|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 3, 2010 at 9:11 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
lørdag 3. juli 2010
Jeg sendte en stevning av faren min, til Drammen Tingrett
Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning
Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene
http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke
PS.
Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt 'Bergen', fra Bergen da.
Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.
Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.
Sikkert noe sånn som har skjedd.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.
Av en som het Olafsen, tror jeg.
Noe sånt.
Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.
Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.
Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.
Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).
Og jeg kjente ikke han Arve så bra.
Så jeg lot han bare bo der et par dager.
Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.
Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.
Plutselig var han bare der liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.
Men han var der nok som bekjent av søstra mi.
Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.
Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.
Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.
Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.
Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.
Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.
Men det var da jeg bodde i Hellinga.
Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.
Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.
For han var egentlig ikke min kamerat.
Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.
Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.
Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.
Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.
For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.
Men faren min bodde ikke der.
Men han eide det.
Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.
Siden faren min aldri sov der?
Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg oppdaterte CV-en min, om noe opplæring, som jeg fikk i 2006, da jeg jobbet på Arvato, dvs. å svare telefoner, på vegne av East Riding of Yorkshire
PS.
Jeg sendte en Facebook-melding, til hun Anninna, fra Arvato, om dette:
Skjevhet i det norske samfunnet
http://www.side2.no/underholdning/article2938311.ece
PS.
Alle som har gått på ungdomsskolen, burde klare å se hvor feilen ligger over.
'Moralsk forkastelig, sier politiet'.
Nei, nei, nei.
Det skulle stått:
'Moralsk forkastelig, sier presten'.
Eller:
'Ulovlig, sier politiet'.
Her er det en såkalt 'bug', i det norske samfunnet.
Og pressen danser med, i politistat-dansen.
Nå får det være nok!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Norge blir jo som et nisseland, når avisene skriver sånt.
'Høl i hue'.
Jeg sendte en klage til NRK, på at de prøver å få det til å se ut som, at Asbjørn Dørumsgaard var en stridersk person. Men han var vel sivilisert?
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på navn på radioprogram
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 3, 2010 at 11:53 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
PS.
Noen skriver i en kommentar, at NRK må bruke nynorsk, siden 1970.
Men det aktuelle intervjuet, var jo fra 1967.
Så dette blir tull, å argumentere sånn.
Ellers så synes jeg det var mange påstander i den kommentaren.
Jeg synes det er mest ryddig å ta et tema av gangen.
Det er ikke alltid jeg har tid til å kommentere alle kommentarene.
Selv om noen av de er provoserende, synes jeg.
Det virker som at de ikke er oppriktige, men skrevet for å provosere meg.
Og det synes jeg er litt spesielt.
De er litt sånn hat-ske i tonen og, synes jeg.
Men men.
Og Vegard er også så patroniserende, synes jeg, at det nesten blir lammende og ekkelt.
Det blir nesten sånn at man synes synd på menneskeheten, som har sånne ekle eksemplarer som han.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Hvorfor jeg ikke hadde tysk og fransk, på skolen
Det var fordi, at da jeg gikk på ungdomsskolen.
Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.
Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.
Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.
Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.
Jeg husker ikke hva det heter nå.
Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.
Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.
Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.
Det hørtes ut som et ork.
Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.
For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.
For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.
Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.
Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.
For da måtte vi skrike, husker jeg.
For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.
Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.
Ihvertfall til tider.
Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.
Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.
Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.
Ja, det må man vel si.
Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.
Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.
Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?
Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.
Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.
Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.
Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.
Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.
Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.
Og jeg var så glad i godteri.
Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.
Selv om det ikke var lørdag.
Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.
Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.
Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.
De hadde nok dårlig råd.
Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.
Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.
Så sånn var det.
Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.
Og kunne legge meg når jeg ville.
Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.
Faren min var motstander av røyk.
Men han var alltid nede hos Haldis.
Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.
Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.
Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.
Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.
Jeg husker ikke hva det heter nå.
Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.
Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.
Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.
Det hørtes ut som et ork.
Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.
For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.
For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.
Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.
Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.
For da måtte vi skrike, husker jeg.
For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.
Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.
Ihvertfall til tider.
Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.
Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.
Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.
Ja, det må man vel si.
Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.
Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.
Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?
Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.
Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.
Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.
Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.
Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.
Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.
Og jeg var så glad i godteri.
Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.
Selv om det ikke var lørdag.
Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.
Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.
Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.
De hadde nok dårlig råd.
Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.
Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.
Så sånn var det.
Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.
Og kunne legge meg når jeg ville.
Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.
Faren min var motstander av røyk.
Men han var alltid nede hos Haldis.
Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog