(Det var noe jeg ikke alltid gjorde, på den her tida, for det hendte jeg spiste middag hjemme og, husker jeg, da jeg gikk i 9. klasse, for jeg fikk lommepenger og penger til mat).
Og da sa jeg hadet høyt, til Espen Melheim, på Sand.
Sånn at Christell og Pia skulle høre at jeg gikk av bussen.
For da regna jeg med, at de ville tørre å gå inn på rommet mitt, og hente videoen deres, som var ødelagt.
Og da jeg kom hjem fra Ågot, så var ikke videoen til Haldis, i leiligheten min lengre.
Så måtte jeg gå ned til de folka, som var et voksent par, (vi var jo bare ungdomsskole-elever), og fortelle dem det, at videoen ble ødelagt, så jeg fikk ikke kopiert noe film til dem.
Og det sa de gikk greit, sånn som jeg husker det.
Men jeg syntes jeg hadde gjort dem en tjeneste nesten, (at jeg brøyt isen litt med de, sånn at de ble litt mer varme i trøya, på Bergeråsen, siden de var nye der, og jeg hadde bodd der så lenge, og kjente noen folk der, osv).
Men men.
For det var jo egentlig bare kjedelige greier det her, syntes jeg.
Men jeg hadde en tremenning, Øystein Andersen, (som ofte var på besøk fra Lørenskog), som nesten var som besatt, av å kopiere videofilmer.
Så jeg også prøvde å interessere meg for det da.
Men men.
Bortsett fra kranglinga med de jentene kanskje.
Det var vel kanskje sånn, at jeg også gjorde dette, fordi jeg lurte på hvordan det gikk med Christell og dem da.
Siden jeg ikke var der så ofte.
(Den filmen var liksom ikke det viktigste).
Jeg var mest hjemme, og prata med kamerater, som Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og Espen Melheim.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så hvordan den videoen egentlig ble ødelagt, det veit jeg ikke.
Men Christell var så rar, hu var så oppsatt på å få videoen fort tilbake.
Og hvorfor måtte Christell ha med Annika, og banke på vinduene og dørene mine?
Trodde Christell at jeg var redd for Annika?
Her var det nok noen ugler i mosen, vil jeg si.
Tuller Annika med Christell, lurer jeg nå.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Hun var en gang oppe hos meg, i Leirfaret, og banka på alle dørene og vinduene, mens hun hoia.
Hva foregikk da, kan man lure på.
Jo, Kjetil Holshagen, tror jeg, hadde fortalt at de hadde fått nye naboer, som hadde en film.
Jeg tenkte, at jeg fikk være hyggelig mot de også, (som jeg var mot Kjetil og dem sine forrige naboer, Tom-Ivar Myrberg og dem.
Jeg var egentlig ikke kamerat med Myrberg-folka, men han Tore var så umulig, så jeg ble kjent med dem, for dem lagde så mye støy på Nedre).
Så ble jeg kjent med Kjetil Holshagen, gjennom dem.
Og han Kjetil Holshagen, han var heller ikke så kul som de tidligere kameratene mine, synes jeg, sånn som Frode Kølner i Larvik og Petter og Christian, som dro til Mexico, osv.
Men det her var mer noe Nedre-greier.
For vår familie hadde liksom så mye slekt og venner på Nedre, på Bergeråsen, og jeg hadde klassekamerater osv.
Og jeg gikk jo til faren min og Haldis, i Havnehagen, hele tida.
Og det var liksom mitt området det, mellom Haldis sitt hus, og mitt hus.
Ikke langt unna ihvertfall.
Så kom det plutselig tre umulige gutter fra Nord-Norge dit, Myrberg-brødrene, og da måtte jeg bli kamerat med storebroren deres, Tom-Ivar, i min klasse, for han lot meg ikke banke Tore, selv om jeg spurte.
Så sånn var det.
Men men.
Det er en litt kjedelig historie det her, så jeg får ta en pause.
PS.
Men for å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg lov å låne den litt kjedelige filmen, av noe nye folk på Bergeråsen, mot å kopiere en annen film.
Og da hadde jeg spurt Christell på forhånd.
Var det greit at jeg lånte videoen deres, så kunne vi fått kopiert den filmen.
Men videoen til Christell og dem virka ikke.
Så jeg fikk ikke kopiert filmen.
Og Christell kom opp til meg i Leirfaret, og var helt sinna, og kjefta, for hu skulle ha videoen.
Og da ble jeg sur, for hu måtte vente til jeg hadde fått kopiert den filmen til de folka.
Jeg hadde huset fullt av Kjetil Holshagen, Øystein Andersen osv., vel.
Noe sånt.
Så her kan det ha vært noe plott.
For Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, er jeg skeptisk til nå.
Men men.
Mer da.
Så jeg bare slengte videoen oppå vannsenga, for jeg ble irritert på Christell, som ikke lot meg kopiere, før hu skulle ha tilbake videoen.
Christell begynte å flørte, og sa at hu visste ikke at jeg kunne bli så sinna.
(Neanderthal som hu nok er, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen).
Og så gikk hu igjen.
Det neste som skjedde var at Annika og søstra mi og Christell, de kom og banka på alle vinduene og dørene, i leiligheten min.
Dagen etter, antagelig.
Jeg måtte gå inn på badet, for jeg orka ikke å prate med de, men jeg hadde låst alle dører og vinduer.
Men men.
Jeg hadde også da funnet ut at videoen ikke virka.
Men det kan ha vært flere årsaker, sånn jeg ser det nå.
- Videoen måtte stå på gulvet, foran videokameraet vel, i reolen på rommet mitt, (opprinnelig faren min sitt, men han brukte aldri det).
Og da la jeg så vidt kneet oppå videoen en gang, men jeg vet ikke om det kan ha vært grunnen, (isåfall var videoen skrøpelig).
- Jeg kasta jo videoen på vannsenga.
Men om det var grunnen til at videoen ble ødelagt, det veit jeg ikke.
(For vannsenga var jo veldig myk, så det skulle man ikke tro, ihvertfall).
- Videoen kan ha vært ødelagt, nede hos Christell, av f.eks. søstra mi, som jeg husker en gang, skar noe mønster i vuggen til Axel, og hun må ødelagt noen knapper på TV-en hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, tror jeg, det var ikke meg ihvertfall, og nok ikke mora mi eller stefaren vår heller.
En gang fant søstra mi en kalkulator, som en mann hadde mista, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Og Pia og Christell gikk også på ungdomsskolen.
Så dette var det året jeg gikk i 9. klasse.
Altså skoleåret 1985/86.
Muligens våren, tror jeg.
Så la jeg en plan, som jeg fortalte til Espen Melheim i klassen, vi var mer eller mindre kamerater.
Jeg hadde lagt planen før jeg dro på skolen.
Jeg lot vinduet til rommet mitt stå åpen.
Også gikk jeg av på Sand, for å gå bort til farmora mi.
(Det var noe jeg ikke alltid gjorde, på den her tida, for det hendte jeg spiste middag hjemme og, husker jeg, da jeg gikk i 9. klasse, for jeg fikk lommepenger og penger til mat).
Og da sa jeg hadet høyt, til Espen Melheim, på Sand.
Sånn at Christell og Pia skulle høre at jeg gikk av bussen.
For da regna jeg med, at de ville tørre å gå inn på rommet mitt, og hente videoen deres, som var ødelagt.
Og da jeg kom hjem fra Ågot, så var ikke videoen til Haldis, i leiligheten min lengre.
Så måtte jeg gå ned til de folka, som var et voksent par, (vi var jo bare ungdomsskole-elever), og fortelle dem det, at videoen ble ødelagt, så jeg fikk ikke kopiert noe film til dem.
Og det sa de gikk greit, sånn som jeg husker det.
Men jeg syntes jeg hadde gjort dem en tjeneste nesten, (at jeg brøyt isen litt med de, sånn at de ble litt mer varme i trøya, på Bergeråsen, siden de var nye der, og jeg hadde bodd der så lenge, og kjente noen folk der, osv).
Men men.
For det var jo egentlig bare kjedelige greier det her, syntes jeg.
Men jeg hadde en tremenning, Øystein Andersen, (som ofte var på besøk fra Lørenskog), som nesten var som besatt, av å kopiere videofilmer.
Så jeg også prøvde å interessere meg for det da.
Men men.
Bortsett fra kranglinga med de jentene kanskje.
Det var vel kanskje sånn, at jeg også gjorde dette, fordi jeg lurte på hvordan det gikk med Christell og dem da.
Siden jeg ikke var der så ofte.
(Den filmen var liksom ikke det viktigste).
Jeg var mest hjemme, og prata med kamerater, som Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og Espen Melheim.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så hvordan den videoen egentlig ble ødelagt, det veit jeg ikke.
Men Christell var så rar, hu var så oppsatt på å få videoen fort tilbake.
Og hvorfor måtte Christell ha med Annika, og banke på vinduene og dørene mine?
Trodde Christell at jeg var redd for Annika?
Her var det nok noen ugler i mosen, vil jeg si.
Tuller Annika med Christell, lurer jeg nå.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en ny e-post til Annika Horten
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 29, 2010 at 11:11 AM | |
|
To: annika.horten@d-ikt.no | ||
| ||
Jeg sendte en ny e-post til Christian Grønli
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
en hilsen fra Barcelona
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 29, 2010 at 5:41 AM | |
|
To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
PS.
Det var kanskje litt rart, at Bergeråsen skulle ha St. Hans-feiringa si, på Ulviksletta, rett nedafor, (og i skyggen av), Ulvikfjellet.
(Ihvertfall på slutten av 70 og begynnelsen av 80-tallet, var det sånn).
Og ikke i selve Ulvika, nede ved Drammensfjorden.
Der hadde det vel sett bedre ut med St. Hansbål, f.eks.
På Berger, så hadde dem St. Hans-bål, nede ved fjorden.
Men vi grilla kanskje bare, på Bergeråsen.
Jeg husker ikke om det var noe St. Hans-bål der.
Det var ihvertfall ikke nede vel fjorden, men på Ulviksletta, hvor det gikk ann å spille fotball, men den sletta hella, så det var ikke så artig alltid egentlig.
Og det kunne være mye mygg der.
Men det hendte vi spilte der da, ihvertfall før jeg flytta til Leirfaret, for da kunne jeg spille i hagen der, hvor det ikke var helling.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ulvika var ikke så utrolig stor.
Så det hadde kanskje blitt dårlig plass, hvis man skulle hatt St. Hans-feiringa der nede.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Mora mi og stefaren min i Larvik.
De var så strenge.
Så jeg var mye ute, da jeg bodde i Larvik.
Så da jeg var på ferie hos faren min, og vi dro på St. Hans-feiring, på Ulviksletta, i 1978 eller 79, eller noe, (men jeg tror ikke søstra mi var med).
Vi var på Berger et par år før vel, (og da husker jeg søstra mi var med.
Vi var der, fordi faren min var kamerat med faren til Rune Kraft og dem, fra Furuset.
Og noen kasta tare på St. Hansbålet, så det lukta kvalmt av bålet.
Bare noe jeg huska nå.
Den lukta var så fæl, så den kan jeg nesten forestille meg enda.
Jeg tror faren min hadde noe med det å gjøre, for han ba meg vel om å gå bort ved bålet, når den kastinga av tare, muligens fra Kraft-brødrene, skjedde.
Jeg var også på besøk hos de her Kraft-brødrene, (som jeg vet spilte ishockey på Furuset og.
For faren min var ofte i Oslo, for å levere køyesenger, og da hendte det at han kjørte innom han som mora til bodde på Berger, og som bodde på Furuset.
På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
De pleide å ha Lord of the Rings-tegneserie, (med Gollum), som jeg pleide å lese.
De hadde et ganske stort hus der, med stue i kjelleren, hvor ungene kunne være da, mens de voksne var i stua i første etasjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg mener at de Kraft-brødrene også var med en påske vi var på Pers hotell, på Gol.
På begynnelsen av 80-tallet.
Og ei jente fra Oslo, som foreldrene til også kjente faren min.
De syntes det var så kult med snake og rubiks cube.
Men jeg bodde på Berger, så jeg var ikke så oppdatert.
Så jeg dreit meg ut og så noe sånn at man kan få kjøpt en annen type rubiks kube og.
Og da sa hu Oslo-jenta, at 'jeg veit det', eller noe sånt.
Så det var ikke så lett å være fra Berger da, for det var ingen som solgte rubiks kube og sånt på Berger.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og jeg hadde også vært på St. Hans-feiring i Nevlunghavn, med morfaren og mora og søstra mi.
Når vi kjørte ut med båt, til en holme der, hvor folk pleide å feire St. Hansaften.
Så sånn var det.
Så jeg klatra opp på toppen av Ulvikfjellet, lett som bare det.
Så satt jeg på toppen der vel, eller stod ganske høyt opp i fjellet.
Og da var det ingen av de andre ungene der, som turte å klarte opp høyere enn meg.
Så jeg var i ganske bra form, da jeg var snørris.
Det er nok ganske sikkert.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.