fredag 20. mai 2011
Jeg driver fortsatt å jobber med å få åpnet en Deli de Luca, eller noe, i den gamle vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø, i Drammen
http://www.facebook.com/pages/Deli-de-Luca/370070422000
PS.
Jeg har forresten lest det, at det er en albaner vel, som er medeier, i Deli de Luca.
Så jeg burde kanskje ikke tulle med de, for da får jeg kanskje den albanske mafiaen, eller noe, etter meg.
Hvem vet.
Er det hit pengene fra Nokas-ranet har gått tro, inn i den kjeden, Deli de Luca.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mer fra #blablatemp
Mer fra British Gas
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
View your bill online
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 4:47 PM | ||||||||||||||||||||||||||||||||
To: "bill@britishgas.co.uk" <bill@britishgas.co.uk> | |||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Jeg sendte en ny e-post i forbindelse med at jeg blir tullet med på nettet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Web Kontaktskjema - Norge
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 4:42 PM | |
To: "Utbult, Christian" <christian.utbult@crawfordsolutions.com> | ||
|
Ja, da har jeg rett til leiligheten, til Siri Rognli Olsen. Jeg får si fra til hu 'dundra' da, og hilse fra deg
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-24
PS.
Siri Rognli Olsen bor visst nå i Ribbunggata.
Det var spesielt.
PS 3.
Her er mer om dette:
http://forbruker.noblad.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/RIBBUNGGATA/selected_municipality//type//price//years//opts/0/datesort/desc
PS 4.
Siri Rognli Olsen, er hu dama, som er 10 sekunder ut i denne videoen.
Jeg møtte hu på båten til England, sommeren 1989, da jeg skulle til Brighton.
Pia og Cecilie Hyde, skulle egentlig med den samme båten, for de skulle med en buss, til Spania.
Og de skulle ta båten til Hirtshals da.
Men noe skjedde, (de bytta nok til Amsterdam-bussen), så de tok ikke samme båt som meg, likevel.
Men da møtte jeg hu Siri Rognli Olsen da, og to av venninnene hennes, (Caroline og ei til vel), som skulle på ferie til Isle of White, hvor de hadde vært på språkreise.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg sendte en e-post til han Henrik Elvestad, som fikk hu Siri Rognli Olsen, til å bli så gæern:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 3:50 PM | |
To: 02255@tv2.no | ||
|
Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer
PS.
Her er vedlegget:
Mer om 'Ågot-huset' og Strømm Trevare
PS.
Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.
Og det viste seg at både 'Ågot-huset' og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte om 'Ågot-huset', (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.
Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.
Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.
Feste, var det kanskje.
Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.
Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.
(Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.
Men men).
Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.
(Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.
Sammen med Ågot da.
Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til 'Ågot-huset', allerede i 1989.
Men men).
Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.
I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.
Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:
PS 4.
Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om 'Ågot-huset', da jeg ringte.
(Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.
Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.
Men men).
Men det jeg fikk vite var.
At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.
Det ble tinglyst, i 1967.
Men dette ble slettet i år 2000.
Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.
Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.
Fra Bøhmer.
For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.
(Ihvertfall farfaren min.
Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.
Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.
Og at dokumentet i PS 3, er om dette.
Hvem vet).
Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.
Så det er mulig at det ikke var populært.
Blant Gutta på Skauen, for eksempel.
At farfaren min leide av Bøhmer.
For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mer om bestemor Ingeborg
Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.
Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.
Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.
Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.
(Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.
Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.
Men men.
Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.
Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.
Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.
Noe sånt).
Men da så sa bestemor Ingeborg dette: 'Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!'.
Akkurat som om det var verdens undergang.
Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.
(Det var ikke langt unna, ihvertfall).
Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.
Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.
Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.
Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.
Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.
Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.
(Uten at jeg er noe ekspert på det).
For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.
Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en ny e-post til Merseyside-politiet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Report of crime
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 12:07 AM | |||||
To: Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk | ||||||
|
PS.
Her er vedlegget: