lørdag 3. juli 2010

Jeg sendte en stevning av faren min, til Drammen Tingrett




Gmail - Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jul 3, 2010 at 9:11 PM




To:
drammen.tingrett@domstol.no






Hei,

jeg bodde i Leirfaret 4B, fra jeg var 11 til jeg var 19 år.

Fra 1981 til 1989.

Faren min bodde nede hos sin nye samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.


Og han sov aldri, oppe i Leirfaret 4B.

Men da fikk vel jeg hevd på den leiligheten?

Så tror jeg at jeg egentlig skulle ha fått pengene etter salget av den leiligheten, da faren min, Arne Mogan Olsen, solgte den, i 1989.


Så jeg vil gjerne stevne faren min for det.

At dere hjelper meg å drive inn de pengene.

Mvh.

Erik Ribsskog







Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

berger på vestlandet

http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

berger på vestlandet 2

http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

PS.

Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt 'Bergen', fra Bergen da.

Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

Sikkert noe sånn som har skjedd.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

Av en som het Olafsen, tror jeg.

Noe sånt.

Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

Så jeg lot han bare bo der et par dager.

Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

Plutselig var han bare der liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

Men det var da jeg bodde i Hellinga.

Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

For han var egentlig ikke min kamerat.

Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

Men faren min bodde ikke der.

Men han eide det.

Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

Siden faren min aldri sov der?

Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

Hvem vet.

Vi får se.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Skjevhet i det norske samfunnet

skjevhet i det norske samfunnet

http://www.side2.no/underholdning/article2938311.ece

PS.

Alle som har gått på ungdomsskolen, burde klare å se hvor feilen ligger over.

'Moralsk forkastelig, sier politiet'.

Nei, nei, nei.

Det skulle stått:

'Moralsk forkastelig, sier presten'.

Eller:

'Ulovlig, sier politiet'.

Her er det en såkalt 'bug', i det norske samfunnet.

Og pressen danser med, i politistat-dansen.

Nå får det være nok!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Norge blir jo som et nisseland, når avisene skriver sånt.

'Høl i hue'.

Jeg sendte en klage til NRK, på at de prøver å få det til å se ut som, at Asbjørn Dørumsgaard var en stridersk person. Men han var vel sivilisert?




Gmail - Klage på navn på radioprogram










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Klage på navn på radioprogram











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jul 3, 2010 at 11:53 AM




To:
info@nrk.no






Hei,

jeg driver å hører på et radioprogram, om min morfars onkel, Asbjørn Dørumsgaard.

Og det bestilte jeg fra dere, og det er fra 28.2.1967, og det heter 'Eit liv i dikt og strid, Asbjørn Dørumsgaard - 80 år.'.


Hvorfor bruker dere nynorsk f.eks., når han var tilhenger av Østlands-dialekt?

Intervjueren, snakker også nynorsk.

Det blir som at dere prøver å drite ut Østlendinger.


Hvorfor kunne ikke en som prata vanlig norsk ta dette intervjuet?

Det blir som at nynorsken er det viktigste med NRK, og NRK er jo først og fremst en kringkaster, og skal ikke ha som førsteprioritet å være et organ for nynorsken.


NRK må være NRK, og Norsk Mållag må være Norsk Mållag, mener jeg.

Her blir det som at Norsk Mållag er Norsk Mållag, og NRK er Norsk Mållag.

Men men.


Dessuten, programmet heter noe om et 'liv i strid'.

Men Dørumsgaard er en sivilisert person, som bryr seg om blomster og skau og jord.

Og han var først og fremst journalist og redaktør.


Han var ikke en vanlig politiker, sier han.

Så 'strid', altså krig.

Det passer så dårlig.

Han var da ikke general?


Nei.

Så her prøver NRK å få en fredelig kar, til å se ut som en krigshisser, eller hauk.

Så dette var dårlige greier.

NRK prøver her å ødelegge rykte, til Asbjørn Dørumsgaard.


Han var jo også en samlende person, på Romerike, for han var med i så mange lag.

Så han var vel ikke en stridens person.

Men journalisten er nok farget av at han er nynorsk-mann.


Han prater jo nynorsk etter boka, til Vinje, het han vel, og ikke etter hjemsteddialekten.

Var det Einar Førde, som intervjuet?

Derfor kaller han det nok strid, pga. målstriden.


Men det er det bare nynorsk-folk som ville ha sagt, tror jeg, at Dørumsgaard, var en krigersk person.

Det virker ikke sånn for meg, av det jeg har lest.

Så det vil jeg gjerne klage på.


Han var da ikke noe krigers person.

Men han turte å si fra, om hva han syntes var rett og galt.

Det er at han stod opp for sine meninger, og det er da en plikt man har, uten at man da skal trenge å høre, at man er krigesk.


Det foregikk i siviliserte former, sa Dørumsgaard, at de diskuterte sak og ikke person, både i herredstyre, og i målsaka, så her dramatiserer NRK en biografi, heter det vel.

Så her prøver dere å sverte Dørumsgaard.


Så det synes jeg er spesielt.

Er dette noe med langskallene og kortskallene?

Arne Dørumsgaard, som var Asbjørn Dørumsgaard sin nevø, han synes jeg signaliserer at han er etter Noah.


Og jeg tror at Asbjørn Dørumsgaard sin mor, Karen Pedersdatter Fladeby, var etter Noah.

For de fant et sted, i Enebakk, hvor de første menneskene kom til Norge, for 10.000 år siden, med båt, ved et fjell i Enebakk da:



Så jeg lurte bare på hvem han intervjueren var, med 'skole-nynorsken'.


Også ville jeg klage på at man kaller Dørumsgaard krigersk, for det synes jeg minner om skjev fremstilling.

Her har NRK sendt en 'nerd' for å intervjue Dørumsgaard, som ikke er en person-kjenner, og som ikke er så oppgående, og treffsikker i sine personkarakteristikker, mener jeg.


NRK burde sendt en mer oppegående person kanskje, for å lage dette intervjuet.

Selv om det var fint at det ble laget.

Men det hadde vært greit å vite hvem som lagde dette programmet, for å se mer, om målstrid, eller annet, kan ha innvirket på programmet.


Så på forhånd takk hvis dere kan opplyse om dette!

Mvh.

Erik Ribsskog











PS.

Noen skriver i en kommentar, at NRK må bruke nynorsk, siden 1970.

Men det aktuelle intervjuet, var jo fra 1967.

Så dette blir tull, å argumentere sånn.

Ellers så synes jeg det var mange påstander i den kommentaren.

Jeg synes det er mest ryddig å ta et tema av gangen.

Det er ikke alltid jeg har tid til å kommentere alle kommentarene.

Selv om noen av de er provoserende, synes jeg.

Det virker som at de ikke er oppriktige, men skrevet for å provosere meg.

Og det synes jeg er litt spesielt.

De er litt sånn hat-ske i tonen og, synes jeg.

Men men.

Og Vegard er også så patroniserende, synes jeg, at det nesten blir lammende og ekkelt.

Det blir nesten sånn at man synes synd på menneskeheten, som har sånne ekle eksemplarer som han.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Hvorfor jeg ikke hadde tysk og fransk, på skolen

Det var fordi, at da jeg gikk på ungdomsskolen.

Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.

Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.

Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.

Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.

Jeg husker ikke hva det heter nå.

Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.

Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.

Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.

Det hørtes ut som et ork.

Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.

For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.

For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.

Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.

Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.

For da måtte vi skrike, husker jeg.

For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.

Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.

Ihvertfall til tider.

Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.

Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.

Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.

Ja, det må man vel si.

Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.

Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.

Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?

Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.

Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.

Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.

Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.

Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.

Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.

Og jeg var så glad i godteri.

Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.

Selv om det ikke var lørdag.

Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.

Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.

Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.

De hadde nok dårlig råd.

Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.

Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.

Så sånn var det.

Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.

Og kunne legge meg når jeg ville.

Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.

Faren min var motstander av røyk.

Men han var alltid nede hos Haldis.

Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog