lørdag 16. april 2011
Bak autovernet, er det et 10 m. høyt stup, ned til elva Fossekleiva, på Berger. Onkel Martin, kjørte ut der, på MC, på 70-tallet. Han som satt på døde
PS.
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til 'Ågot-huset', hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det 'stuntet', som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den 'normale' sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, 'jeg skal ha en av dem', (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, 'og en av de', osv.
(Eller kanskje 'nei, en av de istedet').
Enda det var vanlige var å si 'en krone av de', osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var 'vrang' da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
I 1983, mener jeg at det her var.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
Noen gutter som sykla i Jegersborggate, fortalte at i en fotobutikk her, så hadde de gratis Minolta-klistremerker. Jeg gikk i alle butikkene og spurte
PS.
Jeg fikk et spesielt artig/fint klistremerke, av ei dame, i en ganske liten klesbutikk vel, i Nansetgata vel.
(På venstre side, hvis man gikk fra busstasjonen mot der biblioteket er nå).
Og det klistremerket, det ville Frode Kølner bytte til seg, (når han hørte i hvilken butikk jeg hadde fått det fra, osv).
Jeg sa det var greit, for jeg tenkte at jeg kunne jo bare gå dit igjen, og be om flere sånne klistremerker.
Men, jeg fant aldri den butikken igjen.
Eller, jeg fikk ihvertfall ikke fler sånne klistremerker.
Selv om i banker osv., så kunne jeg gå flere ganger, og få gratis sparebøsser, og reklame, og det som var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Rundt her bodde det en gutt, som var cirka 16 år, i 1978, og som mora mi brukte som barnevakt. Han ga meg en gang penger til kattemat, siden den sulta
PS.
Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.
De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.
(En sånn man måtte dra i håndtaket på).
Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.
Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.
(Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.
Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.
Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.
Så sånn var det.
Men men).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).
Og han forhørte oss hver for oss.
Og spurte om vi hadde pult, osv.
Så han var nok ikke helt god, dessverre.
Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.
Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.
En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.
En som vi dro på skogstur med, en gang.
Og en som vi dro på picniq med en gang.
Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.
Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.
Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.
Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
I 1978, så fødte mora mi Axel, og jeg ble som 8-åring sendt på handlerunder, i Larvik. Inne på Domus, så ble jeg da angrepet av Tin-Tin og Laila
PS.
Sånn her cirka var det angrepet:
PS 2.
Her kan man se hvor jeg gikk ned fra taket, av Domus-bygget, (som det ble kalt på 70-tallet):
